Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven).

DatoLOV-1994-03-25-7
DepartementLandbruks- og matdepartementet
Sist endretLOV-2008-06-27-71 fra 01.07.2010, LOV-2008-12-19-121 fra 01.01.2009
PublisertAvd I 1994 Nr. 6
Ikrafttredelse01.01.1995
Endrer
Kunngjort
KorttittelNaturskadeloven

Kapitteloversikt:

Lovens tittel endres ved lov 15 aug 2014 nr. 59 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 15 aug 2014 nr. 1084). Samtidig oppheves §§ 1 til 19. - Jf. tidligere lov 9 juni 1961 nr. 24. Se lov 16 juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring.

Første kapittel. Statens naturskadefond.

§ 1.Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring.

Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.

0Endret ved lov 19 des 2008 nr. 121 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1481).
§ 2.Naturskadefondet skal ha et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Styret oppnevnes av Kongen for fem år. Kongen bestemmer hvem som skal være leder og nestleder.

Fondsstyret skal ha et sekretariat. De nærmere regler om sekretariatet gis av Kongen.

Kongen kan fastsette instruks for fondsstyrets virksomhet. I instruksen kan det gis bestemmelse om at styrets myndighet kan overlates til styrets formann eller til sekretariatet i nærmere bestemte saker.

Annet kapittel. Erstatning for naturskader.

Skader som erstattes (§§ 3-6).
§ 3.Erstatning ytes for naturskade på fast gods i Norge. Det ytes erstatning for skade på løsøre som befinner seg i Norge når eieren bor eller er arbeidstaker i Norge, eller er et selskap, en sammenslutning eller en stiftelse som har sete eller driver næringsvirksomhet her i landet.

Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune, erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap eller stiftelse m.v. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har fremtredende økonomisk interesse.

Ved lengre stans i en virksomhet kan det ytes hel eller delvis erstatning for driftstap når særlige forhold tilsier det. Det samme gjelder for utlegg som noen har hatt for å avverge skade.

§ 4.Ved naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, såsom skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende.

Erstatning ytes ikke for skade som umiddelbart skyldes lyn, frost (tele) eller tørke. Det samme gjelder for skade som skyldes angrep av dyr, insekter, bakterier, sopp eller lignende. Det kan heller ikke kreves erstatning av fondet for skade som umiddelbart skyldes nedbør eller isgang, men fondsstyret kan likevel yte hel eller delvis erstatning hvor særlige forhold tilsier det.

§ 5.Det gis ikke erstatning for skade på avling på rot, skip og småbåter og ting i disse, luftfartøy, fiskeredskap, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, antenner, skilt o.l., utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen, kontanter og verdipapirer. Det gis heller ikke erstatning for stormskader på skog, dersom ikke noe annet følger av nærmere forskrifter gitt av Kongen. I tilfeller som nevnt i første punktum, kan fondsstyret likevel gi hel eller delvis erstatning dersom særlige forhold tilsier det og det ikke er adgang til å forsikre seg mot slike skader nevnt i første puktum1 ved en alminnelig forsikringsordning.

Er det tinglyst erklæring som nevnt i § 14, ytes det ikke erstatning for skade på byggverk oppført etter at tinglysing er skjedd, eller for løsøre som befinner seg i byggverket, når skaden er av slik art som erklæringen gjelder. Der det er tinglyst slik erklæring, kan det ikke ytes erstatning for skader inntrådt etter at det er gitt tilskudd til fraflytting basert på hele eiendommens verdi. Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal gis erstatning for visse arter av byggverk.

0Endret ved lov 17 des 2004 nr. 98 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717).
1Skal vel være «punktum».
§ 6.Skadelidte har ikke krav på erstatning av fondet så langt han har krav på erstatning av tredjemann. Fondsstyret kan likevel gi hel eller delvis erstatning dersom særlige forhold tilsier det. Det kan settes vilkår om at skadelidte skal reise søksmål mot den ansvarlige, og om at skadelidte i så fall må ta med krav på erstatning som fondsstyret kan gjøre gjeldende etter annet ledd.

Fondsstyret kan kreve utbetalt erstatning refundert av den ansvarlige med et beløp som finnes rimelig under hensyn til den ansvarliges økonomiske evne, den utviste skyld og omstendighetene for øvrig. Hvis den skadelidte selv gjør erstatningskrav gjeldende mot den ansvarlige, skal dette dekkes før fondets refusjonskrav.

