Lov om erverv av vannfall mv. [vannfallskonsesjonsloven]

DatoLOV-1917-12-14-16
DepartementOlje- og energidepartementet
Sist endretLOV-2016-06-17-74 fra 01.07.2016
PublisertISBN 82-504-1030-0
Ikrafttredelse14.12.1917
Endrer
Kunngjort
KorttittelVannfallskonsesjonsloven.

Kapitteloversikt:

Lovens tittel endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 19 juni 2009 nr. 101 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 673), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 16 mars 2012 iflg. res. 16 mars 2012 nr. 225). Med uoffisielle korttitler har loven tidligere vært omtalt som «den alminnelige konsesjonslov» eller «industrikonsesjonsloven». - Jf. lov 19 juni 2009 nr. 101. - Jf. tidligere lover 21 apr 1888 §§ 9-16, 9 juni 1903 nr. 4, 12 juni 1906 nr. 6 med tilleggslover 26 mars 1907, 28 mai 1907, 28 mars 1908 og 23 mars 1909 samt lov 18 sep 1909 nr. 4.

Kapitel I. Om vannfall.

§ 1.Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett til vannfall (fall eller stryk) som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 4.000 naturhestekrefter, enten alene, eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett. Erverv av andre rettigheter enn eiendomsrett over vannfall som nevnt i første punktum kan bare skje med hjemmel i kapittel I.

Konsesjon er dog ikke nødvendig ved erverv av vannfall ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende vannfall, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).

Tvist om kraftmengde avgjøres ved skjønn, dersom ikke erververen vedtar å la vedkommende departement ta avgjørelsen.

Når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett.

Dersom det ervervede vannfall ikke skal utnyttes til kraftproduksjon, kan Kongen gi tillatelse til erverv uten at grunnreglene i § 2 får anvendelse.

Søker konsesjonæren senere om utbygging, skal Kongen fastsette vilkår i tråd med de til enhver tid gjeldende grunnregler i loven her. Dersom utbygging påbegynnes uten at vilkår er fastsatt, får bestemmelsene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

0Endret ved lover 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65 (se dens VIII), 1 juni 1990 nr. 15, 27 nov 1992 nr. 119 (ikr. 1 jan 1994), 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 25 juni 1999 nr. 52, 25 juni 2004 nr. 56, 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 2.Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på de nærmere betingelser Kongen fastsetter. Konsesjon kan også gis til bestemt selskap, foretak, lag eller sammenslutning som direkte eller indirekte er eid av et statsforetak eller en eller flere kommuner eller fylkeskommuner på en slik måte at statsforetaket, kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen direkte eller indirekte innehar minst to tredeler av kapitalen og stemmene og organiseringen er slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap.

Hvis ervervet gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken forelegges for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner det unødvendig.

Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:

1.Konsesjoner som nevnt i første ledd gis på ubegrenset tid.
2.Koncessionen gir adgang til utnyttelse av vandfaldet som kraftkilde overensstemmende med koncessionsbetingelserne og den til enhver tid om saadan bedrift gjældende lovgivning.
3.Utbyggingen av vannfallet må påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år. Arbeidet må fullføres og anlegget settes i drift innen en ytterligere frist av ikke over 5 år. Driften må ikke i så lang tid som 3 år kontinuerlig stanses eller kontinuerlig innskrenkes til mindre enn en tredjepart av det i den fortløpne tid innsatte, på regelmessig drift beregnede maskineris energi, heri ikke iberegnet hva som måtte være avgitt til bruk for stat, kommune eller fylkeskommune etter post 12, og slike stansninger eller innskrenkninger må ikke noensinne i løpet av 10 år samlet finne sted i så meget som 5 år. Ved tidsberegningene medregnes ikke den tid, som på grunn av overordentlige tildragelser (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. Når forholdene gjør det påkrevet, kan det tillates at vannfallet utbygges etter hvert innen bestemte tidsfrister eller at det kun delvis utbygges. Kongen kan dispensere fra disse bestemmelser.
4.- - -
5.- - -
6.Konsesjonæren kan pålegges å erstatte utgiftene til forsterket jakt- og fiskeoppsyn under anleggstiden.

