Lov om pensjonsordning for sykepleiere [sykepleierpensjonsloven].

DatoLOV-1962-06-22-12
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
Sist endretLOV-2016-06-17-25 fra 01.07.2016, LOV-2015-12-18-107 fra 01.04.2016
PublisertISBN 82-504-1248-6
Ikrafttredelse01.07.1962
Endrer
Kunngjort
KorttittelSykepleierpensjonsloven.

Kapitteloversikt:

Kapittel I. Pensjonsordningens omfang.

§ 1.Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m., skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:
a)sykehus
b)sykestue
c)fødehjem
d)spesialsykehjem
e)sykehotell
f)medisinsk laboratorium
g)røntgeninstitutt
h)privat forpleiningssted
i)opptreningsinstitusjon
j)daginstitusjon
k)privatpraktiserende legespesialist
l)privatpraktiserende psykolog
m)virksomhet som yter ambulansetjeneste
n)virksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.

Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet til helse- og omsorgstjenesten i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:

a.privat sykehjem hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring
b.privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring
c.allmennpraktiserende lege med fastlegeavtale
d.privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd fra kommune.

Pensjonsordningens styre kan bestemme at offentlig godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste enn nevnt i første og andre ledd, skal være medlemmer av pensjonsordningen.

0Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 11 juni 1982 nr. 56, 20 des 1985 nr. 111, 29 nov 1996 nr. 74, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 14 juni 2002 nr. 22, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).
§ 2.Sykepleier som er ansatt midlertidig eller på prøve omfattes av pensjonsordningen med mindre pensjonsordningens styre bestemmer noe annet.
§ 3.Unntatt fra medlemskap er:
a.Sykepleier som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid på minst 5 år.
b.Sykepleier som har en arbeidstid på mindre enn 20 prosent av full stilling. Unntaket gjelder likevel ikke når sykepleieren har flere stillinger omfattet av pensjonsordningen, og stillingene til sammen utgjør 20 prosent eller mer av full stilling.
c)Sykepleier som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tjeneste på pensjonistvilkår.

Departementet kan unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov, eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.

0Endret ved lover 4 juni 1976 nr. 67, 11 juni 1976 nr. 81, 8 juni 1979 nr. 54, 23 des 1988 nr. 109, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 14 juni 2002 nr. 22, 18 des 2015 nr. 107 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 mars 2016 nr. 267), 17 juni 2016 nr. 25 (ikr. 1 juli 2016).
§ 4.(Opphevet ved lov 15 des 1972 nr. 86.)

Kapittel II. Pensjonsgivende tjenestetid.

§ 5.Som pensjonsgivende tjenestetid ved beregning av pensjon regnes den tid som det er betalt innskott for, jfr. § 28, tillagt tjenestetid som vedkommende måtte være godskrevet fra tiden før lovens ikrafttreden etter bestemmelsene i § 40. Brøkdel av et år mindre enn 1/2 regnes ikke med. En større brøkdel regnes som et helt år.

Ved fastsetting av alders-, ektefelle- og barnepensjon får pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon også regnet med pensjonstiden som tjenestetid. Under pliktig militærtjeneste og under pliktig siviltjeneste med delvis lønn regnes sykepleieren for å ha betalt fullt pensjonsinnskott for sin sivile stilling.

Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

0Endret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 8 juni 1979 nr. 54, 16 juni 1995 nr. 32, 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

Kapittel III. Pensjonsalder.

§ 6.Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet.

For sykepleiere som opptas i pensjonsordningen med hjemmel i § 1, andre ledd, fastsetter departementet aldersgrensen.

0Endret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 13 juni 1997 nr. 60 (ikr. 1 juli 1997), 10 des 1999 nr. 84.

Kapittel IV. Alderspensjon.

§ 7.Et medlem får alderspensjon når det helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får det straks begynnende alderspensjon så fremt summen av medlemmets tjenestetid og alder er minst 85 år eller det ved fratreden har fylt 67 år.

Rett til alderspensjon har også sykepleier som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale. Rett til alderspensjon fra fylte 65 år har også sykepleier som har fratrådt, eller kunne ha fratrådt, med avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver.

