Forskrift om fredning for Kviljo plante- og fuglefredningsområde i Farsund kommune, Vest-Agder.

DatoFOR-1987-08-28-725
PublisertII 1987 s 379
Ikrafttredelse28.08.1987
Sist endretFOR-2013-03-15-284 fra 01.07.2013
Endrer
Gjelder forFarsund kommune, Vest-Agder
HjemmelLOV-1970-06-19-63-§13og§14og§9, jf LOV-1970-06-19-63-§10og§21, LOV-1970-06-19-63-§22og§23 jf LOV-2009-06-19-100-§77
Kunngjort
KorttittelForskrift om Kviljo fredningsområde

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. 28. august 1987. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

I

I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 13 og § 14, 2. ledd og § 9, jf § 10 og §§ 21, 22 og 23, er plantene og plantenes voksesteder og fuglelivet og fuglenes livsmiljø i et område ved Kviljo i Farsund kommune, Vest-Agder fylke, fredet ved kgl.res. av 28. august 1987, under betegnelsen «Kviljo plante- og fuglefredningsområde».

II

Plante- og fuglefredningsområdet på Kviljoodden, jf § 9, § 13 og § 14, 2. ledd, berører følgende gnr./bnr: 23/1, 4, 7, 9, 10, 14, 18, 32.

Plantefredningsområdene, henholdsvis øst og vest for Kviljoodden, jf § 9 og § 13, berører følgende gnr./bnr: 16/1, 2, 3, 9, 10, 11, 17, 19, 20, 24, 25, 26, 34, 38, 42, 44, 46, 47, 48, 49, 50, 52, 58, 61, 62, 65, 72, 81, samt ukjent teig.

23/1, 4, 6, 7, 24, 28, 37.

24/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 17.

De fredete arealene omfatter ca 600 dekar landareal (inklusive utenforliggende øyer) og sjøarealer ut til 6 m dyp, målt ved lavvann. plante- og fuglefredningsområdet utgjør ca 190 dekar, og plantefredningsområdene utgjør tilsammen ca 410 dekar.

Grensene framgår av kartblad nr. 3 og 4 (i vernesone 5) i serien for Listastrendene landskapsvernområde, i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet juli 1986. Kart og fredningsbestemmelsene oppbevares i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

De nøyaktige grensene skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten, jf avsnitt IX. Knekkpunktene bør koordinatfestes.

III

Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til områdets viktige funksjon for trekkende og overvintrende fugl. Sjøarealene er vernet for å sikre viktige nærings- og overvintringsområder for vannfugl, som inkluderer områder med rik og variert algevegetasjon, samt gyte- og oppvekstområder for fisk.

IV

Følgende vernebestemmelser gjelder for området (jf avsnitt V):

1.Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes lovlig ferdsel og beite. Nydyrking og annen ny jordbruksdrift, samt gjødsling og bruk av kjemiske plantevernmidler på beitearealer, er ikke tillatt.

For øvrig må ikke planter og plantedeler fjernes, og det er forbudt å innføre nye plantearter.

2.Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes og plantenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, sprenging av steinblokker, framføring av jordkabler og luftledninger, bygging av veger, oppføring av anlegg og andre faste innretninger eller bygninger. Oppregningen er ikke uttømmende.
3.Motorisert ferdsel til lands, herunder landing med fly og helikopter, samt bruk av modellbåter og modellfly, er forbudt. Telting/camping og ferdsel med hest er forbudt i sanddyneområdene.
4.Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ferdselen i området, dersom dette er nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen, jf avsnitt III.
5.I plante- og fuglefredningsområdet på Kviljoodden, jf avsnitt II, er også jakt, fangst og bruk av skytevåpen forbudt. Det er båndtvang i tidsrommet 1. mars til 1. november. Utsetting av vilt er ikke tillatt. For øvrig gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse, jf viltloven § 3 og pkt V. 9.

V

Bestemmelsene i avsnitt IV er ikke til hinder for:

1.Vedlikehold og drift av eksisterende bygninger, veier, faste innretninger m.v.
2.Skogsdrift i leplantefeltene etter gjeldende avtaler og etter lov om skogbruk og skogvern. Lebeltene skal skjøttes som verneskog med en gradvis foryngelse.
3.Jordbruksdrift med de metoder som er vanlige i distriktet, på eksisterende dyrka mark, f.eks. på gnr./bnr. 23/18. Dette omfatter også nødvendig vedlikehold av grøfter, gjødsling, bruk av kjemiske plantevernmidler og fjerning og oppsetting av trådgjerder. Oppramsingen er ikke uttømmende.
4.Utøvelse av fiske, og sanking og opplag av tare til eget bruk på det enkelte gårdsbruk.
5.Motorisert ferdsel i forbindelse med næringsdrift som er tillatt etter vernereglene.
6.Gjennomføring av militær operativ virksomhet og motorisert ferdsel til politi-, ambulanse-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsformål.
7.Ferdsel med hest på den vegetasjonsløse strandflaten. Forvaltningsmyndighetene kan godkjenne traséer gjennom sanddynene for å komme ut på strandflaten.
8.Anlegg og vedlikehold av vanningsbrønn på gnr./bnr. 23/37 mellom grensepunktene 48 og 49, som vist på kart nr. 3.
9.Fellefangst av mink i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter, samt bruk av gjeterhund i plante- og fuglefredningsområdet, jf pkt. IV. 5.

VI

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:

1.Plassering av campingvogner.
2.Framføring av luftledninger og jordkabler, bygging av veier, anlegg, innretninger og bygninger som er nødvendige i forbindelse med landbruk, fiske, Forsvarets, Fyrvesenets og Televerkets virksomhet, eller av hensyn til allmenne friluftsinteresser.
3.Nyetablering av skogplantefelter dersom det ikke strider mot verneformålet.
4.Uttak av masse på anviste steder til eget bruk på det enkelte gårdsbruk, slik at uttakene ikke i vesentlig grad endrer landskapets karakter. Fin sand kan bare tas ut på den vegetasjonsløse strandflaten. Grovere masse kan bare tas ut fra eksisterende massetak eller fra de blottlagte grusområdene i strandsonene.

Forvaltningsmyndigheten kan pålegge restaurering av landskapet der det er gitt hjemmel for nye uttak i vernebestemmelsene og der dette etter forvaltningsmyndighetenes vurdering medfører skjemmende inngrep i landskapet. Restaureringen skal skje i samråd med grunneieren.

5.Drenering gjennom verneområdet fra tilgrensende mark.
6.Fjerning av kulturminner fra nyere tid (etter 1537) i samråd med kulturvernmyndighetene.
7.Kommersiell tarehøsting innenfor begrensede områder, etter nærmere vilkår fastsatt av forvaltningsmyndigheten.
8.Felling av vilt som forårsaker vesentlig skade, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter.
9.Etablering av mindre båtstøer (steinbrygger).

VII

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides skjøtselsplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene.

VIII

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strir mot formålet med fredningen, jf avsnitt III.

IX

Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i Vest-Agder.

X

Disse bestemmelsene trer i kraft straks.