Lov om vasdragsreguleringer [vassdragsreguleringsloven].

DatoLOV-1917-12-14-17
DepartementOlje- og energidepartementet
Sist endretLOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015
PublisertISBN 82-504-1031-9
Ikrafttredelse14.12.1917
Endrer
Kunngjort
KorttittelVassdragsreguleringsloven - vregl.

Jf. lov 24 nov 2000 nr. 82 og lov 12 juni 1931 nr. 1 samt lov 14 des 1917 nr. 16. - Jf. tidligere lov 4 aug 1911 med tilleggslov 20 feb 1913.

§ 1.Denne lov gjelder for vassdragsreguleringer. Med vassdragsreguleringer forstås anlegg eller tiltak til regulering av et vassdrags vannføring, herunder også utvidelse eller forandring av eldre reguleringsanlegg. Likt med vassdragsreguleringer regnes også anlegg eller arbeider til øking av vannføringen ved overføring av vann og pumping av vann til et høyereliggende magasin.

For tiltak som behandles etter denne lov, gjelder også vannressursloven så langt det ikke er fastsatt særskilte regler i loven her.

0Endret ved lover 19 juni 1992 nr. 62, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).
§ 2.Vassdragsreguleringer for produksjon av elektrisk energi som øker vannkraften:
a)med minst 500 naturhestekrefter i et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes under ett, eller
b)med minst 3.000 naturhestekrefter i hele vassdraget, eller
c)som alene eller sammen med tidligere reguleringer påvirker naturforholdene eller andre allmenne interesser vesentlig, kan bare utføres av staten eller den som får tillatelse av Kongen (konsesjon).

Vil en vassdragsregulering øke vannkraften i vassdraget med minst 20.000 naturhestekrefter, eller står betydelige interesser mot hverandre, skal saken forelegges for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner det unødvendig.

Økingen av vannkraften etter første og annet ledd beregnes på grunnlag av den øking av vassdragets lavvannføring som reguleringen antas å medføre ut over den vannføring som har vært påregnelig år om annet i 350 dager i året. Ved beregningen legges det til grunn at magasinet utnyttes slik at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig.

Konsesjon etter første ledd kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Departementet kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.

0Endret ved lover 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 25 juni 2004 nr. 56, 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638).
§ 3.
1.Koncession utkræves ikke til gjenopførelse av lovlig bestaaende anlæg paa samme sted, saafremt arbeidet paabegyndes inden en frist av 5 aar, fuldføres med rimelig hurtighet og ikke medfører nogen utvidelse av reguleringen. Til utbedring og ombygning av saadant anlæg utkræves heller ikke koncession, naar arbeidet ikke medfører nogen utvidelse av reguleringen.
2.- - -
0Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).
§ 4.
1.Den, som vil utføre et reguleringsforetagende, kan forlange erklæring fra vedkommende departement om, hvorvidt han må ha konsesjon etter denne lov, når han forelegger for departementet en plan for de påtenkte arbeider og de opplysninger, som trengs etter § 5.

Før departementet avgir sin erklæring, skal uttalelser være innhentet fra vedkommende kommunestyrer, fellesfløtningsforeninger, fiskeristyrer, landbruks- og skogselskaper, lokale organer for innlandsfisket og for jord- og skogsbruk samt andre interesserte.

2.Departementet eller den, som vil utføre en regulering, kan forlange avgjort ved skjøn om reguleringen vil medføre en økning av vandkraften, som overstiger den i § 2 første ledd bokstav a og b nevnte grenser, om flere vandfald hensigtsmæssig kan utbygges under ett, og om foretagendet vil være til skade eller ulempe for nogen almen interesse.
0Endret ved lover 21 mai 1920 nr. 3, 10 apr 1959 nr. 2, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 20 juni 2014 nr. 56 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 782).
§ 4 a.(Opphevet ved lov 19 juni 1992 nr. 62.)
§ 5.Søknad om konsesjon til å utføre et reguleringsforetagende i henhold til denne lov skal sendes til vedkommende departement og i alminnelighet være ledsaget av:
a.en fuldstændig plan tillikemed fornødne maalinger, grundundersøkelser, forklaringer, tegninger, beregninger og omkostningsoverslag;
b.opgave over de fordele, som foretagendet antages at ville medføre, og over størrelsen av den vandkraft, som derved vil kunne tilveiebringes eller utnyttes;
c.Søknaden skal vedlegges konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kapittel 14.
d.for reguleringsdammer forslag til reglement for manøvreringen;
e.fuldstændig opgave over de nytbare faldhøider i vedkommende vasdrag tillikemed opgave over vandføringsforholdene;
f.oplysning om, at der har været git alle eiere av nedenfor liggende bruk og vandfald anledning til at ta del i foretagendet (jfr. § 9);
g.Kongen kan gi nærmere forskrifter om konsesjonssøknadens innhold.
0Endret ved lover 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 19 juni 1992 nr. 62, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638).
§ 6.
1.Når en søknad med de opplysninger som anses nødvendige etter § 5 er kommet til departementet, skal dokumentene legges ut på Norges vassdrags- og energidirektorats kontor og på kommunekontoret eller annet høvelig sted i distriktet, til ettersyn for dem saken vedkommer. Søknaden skal sendes berørte kommunale, fylkeskommunale samt statlige myndigheter og fagetater. Søknaden skal også sendes organisasjoner, sammenslutninger m.v. hvis interesser blir særlig berørt. Samtidig angis at uttalelser må være sendt departementet innen en frist som i alminnelighet ikke må være kortere enn tre måneder. Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov.

Kunngjøring om søknaden med en kortfattet beskrivelse av planene og opplysninger om hvor dokumentene er utlagt og om fristen for å avgi uttalelser, skal to ganger rykkes inn i Norsk Lysingsblad og i én eller flere aviser som er alminnelig lest i distriktet.

Søkeren bærer utgiftene ved utleggingen og kunngjøringen.

Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp som er påløpt etter at melding er lagt ut til offentlig ettersyn som bestemt i plan- og bygningsloven § 14-2 erstattes grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den utstrekning det finnes rimelig. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.

Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen er sendt til kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 14-2. Avgjørelsen treffes av departementet.

2.Alle anførsler som anses av betydning for avgjørelsen av søknaden skal meddeles søkeren, som kan gis frist til å uttale seg. Når konsesjonsmyndighetene finner grunn til det, skal søkerens nye anførsler forelegges de interesserte til mulig uttalelse innen en fastsatt frist.
0Endret ved lover 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 6, 28 jan 1977 nr. 3, 25 apr 1986 nr. 15, 19 juni 1992 nr. 62, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638).
§ 7.(Opphevet ved lov 24 nov 2000 nr. 82.)
§ 8.Konsesjon til en vassdragsregulering bør vanligvis bare gis, hvis skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning.

Blir en konsesjonssøknad avslått etter bestemmelsene i foregående ledd, kan konsesjonssøkeren kreve avgjørelsen forelagt for Stortinget.

0Endret ved lover 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1992 nr. 62.
§ 9.
1.Saafremt flere eiere av vandfald eller bruk i et vasdrag har sluttet sig sammen til en forening til utbedring og utnyttelse av vasdraget i industrielt øiemed (brukseierforening), og dennes vedtægter er godkjent av Kongen, bør koncession til regulering av vasdraget fortrinsvis gives brukseierforeningen, dersom ikke staten selv vil regulere.
2.Er der ikke brukseierforening i vasdraget, bør koncession til regulering for en eller flere vandfaldseieres regning ikke gives, før alle interesserte eiere av vandfald eller bruk i vasdraget har faat anledning til at danne brukseierforening.
3.Ingen eier av vandfald eller bruk i vasdraget, som vil underkaste sig en brukseierforenings vedtægter, kan utelukkes fra at bli medlem av foreningen.
4.Fordelingen av omkostningene ved utførelsen av reguleringsanlægget og av utgiftene ved anlæggets drift og vedlikehold m.v. kan fastsættes ved overenskomst mellem de vandfalds- og brukseiere, som deltar i utførelsen av anlægget, eller for en brukseierforening i dennes vedtægter med godkjendelse av Kongen.

Er fordelingen ikke fastsatt paa en av disse maater, skal den andel, som eieren av ethvert deltagende vandfald eller bruk skal utrede, beregnes forholdsmæssig efter værdien av den forøkede vandføring, som ved regulering vil tilføres vedkommende fald eller bruk. Saadan værdsættelse bør i almindelighet være foretat, før koncession blir git. Eierne av vandfald, som repræsenterer mindst en fjerdedel av den indvundne vandkraft, kan kræve ny værdsettelse, dog ikke oftere end hvert 10de aar, medmindre alle de interesserte er enige. Resultaterne av den nye værdsettelse blir uten indflydelse paa fordelingen av tidligere paadragne omkostninger. Er alle interesserte enige, kan værdsettelsen utføres av Norges vassdrags- og energidirektorat. I motsat fald utføres den ved skjøn.

5.Vandfalds- og brukseiere, som ikke har deltat i utførelsen av reguleringsanlægget, har ret til senere at bli medeiere i det mot at erlægge den andel av omkostningene ved utførelsen, som falder paa deres vandfald eller bruk ved fordeling etter reglerne i post 4, dog med forholdsmæssig fradrag for den efter reguleringens gjennomførelse forløpne del av koncessionstiden.

Naar nogen saaledes er blit medeier, er han forpligtet til derefter at delta i utgiftene ved anlæggets drift og vedlikehold m.v. paa samme maate som de andre.

6.De vandfalds- og brukseiere, som ikke er medeiere i reguleringsanlægget, har ikke ret til at gjøre bruk av driftsvand, som er indvundet ved regulering med hjemmel av koncession i henhold til denne lov. De er forpligtet til at underkaste sig saadan kontrol hermed, som departementet bestemmer.

Gjør en vandfalds- eller brukseier uberettiget bruk av driftsvandet, ansees han som medeier i anlægget og blir som saadan forpligtet overenstemmende med reglerne i post 5.

