Lov om luftfart (luftfartsloven)

Første del. Sivil luftfart

Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m.

0Endret ved lover 3 juni 2005 nr. 35, 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016). Tidligere kapittel XII Luftfartsulykker med §§ 12-1 til 12-8 erstattet i sin helhet ved lov 3 juni 2005 nr. 35. Jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 66g (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/EF av 13. juni 2003 om rapportering av hendelser i sivil luftfart). Etter lov 3 juni 2005 nr. 35 del II gjelder forskrifter gitt i medhold av tidligere kap. XII også etter at loven trådte ikr.
A. Varsling av luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.
0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-1.Generell varslingsplikt

Enhver som blir vitne til en luftfartsulykke, skal straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste politimyndighet eller hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt. Det samme gjelder den som finner et luftfartøy, deler av et luftfartøy eller andre ting under forhold som tyder på at det har inntruffet en luftfartsulykke. Lufttrafikktjenesten, politiet og hovedredningssentralen skal straks varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten.

Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling av varsel etter første ledd.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-2.Varslingsplikt for særlige persongrupper

Inntreffer en luftfartsulykke, skal fartøysjefen, andre besetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet, eier av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste politimyndighet eller hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt. Lufttrafikktjenesten, politiet og hovedredningssentralen skal straks varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten.

Inntreffer det en alvorlig luftfartshendelse, skal fartøysjefen, andre besetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet, eier av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten straks varsle undersøkelsesmyndigheten om hendelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt. Undersøkelsesmyndigheten skal informere luftfartsmyndigheten.

Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling av varsel etter denne paragrafen.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
B. Redningstjenesten
0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-3.Forskriftskompetanse mv.

Departementet gir forskrifter om ettersøkings- og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er savnet, i nød eller forulykket. Herunder kan gis bestemmelser om plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke ved forberedelsen og gjennomføringen av søk og redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lover 10 aug 2012 nr. 63, 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-4.Erstatning for utgifter til søk mv.

Når det finnes grunn til det, og internasjonal overenskomst ikke er til hinder, kan departementet pålegge fartøyets eier eller bruker å erstatte helt eller delvis statens utgifter til søk av savnet fartøy. Det samme gjelder redningsutgifter i den utstrekning disse ikke blir dekket ved bergelønn.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35 (tidligere § 12-6), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
C. Berging
0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-5.Om bergelønn mv.

Den som berger eller medvirker til å berge et luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods eller noe som har hørt til fartøyet eller godset, har krav på bergelønn etter reglene i sjøloven kapittel 16, enten bergingen er foregått til sjøs, til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen har også den som har reddet eller medvirket til redning av menneskeliv fra fartøyet under den nød som har gitt anledning til bergingen.

Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare fartøyet eller gods fra fartøyet. Reglene i første ledd om berging gjelder tilsvarende for slik godtgjøring.

Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset med prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter går de som grunner seg på en senere hendelse foran de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har ikke personlig ansvar for fordringen.

Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og panteretten i fartøyet etter tre måneder dersom den ikke anmerkes i Norges luftfartøyregister og beløpet er godkjent eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises på det stedet hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet eller godset er.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
D. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.
0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-6.Gjennomføring av EU-forordning om undersøkelse av luftfartsulykker og -hendelser

EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 66d (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010 om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF (undersøkelsesforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Om forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som fremgår av §§ 12-7 til 12-9.

Med undersøkelsesmyndigheten menes i §§ 12-7 til 12-9 den myndigheten som har ansvar for å undersøke ulykker og hendelser i medhold av undersøkelsesforordningen.

Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse som helt eller delvis har slikt formål.

Luftfartsmyndigheten skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten avgir, med tanke på å identifisere og iverksette tiltak som kan bedre flysikkerheten.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens arbeid etter dette kapitlet og regler som utfyller undersøkelsesforordningen.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35 (tidligere § 12-1), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-7.Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller er nødvendige for å forklare årsaken til luftfartsulykken eller luftfartshendelsen.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om opplysninger nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 14. Domstolenes rett til å frigi opplysninger i medhold av undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 3 er begrenset til de tilfellene som er nevnt i § 12-8.

Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med flysikkerhet, er taushetsbelagte etter reglene i tredje ledd så langt de passer.

Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke til hinder for at opplysninger som har statistisk form, eller som er alminnelig tilgjengelig andre steder, bringes videre hvis dette er forenlig med undersøkelsesforordningen. Det samme gjelder i den grad den som har krav på taushet om opplysningene, samtykker til at opplysningene bringes videre.

Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene er av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som undersøkelsesmyndigheten.

