Lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv.

DatoLOV-1912-06-14-1
DepartementSamferdselsdepartementet
Sist endretLOV-2009-06-19-103 fra 28.12.2009
Publisert
Ikrafttredelse01.07.1912
Endrer
Kunngjort
KorttittelLov om taugbaner og løipestrenger.

Lovens tittel endret ved lov 3 mai 2002 nr. 14. Se lov 23 okt 1959 nr. 3 § 30 nr. 1. - Jf. lover 21 juni 1963 nr. 23 § 32, jf. §§ 34 flg., 10 juni 1977 nr. 73 § 1. - Jf. tidligere lov 8 juni 1907 nr. 7.

§ 1.Taubaner, herunder skitrekk, skal ikke kunne anlegges eller tas i bruk uten tillatelse av Kongen og på vilkår som deri fastsettes.

Kongen kan gi alminnelig tillatelse til drift av flyttbar taubane, når taubanen er av godkjent teknisk type og utelukkende skal besørge godstransport. Når slik tillatelse er gitt, kan taubanen anlegges og tas i bruk uten tillatelse etter første ledd, dersom vedkommende grunneier samtykker.

Tillatelsen gis for et bestemt antall år.

Tillatelse til anlegg av skitrekk under 2 kilometers lengde, som anlegges helt over egen grunn, gis av vedkommende departement.

Vedkommende departement kan utferdige byggeforskrifter for taubaner.

0Endret ved lov 15 juli 1949 nr. 4.
§ 1 a.Departementet kan overlate myndighet til å gi driftstillatelse, godkjenne planer, føre tilsyn m.m. med anlegg som går inn under denne lov, til en offentlig eller privat institusjon i det omfang, for det tidsrom og på de vilkår som måtte bli fastsatt etter nærmere avtale mellom departementet og vedkommende institusjon.

Eierne av anlegg kan pålegges å dekke kostnadene med tilsynet etter regler og med inndrivingsmåte som fastsettes av departementet.

Departementet eller tilsynsførende organ eller institusjon som nevnt i første ledd kan påby stans av anlegg når sikkerhetsmessige hensyn krever det, eller når eieren ikke dekker kostnadene som nevnt i annet ledd. Om nødvendig kan departementet eller tilsynet kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet. Påbudet er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdingsloven.

0Tilføyd ved lov 15 apr 1977 nr. 27, endret ved lov 3 mai 2002 nr. 14.
§ 1 b.Departementet kan føre tilsyn med at anleggets delsystemer og sikkerhetskomponenter oppfyller de grunnleggende kravene som følger av Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, samt at sikkerhetskomponentene har nødvendig merking.

Departementet kan pålegge den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Det samme gjelder dersom en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking. Enhver plikter å gi departementet de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi departementet adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller sikkerhetskomponent.

Departementet kan overlate myndighet etter første og annet ledd, til offentlig eller privat institusjon som nevnt i § 1 a.

Kostnadene ved tilsyn i medhold av denne bestemmelsen, kan kreves dekket av den som kunne fått pålegg etter annet ledd.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av og om grunnleggende krav til delsystemer og sikkerhetskomponenter, samt om merking av sikkerhetskomponenter.

Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for kabelbaner.

0Tilføyd ved lov 3 mai 2002 nr. 14.
§ 2.Ønskes en taubane lagt over annenmanns eiendom, kan Kongen meddele slik tillatelse for et bestemt antall år. Når det for anleggets fremme anses nødvendig å erverve rådighet over annenmanns eiendom, skal grunneieren om han måtte finne seg best tjent dermed, kunne kreve at det skjer ekspropriasjon til eiendom.

Tillatelse skal bare gis:

1.Når taubanen er av betydelig interesse for anlegg eller drift av bergverk, hytteverk, grube, steinbrudd, industrielt anlegg, hotell, eller drift av gårdsbruk, skogeiendom, eller i andre lignende tilfelle, og nytten for den eller dem som vil anlegge taubanen, antas å være overveiende i forhold til den skade eller ulempe som derved vil forvoldes.
2.Når taubanen er av betydelig interesse for turistnæringen eller idrettslige formål, og nytten av taubanen antas å være overveiende i forhold til den skade eller ulempe som derved vil forvoldes. Tillatelse til anlegg av taubaner til idrettslige formål gis bare til kommuner.

Med hensyn til anbringelse av taubane over, under, langs eller umiddelbart ved offentlig vei på landet blir å forholde overensstemmende hva med det er fastsatt i veilovgivningen.

0Endret ved lov 15 juli 1949 nr. 4.
§ 3.Taubane under 2 kilometers lengde, som noen anlegger helt over sin egen grunn og som utelukkende skal besørge godstransport, er unntatt fra bestemmelsen i § 1, 1. ledd.
0Endret ved lov 15 juli 1949 nr. 4.
§ 4.Den, som ønsker tilladelse efter § 1, har til vedkommende regjeringsdepartement at indsende andragende ledsaget av beskrivelse av anlægget med planer, tegninger, overslag og øvrige fornødne oplysninger.

Den, som ønsker tilladelse efter § 2, har derhos at indsende opgave over de fordele, som ved foretagendet antages at ville vindes, og en saavidt mulig specifisert angivelse av de eiendomsrettigheter, som ved foretagendet antages at maatte avstaaes eller lide indskrænkning.

§ 5.Uten eierens og - i tilfælde - brukerens samtykke maa taugbane i almindelighet ikke anlægges over hus, hvor mennesker til stadighet - i kortere eller længere tid - opholder sig, eller et samme tilliggende uthus, gaardstun, indhegnet have, eller over ubebygget grund, som ligger saadant hus eller tun nærmere end 25 meter.

Undtagelse fra denne regel tilstedes alene, naar det godtgjøres, at vedkommende anlæg ikke paa anden maate uten uforholdsmæssige ulemper vil kunne fremmes, og at fordelene ved anlægget er overveiende i forhold til den skade eller ulempe, som derved vil forvoldes.

§ 6. Naar tilladelse efter § 2 meddeles, skal samtidig fastsættes planen for arbeidets utførelse og de sikkerhetsforanstaltninger, som til beskyttelse av andre interesser antages nødvendige til betryggelse mot skade, som maatte foranlediges ved bruken av taugbanen.

Den saaledes fastsatte plan maa senere ikke fravikes uten særskilt kongelig tilladelse.

Kongen er altid berettiget til at paabyde saadanne ændringer, som efter indvunden erfaring under anlæggets drift maatte vise sig paakrevet av hensyn til offentlige eller private interesser.

§ 7.Naar saadan tilladelse som i § 2 nævnt er meddelt, pligter enhver mot erstatning, hvis størrelse i mangel av mindelig overenskomst bestemmes ved skjøn, saavel at avstaa den fornødne grund som at finde sig i den skade eller ulempe, som foretagendet maatte medføre for eiendom eller eiendomsherligheter.
§ 8.Ret til at lægge løipestreng over andenmands grund, i tilfælde ogsaa med ret til at disponere over nødvendig tomt til strengens fæste, avlastningsplads og fremkomstvei til samme, kan erhverves, naar det ved skjøn godtgjøres, at løipestrengen for vedkommende er av væsentlig interesse, og fordelene ved anlægget er av overveiende betydning i forhold til den skade eller ulempe, som derved vil forvoldes.

I dette tilfælde avgjør - i mangel av mindelig overenskomst - skjønnet utstrækningen av den grund, som skal kunne disponeres til løipestrengens anlæg m.v., og fastsætter erstatningen herfor samt for den ulempe, der maatte bevirkes ved anlægget, og bestemmer tillike, hvilke sikkerhetsforføininger der skal træffes. Løipestreng skal under ingen omstændighet føres over hus, hvor mennesker til stadighet - i kortere eller længere tid - opholder sig, eller et samme tilliggende uthus, gaardstun, indhegnet have eller over ubebygget grund, som ligger saadant hus eller tun nærmere end 60 meter, uten eierens og - i tilfælde - brukerens samtykke.

Med hensyn til anbringelse av løipestreng over, under, langs eller umiddelbart ved offentlig vei paa landet blir at forholde overensstemmende med, hvad der er fastsat i veilovgivningen.

Uten tilladelse av vedkommende myndighet kan løipestreng ikke krydse, berøre eller anlægges i generende nærhet av offentlig jernbane, kanal, havn eller staten tilhørende telegraf- eller telefonlinjer. I tilfælde er løipestrengens eier underkastet de bestemmelser, som av vedkommende myndighet maatte træffes, og har at utrede de med anordningens iverksættelse forbundne utgifter.

Eier av grund, hvorover løipestreng føres, kan kræve bruken av løipestrengen indskrænket til visse tider av aaret og visse dage, og eieren av løipestrengen skal tilpligtes at underrette grundeieren eller brukeren om, naar benyttelsen foregaar.

I mangel av mindelig overenskomst fastsættes reglerne for benyttelsen av skjønnet.

§ 9.Naar der til taugbane benyttes taug eller traade av metal, maa disse og de i forbindelse med dem værende metaldele sættes i elektrisk, godt ledende og varig forbindelse med jord ved hjelp av metalledning med mindst 25 mm.² tversnit. Saadan jordforbindelse maa beskyttes mot beskadigelse eller brud ved passende indklædning paa utsatte steder.

Taugbane og løipestreng maa ikke anlægges inden en avstand av 20 m. fra nogen bestaaende elektrisk luftledning, uten at der træffes saadanne sikkerhetsforanstaltninger, at den elektriske ledning er beskyttet mot beskadigelse fra taugbanen eller løipestrengen. Forsaavidt den elektriske ledning fører sterkstrøm med høi spænding, maa der træffes saadanne foranstaltninger, at taugbane eller løipestreng, som blir anlagt nærmere end 20 m. fra denne, er sikret mot overledning av elektrisk strøm i deres metaldele.

Løipestreng av metal, der anbringes nærmere end 20 m. fra forhaandenværende sterkstrømsledning med høi spænding, maa sættes i elektrisk godt ledende og varig forbindelse med jord paa samme maate som ovenfor bestemt for taugbane.

Taugbane eller løipestreng, der anlægges inden en avstand av 20 m. fra nogen elektrisk ledning, skal anmeldes til vedkommende tilsynsmand ved elektrisitetsvæsenet, forat denne kan faa anledning til at undersøke, om særlige sikkerhetsforanstaltninger er paakrævet til beskyttelse saavel for taugbanen som for elektriske anlæg. Taugbanens eller løipestrengens eier er i tilfælde forpligtet til at utføre, hvad der av tilsynsmanden maatte paalægges ham, og at bære de dermed forbundne utgifter.

§ 10.Erstatning, som bestemmes ved skjøn i henhold til §§ 7 og 8, skal, undtagen for det i § 2, 2det punktum, omhandlede tilfælde, at eieren kræver ekspropriation til eiendom, fastsættes til et visst beløp pr. kalenderaar, og maa være betalt for det første løpende aar, før anlægget iverksættes, og likeledes senere forskudsvis for hvert følgende aar, indtil anlægget er borttat.

Erstatningsbeløpet tilfalder i almindelighet grundeieren. Hvis nogen anden har bruksret til eiendommen, og eieren ved mindelig overenskomst - mot eller uten vederlag - avstaar eller indrømmer raadighet over grunden til anlæg av taugbane eller løipestreng, kan brukeren ved skjøn kræve fastsat den erstatning, han i tilfælde maatte tilkomme av grundeieren. Ved tvungen erhvervelse bestemmer paa samme maate skjønnet, hvor stor del av erstatningen brukeren tilkommer.

Enhver er pligtig til at finde sig i, at taugbaner eller løipestrenger utstikkes over hans eiendom. Voldes skade for eier eller bruker, svares erstatning, som i mangel av mindelig overenskomst fastsættes ved skjøn.

§ 11.Naar mindst 10 aar er hengaat siden sidst avholdte skjøn i henhold til §§ 7 og 8, kan grundens eier eller bruker saavelsom anlæggets eier forlange nyt skjøn, avholdt til fastsættelse av den aarlige erstatnings størrelse.
§ 12.Naar ved en taugbane, til hvis anlæg der i medhold av §§ 2 og 7 er meddelt raadighet over andenmands grund, den i tilladelsen satte tidsfrist er utløpet, uten at tilladelsen er forlænget, eller uten at der efter de for tilladelsen stillede vilkaar er foretat indløsning av taugbanen, pligter dennes eier at ryddiggjøre grunden inden en av vedkommende regjeringsdepartement fastsat frist. Oversittes denne, kan grundens eier foreta det fornødne paa taugbane-eierens bekostning.

Det samme gjælder, saafremt taugbanen nedlægges før utløpet av den i tilladelsen for anlægget satte tidsfrist, og heller ikke i dette tilfælde indløsning er foretat. Taugbane-eieren pligter da at erlægge erstatning i henhold til § 10 i 1 aar, efterat grunden er ryddiggjort.

§ 13.Naar mindst 10 aar er hengaat siden sidst avholdte skjøn, kan grundens eier forlange, at det ved skjøn avgjøres, hvorvidt betingelserne efter § 8 for anlæg av løipestreng fremdeles er tilstede. Findes det, at disse ikke længer er tilstede, skal skjønnet bestemme, at løipestrengen av dens eier skal fjernes inden en viss frist. Oversittes denne, kan grundens eier fjerne anlægget paa dets eiers bekostning.
§ 14.Forfalt årlig erstatning etter § 10, jf § 12 siste punktum, er sikret med pant i anlegget.

Når avståelsen iverksettes, skal skjønnsstyreren la opplysning om erstatningsplikten og panteretten tinglyses på anleggseierens kostnad.

Kostnader med tilsyn etter § 1 a og § 1 b er tvangsgrunnlag for utlegg.

0Endret ved lover 15 apr 1977 nr. 27, 8 feb 1980 nr. 2, 26 juni 1992 nr. 86, 3 mai 2002 nr. 14.
§ 15.(Opphevet ved lov 23 okt 1959.)
§ 16.Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
0Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 75, 23 okt 1959 § 36 nr. 13, 18 juni 1965 nr. 5, lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84.
§ 17.(Opphevet ved lov 14 aug 1918 nr. 4.)
§ 18.(Opphevet ved lov 14 aug 1918 nr. 4.)
§ 19.Ved skjøn, som i henhold til § 10, 2det led (2det punktum), forlanges av brukeren, bestemmer skjønnet, hvorvidt og i tilfælde i hvilken utstrækning brukeren skal bære skjønsomkostningene.

Ved fornyede skjøn efter §§ 11 og 13 avgjør likeledes skjønnet, hvem der skal betale skjønsomkostningene.

0Endret ved lov 14 aug 1918.
§ 19 a.Når det gjelder regler om tillatelser, konsesjoner m.m. som kreves for å utføre virksomhet regulert av denne lov, kan departementet gi forskrifter om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672).
§ 20.Overtredelse av de bestemmelser som er gitt i denne lov, eller med hjemmel av den, straffes med bøter, for så vidt ikke forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

Vedkommende regjeringsdepartement kan gi pålegg om å fjerne, forandre eller la være å bruke taubane eller løypestreng som er anlagt i strid med bestemmelser gitt i denne lov, eller med hjemmel i den. Blir pålegget ikke etterkommet uoppholdelig, eller i tilfelle innen den frist som er satt, kan departementet la foreta det som er nødvendig for å sette pålegget i verk. Utgiftene skal erstattes av eieren og er tvangsgrunnlag for utlegg.

0Opphevet ved lov 14 aug 1918 nr. 4, tilføyd ved lov 2 juni 1939 nr. 2, endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 21.Nærværende lov træder i kraft fra 1 juli 1912. - - -