Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

DatoLOV-1975-06-13-35
DepartementFinansdepartementet
Sist endretLOV-2016-06-17-36
PublisertISBN 82-504-1259-1
Ikrafttredelse
Endrer
Kunngjort
KorttittelPetroleumsskatteloven - petrsktl.

Jf. tidligere lov 11 juni 1965 nr. 3. Jf. også lov 22 des 1983 nr. 76. Lovens tittel endret ved lov 17 juni 2016 nr. 36.

§ 1.Lovens virkeområde.

Denne lov gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum

a)i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen.
b)i tilstøtende havområder forsåvidt angår petroleumsforekomster som strekker seg utover midtlinjen i forhold til annen stat, i den utstrekning utvinningen er forbeholdt Norge etter avtale med vedkommende annen stat,
c)utenfor riket eller havområder som nevnt i a), forsåvidt angår ilandføring av petroleum og virksomhet eller arbeid i tilknytning til dette, i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt følger av alminnelig folkerett eller av særskilt avtale med fremmed stat.
d)i riket forsåvidt angår transport av petroleum ved rørledning fra områder som nevnt i a), b) eller c), samt annen virksomhet ved mottaks- og utskipningsanlegg som ledd i utvinning og rørledningstransport av slik petroleum.

Loven gjelder også behandling av petroleum ved innretninger benyttet til utvinning eller rørledningstransport i område som nevnt i første ledd, uten hensyn til om petroleumen er utvunnet i slikt område.

Departementet kan bestemme at visse arter virksomhet eller arbeid ikke skal omfattes av loven, og kan treffe vedtak om nærmere avgrensning av skatteplikten etter første ledd bokstav d).

Med petroleumsforekomst forstås i denne lov en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkommunikasjon gjennom væske eller gass.

Med kontinentalsokkelen forstås i denne lov havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat.

0Endret ved lover 14 mai 1982 nr. 15, 20 mars 1992 nr. 26, 20 des 1996 nr. 95 (ikr. 1 juli 1997), 3 des 1999 nr. 78.
§ 2.Nærmere om skatteplikten.

Av formue som knytter seg til og inntekt som vinnes av slik virksomhet og arbeid som nevnt i § 1, blir med de unntak som følger av denne lov og Stortingets vedtak om skatt til staten, å svare skatt etter bestemmelsene i lovgivningen for øvrig om skatt av formue og inntekt. Personer som utelukkende har skatteplikt til riket for arbeidsinntekt etter denne lov skal ha de fradrag som følger av skatteloven § 6-70, uansett hvor lenge denne skatteplikten består.

Av formue knyttet til og inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport og for øvrig når skatteplikten utelukkende følger av denne lov, skal det svares skatt bare til staten. Dette gjelder dog ikke inntekt av arbeid når arbeidstakeren i samme inntektsår beskattes for inntekt i riket. Kommuneskatt skal da svares i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten for inntekten i riket.

0Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 44, 8 juni 1979 nr. 32, 18 des 1987 nr. 81, 6 des 1996 nr. 79 (f o m inntektsåret 1997), 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000).
§ 3.Særregler om formues- og inntektsansettelsen.

Ved ansettelse av formue og inntekt av utvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i § 1 gjelder følgende særregler:

a)Bruttoinntekt og verdi av lagerbeholdninger av petroleum ansettes etter normpris når slik pris er fastsatt, jf. § 4.

Ved beregning av skattbar formue settes verdien av driftsmidler som avskrives etter reglene i bokstav b til skattmessig nedskrevet verdi.

b)Det gis ikke fradrag etter reglene i skatteloven §§ 14-30 til 14-48. Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det år utgiftene er pådratt. Utgifter til erverv av driftsmidler som nevnt i foregående punktum kan kreves avskrevet med inntil 33 1/3 pst. pr. år fra og med det år utgiften er pådratt, når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke. Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående punktum.

Det gis ikke fradrag for avskrivning av forretningsverdi (goodwill), jf. skatteloven § 6-10 annet ledd.

c)Underskudd kan kreves fradratt inntekt i senere år uten tidsbegrensning.

Underskudd oppstått i inntektsåret 2002 eller senere år kan kreves fremført med tillegg av rente som legges til saldoen ved utgangen av inntektsåret. Renten beregnes separat for underskudd i alminnelig inntekt og grunnlaget for særskatt. Departementet fastsetter rentesatsen i forskrift.

