Forskrift om fredning av Ringstabekk, Ringstabekkveien 105, gnr. 17, bnr. 3, Bærum, Akershus.

DatoFOR-2003-10-07-1213
PublisertII 2003 hefte 4
Ikrafttredelse07.10.2003
Sist endret
Endrer
Gjelder forBærum, Akershus.
HjemmelLOV-1978-06-09-50-§22a, LOV-1978-06-09-50-§15, FOR-1979-02-09-8785-§12
Kunngjort09.10.2003
KorttittelForskrift om fredning av Ringstabekk

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Riksantikvaren 7. oktober 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1.

I. Omfang

Fredningen omfatter den gamle hovedbygningen på Ringstabekk gård «Slottet», stabburet og skolebygget med unntak av påbyggene mot vest, samt de sentrale delene av landskapsparken sør for «Slottet». For dokumentasjon av anlegget på fredningstidspunktet viser vi til kunsthistoriker Thurid Volds dokumentasjon datert 17. juni 2003.

Fredningen omfatter eksteriør og interiør i «Slottet» og stabburet inkludert fruktkjelleren. For skolebygningen gjelder fredningen eksteriøret og utvalgte interiører: Aulaen med søylefoyeren (rom 150 og en del av 143), spisestuene (rom 041 og 141) og de to hovedtrapperommene.

Fredningen av interiøret omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk, overflater og dekor, samt fast innredning. I tillegg inngår 19 bjerkestoler i nyempire i spisestue (rom 141) i fredningen. Hagen er fredet i den utstrekning som er vist på kartet. Fredningen omfatter alle parkelementer som stier, trapper, terrasser, bed o.l, samt alle spor etter tidligere terrengbearbeiding og beplantning.

Eksisterende situasjon med fredningens avgrensning er vist på kartet: 

mv-20031007-1213.gif 

Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, i Bærum kommune og hos eier.

II. Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Ringstabekks arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Disse er først og fremst knyttet til «Slottet» og dets funksjon som borgerhjem og den senere utvikling og bruk av skoleanlegget som husstellskole.

«Slottets» eksteriør har høy autentisitet i forhold til byggetidspunktet med bevarte vinduer og overflater. Den eneste større endringen er påbygget mot vest fra 1940-42 som inngår i skolehistorien. I interiøret er verdien knyttet til både det opprinnelige bygget og bruken som skole. Disse verdiene er i utgangspunktet likestilte slik at det ved en eventuell konflikt mellom dem må foretas en avveining.

Skolebygningens eksteriør har høy autentisitet med originale vinduer og overflatebehandling. Den eneste større endring er aulaen fra 1934, takoppbygget i forbindelse med utbygging av loftet i to byggetrinn, glasskorridoren mellom skolebygningen og «Slottet» fra 1967, tilbyggene mot vest og inngangsdører fra 1960-årene. Glasskorridoren, og inngangsdørene kan tilbakeføres til tidligere situasjon. Tilbyggene mot vest kan rives. Det er også betydelige bevaringsverdier knyttet til interiøret. Disse må ivaretas så langt det lar seg forene med bygningens videre bruk. Det er imidlertid bare noen få utvalgte rom som inngår i fredningen. Disse interiørene er valgt fordi de utmerker seg med arkitektur og utsmykning av særlig høy kvalitet. Rommene har også høy autentisitet.

Stabburets eksteriør er godt bevart, og hovedformålet med fredningen av stabburet er å ivareta dette som del av skolehistorien og et viktig element i miljøet rundt «Slottet» og skolebygningen. De nasjonalromantiske detaljene i fasadeutsmykningen er særlig interessante, men interiøret og fruktkjelleren under stabburet inngår også i fredningen.

Hageanlegget i viktoriansk landskapsstil er en vesentlig del av Ringstabekk. Vekselvirkningen mellom hagen og «Slottet» er av stor verdi. Plasseringen av «Slottet» og hagen på ryggen som faller mot syd er et hovedgrep som må ivaretas gjennom bevaring av hagens karakter og enkeltelementer. Arkitekten har utnyttet mulighetene i den naturlige topografien til å opparbeide en hage med gangveier og små friserte landskapsrom. Systemet av gangveier, trapper, forstøtningsmurer, plenarealer og beplantning må tas vare på og om mulig tilbakeføres etter hagearkeologiske spor og tilgjengelig dokumentasjon.

Generelt skal fredningen av bygningenes eksteriør sikre bygningenes opprinnelige arkitektoniske uttrykk. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med fredningen av bygningenes interiører er å bevare rominndelingen, samt alle bygningsdeler og overflater.

Tilbakeføringer til opprinnelige løsninger og overflater der disse senere er endret, kan være i tråd med fredningens intensjon, men må i hvert enkelt tilfelle behandles av forvaltningsmyndighet som en dispensasjonssak etter kulturminneloven § 15a.

III. Fredningsbestemmelser

1.Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av disse.
2.Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. Dette gjelder for skolebygningens interiør bare de nærmere spesifiserte rommene. De strukturer og hageelementer i de deler av hagen som inngår i fredningen, kan ikke fjernes eller endres. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.
3.Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes konstruksjon, eksteriør eller interiør som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.
4.Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5.Tilbakeføringer der det er foretatt endringer, kan gjennomføres dersom det er i tråd med fredningens formål og kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet.

Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser.

IV. Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a, og godkjenne endringer som er i pakt med fredningens formål.

V. Myndighet

Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VI. Sanksjoner

Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven, kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27.

VII. Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft straks.