Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus

DatoFOR-2016-04-06-392
PublisertII 2016 hefte 2
Ikrafttredelse06.04.2016
Sist endret
EndrerFOR-2015-06-11-778
Gjelder forOslo og Akershus
HjemmelLOV-1995-05-12-23-§18, FOR-2004-12-14-1615
Kunngjort21.04.2016   kl. 14.50
KorttittelForskrift om RMP-tilskudd, Oslo og Akershus

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 6. april 2016 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Oslo og Akershus drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Oslo og Akershus.

§ 3.Grunnvilkår

Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til

-foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller,
-beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15.

Ved bruk av gjødsel er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.

Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.

§ 4.Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a)Alléer/trerekker: Tilplantede rekker av trær langs vei (ensidig eller tosidig allé) på minimum 7 trær.
b)Andre områder: Vannområdene Mjøsa og grensevassdraget, som har avrenning til Mjøsa og Sverige. Dette er vannområder med god miljøtilstand.
c)Areal med spesielle verdier: Her menes ravinebeiter.
d)Automatisk fredete kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537, for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar, helleristninger m.m. Inkluderer også gravhauger og gravminner (se definisjon).
e)Biologisk verdifulle arealer: Ugjødslet innmarksbeite innenfor naturtyper og kulturlandskap som er registrert i Naturbasen (kan også ses i kilden www.skogoglandskap.no), eller med tilsvarende dokumenterte miljøverdier som opprettholdes ved beiting.
f)Bygdenært: Areal som beites og er klassifisert som innmarksbeite i AR 5.
g)Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding.
h)Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse.
i)Dyreenhet: En sau eller geit tilsvarer en dyreenhet, og en ku/ammeku tilsvarer 5 dyreenheter og hest/ungdyr/storfe tilsvarer 3 dyreenheter.
j)Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer, og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst.
k)Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig (omtrent hvert 5. år, eller oftere).
l)Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer, og minst 150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret.
m)Grasdekt vannvei: Områder med forsenkninger i terrenget tilsådd med gras på arealer der vannet naturlig renner eller flommer over.
n)Gravfelt: Forhistoriske graver som ligger samlet i et begrenset område. For eksempel gravhauger, gravrøyser, flatmarksgraver eller bautasteiner.
o)Gravminne: Forhistorisk grav eller minnegjenstand i stein eller jern som er satt opp på/ved en grav. For eksempel dysser, ganggraver, gravhauger og middelaldergraver.
p)Gårdsdam: Vanningsdammer, branndammer, drikkevannsdammer, eller lignende. Maks 1000 m² .
q)Innmarksbeite: Klassifisert som innmarkbeite i AR 5. Dvs. jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av godkjente grasarter eller beitetålende urter.
r)Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm, og hvor minst 30 % av overflaten er dekket med halm etter harving.
s)Marginale fulldyrka arealer: Areal som i de seinere åra er brukt som beite og har beitepreg, hvor det med dagens maskiner ikke er praktisk mulig å dyrke og høste gras eller korn.
t)Naturbase: Direktoratet for naturforvaltning sin database for registrering av arter, naturtyper og landskap, som er viktige for å opprettholde biologisk mangfold.
u)Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet i henhold til anbefalinger av Bioforsk.
v)Prioriterte områder: Vannområder hvor deler av vassdragene har dårlig tilstand, og hvor landbruk er en viktig påvirker. De prioriterte områdene er: PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), Morsa (1 og 2), Haldenvassdraget, Oslo, Indre Oslofjord Vest, Øyeren, Leira og Nitelva, Hurdalvassdraget/Vorma, Glomma Sør. Det betyr at hele Oslo og Akershus fylke er prioritert, bortsett fra arealer som har avrenning til Mjøsa og grensevassdraget til Sverige.
w)Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser, og som ikke er planert. Landskapsformen avgrenses til å omfatte området til der arealet flater ut, ofte mot fulldyrka jord.
x)Ravinebeite: Beite i raviner. Innmarksbeite eller er marginalt fulldyrka arealer.
y)Regionale miljøkrav: Miljøkrav hjemlet i jordlova § 11.
z)Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske eller tømme.
æ)Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet, gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått.
ø)Slåttemyr: Myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette.
å)Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr.
aa)Vassdragsnært areal: Areal som er nærmere vassdrag enn 22 meter (hvorav minst to meter nærmest vassdraget består av en vegetasjonssone som ikke jordarbeides, jf. § 4 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket).
bb)Vegetasjonssone: Striper med gras som tilsås for å redusere erosjon. I denne sammenheng; langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø, på tvers av lange hellinger, eller i nedkant av grønnsaks/potetareal. Må være minst 6 m brede.
cc)Åkerholme: Holmer, mellom 100 m² og 1000 m², helt omgitt av åkermark.

Kapittel 2. Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst

Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak, eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon.

§ 5.Ingen/utsatt jordarbeiding

Det gis tilskudd til korn, oljevekster og erter, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der kun overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker).

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a.Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år.
b.Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring.
c.Arealet må ha erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4.