7.Departementet kan under særlige omstændigheter gi en vandfalds- eller brukseier, som ikke er medeier i reguleringsanlægget, tilladelse til at benytte driftsvand, som er invundet ved reguleringen, mot en aarlig godtgjørelse til reguleringsanlæggets eier. Denne godtgjørelse skal i tilfelle av tvist fastsættes av departementet.
8.Er overføring av vann fra et vassdrag til et annet satt i verk ved utbygging av fall som ved overføringen ikke får noen økning av vassføringen, kommer reglene i post 4 annet ledd og postene 5, 6 og 7 ikke til anvendelse. I stedet skal vassfalls- og brukseiere som tar den overførte vassføring i bruk betale en årlig avgift til eieren av overføringsanlegget for bruken av det innvunne driftsvann. Avgiften fastsettes ved skjønn, hvis ikke annet blir avtalt.
9.For de forpliktelser, som i henhold til denne paragraf påhviler en vannfalls- eller brukseier, hefter vedkommende vannfall eller bruk som pant. Panteretten kan kreves tinglyst på vannfalls- eller brukseierens kostnad, og den faller bort dersom ikke tinglysing har funnet sted innen 4 måneder etter at forpliktelsens omfang ble endelig fastsatt, jfr nr. 4.
0Endret ved lover 21 mai 1920 nr. 3, 10 apr 1959 nr. 2, 8 feb 1980 nr. 2, 25 apr 1986 nr. 15, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344).
§ 10.
1.Konsesjon til vassdragsreguleringer etter denne lov gis på ubegrenset tid eller for et bestemt tidsrom. I tilfeller som nevnt i post 7 første punktum skal det nedfelles vilkår etter post 4.
2.- - -.
3.Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere reguleringskonsesjoner i samme vassdrag til forskjellig tid, kan kortere revisjonstid fastsettes. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår. Frafalles konsesjonen, får § 10 post 4 og § 21 postene 1, 3, 4 og 5 tilsvarende anvendelse. Blir konsesjonen ikke frafalt innen den fastsatte frist, er konsesjonæren bundet av de nye vilkår.

Kongen kan etter søknad fra reguleringsanleggets eier endre de betingelser som er fastsatt i en konsesjon meddelt etter denne lov eller tidligere lovgivning om vassdragsreguleringer. Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges så fremt reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. § 2 første ledd.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om saksbehandlingen ved revisjon av konsesjonsvilkår.

4.Ved utløpet av den i reguleringskoncessionen fastsatte tid har staten rett til å kreve avstått uten godtgjørelse reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen. Hvilke bygninger og innretninger staten kan forlange, avgjøres i tilfelle av tvist ved skjønn. Består reguleringen i påbygning eller utvidelse av en eldre regulering, kan de andeler i det hele anlegg m.v. som tilhører den eller dem som deltar i tilleggsreguleringen, kreves avstått. Er den eldre regulering ikke tidsbegrenset, får vedkommende vannfallseiere i så fall krav på driftsvann på grunnlag av den eldre regulerings yteevne mot å betale en forholdsmessig del av utgiftene til drift, vedlikehold og fornyelse. Godtgjørelsen fastsettes av vedkommende departement.

Ved konsesjonstidens utløp skal reguleringsanlegget med bygninger og innretninger være i fullt ut driftsmessig stand, jfr. dog § 21. Tvist herom avgjøres ved skjønn. Konsesjonæren plikter å utføre hva skjønnet i så henseende måtte bestemme. Retten avgjør hvem som skal bære skjønnsomkostningene.

5.Blir reguleringskonsesjonen gitt for kortere tid enn 60 år, kan det i konsesjonen fastsettes at det for avståelse skal erlegges en innløsningssum. Departementet kan gi nærmere forskrifter om beregning av innløsningsvederlaget.
6.Når reguleringsanlegg med bygninger og innretninger i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, dog ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel derav og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.
7.Hvis en vannfalls- eller brukseier etter lovgivningen om erverv av eiendomsrett kun eier sitt vannfall for begrenset tid, skal reguleringsanlegget eller andel i reguleringsanlegget følge vannfallet, når hans rett til dette opphører, selv om den etter post 1 fastsatte tid forøvrig ikke er utløpt. Såfremt denne regel ville føre til avståelse uten vederlag, før 60 år er gått, kan bestemmelsene i post 5 gis tilsvarende anvendelse på den enkelte vannfalls- eller brukseiers andel i reguleringsanlegget.
0Endret ved lover 30 juni 1947 nr. 2, 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 6 mars 1992 nr. 24, 19 juni 1992 nr. 62, 11 juni 1993 nr. 99 (ikr. samtidig med EØS-avtalen 1 jan 1994 iflg. res. 3 des 1993 nr. 1079, med virkning for samtlige konsesjoner hvor det er fastsatt vilkår om hjemfall til staten av private vannfallseieres andel), 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 25 juni 1999 nr. 52, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 16 mars 2012 iflg. res. 16 mars 2012 nr. 225).
§ 11.
1.I konsesjon til vassdragsregulering etter loven her skal det settes som vilkår at det betales en årlig avgift til staten og de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den øking av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.

Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.

Hvad der i hvert enkelt tilfelle skal anses som den ved reguleringen innvunne økning av vannkraften, avgjøres efter reglene i § 2 tredje ledd med bindende virkning av departementet. Naar vasdraget tidligere er regulert, eller naar særlige forhold ellers gjør det ønskelig, kan kraftøkningen i vasdraget eller i bestemte dele av dette beregnes efter den vandføring, som fremkommer, naar det nye magasin fordeles jevnt paa et antal dage, som svarer til det længste tidsrum, hvori magasinet aar om annet maa paaregnes brukt. Avgjørelsen kan træffes for hele reguleringstiden eller foreløbig for 10 aar og derefter endelig for resten av tiden.

2.Avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av Kongen. Dersom det skjer endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet, kan ny fordeling foretas. Avgiften avsettes særskilt for hver kommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget eller kommunestyret. Denne myndigheten kan delegeres til annet kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Fondets midler skal i samsvar med vedtekter som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Departementet kan delegere myndigheten til å godkjenne vedtektene til fylkesmannen. Kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av departementet. Vedtekter for fond under et beløp Kongen fastsetter, trenger ikke godkjennelse.