Brudd på taushetsplikt etter denne paragrafen er straffbart etter straffeloven § 209.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35 (tidligere § 12-2), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-8.Bevisforbud

Det kan ikke føres bevis om forklaringer avgitt til undersøkelsesmyndigheten eller andre opplysninger som er nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 1 og 2. Ved avgjørelsen av om bevis likevel skal føres etter reglene i tvisteloven § 22-3 og straffeprosessloven § 118, skal det legges vekt på om fordelene oppveier de negative følgene slik bevisføring kan ha på den aktuelle eller fremtidige ulykkesundersøkelser, nasjonalt eller internasjonalt.

Det kan aldri føres bevis om opplysninger som er nevnt i første ledd i en straffesak mot den som har gitt opplysningene.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35 (tidligere § 12-3), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-9.Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver

Artikkel 16 nr. 9 og 10 i rapporteringsforordningen gjelder tilsvarende for personer som forklarer seg til undersøkelsesmyndigheten, eller som er omtalt i opplysninger som er gitt til undersøkelsesmyndigheten etter reglene i undersøkelsesforordningen.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
E. Luftfartsmyndighetens arbeid med å forebygge ulykker basert på rapporterte opplysninger mv.
0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-10.Gjennomføring av EU-forordning om rapportering av hendelser mv.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66gc (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart, endring av forordning (EU) nr. 996/2010 og opphevelse av direktiv 2003/42/EF, forordning (EF) nr. 1321/2007 og forordning (EF) nr. 1330/2007 (rapporteringsforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Om forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som fremgår av §§ 12-11 til 12-13.

Departementet kan gi forskrifter som utfyller rapporteringsforordningen eller som på andre måter er nødvendige for et velfungerende system for innsamling og bruk av opplysninger som kan forebygge luftfartsulykker.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-11.Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeider for luftfartsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en luftfartsulykke eller luftfartshendelse.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold av rapporteringsforordningen artikkel 4 og 5. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en luftfartsulykke eller luftfartshendelse, og det ikke strider mot noen bestemmelser i rapporteringsforordningen å gi opplysningene videre.

Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med flysikkerhet, er taushetsbelagte etter reglene i tredje ledd så langt de passer.

Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke til hinder for at opplysninger som har statistisk form, eller som er alminnelig tilgjengelig andre steder, bringes videre hvis dette er forenlig med rapporteringsforordningen. Det samme gjelder i den grad den som har krav på taushet om opplysningene, samtykker til at opplysningene bringes videre.

Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene er av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som luftfartsmyndigheten.

Brudd på taushetsplikt etter denne paragrafen er straffbart etter straffeloven § 209.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-12.Bevisforbud og forbud mot sivilt søksmål

Det kan ikke føres bevis om opplysninger mottatt hos luftfartsmyndigheten eller undersøkelsesmyndigheten etter reglene i rapporteringsforordningen. For øvrig gjelder § 12-8 tilsvarende.

Staten kan ikke anlegge sivilt søksmål på grunnlag av opplysninger luftfartsmyndigheten har blitt kjent med utelukkende som følge av opplysninger mottatt i medhold av rapporteringsforordningen. Dette gjelder likevel ikke dersom det er kvalifisert grunn til å tro at den som har gitt opplysningene har opptrådt kritikkverdig som nevnt i rapporteringsforordningen artikkel 16 nr. 10 bokstav a eller b.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-13.Forbud mot tilbakekall av sertifikater

Opplysninger som en kompetent myndighet som nevnt i rapporteringsforordningen artikkel 6 nr. 3 mottar i medhold av rapporteringsforordningen, kan ikke brukes som grunnlag for tilbakekall av personsertifikater som er utstedt av den kompetente myndigheten. På samme måte kan opplysningene heller ikke brukes som grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr med hjemmel i § 13 a-5.

Første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle opplysningene gjør det klart at den som innehar sertifikatet, ikke oppfyller fastsatte medisinske krav eller av andre grunner er klart uskikket til å inneha sertifikatet.

Første og annet ledd går foran bestemmelsene i rapporteringsforordningen artikkel 16 i den grad de gir et sterkere vern mot tilbakekall av sertifikater enn forordningen.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-14.Unntak fra krav om konsesjon etter personopplysningsloven

Organer som behandler rapporterte opplysninger etter reglene i §§ 12-10 til 12-13 trenger ikke konsesjon for behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven § 33.

0Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35 (tidligere § 12-7), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
F. (Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35; opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-15.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-16.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-17.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-18.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-19.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-20.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-21.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-22.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-23.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-24.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
G. (Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35; opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-25.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-26.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-27.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-28.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-29.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
H. (Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35; opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-30.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-31.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
I. (Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35; opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).
§ 12-32.(Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).