Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag

DatoFOR-2016-05-27-554
PublisertII 2016 hefte 2
Ikrafttredelse01.08.2016
Sist endret
EndrerFOR-2015-05-21-536
Gjelder forSør-Trøndelag
HjemmelLOV-1995-05-12-23-§18, FOR-2004-12-14-1615
Kunngjort02.06.2016   kl. 14.55
KorttittelForskrift om RMP-tilskudd, Sør-Trøndelag

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 27. mai 2016 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615.

Kap. 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fylke er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som gir økt matproduksjon og ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra til å redusere forurensning av jord, vann og luft, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Sør-Trøndelag fylke.

§ 3.Grunnvilkår

Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til

-foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller,
-beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15.

For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.

Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.

Fylkesmannen utformer utfyllende retningslinjer med spesifisering av foreløpige satser, krav og vilkår for tilskuddsordningene. Retningslinjene revideres årlig.

Kap. 2. Tilskuddsordninger som gjelder kulturlandskapstiltak

§ 4.Tilskudd til kulturlandskap

Tilskuddsberettigede tiltak er:

1)Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeite av øyer og holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 5 punkt 1) eller § 6 punkt 4).

For å hindre gjengroing av areal med spesielle verdier, nærmere bestemt bratt areal, gis det tilskudd til beiting av fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Beitetrykket må være slik at arealet ved beitesesongens slutt i hovedsak framstår uten gjenstående gammelt gras og for øvrig slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 2), § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4). Det gis tilskudd for inntil 100 daa per foretak til sammen for denne tilskuddsordningen og den i § 4 punkt 2).

2)Skjøtsel av bratt areal

For å hindre gjengroing av bratt areal, gis det tilskudd til slått av fulldyrka og overflatedyrka flerårig eng som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) andre ledd, § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4). Det gis tilskudd for inntil 100 daa per foretak til sammen for denne tilskuddsordningen og den i § 4 punkt 1) andre ledd.

3)Drift av beitelag

For å redusere gjengroing i utmark samt redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av kommunen og registrert i Enhetsregisteret. Tilskuddsordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Dyr som melkes er ikke tilskuddsberettiget, men sinkyr og -geiter er inkludert.

§ 5.Tilskudd til biologisk mangfold

Tilskuddsberettigede tiltak er:

1)Skjøtsel av utvalgte naturtyper og prioriterte naturverdier

For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av slåttemark og slåttemyr (utvalgte naturtyper) og til slått/beite av biologisk verdifulle arealer. Arealet må være gammel kulturmark, og arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas skal legges ved søknaden. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) eller 2), § 5 punkt 1) andre ledd eller § 6 punkt 4).

For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til vinterbeiting med utegangersau. Arealet som beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas og tillatelse fra Mattilsynet til utedrift skal legges ved søknaden. Tilskudd til beite av kystlynghei gis for samme utegangersau som mottok produksjonstilskudd i jordbruket per 1.1. samme år. Det kreves at sauene går ute hele året og tar opp det vesentligste av næringsbehovet fra beite, så fremt de klimamessige og dyreetiske forholdene tillater det. For områder med kystlynghei som er særlig verdifulle, godt dokumentert, kartlagt og tydelig avgrenset, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen, kan det gis tilskudd til skjøtsel av kystlynghei utmålt per dekar i stedet for per dyreenhet. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) første ledd, § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4).

§ 6.Tilskudd til kulturmiljøer og kulturminner

Tilskuddsberettigede tiltak er:

1)Seterdrift

For å opprettholde seterkulturen i fylket, gis det tilskudd til melkeproduksjon på seter. Med seter menes lokaliteter der melkeproduksjonen kun foregår i sommerhalvåret. Driftsbygninger som benyttes i setringa skal ikke tidligere være benytta i helårs husdyrproduksjon.

Det er et vilkår at hoveddelen av melkeproduksjonen foregår på setra i det tidsrommet det setres. Setersesongen skal minimum vare i fire uker. Produksjonen skal skje innenfor kvote eller lokalforedlingskvote fastsatt i medhold av forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.

For foretak som driver kommersiell foredling av hele eller deler av melkeproduksjonen på setra, i tråd med Mattilsynets regelverk, gis det et ekstra tilskudd.