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 70 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 70 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.

Det kan ytes redusert pensjon ved delvis fratreden på minst 10 pst., målt i forhold til full stilling. Pensjonen fastsettes normalt på grunnlag av nedgangen i deltidsprosent og med utgangspunkt i pensjon for 100 pst. stilling. Dersom sykepleieren har opptjent pensjon i stillinger med varierende deltid, beregnes nedgangen i deltidsprosent med utgangspunkt i gjennomsnittlig deltidsprosent på det tidspunkt pensjon tas ut.

Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg.

Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.

0Endret ved lover 15 des 1972 nr. 86, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 8.Grunnlaget for beregning av pensjon (pensjonsgrunnlaget) er medlemmets innskottsgrunnlag (jfr. § 27) når det fratrer stillingen. For medlem med rett til oppsatt pensjon (jfr. § 10) legges stillingens pensjonsgrunnlag på fratredelsestidspunktet til grunn.

Ved tariffavtale kan det settes begrensninger for medregning av lønnsforhøyelser de siste 2 år før fratreden med alderspensjon.

Når et medlem er gått over fra en stilling med høyere til en stilling med lavere innskottsgrunnlag, eller når grunnlaget for hans stilling er blitt satt ned uten at dette skyldes en alminnelig lønnsregulering, får medlemmet pensjon beregnet etter det høyere grunnlag for så mange tjenesteår som han hadde da han fratrådte den høyere stilling eller da grunnlaget for stillingen ble satt ned. I tillegg hertil får medlemmet pensjon beregnet etter det lavere grunnlag for så mange tjenesteår som han har hatt etter at han gikk over i den lavere stilling eller etter at grunnlaget for stillingen ble satt ned, dog ikke for flere tjenesteår enn at den samlede tjenestetid kommer opp i 30 år. De samme regler kommer til anvendelse for et medlem som tidligere har hatt oppsatt pensjon for en høyere stilling.

Det kan ved tariffavtale fastsettes minstegrenser for hvor lenge man må ha hatt det høyere pensjonsgrunnlaget for at det skal gi rett til økt pensjon.

For tjeneste som er foregått i stilling med kortere arbeidstid enn fastsatt for tilsvarende full stilling, skal pensjonsgrunnlaget reduseres i forhold til arbeidstiden (det reduserte innskottsgrunnlag). Har medlemmet en tid betalt innskott bare av en del av stillingens innskottsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget for denne tjeneste reduseres i forhold til det innskott som er betalt. Departementet kan fastsette nærmere regler om reduksjon av pensjonsgrunnlaget i disse tilfelle.

Er den samlede tjenestetid lenger enn den tjenestetid som kreves for å få full pensjon, skal det sees bort fra tjenestetid med lavest pensjonsgrunnlag.

Departementet kan gi nærmere forskrifter for fastsetting av pensjonsgrunnlaget når sykepleieren samtidig har hatt flere arbeidsforhold.

0Endret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 11 juni 1982 nr. 56, 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 9.Det årlige beløp av en alderspensjon beregnes slik:
a.Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år eller mer, får han full alderspensjon. Denne skal være 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
b.Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på mindre enn 30 år, skal han ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som han har tjenesteår.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 10 a.

Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den måned hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets død.

Ved fastsetting av alderspensjon skal det tas hensyn til sykepenger som medlemmet mottar etter lov om folketrygd dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i pensjonsordningen. Departementet fastsetter nærmere regler herom.

Sykepleier som tar ut alderspensjon med hjemmel i § 7 tredje ledd skal ha pensjonen beregnet i samsvar med tariffavtalens bestemmelser.

0Endret ved lover 24 mai 1985 nr. 35, 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 10.Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, har det rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Den oppsatte alderspensjon skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har pensjonsgivende tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 9.

For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967 skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetid vedkommende ville hatt fra den dag han ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, dog ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 10 a.

0Endret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 8 juni 1979 nr. 52, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 10 a.Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.

Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.

Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.

Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 % av pensjonsgrunnlaget.

Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.

Departementet gir forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.

0Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011) som endret ved lov 17 des 2010 nr. 77, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 10 b.Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.

Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av

a)alderspensjonen etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b)alderspensjon fra folketrygden.

For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 % av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 9 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.

Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.

Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med.

Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10.

0Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 11.Alderspensjon etter § 7 løper fra den første dag medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 10 fra den første dag i måneden etter at sykepleieren når aldersgrensen. Pensjonen løper ut måneden etter dødsmåneden. Dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned. Restpensjonen utbetales til ektefellen. Etterlater pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet.

Retten til oppsatt pensjon faller bort dersom sykepleieren på ny blir innskottspliktig i pensjonsordningen. Tjenestetiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stillingen.

Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling, se § 3 første ledd bokstav b.

Alderspensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom den stillingen vedkommende hadde før fratreden og ny stilling er mindre enn 10 prosentenheter.

0Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 18 des 2009 nr. 134 (ikr. 1 okt 2009, innførte midlertidig tredje ledd andre og tredje punktum som opphørte å gjelde 1 juli 2010), 14 juni 2013 nr. 33.

Kapittel V. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

0Overskriften endret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 12. Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.

Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.

Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.

Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.

0Endret ved lover 15 des 1972 nr. 86, 11 juni 1982 nr. 56, 24 mai 1985 nr. 35, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 27 nov 1998 nr. 69, 16 juni 2000 nr. 43, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 13.Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a.25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b.3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og
c.69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.

Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d første punktum, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.

Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 8 femte til syvende ledd om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.

Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.

Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.

Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen er innvilget etter § 12 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.

0Endret ved lover 9 des 1966 nr. 5, 4 juni 1976 nr. 67, 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798) som endret ved lov 19 des 2014 nr. 73, 18 des 2015 nr. 103 (ikr. 18 des 2015, endring i andre ledd med virkning fra 1 jan 2015).
§ 14.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.

Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.

Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.

0Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 52, 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798) som endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24.
§ 15.Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten, og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.

Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget.

Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.

Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.

Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.

Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.

0Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 11 juni 1982 nr. 56, 24 mai 1985 nr. 35, 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 16.Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ti år etter at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 12 femte ledd skal settes fram innen ti år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.

Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker utgiftene ved undersøkelsen.

Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.

0Endret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798) som endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24.
§ 17.Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned.

Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.

Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.

Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.

0Endret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798) som endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24.
§ 18.Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
0Endret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).

Kapittel VI. Ektefellepensjon.

0Overskriften endret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 16 juni 1995 nr. 32.
§ 19.Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon.

Gjenlevende registrerte partner har samme rett til ytelser etter dette kapitlet som gjenlevende ektefelle og gjenlevende fraskilt ektefelle. Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende.

Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter tilsetting med rett til medlemskap i pensjonsordningen eller ett år etter at ekteskapet ble inngått. Dette gjelder bare dødsfall som skyldes sykdom medlemmet led av ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.

Når særlige grunner taler for det, kan styret tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfelle.

Bestemmelsene i § 15 tredje ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av etterlattepensjon.

0Endret ved lover 4 juni 1976 nr. 67, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).
§ 19 a.Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8. Se likevel overgangsregler i § 19 b. Ektefelle etter sykepleier med rett til oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.

Dersom avdødes tjenestetid er 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Er avdødes tjenestetid mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt ektefellepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.

Dersom avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges samlet faktisk tjenestetid til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke utover 67 år.

0Tilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 19 b.Når gjenlevende ektefelle er født før 1. juli 1950, og avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.

Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 19 a første ledd fjerde punktum, andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Pensjonen reduseres etter reglene i § 20.

0Tilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), endret ved lov 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54, se overgangsbestemmelser i endringslovens X). - Jf. EØS-avtalen art. 69 og vedlegg XVIII nr. 21 b (dir 2006/54).
§ 20. Enke- og enkemannspensjon fastsatt etter reglene i § 19 b skal reduseres i henhold til reglene i bokstav a og b nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem omfattet av § 19 b første ledd andre punktum. Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter § 19 b første ledd andre punktum for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
a)Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra denne eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen fra denne pensjonsordningen reduseres etter bestemmelsene her.

Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.