Konsesjonæren kan etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement pålegges å sikre en øyeblikkelig erstatning til etterlatte etter den som omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden.

7.Når konsesjonen antas å ville medføre en bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

Når konsesjonen foranlediger et større inngrep i fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

8.Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved anleggsarbeidet og ved transporter til og fra de bedrifter, som tilhører konsesjonæren og forsynes med kraft fra anlegget. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes av almenheten med mindre departementet treffer annen bestemmelse.
9.- - -
10.- - -
11.- - -
12.Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.

Det kan bestemmes at konsesjonæren i tillegg skal avstå inntil 5 pst. av kraften til staten beregnet som i pkt. 12 første ledd. Staten rår fritt over tildelt kraft.

Konsesjonen skal ha bestemmelser om varsel til konsesjonæren før kraften tas ut eller sies opp.

Departementet bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi.

Kraft tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5.000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften.

Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen. Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tredje punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter bestemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.

Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år.

Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris.

13.Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter med hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.

Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.

Nærmere bestemmelser om betalingen av avgifter og om kontroll med vannforbruket skal, for så vidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement etter innstilling fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales den ikke til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.

Avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av Kongen. Dersom det skjer endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet, kan ny fordeling foretas. Avgiften avsettes særskilt for hver kommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget eller kommunestyret. Denne myndighet kan delegeres til annet kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Fondets midler skal i samsvar med vedtekter som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Departementet kan delegere myndigheten til å godkjenne vedtektene til fylkesmannen. Kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av departementet. Vedtekter for fond under et beløp Kongen fastsetter, trenger ikke godkjennelse.

Avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

14.Det bør pålegges konsesjonæren å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd.

Konsesjonæren skal pålegges å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene, og oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift.

Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten.

15.- - -
16.Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av oppstilte betingelser som vedkommende departement finner nødvendig. Utgifter hermed kan kreves dekket av konsesjonæren.
17.Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet med alle de innretninger, hvorigjennom vannets løp og leie forandres, såsom damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, rørledninger m.m., de til utbyggingen og kraftanlegget ervervede grunnstykker og rettigheter, kraftstasjonene med tilhørende maskineri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger, som hører med til kraftanlegget, staten med full eiendomsrett og uten vederlag. Det som ikke tilfaller staten, kan den innløse for dets verdi etter skjønn på sin bekostning eller forlange fjernet innen en av departementet fastsatt frist.

Ved konsesjonstidens utløp skal anlegget med bygninger og installert maskineri være i fullt ut driftsmessig stand. Tvist herom avgjøres ved skjønn. Konsesjonæren plikter å utføre hva skjønnet i så henseende måtte bestemme. Retten avgjør hvem som skal bære skjønnsomkostningene.

18.- - -.
19.- - -.
20.- - -.
21.- - -.
22.Enheter som nevnt i første ledd kan få konsesjon for videre overdragelse av tidligere konsedert vannfall. Erververen må i tilfelle underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser (jfr. dog § 27). Til konsesjonen kan dessuten knyttes de betingelser som er omhandlet i post 1 til 16 og 23, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjonen blir gitt.
23.Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond til den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. For næringsfondet gjelder bestemmelsene fastsatt for næringsfond i lov av 14. desember 1917 nr. 17 § 12 nr. 17.

Konsesjonen med tilknyttede vilkår skal tinglyses for konsesjonhavers regning. Alle senere tinglyste heftelser på de i post 17 omhandlede eiendommer og gjenstander bortfaller når disse ifølge konsesjonen går over til staten eller innløses av denne. Når vannfallet går over til staten, skal meddelelse om dette fra vedkommende departement sendes tinglysingsmyndighetene for tinglysing.

