Forskrift om fredning av Birkelunden kulturmiljø, Oslo kommune, Oslo.

DatoFOR-2006-04-28-442
PublisertII 2006 hefte 2
Ikrafttredelse28.04.2006
Sist endret
Endrer
Gjelder forOslo kommune, Oslo.
HjemmelLOV-1978-06-09-50-§15, LOV-1978-06-09-50-§20, LOV-1978-06-09-50-§15a§16, LOV-1978-06-09-50-§17, LOV-1978-06-09-50-§18, LOV-1978-06-09-50-§21
Kunngjort28.04.2006
KorttittelForskrift om fredning av Birkelunden kulturmiljø

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. 28. april 2006 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 15 og § 20, jf. § 15a, § 16, § 17, § 18 og § 21. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Del 1. Omfang og formål

§ 1.Avgrensing

Det fredete området omfatter helt eller delvis eiendommer og bruksrettigheter innenfor følgende gårds- og bruksnummer og de offentlige arealene mellom dem (herunder gategrunn) i Oslo kommune: 227/406-410, 228/3-8, 228/16-18, 228/48-50, 228/73, 228/75, 228/78, 228/80, 228/82, 228/84, 228/86, 228/93-94, 228/96, 228/98, 228/101, 228/150-164, 228/166, 228/221-223, 228/258-263, 228/292-297, 228/299-306, 228/308-313, 228/337, 228/339, 228/341, 228/343-358, 228/403, 228/405, 228/407-408, 228/410-411, 228/457-458, 228/460, 228/464-467, 228/469-475, 228/477, 228/531-538, 228/541, 228/544, 228/546, 228/591, 228/594, 228/596, 228/598. For adresseliste med bygningsnummer, se vedlegg 2.

På 14 av disse eiendommene er trapperommene fredet etter kulturminneloven § 15: 228/156, 228/159, 228/160, 228/259, 228/262, 228/293, 228/303, 228/313, 228/344, 228/355, 228/357, 228/410, 228/469, 228/591. Eiendommene 228/293 og 228/357 omfatter 2 bygninger, der trapperommene i begge bygningene er fredet. På eiendommene 228/262 og 228/469 fredes både front- og baktrapper. I baktrappen på eiendommen 228/262 unntas 1. etasje i trapperommet fra fredningen.

Kulturmiljøet dekker et areal på om lag 116 daa.

Grensene for fredningsområdet går fram av vedlagte kart, datert Miljøverndepartementet april 2006.

De nøyaktige grensene skal merkes i området etter nærmere retningslinjer fra forvaltningsmyndigheten. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Fredningsforskriften og kartet oppbevares i Oslo kommune hos Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og bydelskontoret for bydel 2 Grünerløkka, hos Riksantikvaren og i Miljøverndepartementet. 

Fredningen etter kulturminneloven § 20 omfatter:

Alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder portrom, gårdsrom, faste konstruksjoner i terrenget som murer, gjerder, trapper o.l., gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, og parker og annen grønnstruktur. Opplistingen er ikke fullstendig. 

Fredningen etter kulturminneloven § 15 omfatter:

Trapperommene og deres interiør, det vil si trappeløp, dører, vinduer og alle overflater.

§ 2.Formål

Hovedformålet med fredningen av Birkelunden kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800-tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Birkelunden kulturmiljø utgjør et viktig vitenskapelig kildemateriale for kunnskap og forskning innenfor 1800-tallets byplanlegging og murgårdsarkitektur. Miljøet skal bevares som en historisk referanse, og bidra til å formidle forståelse om denne viktige tidsepoken og dens fysiske uttrykk til nålevende og framtidige generasjoner.

Fredningen skal sikre at helheten og sammenhengen i området bevares. De byplanhistoriske, kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene knyttet til området som helhet, til de enkelte kulturminnene og til de historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengene mellom dem, skal ivaretas. Fredningen skal i første rekke sikre miljøet gjennom å bevare det opprinnelige.

Fredningen skal sikre områdets bystruktur, som består av et rutenett med murgårdskvartaler og hovedsakelig likeverdige gateløp med parken Birkelunden i sentrum, flankert av Grünerløkka skole og Paulus kirke, slik strukturen framstår i overensstemmelse med den opprinnelige byplanen for området. Fredningen skal også sikre strukturen innenfor de enkelte kvartalene, herunder bakgårdsbygninger, og så langt som mulig fysiske spor etter opprinnelige eller eldre eiendomsgrenser.

Fredningen skal sikre de opprinnelige og eldre bygningenes utvendige arkitektur, materialbruk og detaljering gjennom bevaring av eksteriøret. Den skal videre sikre den opprinnelige eller eldre detaljeringen i de offentlige uterommene, og så langt det er mulig i de private uterommene. Bygningseksteriør og uteromsdetaljer fra tiden etter 1945 skal sikres i den grad det er nødvendig av hensyn til kulturmiljøet som helhet.

Formålet med fredningen av trapperommene er å sikre interiøret i et utvalg av de best bevarte trappeoppgangene i murgårdene fra 1800-tallet. Fredningen skal sikre trapperommenes opprinnelige eller eldre utforming og materialbruk.

Fredningen skal ikke være til hinder for at Birkelunden kulturmiljø skal kunne opprettholdes og videreføres som et levedyktig bymessig boområde med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før.

§ 3.Klassifisering av kulturmiljøet

Bebyggelsen i de 15 kvartalene innenfor fredningsområdet varierer med hensyn til verneverdier og hva som kan aksepteres av endringer og nye tiltak. Bygårdene er derfor delt inn i 3 klasser etter graden av opprinnelighet: Klasse A, B og C.

Klasse A: 1800-tallsbygninger som er meget godt bevart og har få endringer i eksteriøret.

Klasse B: 1800-tallsbygninger som spenner fra å være godt bevart med begrensete endringer i eksteriøret til å ha gjennomgått større endringer i eksteriøret.

Klasse C: Bygninger oppført etter 1945.

Vedlegg 1 gir nærmere beskrivelse av og utfyllende retningslinjer for behandling av søknadspliktige tiltak i bygårdene.

Fredningen omfatter for øvrig gårdsromsbygninger og de offentlige bygningene Paulus kirke, Grünerløkka skole og parkpaviljongen.

§ 4.Skjøtselsplan

Det skal utarbeides en skjøtselsplan for de offentlige arealene innenfor Birkelunden kulturmiljø. Skjøtselsplanen skal gi utfyllende retningslinjer for forvaltning av fredningsbestemmelsene for de offentlige arealene. Planen skal godkjennes av Riksantikvaren.

I områder fredet etter kulturminneloven § 20 kan forvaltningsmyndigheten selv gjennomføre vedlikeholds- og skjøtselstiltak som er nødvendige av hensyn til formålet med fredningen, jf. kulturminneloven § 21.

§ 5.Fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner

Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for eventuelle automatisk fredete kulturminner i området, jf. kulturminneloven kap. II.

Del 2. Fredningsbestemmelser for kulturmiljøet fredet etter kulturminneloven § 20

§ 6.Generelt

I det fredete området må det ikke uten særskilt tillatelse, jf. forskriften § 7 nr. 3, § 8 nr. 3 og § 9 nr. 3, iverksettes tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme kulturmiljøet eller på annen måte er i strid med formålet med fredningen eller prinsipper nedfelt i skjøtselsplanen.

§ 7.Bygninger 

1 Vern av bygninger

Ut over de tiltakene som kan tillates etter nr. 3, er det ikke tillatt å:

a)Rive eller fjerne bygninger eller deler av bygningenes eksteriør.
b)Iverksette tiltak, inngrep eller virksomhet som kan endre eksteriøret på bygningene. Med endring forstås også nytt materialvalg på bygninger, som for eksempel skifte av malingstype, farge, panel eller takstein.
c)Foreta andre inngrep i bygningene som kan motvirke formålet med fredningen. 

2 Bestemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for

a)Vanlig vedlikehold av bygningene.
b)Tiltak i eksteriøret på bygninger i klasse C dersom arbeidene ikke er søknads- eller meldepliktige etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
c)Drift av eksisterende næringsvirksomhet og etablering av ny næringsvirksomhet som ikke medfører inngrep i bygningens eksteriør.
d)Tiltak og ferdsel i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, oppsyns-, vedlikeholds- og skjøtselsvirksomhet. 

3 Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet, jf. kulturminneloven § 20 tredje ledd.

Slike tiltak kan blant annet være:

a)Tilbakeføring av hele eller deler av bygningenes eksteriør til en dokumentert tidligere tilstand og i samsvar med tradisjonelle metoder og materialbruk.
b)Mindre tiltak i eksteriøret til bygninger som er klassifisert i kategori A og B, så fremt tiltakene ikke vil endre eksteriøret eller kulturmiljøet for øvrig i vesentlig grad, jf. vedlegg 1.
c)Tiltak i eksteriøret til bygninger som er klassifisert i kategori C og som går lenger enn tiltak omtalt under nr. 2 bokstav b), så fremt det ikke vil medføre vesentlige endringer i kulturmiljøet, jf. vedlegg 1.
d)Mindre tiltak i eksteriøret til øvrige bygninger, så fremt tiltakene ikke vil endre eksteriøret eller kulturmiljøet for øvrig i vesentlig grad.
e)Riving eller fjerning av nyere bygningsmessige tilføyelser eller nyere, mindre bygninger som ikke har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi som del av kulturmiljøet eller i seg selv.
f)Oppføring av nye bygninger på tomter som opprinnelig har vært bebygd. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster og volum. Nybygget må harmonere med eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig.
g)Oppføring av nye, mindre bygninger i bakgårdene. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster og volum. Nybygg må harmonere med eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig.

Opplistingen er ikke fullstendig.

§ 8.Private uterom

Med private uterom menes alle privateide uterom, herunder bakgårdene, portrommene og de to forhagene mot Paulus plass. 

1 Vern av private uterom

Ut over de tiltakene som kan tillates etter nr. 3, er det ikke tillatt å:

a)Bygge igjen uterommene eller deler av dem.
b)Rive eller fjerne opprinnelige eller eldre faste konstruksjoner, anlegg eller installasjoner som for eksempel skur, letak, trapper, eldre gjerder og murer. Det samme gjelder for opprinnelig eller eldre vegetasjon, grøntanlegg og hager, og for opprinnelige eller eldre faste dekker og belegg.
c)Oppføre nye faste byggverk, konstruksjoner, anlegg og installasjoner, eller etablere nye grøntanlegg.
d)Fjerne fysiske spor etter opprinnelige eller eldre eiendomsgrenser, eksempelvis forstøtningsmurer, gjerdefundamenter og liknende.
e)Foreta andre fysiske inngrep i uterommene som kan motvirke formålet med fredningen. 

2 Bestemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for

a)Vanlig vedlikehold og skjøtsel av uterommene, herunder av vegetasjon, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner.
b)Nødvendig fornyelse av busker og trær, og etablering av ny vegetasjon i eksisterende grøntanlegg. Utskifting av opprinnelig eller eldre busk- og trevegetasjon skal så langt det er mulig skje med planter av samme slag.
c)Etablering av mindre anlegg for lek og opphold og mindre tekniske installasjoner som sykkelstativ og lave lyktestolper.
d)Vanlig vedlikehold og reparasjon av infrastruktur knyttet til VVS, elektrisitet eller telekommunikasjon i samsvar med gjeldende regelverk. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter.
e)Graving i grunnen i forbindelse med vanlig vedlikehold og reparasjon av installasjoner i forbindelse med samferdsel, VVS, elektrisitet, telekommunikasjon og liknende. Det eksisterende dekket og eventuelle rester etter eldre dekke under det eksisterende må etableres på nytt etter inngrepet. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter.
f)Oppsetting av midlertidige, løse installasjoner som ikke medfører inngrep i uterommene i forbindelse med større eller mindre tidsbegrensete arrangementer.
g)Gjennomføring av tiltak og ferdsel i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, oppsyns-, vedlikeholds- og skjøtselsvirksomhet. 

3 Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet, jf. kulturminneloven § 20 tredje ledd, og som er forenlige med formålet med fredningen, jf. § 2.

Slike tiltak kan blant annet være:

a)Tilbakeføring av hele eller deler av uterommene, herunder grøntanlegg, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, dersom dette kan skje på et sikkert dokumentert grunnlag.
b)Riving eller fjerning av nyere tilføyelser som ikke har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi som en del av kulturmiljøet.
c)Oppføring av mindre, faste konstruksjoner, anlegg eller installasjoner som sykkeloverdekninger, levegger, gjerder, trapper og murer.
d)Etablering av nye, mindre grøntanlegg eller etablering av hageanlegg.
e)Andre mindre inngrep i uterommene, eksempelvis i grøntanlegg, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner.
f)Vitenskapelige undersøkelser og forskning.

Opplistingen er ikke fullstendig.

§ 9.Offentlige uterom

Til offentlige uterom regnes alle offentlig eide uterom, det vil blant annet si all gategrunn, parken Birkelunden, Paulus plass og skolegården rundt Grünerløkka skole. 

1 Vern av offentlige uterom

Ut over de tiltakene som kan tillates etter nr. 3, er det ikke tillatt å:

a)Bygge igjen uterommene eller deler av dem.
b)Rive eller fjerne faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, grøntanlegg eller faste dekker og belegg.
c)Oppføre nye, faste konstruksjoner, anlegg eller installasjoner av varig eller midlertidig karakter, eller etablere ny vegetasjon som hageanlegg, busker og trær som ikke inngår i skjøtselsplanen for Birkelunden kulturmiljø.
d)Endre bredden eller plasseringen av gateløp, endre plasseringen av gangveier og stier eller i særlig grad endre bredden på dem.
e)Foreta andre fysiske inngrep i uterommene som kan motvirke formålet med fredningen. 

2 Bestemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for

a)Vanlig vedlikehold og skjøtsel av uterommene, herunder av vegetasjon, faste dekker, belegg og plener, konstruksjoner, anlegg og installasjoner.
b)Etablering av ny vegetasjon i henhold til skjøtselsplanen for Birkelunden kulturmiljø.
c)Vanlig vedlikehold og reparasjon av traseer og installasjoner knyttet til samferdsel og offentlig kommunikasjon som buss, trikk og liknende. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter.
d)Vanlig vedlikehold og reparasjon av infrastruktur knyttet til VVS, elektrisitet eller telekommunikasjon i samsvar med gjeldende regelverk. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter.
e)Graving i grunnen i forbindelse med vanlig vedlikehold og reparasjon av installasjoner i forbindelse med samferdsel, VVS, elektrisitet, telekommunikasjon og liknende. Det eksisterende dekket og eventuelle rester etter eldre dekke under det eksisterende må etableres på nytt etter inngrepet. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig varsles før arbeidet starter.
f)Oppsetting av midlertidige, løse installasjoner som ikke medfører inngrep i uterommene i forbindelse med større eller mindre tidsbegrensete arrangementer.
g)Ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, oppsyns-, vedlikeholds- og skjøtselsvirksomhet. 

3 Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet, jf. kulturminneloven § 20 tredje ledd, og som er forenlig med formålet med fredningen, jf. § 2.

Slike tiltak kan blant annet være:

a)Tilbakeføring av hele eller deler av uterommene, herunder eksempelvis grøntanlegg, faste dekker/belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, dersom dette kan skje på et sikkert dokumentert grunnlag.
b)Riving og fjerning av nyere tilføyelser som ikke har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi som del av kulturmiljøet.
c)Oppføring av mindre, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner av varig eller midlertidig karakter, som leskur, holdeplasser, lyktestolper, trapper og murer.
d)Oppføring av løse konstruksjoner, anlegg og installasjoner av varig karakter.
e)Endring av forholdet mellom kjørebane og fortau i gateløpene.
f)Andre, mindre inngrep i uterommene, eksempelvis i grøntanleggene, faste dekker og belegg, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner i uterommene.
g)Vitenskapelige undersøkelser og forskning.

Opplistingen er ikke fullstendig.

§ 10.Skilt og reklame

Skilt- og reklameinnretninger skal harmonere med kulturmiljøet og bygningene med hensyn til utforming, materialvalg, størrelse og plassering, jf. reglene om skilt- og reklameinnretninger i plan- og bygningsloven.

Del 3. Fredningsbestemmelser for trapperom fredet etter kulturminneloven § 15

§ 11.Trapperom fredet etter kml § 15

Denne bestemmelsen gjelder bare for trapperommene på eiendommene avmerket på kart og opplistet i § 1 annet ledd. 

1 Vern av trapperommene

I trapperommene fredet etter § 15 må det ikke uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten iverksettes tiltak eller inngrep som kan endre eller innvirke på trapperommenes kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier, på opprinnelige eller eldre overflater og detaljer eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. 

2 Bestemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for

a)Vanlig vedlikehold i trapperommene. 

3 Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i de fredete trapperommene, jf. kulturminneloven § 15a.

Slike tiltak kan blant annet være:

a)Tilbakeføring av hele eller deler av trapperommene der det er foretatt endringer i senere tid, dersom disse kan gjennomføres på et sikkert, dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk.
b)Istandsetting og mindre, fysiske inngrep.

c) Nødvendige sikkerhetstiltak mot brann, innbrudd og liknende.

Opplistingen er ikke fullstendig.

Del 4. Forvaltende myndighet, iverksetting m.m.

§ 12.Myndighet

Forvaltningsmyndigheten etter denne forskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

Forvaltningsmyndigheten for Paulus kirke er lagt til Riksantikvaren.

Forvaltningsmyndigheten for skjøtselsplanen er lagt til Riksantikvaren.

§ 13.Brudd på bestemmelsene

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelsene eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminneloven § 27.

§ 14.Endringer av forskriften

Departementet kan vedta mindre vesentlige endringer av forskriften og gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av forskriften.

§ 15.Iverksetting

Denne forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg 1. Behandling av søknadspliktige tiltak i bygårdene, jf. forskriften del 2 § 7 nr. 3 dispensasjon 

Innledning

Dette vedlegget inneholder rammer for behandling av dispensasjonssøknader som kan falle inn under fredningsforskriften (del 2 § 7 nr. 3 Dispensasjon, bokstav b og c). Rammene omhandler en del av de mest vanlige byggesakene i bygårdene, og er ikke uttømmende med hensyn til alle typer tiltak som det kan gis tillatelse til. 

Klassifisering av bygårdene

I følge forskriften del 1 § 3 er bygårdene delt inn i tre klasser etter graden av opprinnelighet, klasse A, B og C. Denne klassifiseringen vil utgjøre grunnlaget for behandlingen av dispensasjonssøknader. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de tre klassene. 

KLASSE A:

1800-tallsbygninger som er meget godt bevart og har få endringer i eksteriøret. Opprinnelig utførelse med materialbruk, takflater, stukkatur, vinduer, dører, portblad m.m. er i hovedsak intakt. Bygningene har høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk egenverdi. De er svært viktige som kunnskapskilde for bebyggelsens originale utførelse og som referanser ved istandsetting og vedlikehold av den øvrige bygningsmassen. 

KLASSE B:

1800-tallsbygninger som spenner fra å være godt bevart med begrensete endringer i eksteriøret til å ha gjennomgått større endringer i eksteriøret før fredningsprosessen ble igangsatt. Opprinnelig utførelse med materialbruk, stukkatur, vindusåpninger, dører og portblad kan i hovedsak være intakt, eller slike bygningselementer kan være sterkt forandret eller fjernet. Bygningene kan være med eller uten loftsutbygginger eller andre bygningsmessige tillegg. Felles for bygninger i klasse B er at de utgjør hovedmengden av 1800-tallsbygningene innenfor kulturmiljøet, og har derfor en høy verdi som del av det helhetlige miljøet, selv om egenverdien som kulturminner varierer. 

KLASSE C:

Bygninger oppført etter 1945. De fleste bygningene er tilfredsstillende og til dels gode eksempler på innfyllinger som harmonerer med eksisterende hovedstruktur og bygningsstruktur. Noen av bygningene har også gode arkitektoniske kvaliteter i seg selv. Bygningene har mindre verdi som kulturminner med utgangspunkt i fredningens formål om bevaring av 1800-tallets murgårdsbebyggelse og -struktur, men har miljøverdi som en del av helheten og hovedstrukturen. 

1 Loftsutbygging 

a) Vinduer i takflaten 

Klasse A: Begrenset bruk av vinduer i takflaten, fortrinnsvis mot bakgården, kan tillates. 

Klasse B og C: Vinduer i takflaten kan tillates. 

For klasse A, B og C:

Det er en forutsetning at inngrepene i takflaten har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen for øvrig.

Dersom takflaten på den aktuelle gården er godt synlig fra bakkenivå og/eller har en klar visuell sammenheng med veggflaten, er det en forutsetning at eventuelle hull i takflaten harmonerer med strukturen og rytmen i veggfasaden. Unntak fra dette kan i særlige tilfeller tillates dersom kravet eksempelvis kommer i konflikt med bygningens takkonstruksjon. Takvinduene må være enkle og ha en begrenset størrelse som er klart mindre enn størrelsen på vinduene i veggflaten.

Løsninger ut over dette kan i enkelte tilfeller vurderes for bygninger i klasse C dersom de har klare arkitektoniske kvaliteter som vil være til berikelse for bygningen og gårdsrommet for øvrig. 

b) Takløft og arker 

Mot gatefasaden 

Klasse A og B: Takløft og arker tillates ikke. 

Klasse C: Takløft og arker kan tillates. Det er en forutsetning at inngrepene ikke medfører vesentlige endringer i kulturmiljøet for øvrig eller strider mot formålet med fredningen. Det er videre en forutsetning at inngrepene i takflaten har en god arkitektonisk og teknisk kvalitet som harmonerer med resten av bygningen. 

Mot bakgården 

Klasse A: Takløft og arker tillates ikke. 

Klasse B: Dersom bygningen har en endret bakgårdsfasade og vender mot en bakgård som for øvrig er mye endret, kan takløft og arker tillates. 

Klasse C: Takløft og arker kan tillates. Det er forutsetning at inngrepene ikke medfører vesentlige endringer i kulturmiljøet for øvrig eller strider mot formålet med fredningen. 

For klasse B og C:

Det er en forutsetning at påbyggene har en god arkitektonisk og teknisk kvalitet som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig.

Dersom takflaten på den aktuelle gården er godt synlig fra bakkenivå og/eller har en klar visuell sammenheng med veggflaten, er det en klar forutsetning at eventuelle takløft/arker forholder seg til strukturen og rytmen i veggfasaden. Unntak fra dette kan i særlige tilfeller tillates dersom kravet eksempelvis kommer i konflikt med bygningens takkonstruksjon.

Takløftene/arkene må være enkle og ha begrenset størrelse. De må ikke bryte eksisterende gesims eller stikke utenfor vegglivet. Elementene skal plasseres i samme avstand fra gesimsen. Løsninger ut over dette kan tillates på bygninger i klasse C dersom løsningene har klare arkitektoniske kvaliteter som vil være til berikelse for bygningen og gårdsrommet for øvrig. 

c) Takterrasser

Det vil bli praktisert en restriktiv holdning til takterrasser innenfor fredningsområdet på grunn av de arkitektoniske og tekniske utfordringene slike terrasser medfører. Erfaringer har vist at nye takterrasser på eldre murgårder ofte kan føre til store skader på bygningen. 

Mot gatefasade

Takterrasser tillates ikke. 

Mot gårdsrom 

Klasse A: Takterrasser tillates ikke. 

Klasse B: Dersom bygningen har en endret bakgårdsfasade og vender mot en bakgård som for øvrig er mye endret, kan takterrasser tillates. 

Klasse C: Takterrasser kan tillates. Det er forutsetning at inngrepene ikke medfører vesentlige endringer i kulturmiljøet for øvrig. 

For klasse B:

Eventuelle takterrasser skal ligge inne i takflaten. De skal være små og enkle og ikke bryte eksisterende gesims eller stikke utenfor vegglivet. Eventuelle unntak fra dette kan vurderes dersom inngrepet har klare arkitektoniske kvaliteter som vil være til berikelse for bygningen og gårdsrommet for øvrig.

Dersom takflaten på den aktuelle gården er godt synlig fra bakkenivå og har en klar visuell sammenheng med veggflaten, er det en forutsetning at eventuelle hull i takflaten forholder seg til strukturen og rytmen i veggfasaden. 

For klasse B og C:

Det er en forutsetning at takterrassene har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Utbygger må gjøre rede for de tekniske løsningene som er valgt og at disse sikrer at takterrassen ikke vil medføre framtidige skader på bygningen. 

2. Balkonger 

Mot gatefasaden

Balkonger tillates ikke. 

Mot bakgård 

Klasse A: Balkonger tillates ikke. 

Klasse B: Dersom bygningen vender mot en bakgård som er mye endret, kan balkonger tillates. 

Klasse C: Balkonger kan tillates. 

For klasse B og C:

Det er en forutsetning at balkongene har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Det gis ikke tillatelse til å lage nye åpninger i bygningen, bare til å utvide eksisterende vindusåpninger. Utbygger må gjøre rede for de tekniske løsningene som er valgt, og at disse sikrer at balkongene ikke vil medføre framtidige skader på bygningen. 

3. Heis

Heis skal fortrinnsvis innpasses inne i bygningene.

Mot gatefasaden

Utvendig heis tillates ikke. 

Mot bakgården 

Klasse A: Utvendig heis tillates ikke. 

Klasse B: Dersom bygningen har en endret bakgårdsfasade og vender mot gårdsrom som for øvrig er mye endret kan utvendig heis tillates. 

Klasse C: Dersom bygningen vender mot gårdsrom som er endret kan utvendig heis tillates. 

For klasse B og C:

Det er en forutsetning at inngrepene har gode arkitektoniske og tekniske løsninger som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og gårdsrommet for øvrig. Det er videre en forutsetning at utbygger kan gjøre rede for de tekniske løsningene som er valgt og at disse sikrer at inngrepet ikke medfører framtidige skader på bygningen. 

4. Omgjøring av lokaler i 1. etasje fra bolig til næringsformål eller omvendt 

Klasse A: Funksjonsendringer som medfører endringer i eksteriøret, tillates ikke. Unntatt fra dette er eventuelle dokumenterte tilbakeføringer i eksteriøret, jf. forskriften (del 2 § 7 nr. 3, annet ledd bokstav a). 

Klasse B: Funksjonsendringer som medfører mindre vesentlige inngrep i eksteriøret kan tillates. Nye vindus- eller døråpninger tillates fortrinnsvis som utvidelser eller innskrenkninger av allerede eksisterende åpninger, og bør ha samme format og karakter som andre opprinnelige/eksisterende åpninger i bygningen. Spor i eksteriøret etter gamle åpninger, som trapper, omramminger, trekninger osv. skal bevares så langt det er mulig. 

Klasse C: Funksjonsendringer som medfører inngrep i eksteriøret kan tillates. 

For klasse B og C:

Det er en forutsetning at inngrepene har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. 

5. Andre på- eller tilbygg 

Mot gatefasaden

Tillates ikke. 

Mot bakgården

På- eller tilbygg ut over det som er nevnt ovenfor, tillates i prinsippet ikke. Det kan unntaksvis gis tillatelse til andre typer på- eller tilbygg for bygninger i klasse B og C dersom påbyggene ikke bidrar til å forandre bygningens hovedform eller fasade i vesentlig grad og er forenlig med formålet med fredningen. På-/tilbyggene må ha god arkitektonisk og teknisk kvalitet som harmonerer med bygningen, tilstøtende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. Tiltakshaver må kunne godtgjøre at et eventuelt på-/tilbygg har avgjørende betydning for bruken av bygningen.

Vedlegg 2. Eiendommer fredet etter kulturminneloven § 20

Adresser, gårds- og bruksnummer, bygningsnummer og klassifisering 

Bygninger merket med uthevet skrift har trapperom fredet etter kulturminneloven § 15 