Tilskudd til erosjonsklasse 2 gis kun i prioriterte områder.

Det gis ekstra tilskudd på utsatte areal, flomutsatte og vassdragsnære areal i prioriterte områder.

§ 6.Utsatt omlegging av eng

Det gis tilskudd til eng og frøeng siste høsteår i prioriterte områder. Det er tillatt å sprøyte ned enga om høsten.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år.
b)Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring.

c) Det gis tilskudd til utsatt omlegging av eng i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4.

§ 7.Direktesådd høstkorn

Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn i alle erosjonsrisikoklasser. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret, og jorda skal være mest mulig urørt etter såing. Det kan ikke gis tilskudd til «direktesådd høstkorn» og «ingen/utsatt jordarbeiding» på samme areal.

§ 8.Fangvekster sådd sammen med vekster

Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning. Tilskudd gis som et tillegg til tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år.
b)Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter.
§ 9.Fangvekster etter høsting

Det gis tilskudd til fangvekster som sås umiddelbart etter ugrasharving, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster, skal sås senest 31. juli.
b)Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars året etter.
c)Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten året etter.
§ 10.Grasdekte vannveier

Det gis tilskudd til gras i dråg. Tilskuddet gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. For å tilrettelegge for pollinerende insekter skal det ved ny tilsåing benyttes frøblandinger som inneholder 10 % rødkløver.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Grasdekte vannveier skal være minimum seks meter brede.
b)Graset/kløveren skal være godt etablert om høsten, og ha minimum fem års varighet.
c)Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling.
d)Ved fornying av tiltaket skal det ikke jordarbeides før 1. mars året etter.
e)Det grasdekte området skal ikke slås før det meste av kløveren er ferdig blomstret. Dette gjelder ikke dersom graset høstes til fôr.
§ 11.Vegetasjonssone og ugjødsla randsone

Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras på fulldyrket areal

a)langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø
b)vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder med åpen åker, og
c)på erosjonsutsatte arealer i nedkant av for eksempel potet- eller grønnsaksarealer.

Tilskuddet gis også i gjenleggsåret, forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til vegetasjonssoner langs åpent vann der sonen starter mer enn 30 meter fra vannkanten.

For a) gis det også tilskudd i nedkant av fulldyrka eng i vekstskifte med korn eller andre vekster. Dette arealet må omsøkes som «ugjødsla randssone i eng» i RMP-søknaden, og gjelder prioriterte områder.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

I.Bredden på vegetasjonssonen skal være minst seks meter.
II.Grasdekket skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten.
III.Arealet skal slås og/eller høstes. Beiting regnes som høsting, og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk.
IV.Mot vassdrag:
Skaldet ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles med fosfor
Vedto høstinger og delt gjødsling kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa, forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll.
Skaldet kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert femte år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter.

Det gis ikke tilskudd både til «vegetasjonssone», ugjødsla randsone og « andre grasdekte arealer» på samme areal.

§ 12.Andre grasdekte arealer

Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal. Med erosjonsutsatt areal menes arealer i erosjonsrisiko klasse 3 og 4, samt i dråg.

For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt:

a)Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig).
b)Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting.
c)Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling.
d)Ved fornying av tiltaket skal arealet ikke jordarbeides før 1. mars året etter.
§ 13.Stubb på flomutsatte og vassdragsnære områder

Det gis tilskudd til stubb på flomutsatte og vassdragsnære arealer. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinært stubbtilskudd, og gjelder kun i prioriterte områder.

Det gis ikke ekstra tilskudd for stubb på vassdragsnært areal der det er vegetasjonssone (grasdekt buffersone).

§ 14.Vedlikehold av fangdam

Det gis tilskudd til skjøtsel og vedlikehold av fangdammer. For større vedlikeholdsarbeid og tømming av sediment henvises det til SMIL-forskriften.

Eksempler på skjøtsel og vedlikehold kan være: vedlikehold av våtmarksfilter, etterse steiner i overrislingssonen, erstatte eller tynne planter i vegetasjonssonen, mindre utgraving av sedimenter, slå/pusse kanter, rette utløp.

Kapittel 3. Tiltak for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler

§ 15.Ugrasharving

Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal, der det ikke brukes kjemiske ugrasmidler mellom såing og høsting. For å motta tilskudd skal harvingen foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen. Det gis ikke tilskudd til ugrasharving på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk.

§ 16.Flamming

Det gis tilskudd til flamming som metode for å bekjempe ugras i radkulturer. Det gis ikke tilskudd til flamming på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk.

For å motta tilskudd skal følgende vilkår være oppfylt:

a)Det skal flammes minst en gang mellom såing/planting og høsting.
b)Det skal ikke brukes kjemisk ugrasmiddel mellom såing/planting og høsting.
c)Det skal noteres hvem som foretok flammingen og dato for når det ble utført.

Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap

§ 17.Tilskudd til beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Det gis tilskudd til beiting på følgende areal:

1)Bygdenært (må være definert som innmarksbeite i AR5)
2)Øyer og holmer (holmebeiter)
3)Areal med spesielle verdier (ravinebeiter, som er definert som innmarksbeite eller marginalt fulldyrka arealer).

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag skal sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøytingen avklares med Fylkesmannen.
b)Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall.
c)Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at miljøverdiene opprettholdes. Veiledende beitetrykk er 2 dekar per dyreenhet. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen.
d)Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale.

e) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite.

§ 18.Tilskudd til skjøtsel av særegne landskapselementer

Det gis tilskudd til skjøtsel av særegne elementer i landskapet, som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

a)Det gis tilskudd til årlig skjøtsel som hindrer gjengroing rundt dammer, slik at lys slipper til. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
1.Det skal ikke settes ut fisk i dammen
2.Ryddet materiale skal fjernes
b)Det gis tilskudd til skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller slått. For å motta tilskudd skal ryddet materiale fjernes. Store eiker skal stå igjen, også døde.
§ 19.Drift av beitelag

Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av kommunen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr sanket fra beite. Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke.

Kapittel 5. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold

§ 20.Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemark

Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Arealet skal være registrert som slåttemark i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier.
b)Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.
c)Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting).
d)Området skal ikke tilsås.
e)Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer.
§ 21.Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemyr

Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemyr.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Arealet skal være registrert som slåttemyr i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier.
b)Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.
c)Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting).
d)Området skal ikke tilsås.
e)Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer.
§ 22.Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær

Det gis tilskudd til skjøtsel av tradisjonelt styva trær. Styva trær skal beskjæres, men ikke fjernes. Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av styva trær oftere enn hvert femte år. For styva alléer, søkes det om tilskudd til allé.

§ 23.Tilskudd til beiting av biologisk verdifulle arealer

Det gis tilskudd til beiting av verdifull beitemark.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Markslaget på det omsøkte arealet skal være innmarksbeite.
b)Beitet skal være registrert i Naturbase. Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag må sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder, må sprøytingen avklares med Fylkesmannen.
c)Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall.
d)Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen.
e)Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale.

f) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite.

g)Beitet skal ikke tilsås.
§ 24.Tilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper – åkerrikse

Det gis tilskudd til utsatt slått for å legge til rette for hekkende åkerrikse. Det tas ikke hensyn til tap av produksjonstilskudd. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt:

a)Det må settes igjen et areal på minimum 5 daa (kan fravikes i spesielle tilfeller)
b)Arealet kan ikke slås før 15. august, og det må brukes åkerriksevennlig slåttemetode.
c)Det er kun på areal hvor det er sterk mistanke om hekking hvor areal kan settes av. Området skal godkjennes av Fylkesmannen, og det skal utarbeides en avtale mellom grunneier og Fylkesmannen for å kunne få utbetalt tilskudd.

Kapittel 6. Tilskudd til bevaring av kulturmiljøer og kulturminner

§ 25.Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker (enkeltsidig allé)/alléer

Det gis tilskudd til årlig skjøtsel ved beskjæring, slått eller beite av vegetasjon rundt steingjerder og alléer.

a)Det skal ikke gjødsles, sprøytes eller brennes rundt steingjerder og alléene. Kratt, trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes.
b)For å motta tilskudd til allé kan trærne beskjæres, men ikke fjernes, og annen vegetasjon langs alléen skal ryddes. Det skal ikke gjennomføres treslagsskifte til kortlevde arter, men ved behov bør trær erstattes med nye av samme treslag.
c)For å motta tilskudd til steingjerder, skal gjerdene være minst 75 cm høye.

Tiltak for kulturmiljøer og kulturminner

§ 26.Tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder

Det gis tilskudd til beiting, slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Området skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten.
b)Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.
c)Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere, eller ha bygninger av verdi for bevaring.
§ 27.Tilskudd til skjøtsel av gravminne

Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravminner.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Gravminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. Ved større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene.
b)Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.
§ 28.Tilskudd til skjøtsel av gravfelt

Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravfelt.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Gravfeltet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravfeltet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene.
b)Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.
§ 29.Tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner

Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte automatisk fredede kulturminner.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene.
b)Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

Kapittel 7. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet

§ 30.Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket

Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel, som oppfyller en eller flere av følgende kriterier:

1.Stier i landskapsvernområder
2.Historiske veifar
3.Stier etablert med SMIL-midler
4.Adkomst til kulturminner
5.Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder.

For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:

a)Det gis kun tilskudd til den delen av stien som er i innmark
b)Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti eller veinett, og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart
c)Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes.

Kapittel 8. Generelle bestemmelser

§ 31.Retningslinjer og satser

Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

§ 32.Søknad og utbetaling

Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Søknadsfristen er 20 oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.

Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 33.Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.

1Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 34.Opplysningsplikt og kontroll

Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.

Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.

§ 35.Avkortning ved regelverksbrudd

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 37.

§ 36.Avkortning ved feilopplysninger

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 34.

§ 37.Tilbakebetaling og renter mv.

Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 35 og § 36.

For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

§ 38.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 11. juni 2015 nr. 778 om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus.