Forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo

DatoFOR-2014-12-17-1696
PublisertII 2014 hefte 5
Ikrafttredelse17.12.2014
Sist endret
Endrer
Gjelder forOslo kommune, Oslo
HjemmelLOV-1978-06-09-50-§22a, FOR-1979-02-09-8785-§12
Kunngjort18.12.2014   kl. 16.20
KorttittelForskrift om fredning av Akershus festning, Oslo

Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 17. desember 2014 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1.

§ 1.Formålet med fredningen

Fredningen har som formål å sikre og bevare byggverk og anlegg knyttet til Akershus festning som ikke er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4.

Fredningen skal ivareta Akershus festning som historisk forsvarsverk og sete for statsadministrasjonen med kongelig slott og stattholderresidens, slaveri, landsfengsel og som forvaltningssete for Forsvaret.

Fredningen skal ikke være til hinder for fortsatt bruk av festningen som administrasjonssete for statlig forvaltning og nødvendige fysiske sikringstiltak som følge av dette.

Akershus er enestående blant våre nasjonale festningsverk, med middelalderborg og renessanseslott omgitt av forsvarsverk som viser en sammenhengende militærteknologisk utvikling fra høymiddelalderen til 1800-tallet og oppbygging av den selvstendige norske statsmakten fra 1814 til i dag. Fredningen skal legge til rette for en helhetlig bevaring og forvaltning. Den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom festningen som anlegg og de enkelte objektene skal opprettholdes og styrkes.

Fredningen skal sikre både fortifikatoriske anlegg, bygninger, uteområder med trapper, veier, murer og plasser og deres innbyrdes sammenheng og sammenhengen med festningsanlegget for øvrig.

Fredningen skal sikre de militærhistoriske, arkitektoniske og øvrige kulturhistoriske verdiene ved de enkelte byggverkene slik de er beskrevet i Verneplan Akershus festning. Fredningen skal sikre både opprinnelige elementer og senere tilføyelser der disse vurderes å ha en selvstendig verdi som eksempel på en historisk utvikling.

Fredningen av fortifikatoriske anlegg og tilhørende elementer skal sikre anleggenes utforming slik at deres opprinnelige funksjon er tydelig. Strukturen i anleggenes oppbygging samt materialbruk og detaljering skal opprettholdes.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur og hovedpreg. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og eventuell dekor skal bevares.

Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare interiørenes opprinnelige eller eldre deler. Dette gjelder vegger, arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk samt overflater og eventuell dekor, rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater, samt tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon. Formålet med å bevare hovedstrukturen er å sikre bevarte deler av bygningens opprinnelige konstruksjon med etasjeskiller, bæresystem og takverk. Fredningen av installasjoner og utstyr skal sikre objektets tekniske spesifikasjoner.

Fredning av veier, gangstier, dammer, plasser og øvrige grøntarealer og uteområder skal ivareta det parkmessige preg, plassrom og materialbruk.

§ 2.Omfang

Fredningen omfatter følgende anlegg:

Akershus festning, gnr./bnr. 207/1, 439 og 440 i Oslo kommune, herunder bygninger, kasematter, fortifikasjoner, uteområder med hager, plasser, veier, trapper, gangstier, grøntanlegg mv. med vegetasjon, beplantning og belegning og andre festningsdeler som angitt i denne forskrift og vist på kart nedenfor. 

lf-20141217-1696-01-01.png

Følgende byggverk og anlegg inngår i fredningen (inventarnr. viser til Verneplan Akershus festning): 