Adresse/EiendomGnr./Bnr.GAB-nr.Klassifisering
Bjerkelundgata 1228/380568320
81342164
B
-
Bjerkelundgata 2228/480568339B
Bjerkelundgata 3228/580848978C
Bjerkelundgata 4228/680568363B
Bjerkelundgata 5228/780568371B
Bjerkelundgata 6228/880568398B
Falsens gate 16 a, b228/1680568517B
Falsens gate 20 a, b228/1780568525B
Falsens gate 22 a, b228/1880568533
81362181
B
-
Fred. Haslunds gate 2 a, b228/4880569327
81362203
B
-
Fred. Haslunds gate 4228/4980569343
80569351
B
B
Fred. Haslunds gate 6228/5080569378B
Helgesens gate 10228/7380569734B
Helgesens gate 12, 14228/7580569777
80569785
80569815
80569823
B
B
B
-
Helgesens gate 16 a, b228/7880569831
81342237
B
-
Helgesens gate 18228/8080569866B
Helgesens gate 20228/8280569882B
Helgesens gate 22 a, b228/8480569912
81342172
B
-
Helgesens gate 24 a, b228/8680569947
81342180
B
-
Hesselbergs gate 3 a, b228/9380570066B
Hesselbergs gate 5228/9480570082
80570090
B
-
Hesselbergs gate 7 a,b228/9680570120B
Hesselbergs gate 9 og 13228/9880570163
80754191
B
B
Hesselbergs gate 15 a, b228/10180570236
81365164
B
-
Markveien 1 a, b, c228/15080571224
81342687
B
-
Markveien 2228/15180571232B
Markveien 3228/15280571240
81342695
B
-
Markveien 4228/15380571267
81342733
B
-
Markveien 5228/15480571283
81342725
B
-
Markveien 6228/15580571305B
Markveien 7228/15680571313B
Markveien 9228/15780571321B
Markveien 11 a, b228/15880571348B
Markveien 12 a, b228/15980571372B
Markveien 13 og 15228/16080571380
80571399
80655959
A
-
-
Markveien 14228/16180571402B
Markveien 16 a, b228/16280571410A
Markveien 18228/16380571429B
Markveien 20228/16480571445B
Markveien 22 a, b228/16680571488
80571496
B
B
Nissens gate 1228/22180572603B
Nissens gate 3228/22280572611A
Nissens gate 5228/22380572638B
Paulus plass 1228/25880573138B
Paulus plass 2 a, b228/25980573146A
Paulus plass 3 a, b, c228/26080573154B
Paulus plass 4 a, b228/26180573170A
Paulus plass 5 a, b228/26280573189B
Paulus plass 6 a, b, c228/26380573197B
Schleppegrells gate 1228/29280573707B
Schleppegrells gate 2 a, b228/29380573723
80573731
B
B
Schleppegrells gate 2c228/29480573758
81342814
81079005
B
-
-
Schleppegrells gate 3228/29580573766B
Schleppegrells gate 5228/29780573804
80573812
B
-
Schleppegrells gate 7228/29980573847
80573855
B
B
Schleppegrells gate 8228/30080573863
80573871
B
-
Schleppegrells gate 10 a, b228/30180573898
80573901
80573928
81342784
B
-
-
-
Schleppegrells gate 11228/30280573936B
Schleppegrells gate 12228/30380573944
80573952
B
-
Schleppegrells gate 13228/30480573960B
Schleppegrells gate 14 a, b228/30580573979B
Schleppegrells gate 15 a, b228/30680574010
80574002
B
B
Schleppegrells gate 16 a, b228/30880574029B
Schleppegrells gate 17 a, b228/30980574037B
Schleppegrells gate 18228/31080574045
81365121
81719152
B
-
-
Schleppegrells gate 20228/31180574053
81365148
B
-
Schleppegrells gate 22228/31280574088
81365156
B
-
Schleppegrells gate 24228/31380574118B
Seilduksgata 2 a, b228/33780574479B
Seilduksgata 4228/33980574495B
Seilduksgata 6 a, b, c228/34180574517B
Seilduksgata 7b228/34380574541B
Seilduksgata 8228/34480574576B
Seilduksgata 9 a, b228/34580574584
80574606
80691327
80574592
B
-
-
B
Seilduksgata 10 a, b228/34680574614B
Seilduksgata 11228/34780574622
80574630
80574649
80574657
B
-
-
-
Seilduksgata 13 a, b228/34880574665B
Seilduksgata 14228/34980574673B
Seilduksgata 15 a, b228/35080574681B
Seilduksgata 17228/35180574703B
Seilduksgata 19 a, b228/35280574711
81342202
B
-
Seilduksgata 20 - Birkelunden228/35381342776
80896530
80967691
81342210
-
-
-
-
Seilduksgata 22228/35480574738B
Seilduksgata 23 a, b228/35580574754B
Seilduksgata 24228/35680574770B
Seilduksgata 26 a, b228/35780574797
80574800
B
B
Seilduksgata 28 a, b228/35880574819B
Steenstrups gate 13228/40380575521B
Steenstrups gate 15 a, b228/40580575564B
Steenstrups gate 17228/40780575610B
Steenstrups gate 19228/40880980655C
Steenstrups gate 21228/41080575637
81342679
B
-
Steenstrups gate 23 a, b228/41180575653
81342717
B
-
Thv. Meyers gate 15 a, b228/45780576447B
Thv. Meyers gate 17 a, b, c228/45880576498
80576528
80576501
B
B
-
Thv. Meyers gate 19228/46080576544B
Thv. Meyers gate 23 a, b, c228/29681052883
81342822
81342830
81342849
81342857
81696535
C
-
-
-
-
-
Thv. Meyers gate 25 a, b228/46480576609
81342741
A
-
Thv. Meyers gate 26 a, b, c228/46580576617
80576625
B
-
Thv. Meyers gate 27 A, B228/46680576633
81342768
B
-
Thv. Meyers gate 28 a, b228/46780576641
81342792
B
-
Thv. Meyers gate 30228/46980576668
80576676
B
-
Thv. Meyers gate 30 b, c228/47080576684
80576706
B
-
Thv. Meyers gate 31 - Paulus kirke228/47180576714-
Thv. Meyers gate 32 a, b228/47280576722B
Thv. Meyers gate 33 a, b228/47380576749B
Thv. Meyers gate 33 c228/47480576757B
Thv. Meyers gate 33 d228/47580576765B
Thv. Meyers gate 35 - 41228/47781217637
80576943
Mangler nr.
C
C
C
Toftes gate 26228/53180578105B
Toftes gate 28228/53280578148B
Toftes gate 29 a, b228/53380578156B
Toftes gate 30228/53480578164
80578172
B
-
Toftes gate 32228/53580578180B
Toftes gate 35228/53680578199
81342199
B
-
Toftes gate 37228/53780578202B
Toftes gate 39228/53880578229
80578237
B
-
Toftes gate 44 - Grünerløkka skole228/54180578318
80578326
80955138
80955111
81365172
-
-
-
-
-
Toftes gate 48 a, b228/54480578393B
Toftes gate 50 a, b228/54680578415B
Toftes gate 52227/40680566875B
Toftes gate 54 a, b227/40780566883
81365008
B
-
Toftes gate 56227/40880566891
80566905
81364990
B
-
-
Toftes gate 58227/40980566913B
Toftes gate 60227/41080566948B
Øvrefoss 1228/59180579241
81342709
B
-
Øvrefoss 5228/59480579306B
Øvrefoss 7 a, b228/59680579322B
Øvrefoss 9228/59881129029C

Kart

lf-20060428-0442-01-01.gif