Skademelding og takst (§§ 7-10).
§ 7.Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at den er inntrådt. Fondsstyret kan bestemme at saken skal tas under behandling selv om meldingsfristen er oversittet dersom særlige grunner taler for det.
0Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 des 2004 nr. 98 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84.
§ 8.Taksten fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Skaden skal takseres så snart som mulig.

Fondsstyret kan med samtykke fra skadelidte bestemme at skaden takseres på annen måte. Ved mindre skader kan fondsstyret godta skadelidtes skadeoppgave.

Takststyreren skal vurdere om det er grunnlag for å avholde takst. Kommer takststyreren til at det ikke bør holdes takst fordi skademeldingen er kommet for sent, eller fordi vilkårene for erstatning ikke foreligger, sender styreren meldingen med sin uttalelse til fondsstyret. Det samme gjelder dersom styreren finner at annet ledd bør anvendes, eller dette er begjært av skadelidte. Fondsstyret avgjør om takst blir holdt. Fondsstyrets vedtak kan ikke påklages.

Skadelidte kan kreve takst på egen bekostning dersom fondsstyret vedtar at takst ikke skal holdes. Fristen for å kreve takst er to uker etter at han fikk melding om vedtaket. Ender saken med at han får erstatning, har han krav på dekning av omkostningene overensstemmende med reglene i § 9 fjerde ledd.

0Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 des 2004 nr. 98 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84.
§ 9.Med de endringer som følger av denne paragraf, gjelder skjønnslovens regler for takster etter loven her.

Partene innkalles til taksten i rekommandert brev hvis ikke takststyreren bestemmer noe annet. Han kan forkorte varselsfristen i skjønnsloven § 21.

Taksten kan fremmes selv om partene uteblir med mindre takstmyndigheten finner at vedkommendes nærvær er nødvendig. Taksten kan utsettes dersom en part har bedt om dette med en begrunnelse som takstmyndigheten godtar.

Utgiftene ved taksten bæres av fondet. Paragraf 8 fjerde ledd gjelder likevel tilsvarende. Gebyr betales ikke til staten.

Partene underrettes om takstens utfall i rekommandert brev hvis ikke takststyreren bestemmer noe annet.

0Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
§ 10.Kan skaden gjenopprettes, settes taksten til omkostningene ved det. Vil den skadde gjenstand etter utbedringen få større verdi enn den hadde før skaden inntraff, skal verdistigningen takseres særskilt. Dersom det kan være grunn for fondsstyret til å sette vilkår som nevnt i § 14 annet ledd, skal utgiftene til slike tiltak takseres særskilt.

Hvis takststyreren eller noen av takstmennene finner at det er fare for naturskade på den tomt et skadet byggverk står på (jfr. § 22), eller at det kan være grunn til å treffe tiltak til sikring mot naturskade, skal dette sies i taksten. I så fall skal kommunen underrettes om utfallet av taksten.

Kan skaden ikke gjenopprettes, skal taksten settes til den verdiforringelse som skaden har medført.

Til grunn for takseringen legges prisforholdene umiddelbart før skadetilfellet inntraff.

Kongen kan gi forskrift om takseringen og om de opplysninger som kan kreves innhentet i forbindelse med taksten.

0Endret ved lov 17 des 2004 nr. 98 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717).
Erstatningen (§§ 11-17).
§ 11.Når fondsstyret mottar en skadetakst som omhandlet i lovens §§ 7-10, avgjør styret om det foreligger naturskade og om skadelidte har krav på erstatning.