0Endret ved lover 7 juni 1935 nr. 4, 10 apr 1959 nr. 2, 5 juni 1964 nr. 18, 19 juni 1969 nr. 65, 18 des 1970 nr. 88, 12 juni 1974 nr. 54, 8 feb 1980 nr. 2, 3 juni 1983 nr. 51 (se dens VI), 12 juni 1987 nr. 62, 25 apr 1986 nr. 15, 29 juni 1990 nr. 50, 19 juni 1992 nr. 62, 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 83, 27 nov 1992 nr. 119 (ikr. 1 jan 1994), 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 56, 25 juni 2004 nr. 57 (ikr. 25 juni 2004 med virkning for samtlige meddelte konsesjoner hvor det er fastsatt vilkår om konsesjonskraft), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), 20 juni 2014 nr. 56 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 782), 12 des 2014 nr. 72 (ikr. 12 des 2014 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1584).
§ 3.Ved direkte eller indirekte endringer av organiseringen i alle offentlige selskaper, foretak, lag eller sammenslutninger som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter denne lov eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom, får § 2 første ledd tilsvarende anvendelse så langt den passer.

Dersom selskapet, foretaket, laget eller sammenslutningen som følge av endringer som nevnt i første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd, får reglene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

0Opphevet ved lov 27 nov 1992 nr. 119 (ikr. 1 jan 1994), tilføyd igjen ved lov 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 4.Etter søknad kan departementet treffe vedtak om at konsesjon for leie av vannfall som allerede er utbygd, forlenges for inntil 30 år av gangen. Etter søknad kan departementet treffe vedtak om at forlengelse av konsesjonsfrie inngåtte avtaler om leie av vannfall kan foretas uten konsesjon for inntil 30 år av gangen. Leieforholdet kan ikke overdras unntatt i tilfeller som nevnt i tredje ledd.

Det kan settes vilkår for forlengelser etter første ledd første punktum. § 2 tredje ledd post 2 til 12, 14, 16 og 23 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Departementet kan gi samtykke til at eksisterende bruksretter, tidsbegrensede langsiktige disposisjonsretter og leieforhold som nevnt i første ledd overdras til foretak mv. som nevnt i § 2 første ledd i forbindelse med omorganisering eller liknende. Departementet kan gi samtykke til at foretak mv. som oppfyller vilkårene i § 2 første ledd, kan erverve tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon.

Bestemmelsene i §§ 5 a annet ledd første punktum, 30, 31 og 32 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 6 mars 1992 nr. 24, 19 juni 1992 nr. 62, 27 nov 1992 nr. 119 (ikr. 1 jan 1994), 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 25 juni 1999 nr. 52, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 25 juni 2004 nr. 56, 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), 19 juni 2009 nr. 106 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 938).
§ 5.Eier av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter kan inngå avtale med driftsoperatør om drift og vedlikehold av kraftverk og tilhørende anlegg for en periode inntil 15 år.

Eier av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter kan inngå avtale om utleie av kraftverk og tilhørende anlegg til en leietaker for en periode inntil 15 år. Fremleie er ikke tillatt.

Avtaler etter første og annet ledd må godkjennes av departementet. Eier av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter er ansvarlig for all bortsetting i henhold til konsesjoner meddelt etter denne lov, lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven), lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) eller tidligere vassdragslovgivning.

Kongen gir nærmere forskrifter om vilkårene for å inngå avtaler etter første og annet ledd, herunder om krav til eiers organisasjon og kompetanse, krav om kompetanse og stedlig representasjon for driftsoperatører og leietakere og om ikrafttredelse.

0Opphevet ved lov 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), tilføyd igjen ved lov 19 juni 2009 nr. 106 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 938).
§ 5 a.Vilkårene for konsesjon etter første kapittel i denne lov kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere ervervskonsesjoner i samme vassdrag, kan kortere revisjonstid fastsettes. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår. Frafalles konsesjonen, får bestemmelsene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse. Blir konsesjonen ikke frafalt innen den fastsatte frist, er konsesjonæren bundet av de nye vilkårene.

Kongen kan etter søknad fra konsesjonæren endre de betingelser som er fastsatt i en konsesjon meddelt etter første kapittel i denne lov eller etter tidligere lovgivning. Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges så fremt konsesjonæren oppfyller vilkårene i § 2 første ledd.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om saksbehandlingen ved revisjon av konsesjonvilkår.