Ved samlet realisasjon av den virksomhet som underskuddet er oppstått i, eller ved sammenslutning av selskapet med annet selskap, kan samlet udekket underskudd som nevnt i annet ledd kreves overført fra det overdragende til det overtakende selskap.

Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger et udekket underskudd, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slikt underskudd. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige virksomheten opphører.

Den skattepliktige kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte utgifter (med unntak av finansutgifter) til undersøkelse etter petroleumsforekomster, for så vidt beløpet ikke overstiger årets underskudd i henholdsvis alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt. Skatteverdien av undersøkelsesutgiftene fastsettes ved å multiplisere de fradragsberettigede utgiftene i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget med gjeldende skattesatser for året da undersøkelsesutgiftene er pådratt. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det aktuelle inntektsår. Når skatteverdien av undersøkelsesutgifter kreves utbetalt etter dette ledd, skal utgiftene ikke inngå i underskudd som behandles etter andre bestemmelser i § 3 c. - - -. - - -. - - -. - - -. Hvis krav på utbetaling fra staten etter dette ledd første punktum er pantsatt eller overdratt, skal underskudd som skriver seg fra kostnader til undersøkelse etter petroleumsforekomster behandles etter reglene i første til fjerde punktum, med mindre panthaver eller den som har fått kravet overdratt samtykker til annen behandling etter denne bokstav.

Det gis fradrag bare for en halvpart av tap eller underskudd som i det enkelte år fremkommer ved annen virksomhet enn nevnt foran. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved virksomhet utenfor de områder som er nevnt i § 1 eller utenfor riket.

d)Med de begrensninger som følger av denne lov, blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett distrikt (sokkeldistriktet).

Det gis fradrag for netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld. I dette inngår summen av rentekostnader og valutatap fratrukket valutagevinster på gjelden. Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader som svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Hvis valutagevinster overstiger summen av rentekostnader og valutatap på rentebærende gjeld, skal en tilsvarende andel av netto finansinntekter tas til inntekt.

Ved anvendelsen av foregående ledd skal følgende formuesobjekter tilordnes sokkeldistriktet, når de er anskaffet eller pådratt som ledd i, eller senere tatt i bruk i virksomhet som nevnt i § 5, og per 31. desember i inntektsåret ikke er realisert eller tatt ut av slik virksomhet:

a)Driftsmiddel som nevnt i § 3 b,
b)Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-40 første ledd a, og kostnader som er påløpt til erverv av slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret,
c)Leiet flyttbar produksjonsinnretning som den skattepliktige leietaker krever behandlet etter de særlige reglene fastsatt i medhold av § 3 i,
d)Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, jf. skatteloven § 6-25,
e)Annet ervervet immaterielt formuesobjekt enn ervervet forretningsverdi.

Selskapets overskytende netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld som ikke kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter bestemmelsene foran, føres til fradrag i det alminnelige skattestedet (landdistriktet). Overskytende netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.

Hvis det etter bestemmelsene foran ikke foreligger formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet, føres selskapets netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld til fradrag i landdistriktet. Netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.

Renteinntekter og andre finansielle inntekter, øvrige valutagevinster og valutatap og finansielle ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, tas til inntekt eller føres til fradrag i landdistriktet.

Netto finanskostnader som etter annet til sjette ledd skal føres til fradrag i landdistriktet, men som ikke kommer til fradrag i landdistriktet fordi det ikke er inntekt å føre fradraget mot i inntektsåret, kan føres til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet. Bestemmelsene i § 3 c første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter § 3 c sjette ledd.

e)Fradrag gis ikke for salgsprovisjoner, rabatt eller kostnader ved overdragelse av petroleum mellom virksomheter med fast tilknytning til hverandre.

Virksomhet regnes å ha fast tilknytning til hverandre når:

a.En virksomhet deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i en annen virksomhet, eller
b.samme person deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge virksomheter.
f)Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som er anskaffet til bruk i virksomhet som gjelder utvinning og rørledningstransport av petroleum, regnes som inntekt av slik virksomhet.

Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3b inntektsføres med minst 16 2/3 pst. pr. år. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3 pst. pr. år. Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 bokstav b første ledd tredje punktum skal gevinst inntektsføres med minst 33 1/3 pst. pr. år og tap være tilsvarende fradragsberettiget. Bestemmelsen i skatteloven § 14-70 gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for andel i tillatelse til leting etter eller utvinning av petroleum i område som angitt i § 1 første ledd a.

Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon etter annet ledd. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3b. Gevinsten eller tapet settes til det beløp som ville ha blitt medregnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi.

Gjenværende kostpris for driftsmiddel som mister sin bruksverdi ved avslutning av produksjon fra petroleumsforekomst, kan føres til fradrag i avslutningsåret.

g)Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger brukt i utvinning, behandling eller rørledningstransport.
h)Ved aktivering av rentekostnader som del av kostpris på driftsmiddel som nevnt i § 3 b, kan beløp som aktiveres ikke overstige netto finanskostnader som kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd. Årets aktiverte rentekostnader medregnes ikke i skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd.
i)Ved avtale om leie av flyttbar produksjonsinnretning kan leietaker som er skattepliktig etter § 5 kreve at det gis fradrag ved ligningen etter særskilte regler. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger, friinntekt og rentekostnader.
j)Det gis ikke fradrag for kostnader til å dekke et økonomisk ansvar etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd. Mottatt oppgjør etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd tas ikke til inntekt.
0Endret ved lover 23 des 1977 nr. 101, 13 juni 1980 nr. 29, 29 mai 1981 nr. 33, 14 mai 1982 nr. 15, 11 juni 1982 nr. 41, 25 mai 1984 nr. 30, 25 apr 1986 nr. 12, 19 des 1986 nr. 73, 16 juni 1989 nr. 50, 20 mars 1992 nr. 26, 23 des 1994 nr. 74 (f o m inntektsåret 1994), 20 des 1996 nr. 95 (f o m inntektsåret 1996 for første ledd nytt annet punktum - 1 juli 1997 for endringene i bokstav g første ledd første punktum iflg. res. 27 juni 1997 nr. 642), 27 mars 1998 nr. 18 (ikr. 27 mars 1998 for leieavtaler inngått f o m 1 jan 1997, øvrige endringer f o m inntektsåret 1998 - se dens III), 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 3 des 1999 nr. 78, 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 21 des 2001 nr. 111 (ikr. 21 des 2001 med virkning for utgifter pådratt f o m inntektsåret 2001 til erverv av driftsmiddel omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbygging og drift og anlegg og drift etter petroleumsloven godkjent etter utgangen av 2000), 15 juni 2001 nr. 39 (f o m inntektsåret 2002), 28 juni 2002 nr. 48 (f o m inntektsåret 2001), 27 juni 2003 nr. 61 (ikr. 27 juni 2003, bokstav c nytt fjerde, femte, sjette og syvende ledd med virkning for underskudd oppstått f o m inntektsåret 2003, bokstav g med virkning for fjerningsutgifter pådratt f o m lovens vedtakelse), 10 des 2004 nr. 78, 15 des 2006 nr. 75 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 51 (f o m inntektsåret 2007), 27 juni 2008 nr. 56 (f o m inntektsåret 2007), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616) som endret ved lov 15 des 2006 nr. 85, 19 juni 2009 nr. 52 (ikr. 8 okt 2009 iflg. vedtak 8 okt 2009 nr. 1232). Endres ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
§ 4.Normpris.

Til bruk ved ligningen, herunder utligningen av særskatt (jf. § 5), kan departementet - generelt eller for det enkelte tilfelle - med bindende virkning fastsette en normpris for petroleum som utvinnes i de områder som er nevnt i § 1, bokstav a og b.

Normprisen skal svare til hva petroleum kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Med uavhengige parter menes kjøpere og selgere som innbyrdes ikke har slike felles interesser at det kunne ha påvirket en avtalt pris. Ved verdsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til oppnådde og noterte priser for petroleum for samme eller tilsvarende art med nødvendig justering for kvalitetsforskjeller, transportkostnader m.v. til Nordsjø-området eller andre aktuelle markeder, leveringstid, betalingstid og vilkår for øvrig, oppnådde og noterte priser for petroleumsprodukter med nødvendig justering for bearbeiding m.v. og andre sammenlignbare priser eller verdsettelser som måtte finnes. Det skal tas hensyn til hvorvidt det dreier seg om avtaler mellom tilknyttede selskaper eller andre avtaler der særlige forhold eller øvrige betingelser må ha hatt betydning for prisfastsettelsen. Normprisen kan fastsettes som felles pris for petroleum som utvinnes i et bestemt tidsrom. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer som skal følges ved prisfastsettingen og kan i det enkelte tilfelle bestemme at fastsatt normpris ikke skal gjelde.