Erstatningen fastsettes på grunnlag av takstsummen eller godtatt skadeoppgave etter følgende regler:

1.Et beløp Kongen fastsetter, trekkes fra takstsummen for hver naturskade.
2.Erstatningen kan nedsettes eller helt nektes når skaden har rammet ting som ikke har bruksverdi eller hvis gjenanskaffelsesverdien er vesentlig større enn bruksverdien.
3.Erstatningen kan videre nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes
a.for byggverk som er oppført på et sted hvor en etter forholdene ved oppførelsen eller ervervet måtte regne med særlig risiko for en slik skade som er inntruffet. Det samme gjelder for løsøre som er plassert på et sted hvor en måtte regne med særlig risiko for slik skade.
b.for byggverk, når svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger byggverket kan ventes å bli utsatt for, feilaktig konstruksjon, feilaktig utførelse, uegnet materiale, dårlig vedlikehold eller manglende tilsyn er medvirkende årsak til at skade er inntrådt, eller når skaden av slik årsak har fått større omfang enn den ellers ville ha fått. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last.
c.hvis grunnen eller byggverket tidligere mer enn én gang har vært utsatt for skade av samme art.
d.når skadelidte før eller etter at skaden inntrådte har forsømt å foreta det som etter forholdene var rimelig for å avverge eller begrense den, eller han har foretatt handlinger som han visste eller burde ha visst ville øke risikoen for slik skade som er inntruffet.
e.når risikoen for slik skade som er inntruffet, er påregnelig i skadelidtes virksomhet.

Når erstatning nektes eller nedsettes i medhold av bokstavene a, b eller c, kan det samme skje for løsøre som befant seg i byggverket som ble skadd.

4.Ved fastsetting av erstatning kan fondsstyret trekke fra den takserte verdistigningen etter § 10 dersom det finnes rimelig.
5.Kongen gir forskrift om hvordan erstatningen skal fastsettes på det grunnlag som fremkommer etter reglene i nr. 1-4.
6.Dersom erstatningen fastsatt etter disse regler ville bli større enn skadelidtes økonomiske tap, kan fondsstyret nedsette erstatningen til det beløp som er nødvendig for å dekke tapet.
7.Kongen kan samtykke i at fondsstyret setter erstatningen til et beløp som overstiger det høyeste erstatningsbeløp som kan fastsettes etter nr. 5, når særlige forhold tilsier det.
0Endret ved lover 27 mai 1994 nr. 12, 17 des 2004 nr. 98 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1717).
§ 12.Hvis den skadde gjenstand tilhører flere sameiere, skal takstsummen fordeles på dem i forhold til deres andel i sameiet. Erstatningen fastsettes deretter overensstemmende med reglene i § 11.
§ 13.Skadelidte skal gis skriftlig underretning om fondsstyrets vedtak. Vedtaket skal grunngis. Det skal samtidig gis opplysning om reglene for klage i §§ 18 og 19.
§ 14.Erstatningen skal brukes til gjenopprettelse av skaden, hvis ikke fondsstyret har bestemt noe annet. Fondsstyret kan tillate at erstatningen utbetales skadelidte til fri rådighet når særlige grunner taler for det.

Fondsstyret kan sette som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minskes. Er den tomt et skadd byggverk står på, særlig truet av naturskade, kan fondsstyret sette som vilkår at byggverket flyttes til et mindre truet sted. Det kan også settes vilkår om at erstatningen skal brukes til erverv av en annen eiendom utenfor det truede området. Fondsstyret kan i denne forbindelse bestemme at det skal tinglyses erklæring om at det kan oppstå naturskade på tomta.

Har fondsstyret satt slike vilkår som nevnt i foregående ledd, kan det gi skadelidte et tilskudd til dekning av meromkostningene. Kongen kan gi nærmere forskrift om dette.

Fondsstyret kan sette som vilkår for utbetaling av erstatning at pant eller annen tinglig sikkerhet i de skadde gjenstander skal utløses helt eller delvis, eller sikres på annen måte.

§ 15.Erstatningen utbetales når skaden er gjenopprettet eller når de øvrige vilkår som er nevnt i § 14, er oppfylt.

Fondsstyret kan utbetale forskott på erstatningen. I særlige tilfeller kan slik utbetaling også skje før erstatningen er fastsatt. Utbetalingen kan gjøres betinget av at det stilles sikkerhet for at forskottet anvendes til det godkjente formål. Fondsstyrets vedtak kan ikke påklages.

Erstatningskravet bortfaller dersom vilkårene for utbetaling ikke er oppfylt innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. Fondsstyret kan forlenge fristen.

Fondsstyret kan pålegge kommunen å påse at skadelidte oppfyller de nevnte vilkår og å medvirke til at erstatningen blir riktig utbetalt. Kongen kan ved forskrift bestemme at også andre offentlige organer skal kunne pålegges slike oppgaver.