Inventar-nr.NavnByggeårEksteriørInteriørGnr./bnr.
1Corps de Garde1754HeleHovedstruktur, synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk før 1900207/1
3Barakker1747HeleBevarte deler av hovedstruktur før 1900, opprinnelige og eldre panel, listverk, og dører.207/1
4Hovedvakten1724HeleAlle rom i 1. etasje mot øst, inkl. gang, trapperom og rom i midten mot sør (rom 102), synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk fra 1800-tallet207/1
5Søndre brohus1867HeleOmfatter ikke nyere innredning207/1
6Nordre brohus1877HeleOmfatter ikke nyere innredning og transformator207/1
7Fengselsdirektørboligen1858HeleInteriøret i sin helhet Formål sikre bevarte deler av opprinnelig rominndeling, panel, dører, listverk, trapper, trapperom og fast innredning inkl. loft og kjeller207/1
8Kornmagasinet1788HeleRest av kjeller, hovedstruktur med bevarte celler 1 etasje markert på plantegning, oppr. celledører, synlig og skjult tak og veggbehandling med dører og listverk før 1900, trappehus med jerntrapp.207/1
9Fengselskirken1866HeleKirkesal 2. etasje med opprinnelig fast innredning og takverk, vindeltrapp til kjeller 1et. nord, innvendige etasjeskiller og støttesystem med støpejernstolper og trekonstruksjoner i hele bygget207/1
10Seksjon 1. Lille provianthus1751HeleInnvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner i hele bygget, trapperom med ståltrapper. Celleavdeling i 4. et. østfløy i sin helhet, rom 410-421207/1
10Seksjon 2. Maskinhuset1851Hele, inkludert skorsteinInteriør ikke fredet207/1
11Kronprinsens kruttårn1755 og 1853HeleHele interiøret207/1
12Halmlageret1861HeleHvelvete rom 1. etasje, kaldtlager sør, hovedstruktur med bæresystem og etasjeskiller207/1
13Store provianthus1690HeleInnvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner i hele bygget, trapperom med enkelte eldre trapper, tverrgående skillevegger i bindingsverk i søndre del. Bevarte opprinnelige teglgulv i 1. et.207/1
14Bakeriet1759HeleInteriør i søndre del: Jerntrapp, hovedstruktur fra eldste periode med bl.a. bakerovnsåpninger og bærestolpesystem fra 1902, eldre paneler.
Interiør i nordre del: Opprinnelig hovedstruktur, faspaneler og synlig og skjult eldre belistning på vegger og himlinger
207/1
18Det lange røde hus1774HeleIndre hovedstruktur, Innvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner i hele bygget, festningsmur og rester av sortiport i kjeller østre del (luke i gulvet)207/1
19Skarpenords kruttårn1657HeleHele, unntatt innredning for museumsmagasin207/1
20BlykjellerenCa 1600 og 1657HeleHele207/1
21Det dobbelte batteriAnt. 1691-92HeleTo hvelvete kjellerrom, (opprinnelig kasematter)207/1
22Laboratoriekjøkkenet1836HeleInteriør ikke fredet207/1
25Høymagasinet1845HeleOpprinnelig hovedstruktur med takkonstruksjon og innvendige vegger207/1
29Kavalerikasernen1898HeleOpprinnelig hovedstruktur, synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, brystningspaneler og listverk, møterom mot sør 1. og 2. etasje midt i bygningen207/440
30Artilleristallen1861HeleInteriør ikke fredet207/440
31Ingeniørstallen1897HeleBevarte opprinnelige hovedstrukturer, omfatter ikke senere tilbygg207/440
32Kavaleristallen1867HeleInteriør ikke fredet207/440
34Festningsporten1653HeleHele, inkludert mekanisme/maskineri for vindebru207/1
36Daghuset1932HeleInteriør ikke fredet207/439
38Forsvarsdepartementet1834 1864-65 1898-99Hele
Hovedstruktur, inngangshall, 3 trapperom 1898-99, sal i 4. et. vestfløy (rom 428) med himling og dekor, dør til kantine 1. et. vestfløy
207/439
39Armeens depot1832HeleHovedstruktur m oppr. takkonstruksjon, innvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner i hele bygget, inngangshall hovedport, trapperom bakgård m/ oppr. vinduer207/439
40Artillerigården1829HeleHovedstruktur, trapperom, synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk207/439
41Intendanturverkstedet1790HeleHovedstruktur, trapp, synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk207/439
42Forbrenningsovnshuset1932HeleInteriør ikke fredet207/439
43Det gamle ridehus1828HeleOpprinnelige og eldre deler av interiør med, takverk, himling, panel, brystning listverk og dører. Nyere amfi, scenerigg og kjeller inngår ikke207/439
44Det nye ridehus1900HeleOpprinnelige og eldre deler av interiør med, takverk, himling, panel, brystning listverk og dører. Nyere øvingslokaler inngår ikke207/439
45Søndre brakkestokk1744HeleInteriør ikke fredet207/439
46Midtre brakkestokk1744HeleInteriør ikke fredet207/439
47Nordre brakkestokkMellom 1744 og 1759HeleOpprinnelig struktur og eldre synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk207/439
48Materialgården1778-90Hele, inkludert tilbygget paradehall1. et. vestfløy m/ stukkhimlinger, og eldre synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk samt hvelvet kjeller.207/439
49Skolebygningen1858HeleHovedstrukturer, trapperom, tre rom i sin helhet1. et. nordre ende. Opprinnelige /eldre stukkgesimser, rosetter, eldre fyllingsdører m/ synlige og skjulte bevarte opprinnelige, himlinger, brystningspaneler og listverk i alle hovedetasjer og mesanin.207/439
50Gymsal og portnerbolig1865HeleHovedstruktur, takkonstruksjon gymsal, trapp til loft i søndre del og synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk207/439
52Verkstedbygningen1861-65HeleHovedstruktur m oppr. takkonstruksjon, innvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner og støpejernssøyler, hall med bjelketak i midtpartiets 1., 2. og 3. et. m/ bæresøyler, trapp i nordfløy, tårn med skorstein og tårn med vindeltrapp, 2 hvelvete kjellere u/ nordfløy.207/439
53Artilleriets kontorbygning1891HeleInteriør ikke fredet207/439
57Kommandantens stall1891HeleInteriør ikke fredet207/439
58General Glads gård1844-46HeleTrapperom, begge trapper, inngangsvestibyle, rom mot hovedtrapp 2. og 3. et., stort møterom 3. et., og trappetårn sør,
Opprinnelige /eldre stukkgesimser, rosetter, eldre fyllingsdører m/ synlige og skjulte bevarte opprinnelige, himlinger, brystningspaneler og listverk
207/439
59Kommandantskapet (Forsvarssjefens bolig)1798-1800Hele, inkludert. sidebygningenHele, inkludert. sidebygningen207/439
60Arsenalforvalterboligen1860HeleTrapperom m/ oppr. trapp, listverk, dører og panel.207/439
62Hovedarsenalet1859HeleHele m/ særskilt vekt på opprinnelig hovedstruktur og materialbruk inkludert trapper og trappehus207/439
64Artillerikasernen1908HeleHovedstruktur m/ midtkorridor og trappehus samt synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk.207/439
65Artillerimagasinet1870HeleHele m/ særskilt vekt på opprinnelig hovedstruktur og materialbruk inkludert trapper og trappehus207/439
66Festningens gymnastikksal1861, 1891HeleOpprinnelig hovedstruktur, nordfløy og senere tilbygget sørfløy, trappehus i søndre ende, gipshimling med stukklister i nordfløyen, bevart bevarte opprinnelige eller eldre dører, himlinger, paneler og listverk, materialbruk og overflater. Omfatter ikke senere innbyggete kontorvolumer i nordfløy og nyere etasjeskiller207/439
602Dam ved Jomfrutårnet207/1
603Karpedammen207/1
651Luftetårnet1939Hele207/439
752Festningsplassen207/439
752Michael von Sundts plass207/1
752Arkeligården207/1
1053Romerike bastion1611-13 og 1641Hele207/1
1055Kurtinemuren mot Munks tårn1659, 1773,1860Hele207/1
1056Munks tårn1560-åreneHeleHele207/1
1057Østre kurtine1618Hele207/1
1058Festningsbroen1921Hele
1059Kulegården1631Hele207/1
1060Kasematt i Kongens bastionCa 1670HeleHele207/1
1061Kongens bastionOpprinnelig dekkvoll for borgen ca 1300, nåværende voll e.1567, murfoten oppført 1705Hele207/1
1062Skarpenords bastion1592Hele207/1
1063Nordre kurtine1592Hele207/1
1064Indre retransjementsmur1656Hele207/1
1065Kronprinsens bastion1592Hele207/1
1068Prins Carls bastion1616Hele207/1
1072Kasematt i Vestre Horn1691HeleHele207/1
1073Vannportens kurtine (delvis revet)Ca 1680Hele207/439
1074Vannportens tenalje (delvis revet)Ca 1720Hele207/439
1075Ammunisjonskjeller, sortigang i Dronningens batteriAnt 1590, og ca 1780HeleHele207/1
1076Dronningens batteriOpprinnelig dekkvoll for borgen ca 1300, utbygget e.1567,1592 1648, port oppført 1684Hele207/1
1077Blenderingsmuren i VedhagenUkjentHele207/1
1078Kaponnieren i Vedhagen1771Hele207/1
1079Jomfrugårdens geværgalleriCa 1775Hele207/1
1080Lange linje1630-åreneHele207/1
1081Arkeligårdens kurtinem.a.?Hele207/1
1082Vedhagen og Stallgårdens kurtine1640-41Hele207/1
1083Sortiportens kurtine (delvis revet)1688Hele207/1
1084Hornverket1689Hele207/1
1085Den nye tenalje1750Hele207/1
1086Gyldenløves bastion (delvis revet)1680Hele207/439
1088Akershusstrandas kontreeskarpeNåv. mur 1932Hele207/439
1089Hovedtangens kontreeskarpeNåv mur 1932Hele207/439
1091Ytre mur Det dobbelte batteriAnt. 1691-92Hele207/01

Følgende inventarnr. er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 og behandles i samsvar med kulturminneloven § 3, jf. § 8: 

0002Akershus slottGnr./bnr. 207/01
1Nordfløyen
2Fadebursfløyen
3Vågehals
4Fruerstuehuset
5Blåtårnet
6Sydfløyen
7Det kongelige mausoleum
8Jomfrutårnet
9Skriverstuefløyen
10Romeriksfløyen
11Romerikstårnet
1051Knutstårnets kurtine207/01
1052Knutstårnet207/01
1054Brønnhuset i Stallgården207/01

Festningsgrunnen innenfor området merket med rød skravering på kartet i forskriften er sikringssone for automatisk fredete kulturlag fra middelalderen.

Fredningen omfatter ikke følgende bygninger:

Inv. nr.NavnGnr./bnr.
26Garderobemodul207/440
27Modulbygg207/439
37Konferansehuset207/439
61Kontorbygg207/439
63Kontorbygg207/439
67Hovedportens vakt207/439
71Sidebygningen, Oslo Militære Samfund207/441

Fredningen omfatter ikke følgende deler av festningen: Hovedgrav i øst (Kongens gate), Kontraskjæret, øvrig bevart forterreng som ikke er forvaltet av Forsvarsdepartementet, hovedbygningen Oslo Militære Samfund, minnesmerker innenfor fredningsområdet og nasjonalmonumentet på festningsplassen.

Offisersstallen (Politistallen) i Myntgata og Ridehuset på Kontraskjæret er fredet i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 10. Bygningene forvaltes av Statsbygg og inngår i landsverneplan for Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 3.Fredningsbestemmelser

Byggverk og anlegg som er fredet etter forskriften skal forvaltes på en slik måte at de forsvarshistoriske, kulturhistoriske og arkitektoniske verdier de representerer, blir ivaretatt. Det er ikke tillatt å foreta inngrep i fredete byggverk, anlegg eller forterreng så langt de er fredet.

Med inngrep menes

a)å rive, skade, bygge om, flytte, grave bort eller fylle igjen
b)å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold.

Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere eksisterende bygningselementer og detaljer som for eksempel dører, vinduer, listverk, samt overflatebehandling. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller eksisterende teknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ivaretar forsvarshistoriske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier.

Annet ledd er ikke til hinder for skjøtsel av festningsanleggets fredet forterreng, fredet hage- og parkanlegg eller annet fredet uteareal i samsvar med forvaltningsplan jf. forskriftens § 5.

§ 4.Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten jf. forskriftens § 7 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet.

Ved avgjørelsen av hva som utgjør særlige tilfelle skal det legges vekt på i hvilken grad tiltaket er nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, herunder

a)istandsetting og restaurering
b)utskiftning av ødelagt materiale eller vegetasjon
c)tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk
d)nødvendige brannsikringstiltak
e)andre tiltak for å beskytte det fredete festningsanlegget og brukere, herunder fysiske sikringstiltak og sperrer.

I vurderingen av hva som utgjør særlige tilfelle kan det også legges vekt på tiltakets samfunnsmessige betydning, herunder hensyn til sikkerhet, liv og helse.

§ 5.Forvaltningsplan

Vedkommende departement skal sørge for at det utarbeides forvaltningsplaner for fredete byggverk, anlegg og tilhørende uteområder det er ansvarlig for jf. kgl.res. 1. september 2006 Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar.

Forvaltningsplaner skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen.

§ 6.Avhending

Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk, anlegg eller forterrenget som er fredet, går ut av statlig eie.

Eier er ansvarlig for å underrette kulturminneforvaltningen i god tid før overdragelsen finner sted.

§ 7.Myndighet

Forvaltning av denne fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. For byggverk og anlegg som er gått ut av statlig eie er forvaltningen av fredningsforskriften lagt til regional kulturminneforvaltning.

§ 8.Brudd på bestemmelsene

Overtredelse av § 3 straffes etter kulturminneloven § 27.

§ 9.Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft straks.