2)Skjøtsel av setervoller og seterlandskap

For å opprettholde miljøkvalitetene i seterdalene, gis det tilskudd til slått og beite av setervoller med seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for inntil 5 daa beite- eller slåtteareal per setervoll. Setervoller som skjøttes ved beiting skal være inngjerda med permanent gjerde.

3)Hesjing

For å ivareta tradisjonen med hesjing, gis det tilskudd til engarealer som hesjes. Tilskuddet gis per daa engareal. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at høyet berges i hus og er egnet som fôr, samt at staur, endepåler og tråd fjernes fra arealet før vinteren.

4)Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner

For å stimulere til ivaretakelse og synliggjøring av automatisk fredete kulturminner, gis det tilskudd til skjøtsel av arealer med automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537 på innmark. For skjøtsel av enkeltstående gravminne(r) gis tilskuddet per kulturminne med maks 20 kulturminner per foretak. For områdeskjøtsel av gravfelt eller areal med andre automatisk fredete kulturminner gis tilskuddet per daa. Det blir gitt tilskudd til inntil 20 daa per foretak. Kun fredet areal er tilskuddsberettiget, men kommunen kan godkjenne et større areal dersom dette er viktig for å ivareta det samla kulturmiljøet.

Tilskuddet gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert i nasjonale kulturminnebaser, på økonomisk kartverk, i offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) eller 2) eller § 5 punkt 1).

Kap. 3. Tilskuddsordninger som gjelder tiltak mot forurensning

§ 7.Tilskudd til tiltak mot avrenning til vassdrag og kyst

For å holde arealavrenning på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten, eller til isåing av gras i åkerarealer.

Tilskuddsberettigede tiltak er:

1)Ingen/utsatt jordarbeiding om høsten (stubbåker) fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten i følgende kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Halmen skal ikke brennes. Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 kan kun gis innenfor nedbørsfelt der vassdraget er prioritert, jfr. retningslinjer gitt av Fylkesmannen.
2)Direktesådd høstkorn
3)Fangvekster sådd sammen med vekster
4)Fangvekster etter høsting
5)Grasdekt vannvei i korn, potet og grønnsaker
6)Vegetasjonssone mot vassdrag for korn, potet og grønnsaker.
§ 8.Tilskudd til tiltak mot utslipp til luft

Tilskuddsberettigede tiltak er:

1)Spredning i vår/vekstsesong1

For å bidra til miljøvennlig bruk av husdyrgjødsel som reduserer utslipp til luft og vann, og gjør mest mulig av næringsstoffene i gjødsla tilgjengelig for plantevekst, gis det tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng i vår/vekstsesong i utvalgte områder i Sør-Trøndelag, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Minste spredemengde er 5 kg total-N per dekar.

2)Bruk av tilførselsslanger2

For å unngå jordpakking med tilhørende negative effekter på jordstruktur og produksjonsevne, og som øker overflateavrenning og lystgassutslipp, gis det tilskudd til bruk av tilførselsslanger. Tilskuddsordningen gjelder kun på arealer som mottar tilskudd for spredning i vår/vekstsesong, jfr. § 9 punkt 1). Som tilførselsslanger regnes utstyr for uttransport av husdyrgjødsel der gjødsla føres ut på arealet gjennom slanger eller rør direkte til forskjellige typer spredere.

1Prøveordning der evaluering, samt revideringen av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav har betydning for varigheten.
2Prøveordning der evaluering, samt revideringen av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav har betydning for varigheten.
§ 9.Tilskudd til tiltak for redusert bruk av plantevernmidler

Tilskuddsberettigede tiltak er:

1)Ugrasharving

For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen av korn og erter, gis det tilskudd til ugrasharving av slike arealer. Arealer som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel mot frøugras på det omsøkte arealet. Dokumentasjon på at ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll.

Kap. 4. Generelle bestemmelser

§ 10.Retningslinjer og satser

Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

§ 11.Søknad og utbetaling

Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen Sør-Trøndelag. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.

Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Det er ikke anledning til å foreta en omfordeling av tilskuddet fra beitelaget til medlemmene. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 12.Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.

1Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 13.Opplysningsplikt og kontroll

Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.

Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.

§ 14.Avkortning ved regelverksbrudd

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 16.

§ 15.Avkortning ved feilopplysninger

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 13.

§ 16.Tilbakebetaling og renter mv.

Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 14 og § 15.

For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

§ 17.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2016. Samtidig oppheves forskrift 21. mai 2015 nr. 536 om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag.