Konvensjon mellem Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs.

DatoLOV-1933-11-07
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
Sist endretLOV-1982-10-11 fra LOV-1986-05-01.
Publisert
Ikrafttredelse
Endrer
Kunngjort
KorttittelNordisk konkurskonvensjon

Konvensjonen er ratifisert for Norges vedkommende res. 12 jan 1934. De 5 signatarmakters ratifikasjonsdokumenter blev deponert i København 29 juni 1934. Konvensjonen trådte ikr. 1 jan 1935. Jf. kkl. § 161. Endringsoverenskomst med forbehold om ratifikasjon ble undertegnet 11 okt 1982, og ratifisert 10 jan 1986. Endringsoverenskomsten trådte ikr. for Danmark, Finland og Sverige 1 mai 1983, for Norge 1 mai 1986. Endringene er inntatt i Overenskomster med fremmede stater 1986 s 112-115.

Art 1.Konkurs som er åpnet i en av de kontraherende stater, skal også omfatte skyldnerens formue i de andre stater.

Med hensyn til sådan formue anvendes, hvis ikke annet er bestemt i de følgende artikler, de i førstnevnte stat gjeldende lovbestemmelser om de innskrenkninger konkursen medfører i skyldnerens adgang til å råde over sin formue, om hvad der hører til boets masse eller gjennem omstøtelse kan inndras i massen, om skyldnerens rettigheter og plikter under konkursen, om bestyrelsen og behandlingen av boet, om fordringshaveres og andre rettighetshaveres dekningsrett i konkursen, om utlodninger, om akkord og om avslutning av konkursen.

Formuegjenstander som efter loven i den stat hvor de finnes, overhodet ikke kan tjene til fyldestgjørelse av fordringshavere, kan ikke inndras i boet.

Art 2.Er der i en av statene åpnet en konkurs som omfatter formue i nogen av de andre stater, bør konkursboets styre uten ophold kunngjøre konkursbeslutningen gjennem innrykning i den offentlige kunngjørelsestidende i denne stat. Overensstemmende med der gjeldende lov bør styret også sørge for tinglysning eller innførsel i grunnbok, skibsregister eller annet offentlig register.

Særskilt underretning om konkursen bør, så snart skje kan, sendes til alle kjente fordringshavere i de andre stater forsåvidt fordringene ikke tas i betraktning uten anmeldelse. Fordringshavere i de andre stater skal likeledes underrettes om innsigelser som reises mot deres fordringer.

Art 3.Domstolene i de kontraherende stater skal efter begjæring av styret for et konkursbo i en av de andre stater sørge for registrering av formuesgjenstander som finnes i landet, for midlertidig bevaring av gjenstandene og for salg av gjenstander som ikke hensiktsmessig lar sig opbevare.

For øvrig kan et konkursbos styre med hensyn til gjenstander som finnes i en annen stat enn den hvor konkursen er åpnet, kreve bistand av myndighetene i de samme tilfelle som styret for et innenlandsk konkursbo.

Begjæringen kan rettes umiddelbart til vedkommende myndighet. Omkostningene kan, om fornødent, kreves betalt forskuddsvis.

Skriftstykker som er avfattet på finsk eller islandsk, skal være ledsaget av bekreftet oversettelse til dansk, norsk eller svensk.

Art 4. Spørsmål om hvorvidt tinglysing eller innførsel i grunnbok er nødvendig for at rettshandler som skyldneren før konkursen har foretatt vedkommende fast eiendom med tilbehør, skal ha gyldighet overfor konkursboet, og spørsmål om omstøting av slike rettshandler, avgjøres etter loven i den stat hvor eiendommen ligger. Det samme gjelder spørsmål om hvorvidt tinglysing av konkursen er nødvendig for å hindre at rettshandler som skyldneren under konkursen foretar med hensyn til slik eiendom, skal få virkning for boet. De tilsvarende spørsmål vedkommende registrert skip, skip under bygging, luftfartøy eller part i slike avgjøres etter loven i den stat hvor fartøyet er registrert.

Dersom tinglysing, registrering eller annen kunngjøring er nødvendig etter loven i en av statene for at overdragelse eller underpantsetting av annet løsøre enn nevnt i første ledd skal ha gyldighet overfor konkursboet, skal loven i denne stat anvendes på spørsmål om en slik rettshandel er ugyldig eller omstøtlig, såfremt gjenstanden finnes der ved konkursens åpning.

Spørsmål om konkursens virkning på den rett som er ervervet ved utlegg eller utpanting, avgjøres etter loven i den stat hvor forretningen er holdt.

0Endret ved endringsoverenskomst 11 okt 1982 med virkning for Norge fra 1 mai 1986.
Art 5. Spørsmål om panthaveres rett til under konkursen å søke dekning av pantet avgjøres efter loven i den stat hvor pantet finnes ved konkursens åpning. Denne bestemmelse får tilsvarende anvendelse på spørsmål om dekning gjennem tilbakeholdsrett.

Konkursens virkning på adgangen til å fortsette tvangsfullbyrdelse i henhold til utlegg eller utpantning bestemmes ved loven i den stat hvor forretningen er holdt.

Art 6. Fremgangsmåten ved salg av formuegjenstander som hører til konkursboet, bestemmes ved loven i den stat hvor gjenstandene finnes.
Art 7.Spørsmål om en fordring har fortrinsrett til dekning av bestemte gjenstander som ved konkursens åpning finnes i en annen av statene, og spørsmål om rekkefølgen mellom særlige fortrinnsretter, panteretter og andre sikkerhetsretter i slike gjenstander avgjøres etter loven i den stat hvor gjenstandene finnes ved konkursens åpning. De her nevnte særlige rettigheter går foran alminnelige fortrinsretter.

Uten hinder av første ledd gjelder i Norge, Danmark, Finland og Sverige for fortrinnsrett for rettigheter i skip og skip under bygging lovvalgsreglene i de respektive lands sjølover. Det samme gjelder for annen virkning i forhold til tredjemann.

Spørsmål om fortrinsrett for skatter og andre offentlige avgifter som er pålagt i en annen av statene enn den hvor konkursen er åpnet, avgjøres etter loven i den stat hvor de er pålagt. Er fortrinnsretten særlig, bestemmes rekkefølgen etter første ledd. Er den alminnelig, dekkes kravet av formuen i den stat hvor skatten eller avgiften er pålagt med fradrag av en del av boets samlete massefordringer og konkursfordringer med alminnelig fortrinnsrett bortsett fra skatter og andre offentlige avgifter. Den del som skal trekkes fra bestemmes etter forholdet mellom formuen i den stat der skatten eller avgiften er pålagt og konkursboets samlete formue. Om rekkefølgen mellom alminnelig fortrinnsrett for skatter og de særlige rettigheter som nevnes i første ledd, gjelder uten hinder av det som der er bestemt, loven i den stat hvor skatten er pålagt.

0Endret ved endringsoverenskomst 11 okt 1982 med virkning for Norge fra 1 mai 1986.
Art 8.For så vidt anvendelsen av foranstående bestemmelser beror på hvor en formuegjenstand finnes, skal en fordring som tilhører konkursskyldneren, anses for å være i den stat hvor konkursen er åpnet. Er fordringen knyttet til gjeldsbrev eller annet dokument som det er nødvendig å forevise for å kunne gjøre den gjeldende, anses den likevel for å være i den stat der dokumentet finnes.

Registrerte skip, skip under bygging eller luftfartøy anses for å være i registreringsstaten, likevel ikke ved anvendelsen av artikkel 6.

