LF-2016-188027

InstansFrostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato2017-01-06
PublisertLF-2016-188027
StikkordGjeldsordning. Annen gangs gjeldsforhandling. Gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd.
SammendragEn mann på 55 år avsluttet en 7 år lang gjeldsordningsperiode i 1997. I 2016 søkte han på ny om gjeldsforhandling, men fikk avslag. Han hadde vært i arbeid som drosjesjåfør, men tjent mindre enn forventet og opptok nye lån. Dessuten overtok han det insolvente boet etter foreldrene sine, uten å klarlegge gjelden på forhånd. Mannens samlede gjeld var over 5 mill kr. Han hadde opptrådt uaktsomt, og det var ikke «særegne forhold» som tilsa annen gangs gjeldsforhandling.
Henvisninger: Gjeldsordningsloven (1992) §1-4
SaksgangInntrøndelag tingrett TINTR-2016-136603 - Frostating lagmannsrett LF-2016-188027 (16-188027ASK-FROS).
ParterA (advokat Arne Oddvar Berg)
ForfatterLagdommer Mats Stensrud, lagdommer Sissel Finstad og førstelagmann Sven-Jørgen Lindsetmo.
Henvisninger i teksten Gjeldsordningsloven (1992) §1-2, §4-6, §4-7

A, X, født 0.0.1962, har 25. mai 2016 søkt om gjeldsordning.

Namsmannen oversendte saken til Inntrøndelag tingrett 25. august 2016, hvoretter tingretten avsa kjennelse 19. september 2016 med slik slutning:

«Begjæring om åpning av gjeldsforhandling for A, fødselsnummer 0.0.1962 00000, tas ikke til følge.»

A har 7. november 2016 anket kjennelsen til Frostating lagmannsrett, og hans prosessfullmektig, advokat Arne Oddvar Berg, har inngitt fullstendig ankeerklæring 11. november 2016.

Innledningsvis gjengis namsmannens opplysninger som også er inntatt på side 2-3 i tingrettens kjennelse:

«Skyldneren er født 0.0.1962. Han er samboende og bor i egen bolig. Skyldneren har ett mindreårig barn fra tidligere forhold, født 0.0.2003. Barnet er bosatt sammen med sin mor og skyldneren har samvær og bidragsplikt. Skyldnerens samboer har ett særkullsbarn som er bosatt i husholdet.

Skyldneren er næringsdrivende innenfor drosjenæringen. Skyldneren har brutto årsinntekt i næring på kr 350.000. Hans samboer har brutto årsinntekt på kr 280.000 som butikkselger.

Skyldneren eier to faste eiendommer, henholdsvis gnr. 000 bnr. 46 i X kommune og gnr. 000 bnr. 31 i X kommune. Førstnevnte eiendom er besluttet solgt av namsmannen, jf. gjeldsordningsloven § 4-6.

Skyldneren ønsker å beholde sistnevnte eiendommen i en eventuell gjeldsordning. Sammen med to rettsvitner avholdt namsmannen takst over eiendommen den 11.07.2016, jf. gjeldsordningsloven § 4-7 første ledd. Eiendommen ble verdsatt til kr 850.000, jf. gjeldsordningsloven § 4-7 tredje ledd. I gjeldsordningsperioden skal krav med pant innenfor takst + 10 % rentebetjenes. Årlig boutgift i en gjeldsordning er beregnet til kr 56.309, inklusive alle utgifter i forbindelse med boligen. Det er tatt hensyn til skattefordelen ved rentebetjening av boliggjelden. Skyldnerens andel av kommunale avgifter er beregnet til kr 6.427, vedlikeholdsutgifter på bolig til kr 6.000, brannforsikring til kr 4.636 og transportutgifter til kr 23.879. For øvrig er utgifter til livsopphold og samvær for skyldneren avsatt etter gjeldende satser.

Skyldneren har opplyst å ha i alt 20 fordringshavere og en samlet gjeld på ca. kr 5.273.643.

Skyldneren søker gjeldsordning alene. Samboeren er for tiden i utenrettslige gjeldsforhandlinger med bistand fra NAV X. Hun vil sannsynligvis fremme søknad til namsmannen dersom de utenrettslige gjeldsforhandlingene ikke fører frem.

Skyldneren har opplyst at betalingsproblemene har sammenheng med tapt søksmål mot X Taxi AS i september 2015, samt overtakelse av insolvent dødsbo etter sine foreldre høsten 2014.

Skyldneren har tidligere hatt og gjennomført en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, fastsatt ved kjennelse av 01.12.1997 med 7 års gjeldsordningsperiode.

Namsmannen har ikke funnet det åpenbart at vilkårene i gjeldsordningsloven § 1-2 og § 1-4 er oppfylt. Saken er oversendt tingretten til avgjørelse.»

A hevder at tingrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse er feil.

Det er ikke det tapte søksmålet mot X Taxi AS som er grunnlaget for begjæringen om gjeldsordning, men derimot de betydelige inntektstapene A led fordi han ikke ble tildelt så mange kjøreoppdrag i perioden 2009-2012. Han er uforskyldt kommet i gjeldsproblemer på nytt.

Dessuten har tingretten i for stor grad vektlagt at man kan få avdekket økonomisk status før overtakelse av dødsbo til privat skifte.

A ble offer for økonomiske sanksjoner fra X Taxi AS fordi han ikke deltok i sentralens boikott av pasienttransport, som på den tiden var lagt til Ys Bussreiser. Han tapte sitt søksmål i tingretten 22. september 2015. Grunnen var manglende dokumentasjon for tapet beregnet til kr 528.000. Mens konflikten pågikk måtte han låne penger privat og øke tidligere innvilgete kreditter.

A overtok i god tro dødsboet etter sin far som døde i september 2014. Boet viste seg å være insolvent.

A har tidligere gjennomført gjeldsordning. Den ble fastsatt i kjennelse 1. desember 1997 med 7 års gjeldsordningsperiode.

Etter gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd kan det likevel bestemmes ny gjeldsforhandling dersom «særegne forhold» tilsier det. Det er av betydning:

-om det er gått lang tid siden den tidligere gjeldsordningen ble oppfylt, og
-om det er sammenheng mellom tidligere og ny gjeldsordning.

Her er det gått lang tid, og det er ingen sammenheng med tidligere gjeldsproblemer.

Fra rettspraksis fremheves LF-2004-34919.

I søknaden om gjeldsordning er tapet i saken mot X Taxi AS oppgitt til kr 525.000, men det riktige tallet ligger nok nærmere en million kroner. Motparten har erkjent ansvar, men partene er ikke blitt enige om kompensasjonen. Som nevnt er det ikke det tapte søksmålet som begrunner søknaden om gjeldsordning, men inntektstapet ved manglende kjøreoppdrag i perioden 2009-2012.

Dette kan ikke anses som negative økonomiske følger av en synlig risiko.

Hans mor døde i august 2013 og hans far i september 2014. Det var et godt forhold mellom foreldrene og sønnen, og derfor ingen aktuell problemstilling å avklare avdødes gjeld før boet ble overtatt til privat skifte. Det kom som en stor overraskelse at gjelden var så stor. Han vil hevde at dette var uforskyldt.

For øvrig mener namsmannen at det ikke er forhold som hindrer gjeldsforhandling - det er ikke noe som vil virke støtende.

De «særegne forhold» tilsier at det åpnes gjeldsforhandling, og A har nedlagt slik påstand:

«1.Begjæring om åpning av gjeldsforhandling for A, f.nr. 0.0.1962 00000, tas til følge.
2.A tilkjennes dekning av sakens omkostninger.»

Lagmannsretten bemerker:

Tingretten har korrekt tatt utgangspunkt i gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd:

«Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.»

