Lov om domstolene (domstolloven).

DatoLOV-1915-08-13-5
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
Sist endretLOV-2016-04-22-3
PublisertISBN 82-504-1023-8
Ikrafttredelse01.07.1927
Endrer
Kunngjort
KorttittelDomstolloven - dl.

Jf. lover 21 juli 1916 nr. 2, 1 juni 1917 nr. 1, 14 aug 1918 nr. 2 og 4, 22 mai 1981 nr. 25, 26 apr 2002 nr. 12 § 5, 17 juni 2005 nr. 90. Lovens korttittel tilføyd ved lov 24 aug 1990 nr. 54.

Kort om loven:

Loven trådte i kraft i 1927.

Loven regulerer domstolene, dvs. statsorganer med dømmende makt i Norge. Dette gjelder både de alminnelige domstolene, som er Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og forlikerådene (meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet) og særdomstolene (jordskifterettene, skjønnsrettene, kommisjoner og ekstraordinære domstoler og konsulrettene i utlandet). Loven gjelder ikke Riksretten, som er hjemlet i Grunnloven.

Domstolloven inneholder i 1ste kapittel bestemmelser om domstolenes oppgaver, avgjørelser og organisering. Kapittel 1A omtaler Den sentrale domstolsadministrasjon, 2det kapittel rettens domsmyndighet og rettsanmodninger, 3dje kapittel dommere og rettens øvrige embets- og tjenestemenn og 4de kapittel utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere. 5te kapittel gir regler om uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere og rettsvitner, 6te kapittel regler om ugildhet (habilitet). og kapittel 6A om dommeres sidegjøremål. 7de kapittel gir bestemmelser om rettsmøter, rettsspråk, rettsferier og forsikring. 8de kapittel behandler tvister, kapittel 9 forkynnelser, meddelelser og elektronisk kommunikasjon og 10de kapittel rettergangsstraffer og ansvar i anledning av rettssaker. I 11te kapittel gis regler om rettshjelpvirksomhet, advokater og organisering av advokatvirksomhet, forholdet til lov om tjenestevirksomhet og straffebestemmelser. Kapittel 12 tar for seg klage- og disiplinærordning for dommere og kapittel 13 gir slutningsbestemmelser om bl.a. krav til juridisk utdanning ved utnevnelser og tilsettinger.