Har den gjenlevende ektefellen midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter bokstav a annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen. Dersom den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen graderes tilsvarende.

b)Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.

Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra Pensjonsordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketrygden. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt. Har gjenlevende fylt 70 år, reduseres ikke pensjonen på grunn av ervervsinntekt.

Forskrift om fastsetting av ervervsinntekt for enker (enkemenn) i tjenestepensjonsordningen, gitt med hjemmel i lov om Statens pensjonskasse, gjelder tilsvarende.

Dersom begge reduksjonsbestemmelsene skal anvendes, reduseres pensjonen først etter bokstav a.

Ektefellepensjonen blir utbetalt fra og med den måned medlemmet dør og til og med utgangen av måneden etter gjenlevende ektefelles død.

0Endret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256). 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54, se overgangsbestemmelser i endringslovens X), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 14 juni 2013 nr. 33, 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799) som endret ved lov 19 des 2014 nr. 73.
§ 21.Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse.

Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan styret bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom ektefellene samlet ikke har tilstrekkelig eksistensmidler.

Har vedkommende rett til ektefellepensjon også etter den siste ektefelle fra denne eller fra annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen, jfr. lov 28 juli 1949 nr 26 om Statens pensjonskasse § 46, kan den samlede ektefellepensjonen ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års tjenestetid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget. Stans og igangsetting av pensjon i henhold til foranstående bestemmelser skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget stansen eller igangsettingen.

Det avgjøres etter den ekteskapslovgivning som gjelder til enhver tid, om fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon og i tilfelle hvorledes ektefellepensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.

0Endret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 21 a.(Opphevet ved lov 27 nov 1998 nr. 69.)
§ 22.Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsetting av ektefellepensjon.
0Endret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).

Kapittel VII. Barnepensjon.

§ 23.Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Pensjonsordningens styre kan tilstå barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.

For rett til oppsatt barnepensjon er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde en tjenestetid på minst 3 år.

Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000, løper likevel bare til utløpet av den måneden barnet fyller 18 år. For disse kan styret tilstå hel eller delvis pensjon inntil fylte 21 år dersom hensynet til barnets utdanning gjør det rimelig, og barnet ikke forsørger seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.

0Endret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).
§ 24.Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8.

Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt barnepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke ut over 67 år.

Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000, beregnes likevel etter de regler som gjaldt ved dødsfallet.

0Endret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), 18 des 2015 nr. 103.
§ 25.Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsetting av barnepensjon.
0Opphevet ved lov 16 juni 1995 nr. 32, tilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).

Kapittel VIII. Finansieringen.

§ 26.Pensjonsordningen skal være forsikringsteknisk oppbygget og finansieres ved innskott fra sykepleierne og tilskott fra deres arbeidsgivere.
§ 27.Sykepleiere som omfattes av denne lov skal betale innskott med 2 pst. av innskottsgrunnlaget.

Innskottsgrunnlaget er den faste lønn (regulativlønn), medregnet opptjente alderstillegg. Pensjonsordningens styre kan etter at saken har vært drøftet av de faglige foreninger, bestemme at faste tillegg til lønnen skal medregnes i innskottsgrunnlaget.

Innskottsgrunnlaget kan ikke settes høyere enn tilsvarende grunnlag i Statens pensjonskasse.

0Endret ved lover 9 des 1966 nr. 5, 11 juni 1982 nr. 56.
§ 28.Innskott betales for den tid sykepleieren oppebærer lønn for stillingen eller mottar sykepenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd.

I den tid sykepleieren på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold ved tjenesten - herunder delvis arbeidsuførhet som ikke gir rett til sykepenger - oppebærer bare en del av lønnen, betales innskott bare av denne del.

Forfalt innskott er tvangsgrunnlag for utlegg.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for arbeidsgiverens tilskott, jfr. § 31.

0Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 56, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 21 apr 2006 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 21 apr 2006 nr. 428).
§ 29.Den som utreder lønnen (arbeidsgiveren) er ansvarlig for at de pliktige innskott blir trukket fra før lønnen utbetales.

Et medlem regnes for å ha betalt innskott til pensjonsordningen når han har fått sin lønn med fradrag av pliktig innskott.