Før normpris fastsettes, skal de berørte parter varsles og gis anledning til å uttale seg etter nærmere regler som fastsettes av departementet. Er prisfastsettingen av departementet overlatt et underordnet organ, skal hver av partene ha rett til å kreve at fastsatt normpris overprøves av vedkommende departement. I forbindelse med slik overprøving kan partene kreve prisfastsettingen forelagt for et utvalg av sakkyndige til uttalelse om de fastsatte normpriser er åpenbart urimelige før departementet treffer sin avgjørelse.

For øvrig gjelder forvaltningsloven ved behandling av saker etter denne paragraf. Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om saksbehandlingen og oppnevning av det sakkyndige utvalg, og kan herunder gjøre nødvendige unntak fra forvaltningslovens alminnelige bestemmelser. Det kan treffes bestemmelse om foreløpig fastsetting av normpriser med senere avregning og renteberegning når endelig fastsetting foreligger.

0Endret ved lov 3 des 1999 nr. 78. Endres ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
§ 5.Særskatt til staten.

Skattepliktige som driver utvinning, behandling og rørledningstransport i de områder som er nevnt i § 1, skal av inntekt ved slik virksomhet betale en særskatt til staten. Det samme gjelder inntekter som etter reglene i § 3 bokstav d blir henført til område som nevnt i § 1. Særskatten beregnes etter den sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

Særskatt utlignes på den inntekt av virksomheten som ligger til grunn for utligning av den alminnelige inntektsskatt. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved annen virksomhet enn utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 1. Det gis ikke fradrag for tilskudd etter skatteloven § 6-42.

Særskatt svares av netto inntekt beregnet etter annet ledd korrigert for friinntekt.

Friinntekten settes til 5,5 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i § 3 b. Kostprisen for driftsmidlet medregnes ved beregning av skattbar inntekt etter annet ledd i 4 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt.

Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 b, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren settes til forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode, jf. fjerde ledd. Friinntekten settes til 5,5 pst. av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, jf. § 3 f, likestilles med realisasjon etter bestemmelsene i foregående punktum. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved anvendelsen av bestemmelsen i sjette og syvende punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd.

Dersom friinntekt utgjør mer enn nettoinntekten, kan det overskytende føres til fradrag i senere år ved utligning av særskatt. Bestemmelsene i § 3 c annet ledd første og tredje punktum samt tredje ledd får tilsvarende anvendelse på overskytende friinntekt etter foregående punktum.

Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger overskytende friinntekt, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slik friinntekt. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere overskytende friinntekt med gjeldende sats for særskatt på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige virksomheten opphører.

Særskatt etter denne bestemmelse kommer ikke til fradrag ved utligning av annen inntektsskatt.

Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

0Endret ved lover 13 juni 1980 nr. 29, 11 juni 1982 nr. 41 (se dens II), 19 des 1986 nr. 73, 20 mars 1992 nr. 26, 27 mars 1998 nr. 18 (f o m inntektsåret 1998, se dens III), 3 des 1999 nr. 78, 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 15 juni 2001 nr. 39 (f o m inntektsåret 2002), 27 juni 2003 nr. 61 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 78 (se dens VI, opphevelsen av (1) annet punktum og (5) nytt niende punktum ikr. f o m inntektsåret 2005, (7) ikr. med virkning for udekket underskudd og overskytende friinntekt oppstått f o m inntektsåret 2002 i særskattepliktig virksomhet som opphører 1 jan 2005 eller senere, (4) og (5) første til syvende punktum og nytt åttende punktum ikr. 10 des 2004 med virkning for utgifter pådratt f o m 1 jan 2005), 21 juni 2013 nr. 66 (se dens III og IV, friinntektsatsen i (4) og (5) ikr. 21 juni 2013 med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 5 mai 2013, og for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 5 mai 2013). Endres ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
§ 5 a.Filial m.v. av selskap hjemmehørende i utlandet

For selskap hjemmehørende i utlandet som driver virksomhet skattepliktig til Norge etter petroleumsskatteloven § 5, skal aksjeloven § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1 ha tilsvarende anvendelse for så vidt gjelder den virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Selskap som nevnt kan ikke overføre overskudd fra virksomheten i Norge før det tidspunkt et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap tidligst kan utdele utbytte.

For selskap som nevnt skal skattepliktig inntekt settes til det den ville ha utgjort om virksomheten i Norge var drevet av norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dette gjelder ikke dersom selskapet har fulgt bestemmelsene i første og annet ledd.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf.

0Tilføyd ved lov 26 juni 1992 nr. 77, endret ved lov 18 des 1998 nr. 77 (f o m inntektsåret 1999).
27.12.12
§ 6.Ligning og bindende forhåndsuttalelse. Klage. Søksmål. Opplysningsplikt.
1. Skattepliktige som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum:
a)Skattepliktige som driver virksomhet som nevnt i lovens § 5, første ledd, lignes av Oljeskattekontoret for formue i og inntekt av slik virksomhet. Departementet kan gjøre vedtak om at Oljeskattekontoret også skal utføre ligning av statsskatt på annen formue og inntekt som slike skattepliktige har. Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse.
b)Klage over ligning av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 5, første ledd, behandles av en særskilt klagenemnd. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt ligningen utlegges. Nemnda avgjør klagen ved kjennelse.

I den utstrekning en klage gjelder et spørsmål som Klagenemnda finner er av liten betydning for den utlignede skatt, kan Klagenemnda uten realitetsbehandling gjøre vedtak om å endre ligningen for vedkommende år til gunst for den skattepliktige. Vedtak etter første punktum får ingen rettsvirkning for samme eller tilsvarende spørsmål i andre inntektsår.

Klagenemnda avgjør klage over bindende forhåndsuttalelser avgitt av Oljeskattekontoret etter § 6 nr. 4.

Vedtak i nemnda skjer ved kjennelse som ikke kan påklages.

Når Klagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den skattepliktige, skal Oljeskattekontoret tilkjenne den skattepliktige hel eller delvis dekning av sakskostnader. Den skattepliktige kan påklage Oljeskattekontorets sakskostnadsavgjørelse til Klagenemnda. Ligningsloven § 9-11 gjelder tilsvarende.

c)Klagenemnda for petroleumsskatt skal ha inntil 7 medlemmer, herav 1 leder og 1 nestleder som begge fyller kravene etter domstolsloven § 54 første ledd. Medlemmene i nemnda oppnevnes av Kongen.

Klagenemnda kan gjøre vedtak om å dele seg i 2 avdelinger, hver på 3 medlemmer. Nemndas leder og nestleder skal etter slikt vedtak styre hver sin avdeling. Vedtak i avdelingene må være enstemmig.

Klagenemnda gjør vedtak om hvilke saker som blir å avgjøre i avdelingene. Vedtak i klagesak kan ikke angripes på det grunnlag at klagen ikke har vært avgjort i samlet nemnd.

Når en sak avgjøres av den samlede Klagenemnd, skal minst 5 medlemmer delta i avgjørelsen. En av disse skal være nemndas leder eller nestleder.

Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas organisasjon og saksbehandling, herunder om gjennomføringen av inndeling av nemnda i avdelinger. Det er et vilkår at nemnda har hatt anledning til å uttale seg.

d)Oljeskattekontoret eller Klagenemnda avgjør hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i § 3 d annet til syvende ledd.

Når klage etter bokstav b) er avgjort, treffes avgjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av formue og inntekt, herunder utgifter, underskudd eller tap, som ikke er tatt med ved ligningen etter bokstav a), jf. bokstav b), etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

e)Saker som skal avgjøres av Klagenemnda legges frem av Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret har samme rettigheter og plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret er tillagt etter skattelovgivningen. Arbeidsgodtgjørelse til medlemmer av Klagenemnda fastsettes av vedkommende departement.
f)For endring uten klage av ligning av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 5, første ledd gjelder reglene i ligningsloven kapittel 9 med unntak som følger av bestemmelsene nedenfor.

Oljeskattekontoret tar opp spørsmål om endring av ligning etter ligningsloven § 9-5 nr. 1 og 2.

Oljeskattekontoret er vedtaksmyndighet i første instans i alle saker som gjelder endring av ligning uten klage. Endring av ligning etter domstolsavgjørelser behandles etter reglene i ligningslovens kapittel 8 eller 9.

