Forskrift om vern av Giske fuglefredingsområde med tilgrensande dyrelivsfreding, Giske kommune, Møre og Romsdal.

DatoFOR-1988-05-27-390
PublisertII 1988 s 223
Ikrafttredelse27.05.1988
Sist endretFOR-1988-10-28-1195
Endrer
Gjelder forGiske kommune, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-1970-06-19-63-§14og§9, jf LOV-1970-06-19-63-§10og§21, LOV-1970-06-19-63-§22og§23 jf LOV-2009-06-19-100-§77
Kunngjort
KorttittelForskrift om fuglefredingsområde, Giske

Kapitteloversikt:

Fastsett ved kgl.res. av 27. mai 1988. Fremja av Miljøverndepartementet.

I

I medhald av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 14, 2. ledd og § 9, jf § 10 og §§ 21, 22 og 23 er fuglelivet og fuglane sitt livsmiljø i eit område ved øya Giske i Giske kommune, Møre og Romsdal fylke, freda ved kgl.res. av 27. mai 1988 under nemninga Giske fuglefredingsområde. Endret 28. oktober 1988 nr. 1195.

I medhald av same lov § 14, jf § 21 og 23 er det i eit tilgrensande område oppretta dyrelivsfreding.

II

Fuglefredingsområdet berører følgjande gnr/bnr:

21/23, 57; 127/20, 21; 129/1, 2, 3,5, 7, 9, 10, 11, 12, 16, 35.

Fuglefredingsområdet dekkjer eit areal på ca 1.425 dekar, av dette ca 1.294 dekar sjøareal.

I tillegg til fuglefredingsområdet er det oppretta dyrelivsfreding for resten av øya Giske med tilgrensande sjøområde.

Grensene for fuglefredingsområdet og området med dyrelivsfreding går fram av kart i målestokk 1:5.000 og 1:20.000, datert Miljøverndepartementet oktober 1987. Kartet og fredingsføresegnene blir oppbevarte i Giske kommune, hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

Dei nøyaktige grensene for fuglefredingsområdet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta bør koordinatfestast.

III

Føremålet med fredinga er å ta vare på eit viktig våtmarksområde med sitt livsmiljø, fugleliv og anna dyreliv.

IV

For fuglefredingsområdet gjeld følgjande føresegner, jf likevel punkta V - VI:

1.Vegetasjon som er av verdi som livsmiljø for fuglar, er freda mot skade og øydelegging av ein kvar art, t.d. tangskjering og taretråling.
2.Fuglar, under dette også reir og egg, er freda mot all form for skade, øydelegging og unødig forstyrring (jfr § 3 i viltlova). Jakt, fangst, bruk av skytevåpen og å sleppe laus hund er forbode i fuglefredingsområdet. Utsetjing av vilt er ikkje tillate. Elles gjeld viltlova sine føresegner og forskrifter.
3.Det må ikkje iverksetjast tiltak som kan endre dei naturgjevne produksjonstilhøva eller gjere fuglane sitt livsmiljø ringare, her under drenering og anna form for tørrlegging, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, dumping av avfall og bruk av kjemiske plantevernmiddel.

Opplistinga er ikkje fullstendig.

4.For området med dyrelivsfreding gjeld følgjande forskrift, jf V, 7 og 8 og VI, 1 og 2:

Alle fugle- og pattedyrartar, også fuglereir, egg og ungar er freda mot jakt og fangst, skade og øydelegging av alle slag.

V

Føresegnene i punkt IV er ikkje til hinder for:

1.Gjennomføring av militær, operativ verksemd og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltingsøyemed.
2.Beiting og anna etablert jordbruksdrift i eller inntil det freda området.
3.Uttak av sand til eige bruk.
4.Vedlikehald av grøfteutlaup som drenering for tilgrensande jordbruksareal og busetnad, etter at forvaltingsstyresmakta er varsla.
5.Bruk av plantevernmiddel mot giftplantar.
6.Fiske etter det lovverk og dei forskrifter som gjeld til ei kvar tid.
7.Jakt på villmink i samsvar med viltlova med forskrifter.

VI

Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gje løyve til:

1.Kontrollert felling av vilt når dette blir sett på som naudsynt for å hindre bestandsmessige mistilhøve mellom ulike artar eller i tilhøvet art/miljø på grunn av menneskeskapte faktorar.
2.Jakt på steinkobbe.
3.Fjerning av vegetasjon som er vertsplantar for skadeorganismer i jordbruket.
4.Bygging av pumpehus, legging av leidningar for vassanlegg, oppføring av gjerde m.m.

VII

Forvaltingsstyresmakta eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredingsføremålet. Det kan utarbeidast skjøtselsplan, som skal innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtselstiltaka.

VIII

Forvaltingsstyresmakta kan gjere unnatak frå fredingsføresegnene når føremålet med fredinga krev det, samt for vitskaplege undersøkingar og arbeid av vesentleg, samfunnsmessig verdi, og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir mot føremålet med fredinga.

IX

Forvaltinga av fredingsføresegnene er lagt til fylkesmannen i Møre og Romsdal.

X

Desse fredingsføresegnene trer i kraft straks.