Etter forfall kan det kreves renter etter en rentefot som fastsettes av pensjonsordningens styre.

0Endret ved lov 16 juni 1995 nr. 32.
§ 30.Under pliktig militærtjeneste og under pliktig sivil tjeneste med delvis lønn skal arbeidsgiver betale premie ut fra medlemmets fulle lønn, jfr. § 31.

Ved annen permisjon uten lønn eller med delvis lønn betales premie ut fra den lønn som utbetales. Ved avtalt permisjon i inntil 2 år er vedkommende dekket i tilfelle død eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom vedkommende blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke.

Et medlem har rett til å betale premie til pensjonsordningen i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller midlertidig uførepensjon og uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt.

Den som ønsker å betale frivillig premie, må melde dette til pensjonsordningen innen 2 måneder fra den dag vedkommende ble meldt ut. Mottar medlemmet melding om utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den dag medlemmet mottok meldingen, for å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette premiebetalingen. I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før fratredelsen. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan styret tillate slik premiebetaling selv om melding ikke er kommet inn før fristens utløp. Styret kan dessuten tillate premiebetaling for lengre tid enn 2 år når særlige grunner taler for det.

Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører uten at medlemskapet i pensjonsordningen fortsetter gjennom arbeidsgiver, gjelder bestemmelsene i § 10.

Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med reglene i § 31. Styret kan fastsette særskilte regler for fastsettelse av frivillig premie, når vedkommende ikke er trygdet etter lov om folketrygd kapittel 1.

Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie til pensjonsordningen, skal innbetale slik premie direkte til pensjonsordningen innen de frister styret fastsetter. Etter forfall kan det kreves renter etter en rentesats som fastsettes av styret. Hvis premien ikke blir betalt, blir tiden ikke registrert som pensjonsgivende. Varsel om dette må gis i samsvar med forsikringsavtalelovens §§ 14-1 og 14-2.

0Endret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).
§ 31.Arbeidsgiveren skal betale et tilskott til pensjonsordningen som beregnes som en fast prosent av innskottsgrunnlaget.

Prosentsatsen fastsettes slik at arbeidsgivernes tilskott sammen med medlemmenes innskott er tilstrekkelig til etter forsikringsteknisk gjennomsnittsberegning å dekke utgiftene ved pensjonsordningen.

Arbeidsgiveren skal videre betale et egenkapitalinnskott som en årlig fastsatt prosent av innskottsgrunnlaget.

Prosentsatsene for premietilskott og for egenkapitaltilskott fastsettes av pensjonsordningens styre og godkjennes av Sosialdepartementet.1 Prosentsatsen for premietilskott tas opp til revisjon minst hvert femte år. Prosentsatsen for egenkapitaltilskott fastsettes for ett år ad gangen.

0Endret ved lov 18 des 1992 nr. 143.
1Nå Arbeids- og sosialdepartementet.

Kapittel IX. Administrasjon.

§ 32.1. Pensjonsordningen for sykepleiere skal ha et styre på tre medlemmer med personlige varamenn som oppnevnes av departementet for fire år om gangen. Ett av medlemmene skal representere sykepleierne og ett arbeidsgiverne. Det tredje medlem er styrets formann. Departementet treffer vedtak om godtgjørelse til styremedlemmene.

2. Styret er vedtaksført når tre medlemmer er til stede. Til gyldig vedtak kreves vanlig flertall.

3. Styret skal legge fram melding og regnskap hvert år.

0Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54.
§ 33.Kongen treffer bestemmelse om på hvilken måte den daglige administrasjon av pensjonsordningen skal gjennomføres.

Pensjonsordningen bærer selv sine utgifter til administrasjon.

0Endret ved lov 16 juni 1971 nr. 62.

Kapittel X. Anke.

0Kapitlet med tidligere §§ 34 og 35 opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd igjen ved lov 16 juni 2000 nr. 43.
§ 34.Vedtak om ytelser fra pensjonsordningen for sykepleiere kan ankes inn for Trygderetten, jf lov 16. desember 1966 nr. 9.
0Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd igjen ved lov 16 juni 2000 nr. 43.

Kapittel XI. Forskjellige bestemmelser.

§ 35.Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
0Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).
§ 36.Enhver arbeidsgiver plikter å sende pensjonsordningen meldinger og innberetninger om de arbeidstakere han har i sin tjeneste og som omfattes av denne lov. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om dette.

Den som krever pensjon etter denne loven, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at pensjonsordningen skal kunne ta stilling til pensjonskravet og til enhver tid utbetale riktig pensjon.

Pensjonsordningen kan sette som vilkår for tilståelse av ytelser at vedkommende samtidig setter fram krav om ytelser etter lov om folketrygd. Departementet kan fastsette nærmere forskrifter om dette.

Dersom en pensjonist har mottatt pensjon i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt pensjon kan også kreves tilbakebetalt dersom pensjonisten, eller noen som har handlet på pensjonistens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra pensjonsordningens side, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser.

Også i andre tilfelle enn nevnt i fjerde ledd kan feil utbetalt pensjon kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til en eventuell berikelse.

0Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 8 juni 1979 nr. 52, 16 mai 1986 nr. 21, 29 nov 1996 nr. 74, 16 juni 2000 nr. 43.
§ 37.Med samtykke av departementet kan pensjonskassens styre treffe overenskomst med en annen pensjonsinnretning eller en kommune om overføring av medlemmer og pensjonister. I overenskomsten bestemmes i hvilken utstrekning de overførte medlemmer skal få tidligere tjenestetid regnet med, og hvorledes oppgjøret for de overførte pensjonsrettigheter skal skje. Skal denne overføring skje ved løpende pensjonsytelser når disse i de enkelte tilfelle blir aktuelle, bestemmes i overenskomsten i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av den annen pensjonsinnretning får virkning for igangsetting og opphør av pensjoner etter denne lov hvor dette ikke følger av loven. I overenskomsten kan bestemmes at det skal ses bort fra slike begrensninger i retten til løpende pensjon som følge av at vedkommende, når pensjonstilfellet inntreffer, har fratrådt stilling eller arbeid som omfattes av loven, dog skal pensjoner som overføres til den annen pensjonsordning beregnes i forhold til den oppsatte alderspensjon.

Kongen kan inngå overenskomst med annet land om pensjonsordning for sykepleiere og herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser. Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av bestemmelsene i slik overenskomst.

0Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 4 des 1992 nr. 132.
§ 38.Rettigheter og plikter etter denne lov kan endres ved seinere lov.
§ 39.Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 %. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 %. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 7 tredje ledd andre punktum får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregningen av ektefellepensjon etter kapittel VI og barnepensjon etter kapittel VII omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til virkningstidspunktet for pensjonen.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 8 tredje ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.

Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.

0Endret ved lover 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011) som endret ved lov 17 des 2010 nr. 77, 25 nov 2011 nr. 43 (ikr. 1 jan 2011), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).
§ 40.Denne lov trer i kraft 1 juli 1962.

Fra samme tid oppheves Stortingets vedtak av 10. juli 1922, 7 juni 1948, 22 juni 1949, 15 juni 1956 og 8 mai 1957 om innlemming av sykepleiere i Statens pensjonskasse.

Samtlige sykepleiere som er innlemmet i Statens pensjonskasse med hjemmel i de nevnte Stortingsvedtak, som ikke har nådd den fastsatte aldersgrense i Statens pensjonskasse og som er i tjeneste 1 juli 1962, overføres fra samme tidspunkt til Pensjonsordningen for sykepleiere. Den pensjonsgivende tjenestetid disse sykepleiere pr. 1 juli 1962 er godskrevet i Statens pensjonskasse på grunnlag av medlemskap etter foran nevnte stortingsvedtak skal samtidig overføres til pensjonsordningen for sykepleiere.

Statens pensjonskasse foretar et engangsoppgjør med pensjonsordningen for sykepleiere svarende til kapitalverdien på overføringsdagen av det ansvar for oppsatte pensjoner Pensjonskassen blir fritatt for vedrørende de i foregående ledd nevnte sykepleiere.