3.Avgiften, hvorav svares rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd, påhviler de enkelte vannfalls- eller brukseiere. Pligten til at erlægge avgiften indtræder, efterhvert som den ved reguleringen indvundne vandkraft tages i bruk. Er koncessionen meddelt en brukseierforening, er denne ansvarlig for de avgifter, som paahviler dens medlemmer.
4.Nærmere bestemmelser om avgiftens erleggelse og om kontroll med vannforbruket blir, forsåvidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle å avgi av vedkommende departement. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.
5.En del av avgiften kan betinges forskudsvis erlagt, saasnart arbeidet paabegyndes. Den blir ikke i noget tilfelde at tilbakebetale.
6.Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
0Endret ved lover 21 mai 1920 nr. 3, 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 18 des 1970 nr. 88, 8 feb 1980 nr. 2, 3 juni 1983 nr. 51 (se dens VI), 12 juni 1987 nr. 62, 26 juni 1992 nr. 86, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 20 juni 2014 nr. 56 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 782), 12 des 2014 nr. 72 (ikr. 12 des 2014 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1584).
§ 12.Foruten betingelser efter §§ 10 og 11 skal der i reguleringskoncessionen fastsættes betingelser overensstemmende med følgende grundregler:
1.Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år. Arbeidet må fullføres innen en ytterligere frist av ikke over 5 år. Kongen kan dispensere fra disse bestemmelser. I fristene medregnes ikke den tid, som det paa grund av overordentlige tildragelser (vis major), streik eller lockout har været umulig at utnytte.
2.- - -.
3.- - -.
4.Konsesjonæren kan, etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement, pålegges å sikre en øyeblikkelig erstatning til etterlatte etter den som omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden.
5.Når konsesjonen antas å ville medføre bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

Når konsesjonen foranlediger et større inngrep i fjellområder, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement.

6.Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved anleggsarbeidet. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes av almenheten, med mindre departementet treffer annen bestemmelse.
7.- - -.
8.Det kan pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til fremme av jordbruk og skogbruk i distriktet, enten ved betaling av et passende beløp som avsettes til et fond eller ved årlige betalinger. Tilsvarende bestemmelse kan treffes til fremme av reindriften i distriktet.

Det kan pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til fremme av fisket i kommunen(e), enten ved betaling av et passende beløp som avsettes til et fond eller ved årlige betalinger. Også andre vilkår til fremme av fisket i kommunen(e) kan fastsettes.

Fastsettelse av vedtekter for fondene og administreringen av disse bestemmes av vedkommende departement. Fondene forfaller til betaling når konsesjon gis med mindre annet er bestemt. Blir ytelser til slike fond fastsatt som årlige innbetalinger, skal det årlige beløp justeres på samme måte som fastsatt for årlige erstatninger i § 16 post 5 sjuende ledd.

Likeledes kan det pålegges konsesjonæren å erstatte utgiftene ved et forsterket jakt- og fiskeoppsyn under anleggstiden.

9.- - -.
11.Ved damanlægget kan der træffes militære foranstaltninger for sprengning i krigstilfælde, uten at anlæggets eier har krav paa godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller indskrænkninger med hensyn til anlægget eller dets benyttelse. Anlæggets eier maa uten godtgjørelse finde sig i den bruk av anlægget, som sker i krigsøiemed.
12.Reguleringsanlegg skal manøvreres overensstemmende med et reglement, som Kongen paa forhaand utferdiger. Hvis avgjørende grunde er til hinder for at fastsætte reglementet samtidig med koncessionen, bør det gjøres snarest mulig derefter og i ethvert fald, før ekspropriationsskjøn paabegyndes.

Før reglementet utferdiges, skal berørte statlige fagmyndigheter, fylkeskommune(r), kommune(r), reguleringsforeninger, fiskeforeninger eller andre hvis interesser særlig berøres, herunder allmenne interesser, ha fått adgang til å uttale seg. På samme måte forholdes dersom det senere finnes påkrevd å endre reglementet.

13.Reguleringsanlæggets eier skal efter nærmere bestemmelse av departementet utføre de hydrologiske iagttagelser, som i det offentliges interesse findes paakrævet, og stille det indvundne materiale til disposition for det offentlige. Ved damanlæg skal den tillatte opdæmningshøide og i tilfælde den tillatte laveste tapningsgrænse betegnes ved et fast og tydelig vandstandsmerke, som det offentlige godkjender. Kopier av alle karter, som koncessionæren maatte la opta i anledning av anlægget, skal tilstilles Norges Geografiske Opmaaling med oplysning om, hvordan maalingene er utført.

Det kan pålegges konsesjonæren å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. Departementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem.

14.Eieren skal uten vederlag for det utførte anlæg finde sig i enhver yderligere regulering i vedkommende vasdrag, som ikke forringer den tillatte regulerings effekt, og han skal vederlagsfrit avgi fornødent driftsvand til mulige senere kanalanlæg for statens regning.
15.Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraften beregnet etter reglene i § 11 nr. 1, jfr. § 2 tredje ledd. Avståelse og fordeling avgjøres av vedkommende departement med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.

Det kan bestemmes at konsesjonæren i tillegg skal avstå inntil 5 pst. av kraften til staten beregnet som i pkt. 15 første ledd. Staten rår fritt over tildelt kraft.

Konsesjonen skal ha bestemmelser om varsel til konsesjonæren før kraften tas ut eller sies opp.

Departementet bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi. Kraft tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5.000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger betales av den som tar ut kraften.

Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen. Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tredje punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter bestemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.

Det skal ikke treffes vedtak om avståelse av kraft i medhold av konsesjonsvilkår fastsatt etter bestemmelser i dette punkt når vilkår om avståelse av konsesjonskraft er fastsatt for samme vannfall etter lov av 14. desember 1917 nr. 16, § 2, 3. ledd nr. 12.

Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år.

Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris.

16.Det bør pålegges konsesjonæren å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd.

Konsesjonæren skal pålegges å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene, og oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift.

Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten.

17.Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond, for den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av allmenne hensyn eller til ivaretakelse av private interesser som blir skadelidende. Fondet forfaller til betaling når konsesjonen gis. For næringsfondet gjelder for øvrig bestemmelsene i § 11 post 2 annet ledd annet til siste punktum, post 3 og post 4 så langt de passer. Blir ytelser til slike fond fastsatt som årlige innbetalinger skal det årlige beløp justeres på samme måte som fastsatt for årlige erstatninger i § 16 post 5 sjuende ledd.
18.- - -
19.Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av de i konsesjonen eller i medhold av denne fastsatte betingelser som vedkommende departement finner nødvendig. Utgifter hermed kan kreves dekket av konsesjonæren.
20.Konsesjonæren er ansvarlig for at de i loven eller i medhold av loven fastsatte bestemmelser overholdes.
21.Det skal i konsesjonen bestemmes at ved overtredelse av de i loven eller i medhold av loven fastsatte bestemmelser, skal konsesjonæren etter krav fra departementet bringe forholdet i lovlig orden.

For overtredelse av de i loven eller i medhold av loven fastsatte bestemmelser, skal det i konsesjonen fastsettes en tvangsmulkt, som enten påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller forfaller for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

Likeledes skal det i konsesjonen bestemmes at gjentatte eller fortsatte overtredelser av de viktigste, nærmere angitte konsesjonsbetingelser som er felles for alle som deltar i reguleringen, medfører at konsesjonen kan trekkes tilbake. Mot en innløsningssum beregnet på tilsvarende måte som etter bestemmelsene i § 10 nr. 5, kan i så fall staten kreve avstått reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen. Tvist herom avgjøres ved skjønn. Vil staten ikke overta anlegget skal § 21 gis tilsvarende anvendelse.

Overtredelser som nevnt i foregående ledd av spesielle konsesjonsbetingelser for de enkelte deltagere i reguleringen, medfører at vedkommende vannfalls- eller brukseiers rett til å gjøre bruk av det ved reguleringen innvunne driftsvann bortfaller.

22.- - -.
23.For en regulering som ikke fører til en større øking av vannkraften enn 3.000 naturhestekrefter i hele vassdraget, og ikke til større øking enn 500 naturhestekrefter i ett eller flere vannfall som hensiktsmessig kan utnyttes under ett, kan Kongen bestemme at reglene i § 10, § 11 og § 12 postene 4, 5, 6, 11, 13, 15, 16 og 17 helt eller delvis ikke skal gjelde.
0Endret ved lover 21 mai 1920 nr. 3 og 13 mars 1925 nr. 2, 10 apr 1959 nr. 2, 5 juni 1964 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65 (se dens VIII), 3 juni 1983 nr. 51 (se dens IV), 29 juni 1990 nr. 50, 19 juni 1992 nr. 62, 26 juni 1992 nr. 86, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 25 juni 2004 nr. 57 (ikr. 25 juni 2004 med virkning for samtlige meddelte konsesjoner hvor det er fastsatt vilkår om konsesjonskraft), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042), 19 juni 2009 nr. 106 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 23 okt 2009 nr. 1295), 14 juni 2013 nr. 52, 12 des 2014 nr. 72 (ikr. 12 des 2014 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1584).
§ 13.Hvis der til iverksættelse av en regulering maa forføies over indsjø, som ikke i sin helhet er undergit eiendomsret, skal koncessionen endvidere gjøres betinget av, at der til staten erlægges en godtgjørelse en gang for alle av indtil 3 kroner for hver ved indsjøens regulering indvunden naturhestekraft, beregnet efter reglerne i § 11 post 1, jfr. § 2 tredje ledd.

Denne godtgjørelse tilfaller statskassen. Den kan efter bestemmelse av Stortinget helt eller delvis overdrages til de kommuner, hvis interesser berøres av indsjøens regulering. Fordelingen mellem kommunerne indbyrdes fastsætter Kongen. Reglerne i § 11 post 3, 4 og 5 faar tilsvarende anvendelse paa den her omhandlede godtgjørelse.

0Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 12 des 2014 nr. 72 (ikr. 12 des 2014 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1584).
§ 14.
1.Reguleringskonsesjon skal tinglyses. Departementet kan nærmere bestemme hvor tinglysing skal skje. Departementet kan bestemme, at et utdrag av koncessionen skal tinglyses som heftelse paa de eiendomme eller bruk i vasdraget, for hvilke reguleringen kan medføre forpligtelser.
2.Reguleringskonsesjonen, reguleringsanleggene eller andeler i reguleringsanleggene kan ikke overdras uten i forbindelse med samtidig overdragelse av vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegget. Det samme gjelder ved andre disposisjoner over konsesjonen, anleggene eller andeler i anleggene, herunder pantsettelse, arrest eller utlegg.
3.Naar anlægget gaar over til staten, skal departementet la en meddelelse herom tinglyse.
4.Alle heftelser, som hviler paa anlægget, falder bort, naar det i henhold til reguleringskoncessionen gaar over til staten. Hvis også eldre reguleringsanlegg i henhold til § 10 post 4 skal overgå til staten må, før konsesjonen meddeles, eldre pantheftelser, servitutter av vesentlig betydning, leierettigheter o.l. heftelser fjernes eller vike prioritet for de i konsesjonen pålagte forpliktelser, derunder også mulkter etter § 12 post 21.
0Endret ved lover 3 juni 1983 nr. 43, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 12 sep 2003 nr. 93 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 15.
1.Naar staten utfører vasdragsreguleringer i henhold til denne lov, er eierne av de vandfald og bruk, som vil benytte det driftsvand, som indvindes ved reguleringen, forpligtet til at underkaste sig de betingelser, som Kongen med Stortingets samtykke fastsætter.
2.Det samme gjelder når et reguleringsanlegg eller andel i reguleringsanlegg etter § 10 post 4 går over til staten i henhold til en meddelt reguleringskonsesjon.
3.Avgifter som pålegges for benyttelse av innvunnet driftsvann etter nr. 1 og 2, forrentes fra forfall med rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd og er tvangsgrunnlag for utlegg.
0Endret ved lover 8 feb 1980 nr. 2, 12 juni 1987 nr. 62, 26 juni 1992 nr. 86, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 16.
1.Når vassdragsregulering skal utføres for statens regning, eller når konsesjon til vassdragsregulering er gitt i henhold til denne lov, plikter enhver mot erstatning etter skjøn å avstå den for anlegget nødvendige grunn, bebygd eller ubebygd - herunder innbefattet veigrunn, grus- og stentak, eldre reguleringsanlegg m.v. - og å tåle de eiendomsbyrder og finne seg i den skade eller innskrenkning, som reguleringen måtte medføre for eiendom eller eiendomsherligheter - alt i overensstemmelse med den plan, som er vedtatt av statsmyndighetene eller fastsatt i konsesjonen.

Eiere og rettighetshavere kan etter bestemmelse av Kongen stevnes til ekspropriasjonsskjønnet på den i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-8 foreskrevne måte. Forkynnelser m.v. kan foretas på den måte som er foreskrevet i samme lovs § 1-7.

2.Erstatningen skal bestemmes under den forutsetning at anlegget blir stedsevarende.
3.Ved bestemmelse av erstatningen forhøyes det beløp, hvortil skjønnet ansetter verdien av det avståtte, og det som ellers er gjenstand for erstatning, med et tillegg av 25 pst.

Skjønnet kan bestemme at reguleringsanleggets eier skal treffe tiltak eller påta seg ytelser som helt eller delvis gjenoppretter skaden eller erstatter det avståtte. Slik bestemmelse kan bare treffes når utgiftene ved tiltaket eller ytelsene etter rettens mening ikke vesentlig overstiger den pengeerstatning som ville bli å betale dersom bestemmelsen ikke ble truffet. Grunn og rettigheter som er nødvendig til gjennomføring av tiltakene kan kreves avstått etter reglene i post 1, første ledd, når skjønnet finner at den skade eller ulempe som vil voldes ved avståelsen er liten i forhold til de fordeler som vil oppnås. Rettighetshaveren må stevnes særskilt. Bestemmelsene i første ledd og i postene 2, 5 og 7 får i tilfelle tilsvarende anvendelse.

4.Hvis der ikke blir å erlegge godtgjørelse i henhold til § 13 og den samlede erstatning, som tilfaller grunneierne og rettighetshaverne ved et reguleringsbasseng, når tillegget etter post 3, første ledd, regnes med, eller som ville ha tilfalt dem under forutsetning av at de alle skulle hatt erstatning etter nærværende paragraf, ikke utgjør minst 1 krone for hver ved reguleringen av bassenget innvunnet naturhestekraft, beregnet efter reglerne i § 2 tredje ledd, skal dog skjønnet forøke tillegget for enhver grunneier og rettighetshaver ved bassenget med inntil en så stor prosent, at erstatningen i alt svarer til det nevnte beløp for hver innvunnet naturhestekraft. Det antall naturhestekrefter, som innvinnes, fastsettes av departementet. Erlegges det for noen del av grunnen eller rettighetene ved bassenget ikke erstatning etter denne paragraf, skal det fastsettes ved skjønn hvor stor erstatning det skulle være erlagt for denne eller disse deler, i tilfelle av at reglene i post 1-3 skulle vært anvendt, for så vidt det ansees fornødent for å avgjøre, om nærværende bestemmelse skal komme til anvendelse.
5.Ved skjønnet skal erstatninger for avståelse av og skade på eller ulempe for fast eiendom, med tillegget etter post 3 første ledd, særskilt for hver eiendom fastsettes som en årlig erstatning dersom ikke erstatningen er mindre enn det minstebeløp som Kongen bestemmer. Engangserstatning skal likevel fastsettes hvis eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått eller ekspropriaten krever det.

Tidligere fastsatte årlige erstatninger under det minstebeløp Kongen bestemmer, kan omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle dersom en av partene krever det.

Den årlige erstatning skal være en fra eiendommen uatskillelig herlighet og kan ikke særskilt overdras, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg. Blir eiendommen delt, følger hele erstatningen hovedbruket, med mindre det utskilles et selvstendig gårdsbruk. I så fall avgjør vedkommende departement om og i tilfelle hvorledes den årlige erstatning skal deles.