For Oljeskattekontorets avgjørelser om å fravike poster i selvangivelsen under ligningsbehandlingen etter kapittel 8 gjelder ligningsloven § 3-11 tilsvarende.

2. Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1:

Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1 lignes ved skattekontoret. Skattelovgivningens regler for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, gjelder tilsvarende.

3. Søksmål.

Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot staten. Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret. Ligningsloven § 11-1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter nr. 1 bokstav b. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelse i Oljeskattekontoret etter nr. 1 bokstav a.

Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen.

4. Oljeskattekontoret kan på anmodning fra skattepliktig som driver virksomhet som nevnt i § 5 første ledd, avgi forhåndsuttalelse om de skattemessige virkninger av en konkret, forestående disposisjon i slik virksomhet før den gjennomføres. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning å få klarlagt virkningene før gjennomføring. Kontorets avgjørelse om ikke å avgi slik uttalelse kan ikke påklages. Forhåndsuttalelse kan påklages, men ikke prøves for domstol. Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som bindende ved ligningen dersom den skattepliktige krever det og den faktiske gjennomføringen av disposisjonen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Ligning hvor forhåndsuttalelse er lagt til grunn for den skattepliktige kan påklages etter de ellers gjeldende bestemmelser. Hvor ikke annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, gjelder ligningslovens bestemmelser for ligningsvedtak så langt de passer for uttalelser gitt etter denne bestemmelse. For forhåndsuttalelse betales gebyr til statskassen med 25 ganger rettsgebyret. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.
5. Oljeskattekontoret kan på anmodning avgi forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass. Dette gjelder bare for transaksjoner mellom parter med interessefellesskap, jf. skatteloven § 13-1. Første punktum gjelder tilsvarende når skattepliktig etter § 5 tar naturgass ut av særskattepliktig virksomhet. Avgitt forhåndsuttalelse kan ikke påklages eller bringes inn for domstolene. Oljeskattekontorets avgjørelse om ikke å avgi forhåndsuttalelse kan ikke påklages.

Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som bindende ved ligningen hvis den faktiske gjennomføringen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen, og den skattepliktige ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Ligning der forhåndsuttalelse er lagt til grunn kan ikke påklages eller prøves for domstol for så vidt gjelder spørsmål som er avgjort ved bindende forhåndsuttalelse.

Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass.

6. Skattepliktig som nevnt i § 5 skal gi opplysninger om avtale- og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass som er skattepliktig etter § 5. Uttak av naturgass fra virksomhet som nevnt i § 5 skal likestilles med realisasjon etter foregående punktum så langt det passer. Opplysningsplikten etter dette ledd gjelder tilsvarende for den som på vegne av staten realiserer naturgass som produseres fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel (SDØE), for så vidt gjelder slik gass. Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig etter dette ledd å sende inn kopi av avtale om realisasjon av naturgass.

Opplysninger om avtale- og salgsvilkår for naturgass som er realisert i et kvartal, skal ukrevet sendes Oljeskattekontoret innen én måned etter utløpet av kvartalet. Departementet kan i forskrift fastsette annen frist for innsending av opplysninger. Opplysningene kan kreves innsendt elektronisk. Opplysninger gitt etter første ledd kan gis til Olje- og energidepartementet uten hinder av taushetsplikten.

Den som ikke sender inn opplysninger eller avtale etter første ledd innen fastsatt frist, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fastsatt beløp per dag for hver oppgave eller avtale som ikke innsendes. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. Gebyret ilegges av Oljeskattekontoret. Hvis det godtgjøres at feilen skyldes årsaker den opplysningspliktige ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. Vedtak om gebyr truffet av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet.

Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass.

0Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 44, 8 juni 1979 nr. 32, 13 juni 1980 nr. 29, 14 mai 1982 nr. 15, 8 juni 1984 nr. 50, 16 nov 1984 nr. 76, 18 des 1987 nr. 81, 10 juni 1988 nr. 41, 16 juni 1989 nr. 50, 21 des 1990 nr. 70, 24 mai 1991 nr. 19, 3 des 1999 nr. 78, 15 des 2000 nr. 91 (ikr. 1 jan 2001), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 31 mai 2002 nr. 16, 20 des 2002 nr. 96 (ikr. 1 jan 2003), 12 des 2003 nr. 104, 9 des 2005 nr. 109 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 15 des 2005 nr. 1505), 15 des 2006 nr. 75 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 51 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 12 des 2008 nr. 91 (med virkning for klagesaker som gjelder inntektsåret 2007 og senere inntektsår), 11 des 2009 nr. 118, 25 juni 2010 nr. 34 (ikr. 1 juli 2012 iflg. vedtak 29 juni 2012 nr. 644), 19 juni 2015 nr. 48 (ikr. 1 juli 2015). Oppheves ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
§ 6 a.Opplysninger som ligningsinstansene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter denne lov, kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å anslå fremtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i samband med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget.