0Endret ved endringsoverenskomst 11 okt 1982 med virkning for Norge fra 1 mai 1986.
Art 9.Denne konvensjon kommer ikke til anvendelse på spørsmål om et konkursbos rett eller plikt til å tre inn i en av skyldneren sluttet avtale som ikke er helt opfylt fra begge sider ved konkursens åpning.
Art 10.For anerkjennelse og fullbyrding av dom eller forlik om omstøting eller tilsidesetting av rettsstiftelser på grunn av en konkurs som er åpnet i en av statene, gjelder loven i den stat hvor anerkjennelse eller fullbyrding begjæres.

En rettskraftig avgjørelse hvorved en domstol i en av statene stadfester en akkord i konkurs, skal ha bindende virkning også i de andre stater.

Disse bestemmelser kommer til anvendelse uten hensyn til om konkursen omfatter formue i en eller flere av statene.

Art 11.Bestemmelsene i konvensjonen om skip og skip under bygging gjelder også ting som uten å være skip eller skip under bygging, er registrert i skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret i en avtalestat.

Bestemmelsen i konvensjonen om luftfartøy gjelder også reservedeler som er beheftet sammen med luftfartøyet.

0Endret ved endringsoverenskomst 11 okt 1982 med virkning for Norge fra 1 mai 1986.
Art 12.Denne konvensjon kommer også til anvendelse på offentlig likvidasjon av banker såfremt likvidasjonen efter loven i den stat hvor banken har sitt sete, utelukker konkursbehandling.

Den kunngjøring som artikkel 2 foreskriver, bør inneholde tilkjennegivende om at likvidasjonen er av den art at den omfattes av konvensjonen.

Art 13. Åpnes konkurs i avtalestat over skyldner som ikke har eller ved sin død ikke hadde bopel i staten, eller over juridisk person som ikke har sitt sete der, skal dette opplyses i konkursbeslutningen. I så fall kommer konvensjonen ikke til anvendelse på konkursen. Denne kan fortsettes uten hinder av en senere åpnet konkurs i en annen av statene.
0Endret ved endringsoverenskomst 11 okt 1982 med virkning for Norge fra 1 mai 1986.
Art 14.Uttrykket et konkursbos styre omfatter i denne konvensjon også konkursretten (skifteretten) og konkursdommeren.
Art 15.En offentlig akkordforhandling som er åpnet i en av statene, utelukker åpning av konkurs og akkordforhandling i de andre stater og medfører der de samme innskrenkninger i adgangen til tvangsfullbyrding som en innlandsk akkordforhandling.

Leder akkordforhandlingen til stadfesting av akkord, skal denne være bindende også i de andre stater. De regler om omstøting ved offentlig akkordforhandling som gjelder i den stat der akkorden ble inngått, får anvendelse for så vidt gjelder gjenstander i de andre stater. Artikkel 4 får likevel tilsvarende anvendelse for gjenstander som der nevnt.

Bestemmelsene i artiklene 2, 10 og 13 får tilsvarende anvendelse.

0Endret ved endringsoverenskomst 11 okt 1982 med virkning for Norge fra 1 mai 1986.
Art 16.Er begjæringen om konkurs eller akkordforhandling innkommet til retten før konvensjonens ikrafttreden, kommer konvensjonen ikke til anvendelse.
Art 17.Konvensjonen skal ratifiseres, og ratifikasjonsdokumentene skal deponeres i det danske Utenriksministeriums arkiv så snart skje kan.

Konvensjonen trer i kraft mellem de ratifiserende stater den 1 januar eller den 1 juli som inntreffer når tre måneder er forløpet efterat minst tre av statene har deponert sine ratifikasjonsdokumenter. I forhold til senere ratifiserende stater trer konvensjonen i kraft den 1 januar eller den 1 juli som inntreffer når tre måneder er forløpet fra deponeringen av ratifikasjonsdokumentet.

Enhver av statene kan i forhold til hver av de andre si op konvensjonen med en frist av ett år til ophør den påfølgende 1 januar eller 1 juli.