0Tilføyd ved lov 19 juni 1992 nr. 62, endret ved lov 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 6.
1. Når det etter § 1 kreves konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall, har staten forkjøpsrett, hvis ervervet ikke skjer gjennom tvangssalg.
2. Avhendes det ved samme rettshandel også annen fast eiendom, rettighet eller løsøre og staten vil benytte sin forkjøpsrett, er den på forlangende av konsesjonssøkeren forpliktet til å overta også det øvrige i den utstrekning det forlanges. Forlangende herom må fremsettes i forbindelse med konsesjonssøknaden. Selv om slikt forlangende ikke fremsettes, er staten berettiget til å utstrekke forkjøpsretten til de i forbindelse med vannfallet avhendede grunnstykker og rettigheter, som er nødvendige til dets utbygging, regulering av vassdraget eller til anlegg av kraftstasjon. Hvorvidt dette er tilfelle avgjøres i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn.
3. Statens adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende til et vannfall oppstår, så snart søknad om konsesjon er innkommet til departementet. Beslutning om å benytte statens forkjøpsrett må treffes så snart som mulig, dog senest innen ett år. Hvis forkjøpsretten ikke gjøres gjeldende, skal departementet straks gi underretning til vedkommende fylkeskommune.
4. Når forkjøpsretten gjøres gjeldende, inntrer staten i kjøperens rettigheter og forpliktelser. Den del av vederlaget som ikke består i penger, ytelse av føderåd, eller kraftleveranse som nevnt i § 2 post 21, eller som er gjort avhengig av en betingelse hvis inntreden staten ikke har rådighet over, skal dog verdsettes til et pengebeløp. I mangel av minnelig overenskomst fastsettes dette ved skjønn. Er kjøperen et selskap, og noen del av vederlaget skal erlegges i aksjer eller parter i selskapet, kan dog staten erlegge denne del av vederlaget gjennom betaling av aksjenes eller partenes verdi etter pari kurs. Kan en betinget ytelse ikke verdsettes i penger, hvilket i tvisttilfelle likeledes avgjøres ved skjønn, bortfaller ytelsen uten vederlag.

Er det i salgsvilkårene betinget rett for selgeren til gjenkjøp eller til å fragå salget under betingelser hvis inntreden staten ikke er rådig over, kan en slik gjenkjøps- eller fragåelsesrett ikke gjøres gjeldende overfor staten.

Hvis staten benytter sin forkjøpsrett, skal den yte konsesjonssøkeren erstatning med 2 pst. av de første 50.000 kroner av kjøpesummen og 1 pst. av det overskytende beløp foruten erstatning for hatte utgifter.

5. Anføres det i konsesjonssøknaden at overdragelsen helt eller delvis er en gave og søknaden oppgir den sum som antas å svare til eiendommens verdi, blir denne sum å anse som den for forkjøpsretten gjeldende kjøpesum, hvis ikke vedkommende departement finner den for høyt ansatt. I så fall kan det la kjøpesummen fastsette ved skjønn.

Er det fastsatt en felles kjøpesum for vannfall og annen fast eiendom, rettighet eller løsøre, som blir avhendet under ett med vannfallet, skal det likeledes ved skjønn bestemmes hvor stor del av den felles kjøpesum som svarer til vannfallet, og i tilfelle også hvor stor del som svarer til det øvrige som staten etter post 2 skal overta.

6. - - -
7. Er selgeren i besittelse av eiendommen, når forkjøpsretten besluttes gjort gjeldende, plikter han å levere eiendommen til staten i den stand som medkontrahenten hadde rett til å forlange. Det tap som er påført staten ved overtredelse herav, kan kreves erstattet.

Har selgerens medkontrahent uten å ha fått konsesjon tiltrådt eiendommen, plikter han å levere den i uforringet stand. I motsatt fall kan staten av ham forlange et til forringelsen svarende fradrag i kjøpesummen. Fradragets størrelse bestemmes ved skjønn, hvis omkostninger likeledes fratrekkes kjøpesummen. Har erververen beheftet eiendommen således at heftelsenes samlede beløp overstiger den for forkjøpet gjeldende kjøpesum, i tilfelle med ovennevnte fradrag, er den overskytende del av heftelsene uforbindende for staten.

0Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 90, 19 juni 1969 nr. 65, 26 jan 1973 nr. 3, 28 jan 1977 nr. 3, 8 juni 1984 nr. 60, 26 juni 1992 nr. 86, 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24).
§ 7.(Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 65.)
§ 8.(Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 65.)
§ 9.
1. Hvis staten ikke benytter sin forkjøpsrett etter § 6, har den fylkeskommune hvor vannfallet ligger adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende.

Gjelder ervervet vannfall i flere fylkeskommuner, kan de gjøre forkjøpsretten gjeldende i fellesskap. Blir de ikke enige herom, og kan de vannfall som ligger i hver av fylkeskommunene ikke hensiktsmessig utbygges uavhengig av de øvrige, skal forkjøpsretten til alle vannfall tilkomme den eller de fylkeskommuner som antas å ha størst interesse i salget, hensett til almene og økonomiske forhold. Tvist som måtte oppstå i anledning herav avgjøres med endelig virkning av Kongen. I forbindelse med slik avgjørelse kan Kongen pålegge den fylkeskommune som får adgang til å gjøre forkjøpsretten gjeldende, plikt til å avgi kraft til de øvrige, og gi nærmere regler om de kraftmengder som skal avgis og om vilkårene for avgivelsen.

2. Fylkeskommunenes adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende, oppstår så snart det ved beslutning eller i henhold til § 6 post 3 er på det rene at staten ikke vil gjøre sin forkjøpsrett gjeldende.

Forkjøpsretten bortfaller, hvis ikke beslutning om å gjøre den gjeldende er fattet innen 3 måneder etter at fylkeskommunen har mottatt saken fra departementet med underretning om at statens forkjøpsrett ikke blir benyttet.

Beslutningen må approberes av Kongen. Melding om beslutningen skal straks sendes departementet. Likeledes underrettes konsesjonssøkeren og selgeren. Dersom det ikke samtidig gis opplysninger om utbyggingsplaner, kraftbehov m.v., fastsetter departementet en frist til å legge frem slike opplysninger.

3. Bestemmelserne i § 6 post 2, 4, 5 og 7 faar tilsvarende anvendelse. Er det allerede holdt skjøn i henhold til § 6 post 2, 4 eller 5, blir dette bindende også i forhold til fylkeskommunen.
4. Overenskomst, hvorved en fylkeskommune mot vederlag gir avkall på sin forkjøpsrett, er ugyldig, og vederlaget kan etter bestemmelse av vedkommende departement inndras i statskassen.
5. Hva en fylkeskommune har ervervet gjennom forkjøpsretten, kan den ikke avhende uten tillatelse av Kongen.
0Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 90, 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 26 jan 1973 nr. 3, 28 jan 1977 nr. 3.
§ 10.(Opphevet ved lov 26 sep 2008 nr. 78.)

Kapitel II. Om bergverk.

§ 11.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 12.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 13.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 14.(Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 65.)
§ 15.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 46.)
§ 16.(Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 65.)
§ 17.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 18.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)

Kapitel III. Om annen fast eiendom.

§ 19.(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79.)
§ 20.(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79.)
§ 20 a.(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79.)
§ 21.(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79.)

Kapitel IV. Om kraftleie og om utførsel og innførsel av kraft.

0Overskriften endret ved lover 24 juni 1931 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65.
§ 22.(Opphevet ved lov 29 juni 1990 nr. 50.)
§ 23.(Opphevet ved lov 29 juni 1990 nr. 50.)
§ 23 a.(Opphevet ved lov 29 juni 1990 nr. 50.)

Kapitel V. Alminnelige bestemmelser.

§ 24.Søknad om konsesjon etter denne lov skal være ledsaget av beskrivelser, som kan forlanges supplert med tegninger, karter og liknende.

Søknad fra et selskap skal være ledsaget av erklæring fra styret om at de opplysninger som er gitt i forbindelse med konsesjonssøknaden om ledelsen av selskapet og eiendomsretten til grunnkapitalen er uttømmende og dekker det reelle forhold. Blir konsesjon meddelt, skal selskapets styre senere på forlangende innsende liknende erklæring samt bekreftelse om at konsesjonsvilkårene er overholdt.

Hvis de omhandlede erklæringer er uriktige, kommer straffelovens § 221 til anvendelse.

Før en søknad om konsesjon etter denne lov avgjøres, skal det som regel innhentes uttalelse fra vedkommende fylkeskommune og kommunestyre.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 28 jan 1977 nr. 3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 25.(Opphevet ved lov 25 juni 1926 nr. 3.)
§ 26.Kongen kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at en plikt som følger av eller i medhold av denne lov eller vilkår som er satt for konsesjon eller vedtak i eller i medhold av denne lov, blir oppfylt. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Tvangsmulkten tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake.

Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen får § 32 tilsvarende anvendelse.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107, 26 juni 1992 nr. 86, 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 27.Kongen kan etter søknad fra vedkommende erverver endre de betingelser som er fastsatt i en konsesjon meddelt etter denne lov eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. Dog må endringen ikke gå utenfor de grenser som følger av de i denne lov oppstilte grunnregler for fastsettelse av konsesjonsbetingelser. Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges så fremt erververen oppfyller vilkårene i § 2 første ledd.
0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 28.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 29.Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i § 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet blir meddelt.

Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst, skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 30 juni 1972 nr. 70, 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), 19 juni 2009 nr. 101 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 673).
§ 30.Søknad om konsesjon skal sendes vedkommende departement innen fire uker etter at det ble inngått avtale om erverv av eiendomsrett eller annen rettighet for hvilken det kreves konsesjon etter denne lov, eller erververen fikk rådighet over eiendommen eller rettigheten. Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen av budet.

Overholdes ikke regelen i første ledd, skal vedkommende departement sette en ny frist for erververen til å søke om konsesjon.

Forlanges noe dokument tinglyst angående et erverv hvortil ifølge denne lov kreves konsesjon, og slik ikke fremlegges, kan registerføreren dog ikke nekte tinglysning, men han skal i så fall, så vel som når han finner det tvilsomt hvorvidt ervervet er i strid med loven, gjøre anmerkning herom i grunnboken og på dokumentet. Anmerkningen skal meddeles vedkommende departement, som kan bestemme at den atter skal utslettes.

Når konsesjon på erverv av elektrisk kraft er gitt, skal så vel kraftleverandøren som eventuelle formidlere på forlangende sende vedkommende departement fullstendige oppgaver over leveranser av kraft (så vel effekt som energi) til konsesjonæren. Departementet kan gi pålegg til kraftleverandøren og eventuelle formidlere om å påse at det ikke blir levert mer kraft enn konsesjonen gir rett til.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107, 11 juni 1993 nr. 83, 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 12 sep 2003 nr. 93 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136).
§ 31.Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den frist som er fastsatt i medhold av § 30 annet ledd, eller er søknaden avslått, eller er en tidsbegrenset konsesjon utløpt, skal departementet fastsette en frist for erververen til å sørge for at overdragelsen enten blir omgjort eller at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Fristen kan forlenges hvis særlige hensyn tilsier det.

Departementets bestemmelser etter denne paragraf skal tinglyses.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107.
§ 32. Oversittes frist som er fastsatt etter § 31 for avvikling av eiendomsrett, kan departementet kreve eiendommen solgt gjennom namsmyndigheten etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes gjelder ikke i dette tilfelle.

Oversittes frist som er fastsatt etter § 31 når det gjelder andre rettigheter, kan departementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i første ledd eller med bindende virkning erklære rettigheten for bortfalt.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av aksje eller part i selskap med begrenset ansvar. Unnlater innehaver av et partsbrev som er tvangssolgt etter denne paragraf å utlevere det, kan kjøperen på eierens og innehaverens felles bekostning kreve partsbrevet mortifisert. Selskapet plikter deretter å utstede nytt partsbrev som skal inneholde uttrykkelig opplysning om at det trer i stedet for det som er mortifisert.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107, 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 83, 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615).
§ 33.(Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 107.)
§ 34.Når en korporasjon, en stiftelse eller et selskap, som har fått konsesjon etter denne lov eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., senere har undergått slik forandring at de med hensyn til setet, styret eller stemmerettsandelene lovbestemte eller i konsesjonen fastsatte vilkår ikke lenger er til stede, eller dersom det viser seg at de fra først av ikke har vært til stede, får reglene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

Det samme gjelder dersom en korporasjon, en stiftelse eller et selskap uten å trenge konsesjon har ervervet eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov, og senere har undergått slik forandring med hensyn til virksomheten, setet, styret eller stemmerettsandelene at vilkårene for erverv uten konsesjon etter denne lov, eller de lovbestemmelser som gjaldt da ervervet fant sted, ikke lenger er til stede.