§ 16.Hvis det etter en større naturkatastrofe ikke bevilges tilstrekkelige midler til fondet til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan fondsstyret redusere allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger i samme grad som erstatningen etter katastrofen må reduseres. Det skal likevel tas hensyn til om dette vil være urimelig overfor skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden utbedret. Fondsstyret kan gjennomføre tilsvarende reduksjoner i erstatningene for skader som inntreffer senere i det løpende og det kommende budsjettår. Fondsstyrets vedtak kan ikke påklages.
§ 17.Fordring på erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten fondsstyrets samtykke. Slik fordring kan heller ikke uten fondsstyrets samtykke gjøres til gjenstand for utlegg, eller arrest, eller inndras i konkursbo eller insolvent dødsbo.

Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder også hvis fondsstyret i medhold av § 14 første punktum har bestemt at erstatningen skal brukes til annet formål enn til gjenopprettelse av skaden.

Klage over fondsstyrets avgjørelser (§§ 18 og 19).
§ 18.Skadelidte kan klage over fondsstyrets vedtak etter denne lov til ankenemnda.

Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Nemnda oppnevnes av Kongen for fem år. Lederen, nestlederen og deres stedfortredere skal fylle kravene for å være høyesterettsdommer.

§ 19.Klage må sendes til fondsstyret innen tre uker etter at skadelidte har mottatt melding om styrets vedtak. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her.

Søksmål om lovligheten av et vedtak av fondsstyret kan ikke reises med mindre skadelidte har nyttet adgangen til å klage etter § 18. Søksmål må reises innen tre måneder etter at ankenemndas vedtak er mottatt.

0Endret ved lov 26 juni 1998 nr. 46.

Tredje kapittel. Tiltak til sikring mot naturskader.

Disponering av areal truet av naturskade (§§ 20-23).
§ 20.Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven §§ 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak.

Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak.

0Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896) som endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 15 aug 2014 nr. 59 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 15 aug 2014 nr. 1084).
§ 21.Kommunen kan kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse, når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade utenfor de tilfelle som er omhandlet i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 2 nr. 53.

Kongen kan gi nærmere forskrift om planlegging og gjennomføring av sikringstiltak og om vedlikehold av sikringstiltak.

0Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
§ 22.Kommunen kan bestemme at det skal nedlegges bygge- og deleforbud for eiendommer eller deler av eiendommer som ligger i område der det kan oppstå fare for naturskade. Vedtaket skal angi hvilke eiendommer dette gjelder og hva slags skade det er grunn til å regne med. Området skal kartfestes så langt det inngår i det økonomiske kartverket.

Bygge- og deleforbudet kan tinglyses.

Når faren for naturskade ikke lenger er tilstede, kan vedtak om bygge- og deleforbud kreves opphevet og tinglysingen slettet.

Ekspropriasjon av erstatningstomt (§ 23).
§ 23.Når en eier eller fester på grunn av faren for naturskade bør flytte et byggverk eller oppføre et ødelagt byggverk på et nytt sted, kan kommunen gi tillatelse til ekspropriasjon av byggetomt til eie eller bruk.
Refusjon (§ 24).
§ 24.Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade.

Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger.

Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen.

Ved beregning av verdiøkningen skal det tas hensyn til om tiltaket har medført økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v.

Kommunen fastsetter refusjonsbeløpet for hver enkelt eiendom på grunnlag av regnskap med nødvendige legitimasjoner for tiltaket.

Tvist om det foreligger refusjonsplikt og om refusjonsbeløpets størrelse kan eier eller fester kreve avgjort ved takst etter bestemmelsene i § 8 første ledd og § 9 første til tredje ledd. Slik takst må kreves innen tre uker etter at kommunens vedtak er mottatt.

Den som eier eller fester eiendommen når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, plikter å betale beløpet fem uker deretter. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i eiendommen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

For øvrig gis plan- og bygningslovens kapittel 18 unntatt § 18-10 andre ledd tilsvarende anvendelse.

0Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896) som endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 15 aug 2014 nr. 59 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 15 aug 2014 nr. 1084).

Fjerde kapittel. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover.

§ 25.Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
1Fra 1 jan 1995 iflg. res. 25 mars 1994 nr. 232.
§ 26.Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -