Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

DatoLOV-1987-06-12-56
DepartementKommunal- og moderniseringsdepartementet
Sist endretLOV-2008-06-27-51
PublisertISBN 82-504-1453-5
Ikrafttredelse24.02.1989
Endrer
Kunngjort
KorttittelSameloven - samel

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Allmenne bestemmelser.

§ 1-1.Lovens formål.

Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

§ 1-2.Sametinget.

Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene.

§ 1-3.Sametingets årsmelding.

Sametingets årsmelding sendes til Kongen.

§ 1-4.Statens økonomiske ansvar.

De særlige utgifter som påføres fylkeskommuner og kommuner ved valg til Sametinget dekkes av staten.

Kongen gir forskrift om gjennomføring av første ledd.

§ 1-5.Samisk språk

Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte språk etter bestemmelsene i kapittel 3.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 1-6.Det samiske flagget

Det samiske flagget er flagget godkjent av den 13. nordiske samekonferansen 15. august 1986.

Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruken av det samiske flagget.

0Tilføyd ved lov 11 apr 2003 nr. 22.

Kapittel 2. Sametinget.

§ 2-1.Sametingets arbeidsområde og myndighet.

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.

Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v.

Sametinget kan delegeres myndighet til å forvalte de bevilgninger som bevilges til samiske formål over det årlige statsbudsjett. Departementet fastsetter reglement for Sametingets økonomiforvaltning.

Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte.

0Endret ved lov 28 feb 1997 nr. 18.
§ 2-2.Innhenting av uttalelse fra Sametinget.

Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde.

§ 2-3.Valgmåte, valgtidspunkt og valgperiode.

Valg til Sametinget holdes som direkte valg.

Valget holdes som forholdsvalg når mer enn ett forslag til valgliste blir godkjent i en valgkrets. I andre tilfelle holdes valget som flertallsvalg.

Valget holdes på samme dag som stortingsvalg. I kommuner med mindre enn 30 manntallsførte er det kun adgang til å avlegge forhåndsstemme ved sametingsvalget.

Sametinget velges for et tidsrom av fire år. Valgperioden reknes fra første oktober i valgåret.

0Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 51.
§ 2-4.Valgkretser og mandatfordeling.

Ved valg til Sametinget velges medlemmer med varamedlemmer fra følgende valgkretser:

1.Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke
2.Ávjovári valgkrets/Ávjovári válgabiire: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke
3.Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire: kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke
4.Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke
5.Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
6.Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke
7.Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire: de kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo.

Det skal velges 39 representanter til Sametinget. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte etter fordelingsmåten fastsatt i valgloven § 11-3 tredje ledd. Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene.

Kongen gir utfyllende bestemmelser om mandatfordelingen og kandidatkåring.

0Endret ved lover 1 juni 2001 nr. 29 (ikr. 1 juni 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 625), 15 apr 2005 nr. 19, 27 juni 2008 nr. 51.
§ 2-5.Stemmerett.

Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen (jf. § 2-6).

0Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 51.
§ 2-6.Sametingets valgmanntall.

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

a)har samisk som hjemmespråk, eller
b)har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c)er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

Begjæring om innføring i Sametingets valgmanntall rettes til Sametinget.

Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved siste sametingsvalg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis.

Når en person er innført i Sametingets valgmanntall, kan dette registreres i folkeregisteret. Denne registrering skal være tilgjengelig kun for den myndighet som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget.

Sametingets valgmanntall kan føres ved hjelp av EDB.

0Endret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 14 mai 2004 nr. 26, 27 juni 2008 nr. 51.
§ 2-7.Valgbarhet og forslagsrett.

Valgbar til Sametinget er alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare.

Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett.

En gruppe, parti eller liknende sammenslutning kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt partinavn. Begjæring om registrering skal være ledsaget av underskrifter fra minst 200 personer som har stemme- og forslagsrett ved valg til Sametinget. Vedtak om registrering kan ikke påklages. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene og framgangsmåten ved registrering.

0Endret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 27 juni 2008 nr. 51.
§ 2-8. Plikt til å motta valg, fritaksgrunner og møteplikt.

Alle som har rett til å stille til valg til Sametinget, har plikt til å motta valget med mindre de blir fritatt etter reglene i andre ledd.

Rett til å kreve seg fritatt for valg har alle som

a.har fylt seksti år innen valgårets utløp, eller
b.har gjort tjeneste som medlem av Sametinget de siste fire år, eller
c.overfor Sametingets valgnemnd godtgjør at de ikke vil kunne skjøtte sine plikter som medlem av Sametinget uten uforholdsmessig vanskelighet.

Person som er valgt som medlem av Sametinget eller organ nedsatt av Sametinget, plikter å delta i Sametingets eller respektive organs møter med mindre det foreligger gyldig forfall.

Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang det er nødvendig på grunn av pliktene i Sametinget eller i det organ vedkommende er oppnevnt medlem i.

0Endret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 1 juni 2001 nr. 29 (ikr. 1 juni 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 625).
§ 2-9.Fritak og uttreden i valgperioden.

Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden.

Medlemmer som mister stemmeretten etter grunnloven § 53, eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.

§ 2-10.Valgmyndighet.

Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget.

§ 2-11.Utfyllende bestemmelser om valget.

Kongen gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget.

§ 2-12.Sametingets administrasjon, organisering og saksbehandling.

Sametinget skal ha en egen administrasjon. Personalet ved administrasjonen ansettes av Sametinget.

Sametingets ansatte personell skal være underlagt den lovgivning som gjelder for statens tjenestemenn så langt det passer.

Sametinget kan opprette de styrer, råd eller utvalg som Sametinget finner hensiktsmessig og, såfremt ikke annet fremgår, delegere myndighet til disse.

Beslutningsmyndighet i henhold til §§ 2-9, 2-10 og 2-14 kan ikke delegeres.

Enkeltvedtak fattet av styre, råd eller utvalg oppnevnt av Sametinget, kan i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser påklages til Sametinget eller særskilt klagenemnd oppnevnt av Sametinget.

0Endret ved lov 28 feb 1997 nr. 18.
§ 2-13.Forhandlingsspråk.

Under møter i Sametinget har alle rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske.

§ 2-14.Forretningsorden.

Sametinget gir bestemmelser om sammenkalling og arbeidsordningen i Sametinget.

§ 2-15.Medlemmer av Sametinget som utøver sitt verv på fulltid, har rett til pensjon etter en egen pensjonsordning. Kongen kan i forskrift bestemme at også andre medlemmer av Sametinget skal ha rett til pensjon.

Kongen gir nærmere forskrift om beregningen av pensjonsrettighetene og om gjennomføringen av pensjonsordningen.

0Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 69.

Kapittel 3. Samisk språk.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-1.Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

1.forvaltningsområdet for samisk språk: de kommunene som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk,
2.offentlige organ: ethvert organ for stat og kommune,
3.lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet: ethvert kommunalt, fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk,
4.regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet: ethvert fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men som likevel ikke er landsomfattende.
0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 17 juni 2005 nr. 99 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 656).
§ 3-2.Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema

Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk.

Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk.

Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-3.Rett til svar på samisk

Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor.

Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 (ikr. 1 jan 1993).
§ 3-4. Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet

For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker.
2.Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.
3.Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent.
4.Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.
5.Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk.
6.Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist.

For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor.
2.Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring.

For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.§ 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.
2.Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.
3.Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.
0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
§ 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren

Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-6.Individuelle kirkelige tjenester

Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-7.Rett til utdanningspermisjon

Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-8.Rett til opplæring i samisk

Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen.

For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 17 juli 1998 nr. 61 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096).
§ 3-9.Samisk i den kommunale forvaltning

Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-10.Utvidelse av bestemmelsenes virkeområde

Kongen kan fastsette at bestemmelsene i dette kapitlet som er begrenset til lokale eller regionale offentlige organ i forvaltningsområdet, helt eller delvis også skal gjelde for andre offentlige organ eller for private rettssubjekt når de treffer vedtak på vegne av stat eller kommune.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-11.Klage

Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet, kan den som saken direkte gjelder, klage til det organet som er nærmest overordnet det organet klagen angår. Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ.

Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 3-12.Organisering av samisk språkarbeid

Sametinget skal arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge.

Sametinget utarbeider hvert fjerde år en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge.

0Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 13 des 2002 nr. 81 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1394).

Kapittel 4. Overgangsregler og ikrafttredelse.

0Tidligere kapittel 3, endret til 4 ved lov 21 des 1990 nr. 78.
§ 4-1.Overgangsregler.

Sametinget er en videreføring av Norsk sameråd. Sametinget trer inn i alle funksjoner, rettigheter og plikter til Norsk sameråd.

Kongen gir regler om sammenkalling av og arbeidsordningen i Sametinget. Disse regler gjelder inntil Sametinget fastsetter forretningsorden i medhold av § 2-14.

0Endret ved lov 21 des 1990 nr. 78 (tidligere § 3-1).
§ 4-2.Ikrafttredelse.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt1 Kongen bestemmer.

0Endret ved lov 21 des 1990 nr. 78 (tidligere § 3-2).
1Fra 24 feb 1989 iflg. res. 24 feb 1989 nr. 101.