Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Kapittel 4. Formue

Fordeling av gjeldsfradrag
§ 4-30.Fordeling av gjeldsfradrag mellom kommuner
(1) Har skattyter formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune.
(2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare består av formue i egen fritidsbolig, skal denne formuen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyteren får dekket gjeldsfradraget i formue i andre kommuner. Foregående punktum gjelder ikke for utleiehytter.
(3) Første og annet ledd gjelder særskilt for hver ektefelle når ektefellene får skatten fordelt etter § 2-13. Overstiger den ene ektefellens samlede gjeld vedkommendes samlede bruttoformue, skal det overskytende beløp overføres til fradrag på den andre ektefellens hånd og tas med ved en eventuell fordeling av denne ektefellens gjeld mellom flere kommuner.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005).
§ 4-31.Fordeling av gjeldsfradrag mellom Norge og utlandet
(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeld begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd. For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeld ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og helt eller delvis krever fradrag for gjelden i den annen EØS-stat, avkortes gjeldsfradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler.
(2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven. Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler.
(3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skatteyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen. Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler.
(4) Når § 2-37 fjerde ledd anvendes, tas ved beregningen i betraktning den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig beregning faller på verdien av vedkommende eiendom eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren regnes som eier av disse.
(5) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3, gis fradrag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som det skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsikringsselskap som får formuen fastsatt etter § 4-18, gis ikke fradrag for gjeld.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første til tredje ledd.
0Endret ved lover 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000 for selskaper, f o m inntektsåret 2001 for personer), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).