Vedkommende departement kan samtykke i avtale mellom reguleringsanleggets eier og skadelidte om erstatning i penger i stedet for utføring av tiltak og arbeider, når pengeerstatningen nyttes av skadelidte til nærmere fastsatte tiltak og arbeider for eiendommen.

Skjønnet kan bestemme at flere skadelidte skal gis en felles erstatning, enten i form av penger til utføring av arbeid eller ved at reguleringsanleggets eier treffer nødvendige tiltak.

Erstatning etter tredje og fjerde ledd forfaller til betaling etter hvert som arbeidet eller tiltaket utføres. Vedkommende departement kan føre kontroll med utføringen av arbeidet.

Årlige erstatninger skal justeres hvert 5. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes av Kongen. Ved fastsettelsen av normene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.

Når ekspropriasjonen er satt i verk, skal skjønnets administrator for anleggseierens regning syte for tinglysing av en avskrift av forretningen, for så vidt angår de årlige erstatninger. Disse blir å anmerke for hver enkelt eiendom på dens grunnboksblad. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eiendommers grunnboksblad.

Når konsesjon er gitt på begrenset tid og med bestemmelse om hjemfall til staten, skal konsesjonæren stille slik sikkerhet som departementet godkjenner, for at det ved konsesjonstidens utløp, eller ved frafallelse av konsesjon etter § 10 nr. 3 første ledd eller ved innløsning etter § 12 nr. 21 tredje ledd stilles til statens disposisjon et beløp som tilsvarer det 15-dobbelte av de da gjeldende erstatninger. Sikkerheten stilles normalt i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap. Når staten har mottatt beløpet, blir staten etter overtakelsen av reguleringsanlegget ansvarlig for fremtidig å betale de årlige erstatningene.

6.Når ekspropriasjonsskjønn i henhold til en reguleringskonsesjon ikke er påstevnet innen 1 år fra resolusjonens avgivelse, kan reguleringen ikke fremmes uten ny konsesjon. Når det finnes ubetenkelig, kan ny konsesjon i slike tilfeller gis uten at bestemmelsene i § 6 og i plan- og bygningsloven kapittel 14 kommer til anvendelse.
7.Blir ekspropriasjon etter endelig ekspropriasjonsskjøn ikke iverksatt, skal den, som har opptatt skjønnet, foruten de etter § 20 ilagte omkostninger betale de grunneiere og rettighetshavere, som etter skjønnet ville fått erstatning, en godtgjørelse svarende til 5 pst. av verdien av de pålagte tiltak og arbeider og av de tilkjente erstatningsbeløp med tillegg etter post 3, første ledd, og 4, men ikke i noe tilfelle mer enn 3.000 kroner til en enkelt grunneier eller rettighetshaver. Verdien av de pålagte tiltak og arbeider fastsettes i mangel av overenskomst ved skjønn.
0Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 91, 21 mai 1920 nr. 3, 24 mars 1933 nr. 6, 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65 (se dens VIII), 26 jan 1973 nr. 3, 25 mai 1973 nr. 27, 3 juni 1983 nr. 51 (se dens VI), 12 juni 1987 nr. 62 (med virkning også for tidligere gitte tillatelser), 19 juni 1992 nr. 61, 19 juni 1992 nr. 62, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638).
§ 17.(Opphevet ved lov 19 juni 1992 nr. 62.)
§ 18.(Opphevet ved lov 19 juni 1992 nr. 62.)
§ 19.
1.Dersom det kan skje uten uforholdsmessige utgifter eller arbeider, plikter reguleringsanleggets eier å treffe slike tiltak samt å avgi vann i slik utstrekning, at den alminnelige ferdsel og fløting eller andre almene interesser forulempes så lite som mulig. Spørsmålet om hvilke tiltak han skal treffe avgjøres i tilfelle av tvist ved skjønn. Grunn og rettigheter som er nødvendig til gjennomføring av tiltakene kan kreves avstått etter reglene i § 16 post 1, første ledd, når skjønnet finner at den skade eller ulempe som vil voldes ved avståelsen er liten i forhold til de fordeler som vil oppnås. Rettighetshaveren må stevnes særskilt. Bestemmelsene i § 16 postene 2, 3, 5 og 7 får i tilfelle tilsvarende anvendelse.

Skade eller ulempe som blir voldt ved at alminnelig ferdsel, fløting eller fiske hindres eller påføres ulempe, og som ikke avhjelpes etter bestemmelsene i første ledd, blir å erstatte i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige prinsipper.

2.Kongen kan gi reguleringsanleggets eier tillatelse til å rå over alt vannet til reguleringsformål, når overveiende almene hensyn taler for dette. I tillatelsen settes de vilkår som finnes påkrevet av hensyn til almene interesser som utvidelsen påfører skade, eller for å fremme samfunnsnytten av tiltaket. Tillatelsen fritar ikke for de krav som følger av vannressursloven § 10.

Behandlingen og avgjøringen av søknad om slik tillatelse foregår etter de bestemmelser som gjelder søknad om reguleringskonsesjon, så langt de passer. For kraft som innvinnes på grunn av tillatelsen, kan tas høyere avgifter etter § 11 enn de som i konsesjonsvilkårene er fastsatt for kraft innvunnet ved regulering på vanlig måte.

3.Skjønn etter denne paragraf og etter § 16 behandles som én sak. Dog kan skjønn over forhold som gjelder fløtingen holdes særskilt. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 21 gjelder tilsvarende for skjønn etter denne paragraf.
4.- - -
0Endret ved lover 19 juli 1946 nr. 13, 10 apr 1959 nr. 2, 19 juni 1992 nr. 62, 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).
§ 20.
1.Skjønnsmedlemmer bør fortrinnsvis oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne jord- og skogbruksforhold som er av særlig betydning i vedkommende distrikt.

Vedkommende departement kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved forberedelsen av skjønn etter denne lov.

2.Omkostningene ved skjønn og overskjønn i henhold til denne lov skal utredes av den, som ønsker at utføre reguleringsforetagendet, eller som iværksætter dette. Naar skjønnet ikke er forlangt av ham, kan dog retten frita ham for at utrede indtil en fjerdedel og ved overskjønn indtil halvdelen av omkostningene, saafremt retten enstemmig finder forlangendet om vedkommende skjøn aapenbart ubeføiet.
0Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 91, 10 apr 1959 nr. 2, 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
§ 20 a.I de siste 3 år av konsesjonstiden for et reguleringsanlegg som i henhold til konsesjon kan kreves avstått til staten, skal staten uhindret ha adgang til anlegget og rett til å foreta de nødvendige disposisjoner for å forberede statens overtagelse og sikre en fortsatt kontinuerlig drift. Dette må dog ikke skje til fortrengsel eller til skade for konsesjonærens utnyttelse av reguleringsanlegget overensstemmende med konsesjonen. Konsesjonæren plikter å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand som finnes nødvendig for at staten skal kunne vareta sitt tarv etter denne bestemmelse. Utgifter hermed dekkes av staten.
0Tilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 65, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 99, 26 sep 2008 nr. 78 (ikr. 26 sep 2008 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1042).
§ 21.
1.Hvis staten ikke vil overta et reguleringsanlegg ved utløpet av den tid, som er fastsatt i konsesjonen, og der heller ikke oppnåes enighet om ny reguleringskonsesjon, plikter eieren etter forlangende av vedkommende departement å fjerne anlegget innen en frist som settes av departementet.
2.Ellers maa et reguleringsanlæg, som er utført med koncession i henhold til denne lov, ikke nedlægges uten tilladelse av Kongen. Har Stortinget samtykket i utførelsen av anlægget, maa dets samtykke ogsaa indhentes til nedlæggelsen.
3.Ved nedlæggelse av anlægget er eieren forpligtet til at træffe saadanne forføininger, som det offentlige forlanger, for at avverge fare eller skade for omgivelserne og for eiendomme, ovenfor og nedenfor anlægget.
4.Plikten til å betale årlige erstatninger faller bort fra utløpet av det kalenderår hvori nedleggelsen er gjennomført.
5.Eieren plikter å yte erstatning etter skjønn for skade eller ulempe som nedleggelsen volder på eiendom eller rettighet, dog ikke for tap av fordel som anlegget har medført og som det ikke er gitt vederlag for hverken for forminsket ekspropriasjonserstatning eller på annen måte. Likeledes plikter han å yte erstatning en gang for alle for skade og ulempe som anlegget etter nedleggelsen fremdeles måtte volde.
0Endret ved lov 10 apr 1959 nr. 2.
§ 22.Bestemmelsene i § 2 annet ledd, §§ 3-8, § 10 nr. 3, §§ 11, 12 med unntak av nr. 21 tredje og fjerde ledd, §§ 13 og 14 nr. 1, § 16 med unntak av nr. 5 niende ledd, samt §§ 19 og 20 gjelder tilsvarende for vassdragsregulering som utføres for statens regning.
0Opphevet ved lov 21 mai 1920 nr. 3, tilføyd ved lov 10 apr 1959 nr. 2, endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 19 juni 1992 nr. 62.
§ 23.Efter ansøkning fra den, som vil foreta en regulering, hvortil der ikke utkræves koncession efter denne lov, kan Kongen bestemme, at forskriftene i § 9 post 3-8 skal gjælde i forholdet mellem den, som utfører reguleringen, og de vandfalds- og brukseiere, som ved reguleringen tilføres mere driftsvand.
§ 24.Den som forsettlig eller uaktsomt foretar vassdragsregulering uten nødvendig konsesjon, eller overtrer de i loven eller i medhold av loven fastsatte bestemmelser, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
0Opphevet ved lov 15 mars 1940 nr. 3, tilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 65, endret ved lover 19 juni 1992 nr. 62, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 25.Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra vedtakstidspunktet. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Dersom en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr etter første ledd er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyr ilegges foretaket. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Med foretak menes her selskap, enkeltpersonforetak, stiftelse, forening eller annen sammenslutning, bo eller offentlig virksomhet.

Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av sanksjonen skal det særlig legges vekt på;

a)overtredelsens grovhet,
b)om overtreder ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygget overtredelsen,
c)om overtredelsen er begått for å fremme overtreders interesser,
d)om overtreder har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
e)om det foreligger gjentakelse,
f)overtreders økonomiske evne.
0Opphevet ved lov 15 mars 1940 nr. 3, tilføyd igjen ved lov 19 juni 2009 nr. 106 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 23 okt 2009 nr. 1295), endret ved lover 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 13 des 2013 nr. 107.
§ 26.
1.Denne lov træder i kraft straks.
2.Lov om vasdragsreguleringer i industrielt øiemed av 4 august 1911 med ændringslov av 20 februar 1913 ophæves.
3.På reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning gjelder loven på vanlig måte, slik at konsesjonen regnes likt med en konsesjon etter loven her.
4.Reguleringsanlegg som er utført uten konsesjon etter tidligere lovgivning, kan fortsette uten konsesjon etter loven her.
0Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).