Lov om endringer i medieeierskapsloven

DatoLOV-2013-06-21-97
DepartementKulturdepartementet
Sist endret
PublisertI 2013 hefte 9
IkrafttredelseKongen bestemmer.
EndrerLOV-1997-06-13-53
Kunngjort21.06.2013   kl. 15.35
KorttittelEndringslov til medieeierskapsloven

Kapitteloversikt:

I

I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier1 gjøres følgende endringer:

1Loven er opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 63. Se lov 17 juni 2016 nr. 64.
 

§ 3 skal lyde:

§ 3. Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder:

a)dagsaviser og andre periodiske publikasjoner som hovedsakelig driver journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt,
b)kringkasting, jf. kringkastingsloven § 1-1 første ledd bokstav a, og
c)elektroniske massemedier som har tilsvarende formål og funksjon som medier nevnt under bokstav a og b.

Loven gjelder ikke medier som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring, eller som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller tilsatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.

 

§ 9 første ledd skal lyde:

Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver eller har eiermessig innflytelse over medier som nevnt i § 3 første ledd, dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1. 

§ 9 sjette ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som har tilsvarende virkninger som erverv.

 

§ 10 skal lyde:

§ 10. Nasjonale mediemarkeder

Som nasjonale mediemarkeder defineres:

a)dagspresse og periodiske publikasjoner,
b)fjernsyn, og
c)radio.

I tillegg kan Medietilsynet i forskrift ved behov definere et eget marked for elektroniske medier.

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge ved

a)kontroll av en andel på 1/3 eller mer av ett nasjonalt marked, eller
b)kontroll av en andel på 1/4 eller mer i ett nasjonalt mediemarked dersom vedkommende allerede kontrollerer 1/3 eller mer i et annet nasjonalt mediemarked.

Medietilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en betydelig eierstilling også foreligger ved kontroll av en andel mellom 1/4 og 1/3 i et nasjonalt mediemarked.

Medietilsynet har ikke anledning til å gripe inn dersom markedsandelen ikke overstiger 1/4 av det aktuelle mediemarkedet.

Medietilsynet skal ved forskrift fastsette nærmere regler om beregning av markedsandeler og prinsipper for tilordning og vekting av oppslutning. 

§ 11 skal lyde:

§ 11. Regionale mediemarkeder

Medietilsynet skal i forskrift definere regionale mediemarkeder (produktmarkeder og geografiske markeder) med utgangspunkt i lovens formål. Medietilsynet skal også fastsette når betydelig eierstilling regionalt normalt anses å foreligge. Medietilsynet skal jevnlig, og som utgangspunkt hvert tredje år, vurdere behovet for å definere markedene og betydelig eierstilling regionalt på nytt.

Medietilsynet skal ved forskrift fastsette nærmere regler om beregning av markedsandeler og prinsipper for tilordning og vekting av oppslutning. 

§ 12 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som nevnt i § 9 sjette ledd.

Medietilsynet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf. 

§ 13 første ledd skal lyde:

Enhver plikter å gi Medietilsynet og Klagenemnda for mediesaker de opplysninger tilsynet eller Klagenemnda krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å

a)undersøke om det foreligger et erverv eller en samarbeidsavtale som er omfattet av lovens virkeområde,
b)fastsette markedsandeler eller definere markeder,
c)undersøke om lovens inngrepskriterium er oppfylt,
d)undersøke om vedtak i medhold av loven er overtrådt, eller
e)bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet eller kunnskap om eierforhold i norske medier. 

§ 16 bokstav c skal lyde:

c)gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Medietilsynet eller Klagenemnda for mediesaker, eller

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.