OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJONOPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON
Norsk Lovtidend logo

Forskrift om endring i forskrift om motorferdsel på Svalbard

DatoFOR-2016-12-06-1465
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2016 hefte 16
Ikrafttredelse01.01.2017
EndrerFOR-2002-06-24-723
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2001-06-15-79-§80, LOV-2001-06-15-79-§81, LOV-2001-06-15-79-§82, LOV-2001-06-15-79-§83
Kunngjort12.12.2016   kl. 14.45
Journalnr2016-1176
KorttittelEndr. i forskrift om motorferdsel på Svalbard

Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 6. desember 2016 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 80, § 81, § 82 og § 83.

I

I forskrift 24. juni 2002 nr. 723 om motorferdsel på Svalbard gjøres følgende endringer: 

§ 8 annet ledd ny bokstav c) skal lyde:

i et område markert med blått på vedlagte kart B på deler av Filchner- og Lomonosovfonna, dersom de deltar i organisert turopplegg eller er i følge med fastboende. 

Nåværende § 8 annet ledd bokstav c) blir ny bokstav d), og nåværende bokstav d) blir ny bokstav e). 

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

Kart A er datert Miljøverndepartementet, juni 2002. Kart B er datert Klima- og miljødepartementet desember 2016. Kartene finnes i original hos Sysselmannen på Svalbard, hos Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 

Kart B endres i henhold til vedlegget til denne forskrift. 

For å lese kart B se her:

Kart B 

For å lese kart B se her: /ltavd1/filer/grafikk/pdf.gif  

Overskriften i kart A endres i henhold til vedlegget til denne forskrift. 

For å lese kart A se her:

Kart A 

For å lese kart A se her: /ltavd1/filer/grafikk/pdf.gif

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Kommentarer 

Kommentarene til forskrift om motorferdsel på Svalbard endres slik: 

Til § 8 skal lyde:

Til § 8 (områder og ferdselsårer hvor bruk av snøscooter og beltevogn er tillatt)

Paragrafen åpner for en viss bruk av snøscooter og beltevogn i terrenget på frossen og snødekt mark, i tråd med svalbardmiljøloven § 81. Fordi det ikke finnes veier mellom bosettingene på Svalbard har fastboende på øygruppen behov for bruk av snøscooter både til nytte- og rekreasjonskjøring. Svalbardmiljøloven har tatt hensyn til at de særskilte klimatiske og kommunikasjonsmessige forhold på Svalbard legitimerer en mer liberal regulering av snøscooterkjøring i terrenget for de fastboende enn for øvrige personer som befinner seg på Svalbard. I loven er derfor speilvendingsprinsippet og føre var-prinsippet noe modifisert for de fastboende ved at det ikke er de fastboendes behov, men i stedet begrensninger i deres adgang til motorferdsel som må være særskilt begrunnet. Begrensninger må være begrunnet enten i miljøvernbehov knyttet til Svalbard, eller i behovet for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel. Miljøvernbehov knyttet til Svalbard kan for eksempel bestå i å unngå forstyrrelse av dyreliv eller skade på vegetasjon. Behovet for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel tar særlig sikte på å gi grunnlag for scooterfrie områder for skiturer eller hundekjøring.

Loven sier uttrykkelig at det i en forskrift om motorferdsel skal skilles mellom fastboende og tilreisende, slik at de fastboende sikres en mer omfattende adgang til motorferdsel enn de tilreisende, jf. § 81 annet ledd.

Paragrafens første ledd sier hvor fastboende har lov til å ferdes motorisert i terrenget gjennom henvisninger til et kart som følger forskriften. Bokstav a gir fastboende adgang til å kjøre i områder som er markert med gult på et vedlagt kart A. Disse områdene innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, hvor fastboende har hatt mulighet til å kjøre over hele Svalbard med unntak av i verneområdene. Det har gjennom forskrift 1. juni 1973 nr. 3780 om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard vært mulig for Sysselmannen å gi fastboende dispensasjon for kjøring i nasjonalparkene. Verken svalbardmiljøloven eller denne forskriften vil endre regelverket for kjøring i eksisterende verneområder. Det vil fortsatt være adgang for fastboende til å søke om dispensasjon til slik kjøring i henhold til verneforskriftene. Tillatelse etter denne forskriftens § 13 vil da behandles samtidig med en slik søknad.

En begrensning i de fastboendes adgang til motorferdsel vil være to områder på sentral-Spitsbergen som reserveres det ikke-motoriserte friluftsliv. Disse områdene er derfor ikke markert med gult på kartet. I St.meld.nr.9 (1999-2000) viste Regjeringen til at den motoriserte ferdselens negative virkninger på selve villmarksopplevelsen er av mer subjektiv karakter, men at dette likevel er et viktig tema i forhold til forvaltning og bevaring av villmark. Fraværet av mekanisk støy, eksos og spor etter motorkjøretøy er et viktig element ved villmarksopplevelsen. Økende motorisert ferdsel i villmarkspregede områder vil derfor redusere muligheten for fullverdig villmarksopplevelse for brukere som vektlegger stillhet og fravær av motoriserte kjøretøy som opplevelseskvaliteter. Villmark og stillhet markedsføres i reiselivssammenheng, men mangelen på større, snøscooterfrie områder som er lett tilgjengelig fra Longyearbyen, begrenser mulighetene for å utvikle ikke-motoriserte reiselivsprodukter i større omfang.

Det finnes allerede i dag to mindre snøscooterfrie områder i nærheten av Longyearbyen. Ordningen er frivillig, og blir stort sett respektert. Områdene er imidlertid relativt små, de er ikke egnet for hundekjøring, og de gir begrensede muligheter for lengre turer i et snøscooterfritt miljø. Det lille snøscooterfrie området (på Larsbreen) brukes til korte skiturer med utgangspunkt i Longyearbyen, og området videreføres som scooterfritt i forskriften. Det andre området, som ligger litt lengre øst, vil inngå i et relativt stort område reservert det ikke-motoriserte friluftslivet, jf. merknader til bokstav b.

Det er viktig å gi det ikke-motoriserte friluftslivet muligheter til å utvikle seg. Forskriften oppretter derfor i bokstav b et større sammenhengende område med utgangspunkt i Longyearbyen og østover hvor det i den lyse delen av vinteren, dvs. fra 1. mars hver sesong, ikke vil være tillatt å ferdes motorisert. Dette er nødvendig for å gi både fastboende og tilreisende muligheter til å oppleve urørt arktisk natur, og vil samtidig redusere behovet for motorisert ferdsel til mer fjerntliggende og uberørte områder. Området sikrer arealer helt uten eller med minimalt med motorstøy av noe slag for skiløpere og hundespann. Særlig av hensyn til kjøring med hundespann er det viktig at de scooterfrie områdene omfatter dalfører som sikrer korridorer ut fra bosetningene. Det foreslåtte området dekker både nærområdet til Longyearbyen og sikrer muligheten til lengre ski- og hundesledeturer østover. Innenfor dette området vil det være totalforbud mot motorisert ferdsel i terrenget etter 1. mars hver sesong, med to unntak. For det første unntas en ferdselsåre som kan brukes i forbindelse med nødvendig nyttetrafikk, jf. § 9 bokstav b. For det andre unntas en ferdselsåre for kjøring også i forbindelse med utøvelse av motorisert friluftsliv i bokstav c. Ferdselsåren er merket med en sammenhengende rød strek på kart A og kart B, og går langs dalbunnen av Kjellströmdalen til Kjellströmdalhytta, videre opp søre Bellsundpasset og ned Passbreen og derfra korteste farbare vei over til Agardhdalen (Agardhsletta).

I tillegg til disse konkrete begrensningene, er det viktig å påpeke at loven oppstiller en plikt til å ferdes «på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv», jf. svalbardmiljøloven § 73 annet ledd.

Paragrafens annet ledd sier hvor tilreisende kan ferdes motorisert gjennom henvisninger til et kart B som også følger forskriften.

I henhold til bokstav a kan tilreisende ferdes med snøscooter og beltevogn i områder markert med gult på vedlagte kart B. Dette er langt mindre områder enn det område som fastboende kan ferdes i etter bestemmelsens første ledd bokstav a. Det ene området ligger på sentral-Spitsbergen, og tilsvarer det som kalles «turområde 10». Turområde 10 defineres nærmere i turistforskriften, hvor det er gitt unntak for meldeplikten til Sysselmannen, jf. turistforskriften § 7, fjerde ledd. Det andre området er området rundt Ny-Ålesund i Kongsfjorden. Også her er det unntak for meldeplikten i turistforskriften.

De tilreisende kan ikke ferdes i de områder som reserveres det ikke-motoriserte friluftslivet - heller ikke før 1. mars i det østligste området. Disse områdene er derfor heller ikke på kart B markert med gult.

I henhold til bokstav b og c gis tilreisende som deltar i organiserte turopplegg eller er i følge med fastboende, adgang til å kjøre i to områder markert med blått på kartet. Turer til disse områdene må imidlertid, uavhengig av denne forskriften, meldes til Sysselmannen i medhold av turistforskriften. Bakgrunnen for å åpne for motorferdsel for tilreisende over Filchnerfonna og Lomonsovfonna er behovet for både å skjerme dyrelivet mot motorferdsel på fjordisen samtidig som man ivaretar reiselivets behov for en alternativ rute til Pyramiden når fjordisen er utrygg. Utviklingen med mindre fjordis i Tempelfjorden og Billefjorden gjør at ferdselen med snøscooter over fjordisen til Pyramiden kan komme i konflikt med sårbart dyreliv. Midlertidige restriksjoner etter forskriften § 10 kan benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å beskytte dyrelivet på fjordisen i Tempel- eller Billefjorden.

Bokstav d gir tilreisende i følge med fastboende i Ny-Ålesund adgang til å ferdes i et område markert med oransje på vedlagte kart B utenfor Ny-Ålesund dersom de er i følge med fastboende i Ny-Ålesund.

Bokstav e gir tilreisende i følge med fastboende eller som deltar på organiserte turer adgang til å ferdes i den samme ferdselsåren som omtalt i første ledd bokstav c.

Tredje ledd åpner for motorisert ferdsel på islagt sjø som ligger inntil de områdene hvor motorisert ferdsel er tillatt. På sjøisen i Storfjorden mellom Agardhbukta og Wichebukta skal imidlertid ferdselen gå korteste farbare vei på sjøisen langs etter land. Det vil ikke være tillatt å kjøre videre utover sjøisen med mindre det er nødvendig pga. manglende framkommelighet/farbarhet på isen langs etter land. Bakgrunnen for dette kravet er områdets betydning for isbjørn med unger. Langs hele Storfjorden finnes isbjørnhi i varierende tetthetsgrad. Etter at mor og unger forlater hiet en gang i mars er det viktig for binna å få ro til å jakte og til å trene ungene i jakt. Binner med unger vil oppholde seg i dette området til isen går.

Fjerde ledd sier hvor man kan finne de offisielle kartversjonene som følger forskriften. Det skal finnes slike kart hos Sysselmannen på Svalbard, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det vil bli laget mindre kart med færre detaljer til utsendelse og bruk i informasjonsmateriell. Disse vil også inneholde verbale grensebeskrivelser. Dersom man er usikker på hvor grensene går anbefales det å sjekke mot de mer detaljerte offisielle kartene. 

Til § 10 skal lyde:

Til § 10 (midlertidige endringer)

Paragrafen åpner for at Sysselmannen kan gjøre midlertidige endringer i § 8 og § 9, dvs. hvilke områder det er tillatt å ferdes med motoriserte kjøretøyer i. Slike midlertidige endringer kan gjøres når det anses nødvendig for å beskytte dyrelivet eller naturmiljøet for øvrig, eller dersom andre særlige grunner tilsier det. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil.

De pågående klimaendringene og utvikling med mindre fjord- og sjøis medfører en belastning på flere arter på Svalbard. Det kan som følge av mindre fjord- og sjøis oppstå situasjoner der menneskelig ferdsel konsentreres til områder som er viktige leveområder for arter som isbjørn og sel. Forskriften § 10 kan benyttes når det er nødvendig for å beskytte dyrelivet eller naturmiljøet for øvrig.

Vedtak etter denne paragrafen regnes som forskrift etter forvaltningsloven, og kan ikke påklages. Dersom det haster å fatte vedtak, kan høring etter forvaltningsloven unnlates, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd, bokstav a. Sysselmannen må sørge for nødvendig kunngjøring av slik forskrift.