Bestemmelsen er fra 2003. Tidligere var det utelukket å oppnå gjeldsordning to ganger. I Ot.prp.nr.99 (2001-2002) ble det foreslått å fjerne forbudet, men fortsatt skulle den klare hovedregel være at gjeldsordning bare kan oppnås én gang. Departementet uttalte:

«Det kan likevel helt unntaksvis tenkes tilfeller hvor det ikke vil være urimelig å tillate gjeldsordning for annen gang.»

Justiskomitéen var delt. Flertallet uttalte i Innst.O.nr.15 (2002-2003) punkt 2.3.2 følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener imidlertid at Regjeringens forslag til § 1-4 tredje ledd gir en for streng avgrensing. Flertallet viser til uttalelser fra høringsinstansene og mener at adgangen ikke bør avgrenses til spesielt oppregnede tilfeller, men heller utformes som en generell, men snever unntaksregel. Flertallet viser til at det kan forekomme andre situasjoner enn de som er uttrykkelig nevnt i lovforslaget, der det kan være urimelig å nekte gjeldsordning for annen gang. Flertallet slutter seg til uttalelsene fra høringsuttalelsene om at adgangen bør være åpen bare i særegne tilfeller, og at dette vanskelig kan være tilfelle der skyldneren selv kan lastes for den situasjonen som har oppstått. En skyldner som har fått opphevet gjeldsordningen uten at han kan lastes for det, må likevel ha en mulighet til ny gjeldsordning. Flertallet peker f.eks. på faren for nye gjeldskriser hvis det skulle bli større arbeidsledighet og synkende boligpriser. Mange tidligere gjeldsoffer som er ferdige med sin gjeldsordning kan ha skaffet seg bolig med høy belåning, da de måtte begynne på bar bakke. Disse vil bli svært sårbare for en ledighetskrise. En gjeldsordning vil i noen tilfeller kunne være den beste løsning for kreditorer, skyldneren og samfunnet. Flertallet vil derfor be om at departementet følger med på denne utviklingen, og eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag om ytterligere oppmyking av regelen om at gjeldsordning bare kan gis én gang.»

Det har gått mindre enn 10 år siden A oppfylte sin forrige gjeldsordning. I mellomtiden har han opparbeidet seg en meget stor gjeld - mer enn 5 millioner kroner. De senere årene har lånerenten ligget lavere enn noensinne. Han har vært i arbeid og hatt inntekt som drosjesjåfør - riktignok lavere enn den han hadde kalkulert med. Ut fra den forklaringen han har gitt, kan han ikke kritiseres for at inntekten ikke har vært høyere.

Han synes imidlertid å ha lagt seg til et betydelig større forbruk enn det lønnen tilsier. Han forklarer gjelden med at han har opptatt nye lån og utvidet tidligere kreditter.

Etter de opplysningene som er gitt, er overtakelsen av dødsboet etter foreldrene en vesentlig årsak til den dårlige økonomien.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at A må bebreides. Han skulle gjort nærmere undersøkelser før han overtok boet til privat skifte, og dermed også ansvaret for gjelden.

A uttaler at han ikke var klar over at boet var insolvent. Hvis han hadde søkt om gjeldsordning for første gang, kunne man lettere forstått uaktsomheten.

I dette tilfellet hadde han lagt bak seg en gjeldsordningsperiode på 7 år og hatt inntektsnedgang i en 3-årsperiode før han overtok boet etter foreldrene. A hadde følgelig en ekstra foranledning til å få kartlagt boets gjeld før det private skiftet.

Ved vurderingen må det skje en avveining av hensynene - både til debitor og kreditorene. Allmennpreventive hensyn veier dessuten tungt. Enhver må ta tilbørlig ansvar for egen økonomi.

Lagmannsretten mener at man er utenfor den snevre regel - de «særegne forhold» som loven § 1-4 tredje ledd foreskriver. Det vil virke støtende om det innledes gjeldsforhandling.

Anken forkastes, og det er ikke grunnlag for å tilkjenne A dekning av sakskostnader for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning 

1.Anken forkastes.
2.A tilkjennes ikke dekning av sakskostnader for lagmannsretten.