Myndighet eller person som får opplysninger etter første ledd, pålegges taushetsplikt etter de samme regler som gjelder for ligningsarbeidet.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

0Tilføyd ved lov 14 des 1979 nr. 59, endret ved lov 3 des 1999 nr. 78. Oppheves ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
§ 7.Terminskatt.
1. Det skal betales terminskatt på formue i og inntekt vunnet ved virksomhet i utvinning og rørledningstransport av petroleum etter reglene i nr. 2-7 nedenfor.
2. Terminskatt etter nr. 1 skal skrives ut til det beløp som utlignet skatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles terminskatten i seks deler, jf. annet ledd. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivningen finner sted.
3. Terminskatt kan forhøyes eller nedsettes fram til forfallstid for fjerde termin med virkning for de tre siste terminene.

Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før forhøyelse eller nedsettelse finner sted.

4. Skattyteren kan ved forfall for andre termin med virkning for de tre første terminene innbetale tillegg til utskrevet terminskatt når denne antas utilstrekkelig til å dekke den skatt som ventes utlignet. Tilsvarende kan skattyteren ved forfall for femte termin med virkning for de tre siste terminene innbetale tillegg til utskrevet terminskatt.
5. Departementet kan gjøre vedtak om ansvar for og gjennomføring av betaling av skatt etter denne lov, samt gi utfyllende forskrifter om utskrivning av terminskatt, jf. nr. 2 og 3.

Når ligningen foreligger blir utskrevet terminskatt å avregne i den utlignede skatt. I tilfeller som nevnt i petroleumsskatteloven § 7-41 avregnes innbetalt terminskatt i utlignet skatt. Skattebetalingsloven § 7-1 annet og tredje ledd og § 7-2 første ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring og utfylling av denne bestemmelse.

0Endret ved lover 13 juni 1980 nr. 29, 10 juni 1988 nr. 41, 16 juni 1989 nr. 50, 3 des 1999 nr. 78, 27 juni 2008 nr. 56 (med virkning for terminskatt for inntektsåret 2008 og senere år), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616). Endres ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
1Skal formentlig være § 7 nr. 4.
§ 8.Forskjellige bestemmelser.

Bestemmelsene i skattelovgivningen for øvrig gjelder i den utstrekning ikke annet følger av denne lov.

Skattepliktige som driver virksomhet med utvinning eller rørledningstransport av petroleum, skal nytte kalenderåret som regnskapsår.

Departementet kan gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av denne lov. Departementet kan herunder:

a)når særlige grunner tilsier det, bestemme at personer eller selskaper som danner et konsortium e.l. med delt eller på annen måte begrenset ansvar, tas opp til skattlegging hver for seg,
b)fastsette forskrift om fordeling av formue, inntekt og fradrag mellom forskjellig virksomhet eller arbeid som omfattes av loven og mellom slik virksomhet eller arbeid og annen virksomhet eller arbeid.
0Endret ved lover 13 juni 1980 nr. 29, 3 des 1999 nr. 78.
§ 9.(Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 52.)
§ 10.Overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12 kan ikke skje uten at departementet har samtykket i de skattemessige virkningene. Departementet kan ved samtykket også lempe den beskatning som ellers følger av skattelovgivningen. Departementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fravike bestemmelser i skattelovgivningen. Vedtak som gjøres må ha en naturlig tilknytning til overdragelsen eller overføringen.

Ved samordning eller omfordeling av andeler i petroleumsforekomster som omfattes av flere utvinningstillatelser med tilhørende driftsmidler, kan departementet fravike bestemmelser i skattelovgivningen.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.

0Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 34, endret ved lover 10 juni 1988 nr. 41, 20 des 1996 nr. 95 (ikr. 1 juli 1997), 3 des 1999 nr. 78.