0Endret ved lover 24 juni 1931 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107.
§ 34 a.(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79.)
§ 35.(Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 107.)
§ 36.Ved erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som representerer mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i selskapet, kreves konsesjon såfremt selskapet innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov. Konsesjonen er på samme måte nødvendig når to eller flere personer eller andre rettssubjekter enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar i et antall som ovenfor nevnt, når ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter regnes også aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som enten direkte eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte tilhører eller kontrolleres av erververen eller av noen for ham nærstående personer, selskaper eller andre rettssubjekter.

Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar, skal også gjelde ved erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i selskaper (holdingselskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som representerer en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i andre selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov.

Likeledes skal denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter gjelde tilsvarende i tilfelle hvor vedkommende aksjers eller parters stemmerettsandel eller andel av grunnkapitalen øker, som følge av at selskapet kjøper inn egne aksjer eller parter til amortisering.

Erverv av aksjer eller parter som medfører konsesjonsplikt etter denne paragraf, er i intet tilfelle gyldig uten samtykke av selskapets styre.

Konsesjon er ikke nødvendig ved skifte av ekteskapelig felleseie eller når erververen er eierens ektefelle, eller er beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende aksjer eller parter, skal de i konsesjonen fastsatte vilkår også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).

Ved meddelelse av konsesjon i henhold til denne paragraf kan Kongen fastsette slike vilkår som finnes påkrevet av almene hensyn.

Gjelder det erverv av aksjer eller parter i selskap som innehar eiendomsrett til vannfall av en slik størrelse som nevnt i § 1 annet ledd, uten at det for disse er fastsatt vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene eller partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet av en i konsesjonen fastsatt frist som ikke må overstige 60 år.

Det kan ikke gis konsesjon som medfører at et selskap, foretak, lag eller sammenslutning som nevnt i § 3 første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om meldeplikt ved endringer i det direkte eller indirekte eierskapet i selskaper som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter denne lov. Bestemmelsene om meldeplikt kan også inneholde krav om melding av vesentlige endringer som påvirker organiseringen i vannfalleiende selskaper, og om at § 3 annet ledd gis anvendelse innen en nærmere bestemt frist.

0Endret ved lover 24 juni 1931 nr. 19, 24 mars 1933 nr. 6, 18 des 1959 nr. 1 § 16, 19 juni 1969 nr. 65, 24 mars 1972 nr. 12, 30 juni 1972 nr. 70, 23 des 1988 nr. 107, 22 juni 1990 nr. 46, 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 16 mars 2012 iflg. res. 16 mars 2012 nr. 225).
§ 37.For erverv av eierandel i andre selskaper enn de som omfattes av § 36 og § 37 a, gjelder denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over vannfall, så langt selskapet direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rådighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.

Ved erverv etter første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av vilkår i konsesjoner meddelt selskapet, laget eller sammenslutningen som innehar vannfallsrettighetene for tidligere erverv. Erververen kan meddeles konsesjon uten at grunnreglene i § 2 tredje ledd iakttas.

0Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79, tilføyd igjen ved lov 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 74 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 720).
§ 37 a.Det kreves konsesjon fra departementet for erverv av andel i ansvarlig selskap som direkte eller indirekte innehar rettigheter det kreves konsesjon eller vedtak etter loven her for å kunne erverve. Det kan ikke gis konsesjon som medfører at et selskap, foretak, lag eller sammenslutning ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd. Den offentlige eiermajoriteten skal gjennom flertallskrav, selskapsorganer, bestemmelser om endringer av selskapsavtalen og øvrige forhold sikres full rådighet over selskapet og fallrettighetene på tilsvarende måte som i et selskap med begrenset ansvar. Departementet kan til enhver tid og uten hinder av taushetsplikt kreve fremlagt dokumentasjon for at det foreligger reelt offentlig eierskap. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 36 tilsvarende så langt de passer.
0Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 107, tilføyd igjen ved lov 17 juni 2016 nr. 74 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 720).
§ 38.Når eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov angivelig innehas av noen som ikke trenger konsesjon til å erverve den, men det opplyses å foreligge sådanne omstendigheter at det må anses sannsynlig at eiendommen eller rettigheten tilhører noen som ikke uten konsesjon kunne erverve den, eller at denne har sådanne rettigheter med hensyn til eiendommen eller rettigheten at den angivelige innehavers rett til å råde over den eller få det økonomiske utbytte av den er vesentlig beskåret, så skal eiendommen eller rettigheten ved anvendelsen av denne lov regnes som tilhørende den som det således antas i virkeligheten er eier eller har rettigheter som nevnt.

Fast eiendom kan ikke tas som brukspant eller til tvangsbruk for lengre tid enn 3 år uten konsesjon. Dersom tidsgrensen overskrides, får bestemmelsene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

Når aksje eller part i et selskap lyder på noen som uten konsesjon kunne erverve sådanne eiendommer eller rettigheter som selskapet innehar, men det opplyses å foreligge sådanne omstendigheter at det må anses sannsynlig at aksjen eller parten i virkeligheten tilhører noen som ikke uten konsesjon kunne erverve selskapets eiendommer og rettigheter, eller at denne har sådanne rettigheter med hensyn til aksjen eller parten at den angivelig innehavers rett til å råde over den eller få det økonomiske utbytte av den er vesentlig beskåret, så skal aksjen eller parten ved anvendelsen av denne lov regnes som tilhørende den som det således antas i virkeligheten er eier eller har rettigheter som nevnt.

0Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 90, 24 juni 1931 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107.
§ 39.Denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over vannfall skal gjelde ved erverv av mer enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene eller partene i selskaper som nevnt i § 36 eller § 37 a som direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.

Ved vurderingen etter første ledd av om noen har ervervet mer enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene eller partene skal det også tas hensyn til om to eller flere personer eller andre rettssubjekter enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter når ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter regnes også aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som enten direkte eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte tilhører eller kontrolleres av erververen eller av noen for ham nærstående personer, selskaper eller andre rettssubjekter.

Ved erverv etter første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av vilkår i konsesjoner meddelt selskapet som innehar vannfallsrettighetene for tidligere erverv. Erververen kan meddeles konsesjon uten at grunnreglene i § 2 tredje ledd iakttas.

0Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79, tilføyd igjen ved lov 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 74 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 720).
§ 39 a.(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79.)
§ 39 b.Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i §§ 30 eller 32 straffes med bøter. Medvirkning er ikke straffbar.

Straffansvar etter denne paragraf foreldes etter 10 år.

0Opphevet ved lov 28 feb 1986 nr. 8, tilføyd igjen ved lov 23 des 1988 nr. 107, endret ved lover 20 juli 1991 nr. 66, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 40.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 41.I de siste 3 år av konsesjonstiden for et vannfall som i henhold til konsesjon skal tilfalle staten, skal staten uhindret ha adgang til anleggene og rett til å foreta de nødvendige disposisjoner for å forberede statens overtagelse og sikre en fortsatt kontinuerlig drift. Dette må dog ikke skje til fortrengsel eller skade for konsesjonærens utnyttelse av vannfallet overensstemmende med konsesjonen. Konsesjonæren plikter å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand som finnes nødvendig for at staten skal kunne vareta sitt tarv etter denne bestemmelse. Utgifter hermed dekkes av staten.

Når et vannfall med anlegg i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, dog ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel derav og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 18 des 1970 nr. 88, 22 juni 1990 nr. 46, 11 juni 1993 nr. 99, 23 des 1994 nr. 79 (ikr. 1 jan 1995, se dens § 24), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 41 a.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 101.)
§ 42.Denne lov træder i kraft straks. Den blir uten anvendelse paa tilfælde, hvori dens bestemmelser maatte komme i strid med bestaaende traktat.

Lov om erhvervelse av vandfald, bergverk og anden fast eiendom av 18 september 1909 ophæves. Henvisninger i andre love til nævnte lov anvendes herefter som gjældende de tilsvarende bestemmelser i denne lov.