Lov om folketrygd (folketrygdloven)

Del I. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Formål og definisjoner m.m. 

Bestemmelser om

-lovens formål står i § 1-1
-vern mot private avtaler står i § 1-2
-avtaler med andre land om trygd står i § 1-3
-grunnbeløpet står i § 1-4
-sivilstand står i § 1-5
-barn står i § 1-6
-flyktning står i § 1-7
-arbeidstaker står i § 1-8
-frilanser står i § 1-9
-selvstendig næringsdrivende står i § 1-10.
§ 1-1.Formål

Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer.

Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

§ 1-2.Vern mot private avtaler

Rettigheter etter denne loven kan ikke fraskrives ved private avtaler.

En arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakernes rettigheter etter loven.

§ 1-3.Avtaler med andre land om trygd

Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.

Vilkåret i § 3-8 andre ledd om tre poengår for rett til tilleggspensjon kan fravikes bare for personer som har hatt inntektsgivende arbeid i Norge i minst ett år.

§ 1-4.Grunnbeløpet

Grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på ytelser etter denne loven.

Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.

Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering av grunnbeløpet.1

0Endret ved lover 5 juni 2009 nr. 32 (ikr. 1 jan 2011), 11 mai 2012 nr. 24. Endres ved lov 5 apr 2017 nr. 15 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).
1Grunnbeløpet er pr 1 mai 2016 kr. 92.576.
§ 1-5.Sivilstand

Når en persons rettsstilling etter denne loven er avhengig av om vedkommende er ugift, gift eller skilt, er det avgjørende om ekteskap er inngått eller oppløst etter ekteskapsloven. Likestilt med slikt ekteskap er utenlandsk ekteskap som anerkjennes i Norge.

Registrert partnerskap er likestilt med ekteskap.

Bestemmelsene for ektefeller i denne loven skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret

a)har eller har hatt felles barn, eller
b)tidligere har vært gift med hverandre.

To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt.

0Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).
§ 1-6.Barn

Med barn menes i denne loven en person under 18 år.

§ 1-7.Flyktning

Med flyktning menes i denne loven en person som er innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28.

0Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324).
§ 1-8.Arbeidstaker

Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

§ 1-9.Frilanser

Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende, se § 1-10.

§ 1-10.Selvstendig næringsdrivende

Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges det blant annet vekt på

-om virksomheten har et visst omfang,
-om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten,
-om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere,
-om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.),
-om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten,
-om vedkommende bruker egne driftsmidler.