Forskrift om fredning av Skoltebyen kulturmiljø i Neiden, Sør-Varanger kommune, Finnmark.

DatoFOR-2000-09-22-1016
PublisertII 2000 505
Ikrafttredelse22.09.2000
Sist endret
Endrer
Gjelder forSør-Varanger kommune, Finnmark.
HjemmelLOV-1978-06-09-50-§20, LOV-1978-06-09-50-§3, LOV-1978-06-09-50-§8, LOV-1978-06-09-50-§21
Kunngjort
KorttittelForskrift om Skoltebyen kulturmiljø

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res 22. september 2000 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 20, jf. § 3, § 8 og § 21. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Del 1. Generelle regler

I. Lovgrunnlag 

I medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 20, jf. §§ 3, 8 og 21, er Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune, Finnmark, fredet ved kongelig resolusjon av 22. september 2000 under navnet «Skoltebyen kulturmiljø».

II. Avgrensning 

Fredningen omfatter området på elvesiden av E6 og Finlandsvegen fra og med Trifonkulpen til ca 100 m nedenfor Løvdalsbekken, og inkluderer Neidenelva til motstående bredd utenfor denne strekningen. Det dekker et areal på ca 230.700 m² , hvorav ca 135.200 m² utgjøres av landjord og ca 95.500 m² av elveløp.

Området ligger innenfor gnr. 8 og innbefatter bnr. 23, 53, 54, 63, 71 og 74, og deler av bnr. 1, 13, 20, 21, 22, 24 og 54, samt bnr. 1/fnr. 6. De nøyaktige grensene for fredningsområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:5000, datert av Miljøverndepartementet, jf vedlegg 1.1

Grensene for fredningsområdet skal avmerkes i marka. Kart og fredningsforskrift oppbevares i Sør-Varanger kommune, i Samisk kulturminneråd, i Finnmark fylkeskommune, hos Riksantikvaren og i Miljøverndepartementet.

Fredningen etter kulturminneloven § 20 omfatter arealer og faste elementer innenfor kartavgrensningen (vedlegg 1 og 21). I fredningen inngår alle automatisk fredete bygninger og andre kulturminner, andre stående bygninger, samt faste installasjoner i terrenget som eksempelvis murer, gjerder, ruiner, veier, stier, landskapsformasjoner osv.

Som vedlegg til disse forskrifter følger: 

Vedlegg 1: Kart over området med fredningsgrensene inntegnet, samt tilhørende grensebeskrivelse.1

Vedlegg 2: Kart med avmerking av de automatisk fredete kulturminner, inkl. bygninger, som inngår i fredningen (kart merket K-253/90), samt utsnitt av nyere ØK-kart som viser gårds- og bruksnummer, og bygninger som ikke fremgår av kartet.1

Vedlegg 3: Liste over automatisk fredete kulturminner, inkl. bygninger, som inngår i fredningen.

Vedlegg 4: Liste over øvrige stående bygninger i Skoltebyen som inngår i fredningen.

1Kartvedlegg utelatt.

III. Formål 

Formålet med fredningen er å sikre og ta vare på de kulturhistoriske, religiøse og landskapsmessige verdier som Skoltebyen representerer og hindre en bruk av området som forringer disse verdiene. Fredningen omfatter så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur.

IV. Fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner og stående bygninger 

Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for de automatisk fredete kulturminnene i området, inkl. bygninger, jf. kulturminneloven kap. II. Disse framgår av vedlegg 3, «Liste over automatisk fredete kulturminner i Skoltebyen». Blant de naturlige terrengtrekk som også faller inn under kulturminnebegrepet, og derfor er automatisk fredet, er Trifonkulpen, Skoltefossen, Kvitberget og dåpskulpen utenfor dette.

For øvrige, stående bygninger, jf vedlegg 4, se kap. V, pkt. 3.

Del 2. Kulturmiljøet

V. Bestemmelser for kulturmiljøet 

For kulturmiljøet gjelder følgende bestemmelser:

1.Innenfor det fredete området, må det ikke, uten særlig tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, iverksettes tiltak eller inngrep som kan skade eller skjemme kulturminner eller kulturmiljøet eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.

Tiltak som krever særlig tillatelse, kan eksempelvis være:

masse- og steinuttak, oppfylling, planering og lagring av masse, oppføring av bygninger eller andre faste innretninger, bygging av veger, oppdyrking, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler, grøfting, elveforbygging, fjerning eller bortsprengning av steiner i og utenom elveløp og forsøpling. Opplistingen er ikke uttømmende.

2.Automatisk fredete bygninger, jf vedlegg 3, må ikke rives, fjernes eller utsettes for bygningsmessige endringer verken i interiøret eller eksteriøret. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Bygningsmessige arbeider utover vanlig vedlikehold kan ikke foretas uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
3.For øvrige bygninger, jf vedlegg 4, kan det ikke uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, iverksettes tiltak som berører grunnen under eller omkring dem. Tilsvarende gjelder bruksendringer som kan være i strid med fredningsformålet. Uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten er det ikke tillatt å rive eller fjerne disse bygningene, eller å oppføre tilbygg/påbygninger. For øvrig kan eksteriør- og interiørmessige endringer på disse bygningene, iverksettes uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Plan- og bygningslovens bestemmelser gjelder på vanlig måte.
4.Motorisert ferdsel utenom eksisterende veg og scooterløype, med de unntak som er nevnt i kap. VII, er ikke tillatt. Vegen til fiskeplassen ved Skoltefossen skal være avsperret for allmenn motorferdsel.
5.Camping utenom lovlig anlagt campingplass er ikke tillatt. Oppstilling av campingvogn og bobil utenom lovlig anlagt campingplass/oppstillingsplass er ikke tillatt.
6.Det er ikke tillatt å anlegge ildsteder utenom faste plasser som skal anvises av forvaltningsmyndigheten.

VI. Bestemmelsene i kapitel V er ikke til hinder for: 

1.Grunneieres og rettighetshaveres bruk av egne bygninger og anlegg.
2.Vanlig vedlikehold av automatisk fredete bygninger og anlegg som inngår i fredningen.
3.Vedlikehold og modernisering av bygninger som inngår i fredningen uten å være automatisk fredet, dersom arbeidet ikke berører den fredete grunnen under og omkring dem, eller er i strid med fredningsformålet og fredningsbestemmelsene for øvrig.
4.Fjerning av bygninger som ikke er automatisk fredet, dersom det blir gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven.
5.Tradisjonell jordbruksdrift på eksisterende dyrket mark, gjødslet beite og utmark, herunder gjødsling av tidligere gjødslet mark.
6.Vanlig vedlikehold av eksisterende gjerder, veganlegg, kraftlinjer, og vedlikehold og utbedringer av laksetrapp og laksekum i Skoltefossen.
7.Laksefiske etter gjeldende bestemmelser.
8.Drift av eksisterende næringsvirksomhet i samsvar med fredningsforskriften og øvrig regelverk forvaltet av andre myndigheter.
9.Tradisjonell religionsutøvelse ved St. Georgs kapell og langs elveløpet.
10.Ikke-motorisert ferdsel. Turisters ferdsel skal søkes ledet langs bestemte ruter.
11.Gjennomføring av operative vassdragstiltak, men uten anlegging av fysiske konstruksjoner, for å forhindre isdamoppbygging og flom.
12.Gjennomføring av tiltak i militær operativ virksomhet, samt ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed.
13.Skjøtsels- og vedlikeholdstiltak i tråd med fredningens formål, herunder tiltak i tilknytning til tilrettelegging/informasjonstiltak i tråd med forvaltnings/skjøtselsplan.

VII. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene 

Forvaltningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området, jf. kulturminneloven § 20 tredje ledd.

Eksempel på slike tiltak er bl.a:

1.Eventuelle tilbakeføringer eller tiltak som kan forbedre miljøets karakter og som er i samsvar med fredningsforskriften. Eventuelle tilbakeføringer må kunne gjennomføres på et sikkert dokumentert grunnlag.
2.Mindre fysiske inngrep som ikke vil endre kulturmiljøet, automatisk fredete bygninger og anlegg eller andre fysiske elementer i vesentlig grad, og som ikke skader de verdier fredningen skal sikre.
3.Riving/fjerning av bygninger og tekniske anlegg som ikke har kulturhistorisk verdi som en del av kulturmiljøet og i seg selv, eller/og som kan virke skjemmende på helheten.
4.Nybygging på nærmere anviste tomter som har vært bebygd tidligere dersom det ikke endrer kulturmiljøet i vesentlig grad eller skader de verdier fredningen skal sikre. Anvisningen må skje av forvaltningsmyndigheten og vurderes i hvert enkelt tilfelle.
5.Vitenskapelige undersøkelser og forskning av betydning for vernearbeidet og i tråd med fredningens formål.
6.Øvelseskjøring eller øvelser i tilknytning til militær operativ virksomhet, samt ambulanse- politi-, brannvern- og redningsformål.

Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for eventuell tillatelse. Søknad sendes forvaltningsmyndigheten i god tid før arbeidet er tenkt påbegynt. Oppstår det tvil om tiltaket er å anse som vanlig vedlikehold, skal forvaltningsmyndigheten likeledes kontaktes. Søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. kap. IV ovenfor, sendes forvaltningsmyndigheten i god tid før tiltaket er tenkt iverksatt. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for eventuell tillatelse.

Dersom tiltaket krever tillatelse etter plan- og bygningsloven skal tillatelse etter kulturminneloven foreligge før arbeidene kan igangsettes etter plan- og bygningsloven.

VIII. Skjøtsels- og vedlikeholdstiltak 

Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak som er nødvendige med hensyn til fredningens formål, jf kulturminneloven § 21. Det skal utarbeides forvaltningsplan som skal inneholde nærmere retningslinjer for bl.a gjennomføring av skjøtsels og formidlingstiltak.

Del 3. Forvaltningsmyndighet, iverksettelse m.m.

IX. Myndighet 

Forvaltningen av fredningsbestemmelsene er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

X. Brudd på bestemmelsene 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse fredningsbestemmelsene eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminneloven § 27.

XI. Iverksettelse av bestemmelsene 

Fredningsforskriften trer i kraft straks.

Vedlegg 1. Fredning av Skoltebyen i Neiden som kulturmiljø - grensebeskrivelse for «Skoltebyen kulturmiljø» (jf. kart1 datert av Miljøverndepartementet). 

Grensepunktene er innmålt med totalstasjon Wild TC-1610. Avstandene er oppgitt i meter og er horisontale mål. Retningene er oppgitt i grader (gon) med 400 graders deling av sirkelen og 0-retning mot sant nord. Det er brukt prefabrikerte grensemerker av aluminium, merket «JSV». 

PunktXYLengdeRetningBeskrivelse
Grensa begynner på elvebredden i linja mellom pkt. 1 og pkt. 2.
11302679.2113285.92Jsv jordmerke
128.07262.3
21302607.7313179.65Jsv bolt i stein
16.15328.7
31302614.7713165.11Jsv jordmerke
27.73300.8
41302615.1313137.38Jsv jordmerke
151.97327.0
51302677.6212998.86Jsv jordmerke
149.65318.5
61302720.4912855.48Jsv jordmerke
30.37260.8
71302702.9512830.68Jsv jordmerke
 

i fra forlengelsen av denne linja følger grensa vegkanten på E6 til Neiden bru, der den følger kanten av det sørlige brukaret og fortsetter langs R-893 til forlengelsen av linja mellom pkt. 9 og pkt. 8. 

81303422.7512222.11Jsv jordmerke
96.1367.0
91303470.3612305.62Jsv jordmerke
116.3068.0
101303526.3412407.56Jsv bolt i fjell
 

grensa går fra der den treffer elvebredden mellom pkt. 9 og pkt. 10, langs elvebredden på nordsida av Neidenelva tilbake til den møter grenselinja mellom pkt. 1 og pkt. 2. 

Vedlegg 2. Utelatt

Vedlegg 3. Fredning av Skoltebyen i Neiden som kulturmiljø - Liste over automatisk fredete kulturminner som inngår i fredningen 

(R-nr. viser til avmerking på vedlagte kart merket K-253/90, Arealplan Neiden/Munkefjord, Skoltebyen kulturvernområde, registrering og avmerking utført av Tromsø Museum/Samisk kulturminnevern i 1991): 

R 1-5 er 5 groper ved campinghyttene på campingplassen på gnr. 8/24. Hyttene står på påler, og noen av disse berører gropene. Gropene ligge på en sandmæl nær elva. De er mellom ca 1,5 og 3,5 m i største mål, mens dybden er fra ca 0,3 - 0,8 m. Gropene har noe ujevn form.

I følge lokal informasjon ble gropene utgravd rundt 1915. Noen av gropene er svært store sammenlignet med andre groper etter utgravde graver på stedet. Årsaken kan være at det har ligget graver tett inntil hverandre, og at man har gravd ut til siden etter at det første skjelettet ble tatt ut. 

R 6 er en laftet bygning (Onteri-huset) av flatøkset tømmer på gnr. 8/24. Det ble antakelig bygd i 1870-årene. Lengden er ca 3,8 m, og bredden ca 3,2 m. Høyden på gavlvegg til opp under mønet er ca 2,3 m, ved langveggene ca 1,7 m. Innvendig er det nyinnredt og panelt, og det er forlenget med et bislag. Her bodde Åndrei Jakobovitz med familie. På sørlige kortvegg, der det er spor etter en tidligere døråpning, er risset inn initialene AJV. Huset, som er i privat eie, er flyttet noen meter fra opprinnelig ståsted og står nå inntil en av hyttene på campingplassen og er i bruk som hytte. 

R 7 er et stabbur av laftet tømmer på gnr. 8/22. Alderen er usikker. Det er ca 2,8 x 3,2 m stort, høyde til mønet ca 2 m, ved hjørnene ca 1,2 m, og står på stein. Stabburet sto opprinnelig nærmere dammen på fellesjordet. Etter krigen ble det en tid benyttet som bolig. Stabburet er i privat eie. 

R 8 er to avlange groper på gnr. 8/22, orientert i NNØ-SSV-lig retning, rundt 2 m lange og 0,6 m dype. Etter all sannsynlighet er også dette utgravde graver. 

R 9 er 3 små forhøyninger på gnr. 8/22. Lokal tradisjon forteller at dette er barnegraver fra slutten av 1880-tallet. De ligger side ved side, alle orientert NNV-ØSØ. Lengden er fra 1 til 1,6 m, bredden rundt 0,7 m og høyden rundt 0,2 m. Navnene og slektskapsforholdene for de begravde barna er kjent. 

R 11 er St. Georgs kapell på gnr. 8/23. Det er usikkert om kapellet ble innviet i 1556 eller noen år senere. Det meste av tømmeret er opp gjennom tidene erstattet med nye stokker, og moderne dateringer tyder på at noen av de nåværende stokkene er rundt 200 år. Konstruksjonsdetaljer kan tyde på at kapellet ble bygd på nåværende finsk side av grensa, og at det ble fraktet til Neiden på vinterføre.

Kapellet med inventar er oppmålt og dokumentert i tidligere sammenhenger, og dokumentasjonen befinner seg flere steder, bl.a hos Riksantikvaren. Inne i kapellet er bl.a en altertavle, et alter, flere ikoner og en del gamle ortodokse kors som har stått på kirkegården. Et liknende kors er reist på kapellets tak. Under siste krig var kapellet en tid brukt som ammunisjonslager av tyskerne, men det ble ikke brent under tilbaketrekningen. Ved kapellet har Sør-Varanger Museum satt opp en støpul med en russisk kirkeklokke, som ble funnet i en russefangeleir etter krigen. 

R 12-38 er identifiserbare graver innenfor kirkegårdsområdet ved kapellet på gnr. 8/23 (feltet strekker seg også noe inn på gnr. 8/22 mot øst). Området er inngjerdet av Sør-Varanger kommune, men gravfeltet strekker seg også utenfor gjerdet. Gravene tegner seg dels som forsenkninger eller søkk, dels som svake, steinsatte forhøyninger, noen ganger med et innvendig søkk. Gravene er rundt 2 m lange og jevnt over noe under 1 m i bredde. Noen av gropene og en av de steinsatte gravene er så store at det sannsynligvis dreier seg om dobbeltgraver. Noen av gravene er markert med bare en større eller et fåtall steiner, andre er markert i ytterkant, og atter andre har et steinlag over det hele. Gravenes orientering er Ø-V.

Beinrester har også vært funnet flere ganger i området SØ for det sentrale kirkegårdsområdet, ved kjellergravning og ved oppsetting av hytter. 

R 39-41 er 3+2 gammetufter på gnr. 8/23 (2 tufter ble registrert etter at feltet ble gitt R-nummer og ligger 2 - w4 m Ø for de 3 først registrerte). Tuftene er runde, fra 3 - 3,5 m i diameter og 0,4 - 0,5 m dype. Prøvestikking i R 39 og R 40 avslørte et 5-6 cm tykt trekullag under torva og bleikjorda, som tyder på at dette er boliggammer. R 41 viste ikke tegn til trekullag og kan derfor være enten en saue- eller fôrgamme eller en matlagringsgamme. 

R 42 er tuften eller ruinen etter en røykbadstu på grensa mellom gnr. 8/23 og 8/1. Etter lokale opplysninger ble den bygd rundt 1910. Den er tilnærmet rektangulær, med sidemål ca 5 m. Vollene er brede, rundt 0,5 m høye og består av stein og torv. Mot V er en døråpning. Det innvendige rom er ca 2,5 x 3 m. Inne i dette er steinhaugen etter grua eller røykovnen. Opprinnelig var dette en fellesbadstu for hele Skoltebyen, som også ble brukt til oppvarming av vann for klesvask. Utenfor gammen sto i sin tid en diger jerngryte til oppsamling av det vannet som ble varmet i badstua. 

R 43: Etter lokale opplysninger, og et fotografi av E. Wessel (tatt i 1905), sto det her en innhegning for sauer, kyr og rein, på gnr. 8/23. Vollen etter gjerdefundamentet er nedgrodd, men sannsynlig størrelse er rundt 60 m² . 

R 44-47: R 44-46 er 3 gammetufter på gnr. 8/23 og R 47 1 gammetuft på gnr. 8/21. Tuftene er tilnærmet rektangulære, med lengste side inntil 5 m og bredde inntil 4 m. To av tuftene er delvis ødelagte av stien fra parkeringsplassen til kapellet. Prøvestikking påviste trekull i alle tuftene. 

R 48 er en sammenrast bakerovn av stein og torv på gnr. 8/21, med diameter ca 2,2 m. Det finnes levende tradisjon om bygging og bruk av ovnen, som var felles for alle i Skoltebyen. Den var laget av gråstein, innvendig slettet med leire og utvendig torvlagt. Kammeret var rundt og tok 8 brød. 

R 49-51 er 3 gammetufter på gnr. 8/21, alle svært utydelige i terrenget. De er ovale eller avlange av form. Trekullag er påvist i alle tuftene. 

R 52 er et laftet tømmerstabbur (áiti) på 3,2 x 3,1 m, på gnr. 8/23. Tømmeret er økset på over- og underside, men er ellers rundt. Høyden er ca 1,5 m ved hjørnene og opp til 2,5 m oppunder mønet. Taket er av trebord. Døra er på østgavlen, og i vestveggen er det en glugge. 4 tørkestaver går tvers gjennom stabburet og inntil 0,8 m ut på hver side. Stabburet står på lave tømmerstolper. Det sto opprinnelig på Skolteholmen eller «de dødes øy» (Jápmiidsuolo) i Vaggatemvannet i Pasvik, som nå er regulert. Det ble hentet til Skoltejordet i 1965, i forbindelse med de første planene om et østsamisk museumstun, og eies av Sør-Varanger kommune. 

R 53 tjener som stabbur/uthus (áiti) på gnr. 8/21 i dag, men har opprinnelig vært et bolighus. Det er bygd av flatøkset og laftet tømmer og står på stein. Størrelsen er 3,2 x 3,1 m. Høyden ved hjørnene er 1,5 m, høyden til oppunder mønet er 2,2 m. Taket er av trebord. Døra er plassert i S-gavlen og et vindu midt på Ø-veggen. 2 tørkestaver er saget over og stikker bare så vidt ut oppe på gavlene. Stabburet er i privat eie. 

R 54 er tuften av en jordkjeller på gnr. 8/21. Kjelleren ble brukt til oppbevaring av mat. Den er nesten 2,7 m i diameter, med dybde inntil 0,25 m. 

R 55-57: R 55-56 er 2 gammetufter på grensa mellom gnr. 8/63 og 8/71 og R 57 1 gammetuft på gnr. 8/63. Gammetuftene er overpløyde og tegner seg som svake og utviskede forhøyninger i terrenget. Prøvestikking viste trekullag 10-12 cm under overflata og i én av tuftene skår av porselen. 

R 58: Ca. 180 m nedenfor Neidenbrua, på gnr. 8/1, går et berg, Kvitberget, ca 15 m ut i elva. Berget er glattskurt. Mot Ø dannes en liten bukt, der vannet står i 1 m dybde. Kvitberget er dåpsplass for voksne. Dåpsplassen inngår i de årlige seremonielle handlinger, og menigheten går i prosesjon fra kapellet og hit. 

R 59 er restene av en potetåker på gnr. 8/1, som ligger som en avsats i terrenget, avgrenset av en voll mot N. Mot S går åkeren inn under veianlegget til E-6. Størrelsen er ca 20 x 8 m. Potetåkeren var felles for familiene i Skoltebyen. 

R 60: Ca. 40 m nedenfor Neidenbrua, 5-6 m fra land på S-siden av elva, utenfor gnr. 8/1, stikker en steinsamling opp i elva. Disse kalles Áhkugeađgi (Ahkunkoste), som på norsk betyr «Bestemorsteinen» eller «Kjerringsteinen». Navnet skal ha oppstått fordi kjerringene pleide å fiske med garn her. 

R 61: Deler av sannsynlig offerstein i brukar på gnr. 8/1. På Skoltemælen ovenfor Skoltebyen lå i sin tid en stor flyttblokk som nå bare vises som et fundament. Som den eneste større steinblokk i området var den svært markant. I følge tradisjonen var den en offerstein og ble besøkt av jegere før de dro ut på jakt. Senere ble den brukt som samlingsplass og lekeplass. Steinen ble sprengt i stykker av Vegvesenet i 1938 og blokkene brukt til fundament for brukarene på sørsiden av elva. 

R 62: Også selve Skoltefossen utenfor gnr. 8/1 er en viktig del av kulturmiljøet i Neiden. Det spesielle laksefisket under fossen var selve levebrødet på sommerboplassen og lenge den ressursen neidensamene hadde eksklusiv rett til. Fossen har stor symbolverdi og manifesterer både den tidlige historien og den senere ressurskampen. 

R 63 er en mulig gammetuft på gnr. 8/1, med en sterkt utvisket voll på ca 2,5 m i diameter. Vollen har åpning mot elva i V. 

R 64: Ovenfor Skoltefossen er Trifonkulpen på gnr. 8/1, der sagnet forteller at den hellige Trifon kristnet neidensamene på 1500-tallet. Kulpen har senere ikke vært i bruk som dåpsplass, men tradisjonen om handlingen i kulpen er levende, og stedet regnes som hellig. Ved bredden er 4 større og 4 noe mindre lyse steiner, som skiller seg ut fra de øvrige, mørke steinene i og langs elva. Disse kalles Trifonsteinene. 

R 65: I kulpen nedenfor kapellet blir det hentet vigselsvann som risles over menigheten under gudstjenestene. 

R 66 er et område ved dammen på gnr. 8/22, der sennegress ble skåret. Ved dammen var det også en felles vaskeplass og en lekeplass. På isen ble det om vinteren satt opp en «våråk» eller karusell som kunne drives med håndmakt. 

Uregistrerte kulturminner: Området inneholder med overveiende sannsynlighet kulturminner som hittil ikke er registrert. Dette gjelder både graver og tufter, samt kulturlag og bosetningsspor som i dag ikke lar seg identifisere på overflata. 

Vedlegg 4. Fredning av Skoltebyen kulturmiljø i Neiden - Liste over stående bygninger i Skoltebyen som inngår i fredningen, men med egne bestemmelser (jf. kap. V, pkt. 3), til sammen 31 bygninger 

Gnr. 8/20 (=2 bygninger):

To bygninger fra gjenreisingstiden: et våningshus med utedo og en hytte. Våningshuset har utskiftede vinduer og panel, men har ellers beholdt sitt opprinnelige utseende. Hytta, som ligger nede ved elva i nærheten av Kvitberget, er urørt, men i dårlig forfatning. 

Gnr. 8/21 (=5 bygninger):

Gjenreisingshus med originale vinduer og originalpanel. På denne eiendommen står også en nyere hytte og to utedo. Ett av utedoene er fra gjenreisingstiden.

På den utfylte parkeringsplassen står en nyere tømret kiosk/hytte. Fra parkeringsplassen leder en grusvei ned til gjenreisingshuset på gnr. 8/21. 

Gnr. 8/22 og 8/24 (=19 bygninger):

Gårdsanlegg (våningshus, driftsbygning og sjå) med 14 campinghytter og en badstu. Våningshuset og driftsbygningen ble reist like etter krigen. De er senere ombygd og tilbygd. En av hyttene er det innvendig ombygde Onteri-huset (R 6), som er automatisk fredet (jf. vedlegg 3). Til campingplassen hører dessuten to hytter oppe ved vegen. 

Gnr. 8/54 (=1 bygning):

Høysjå fra gjenreisingstida. 

Gnr. 8/1 (=4 bygninger):

Ved Skoltefossen ligger en hytte på punktfeste 8/1F6. Den eies av Neidenelvens Fiskefellesskap og brukes i forbindelse med kastenotfisket under fossen. Ovenfor hytta er et utedo.

Mellom brukaret og Kvitberget er et nytt utedo som er satt opp av Fiskefellesskapet.

Ved brukaret, nedenfor brua, er en hvileplass som eies av Neidenelvens Fiskefellesskap, og som ble satt opp i 1997 etter dispensasjon fra den midlertidige fredningen (Riksantikvarens brev av 12. juni 1997).