OPPHEVETOPPHEVETOPPHEVETOPPHEVETOPPHEVETOPPHEVETOPPHEVETOPPHEVET

Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven).

DatoLOV-1978-06-23-70
DepartementMiljøverndepartementet
PublisertISBN 82-504-1288-5
Sist endretLOV-2005-06-17-101 fra 01.01.2010, LOV-2004-05-14-25 fra 01.01.2005
Endrer
KorttittelDelingsloven - dell.

Kapitteloversikt:

Loven er opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 101 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 5 juni 2009 nr. 600). - Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 (jordskiftelova) §§ 29, 87, 88. - Se tidligere lover 17 aug 1818, 6 juni 1863, 26 mai 1866, 20 aug 1909 nr. 2.

Kapittel 1. Fellesbestemmelser.

§ 1-1.Formål og virkeområde.

Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem.

Loven gjelder for hele landet.

§ 1-2.Myndighet til å holde kart- og delingsforretning

Myndighet til å holde kart- og delingsforretning etter denne lov, tilligger den kommune der eiendommen ligger. Med mindre jordskifteretten bestemmer noe annet, skal delingsforretning på bruk som ligger under offentlig jordskifte, behandles av jordskifteretten etter reglene i lov om jordskifte.

Kommunen har ansvaret for at oppgavene utføres i henhold til gjeldende bestemmelser. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre kart- og delingsforretninger på sine vegne som bestyrer.

Kommunestyret selv kan beslutte at det skal inngås avtale med en eller flere kommuner om felles myndighetsutøvelse, eller at denne overlates til offentlig myndighet utenfor kommunen.

0Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 55.
§ 1-3.Innkalling.

Den som bestyrer en kart- eller delingsforretning skal meddele tid og sted for forretningen på etterviselig måte med minst 1 ukes varsel. Varselet skal sendes til den som har krevet forretningen og alle som har grunnbokshjemmel til eller godtgjør å eie tilstøtende grunn. Kortere varsel kan på forhånd godtas av dem som skal innkalles.

Gjelder en kartforretning samtlige grenser i en del av kommunen, kan innkalling til orienterende møte skje ved annonser, oppslag e.l. Til senere møter gjelder bestemmelsene i første ledd.

§ 1-4.Protokoll.

Bestyreren fører protokoll over forretningen. Kommunen arkiverer protokollen.

0Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 55.
§ 1-5.Avslutning av forretning.

Når den som bestyrer kart- eller delingsforretning har utarbeidet målebrev, skal kommunen tildele den offisielle registerbetegnelse på grunneiendommen eller festegrunnen, jfr. § 4-1, og undertegne målebrevet.

0Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 55.
§ 1-6.Klage.

Forretning etter loven her kan påklages til fylkesmannen av hjemmelshavere, eiere og festere som avgjørelsen får betydning for. Reglene om klage i forvaltningsloven gjelder tilsvarende. For forretning som er ledd i jordskifte gjelder reglene om anke i jordskifteloven.

Bestyrers avgjørelse som voldgiftsdommer etter §§ 2-2 og 2-3 kan ikke påklages eller bringes inn for jordskifteretten som grensegangssak. Her gjelder reglene i voldgiftsloven så langt de passer.

0Endret ved lov 14 mai 2004 nr. 25 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 14 mai 2004 nr. 751).

Kapittel 2. Kartlegging.

§ 2-1.Kartforretning.

Ved kartforretning etter denne lov klarlegges, justeres, merkes, måles og kartfestes grenser for grunneiendom og festegrunn.

Kartforretning skal utføres før del av grunneiendom festes bort for mer enn 10 år. Slik kartforretning kan ikke utføres før kommunen har gitt tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens § 93 første ledd bokstav h.

Kartforretning kan kreves av

a)den som har grunnbokshjemmel til eiendommen,
b)den som har festet vedkommende grunnareal for mer enn 10 år,
c)kommune, fylkeskommune og stat.

Dersom det tidligere er holdt kartforretning over vedkommende eiendom eller festegrunn, kan kommunen avvise et krav etter tredje ledd bokstav a eller b.

0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 11 juni 1993 nr. 85, 4 aug 1995 nr. 55, 5 mai 1995 nr. 20 (i kraft 1 juli 1997).
§ 2-2.Klarlegging av grense.

Oppstår det under kartforretning tvil eller tvist om en eksisterende grense og det ikke oppnås enighet, kan bestyreren bestemme hvor grensen skal gå, dersom alle som har partsinteresser godtar at grensen fastsettes ved voldgift med bestyreren som voldgiftsdommer. Bestyrerens avgjørelse meddeles partene ved rekommandert brev eller på annen etterviselig måte.

Den som har grunnbokshjemmel til en berørt grunneiendom eller festerett anses alltid som part. Hvis tredjemann har tinglyst rett i noen av de berørte eiendommer, og denne rett kan bli skadelidende ved slik avgjørelse som nevnt i første ledd, kreves også denne tredjemanns samtykke til at grensen avgjøres ved voldgift.

Dersom en grensestrekning ikke kan bli avgjort etter bestemmelsene i første ledd, kan bestyreren unnlate å ta stilling. Det skal da markeres i målebrevet at vedkommende grensestrekning er usikker eller omtvistet. Han kan også utsette forretningen for så vidt denne grense angår, og gi partene 4 ukers frist til å oppklare grenseforløpet eller bli enige. Lykkes dette, gjenopptas forretningen. Hvis ikke, kan den som har krevd forretningen bringe grensefastsettelsen inn for Jordskifteretten.

§ 2-3. Justering.

Eksisterende grense skal bestyreren prøve å få justert dersom det er behov for det. Ved justering kan bare mindre arealer overføres mellom de berørte eiendommer. Ensidig overføring av mindre arealer kan også utføres som justering etter reglene her. Dersom partene ikke kan bli enige, kan bestyreren justere grensen når alle med partsinteresse skriftlig erklærer at de vil være bundet av bestyrerens avgjørelse. Slik justering meddeles partene på etterviselig måte. § 2-2 annet ledd gjelder tilsvarende.

Panterett faller bort i areal som avstås fra en eiendom ved grensejustering etter første ledd. Panterett i eiendom som får tillagt slikt areal utvides til også å omfatte dette.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende for andre rettigheter så langt de passer.

0Endret ved lov 5 juni 1981 nr. 50.
§ 2-4.Grensemerking.

Bestyreren sørger for at alle grenser blir varig og tydelig merket med merker i grenselinja eller i særskilte tilfelle ved innmåling i forhold til merker nær grensa. Punktfeste skal avmerkes på tilsvarende måte.

Avmerking kan bare utføres når partene er til stede eller er lovlig varslet.

Ved forskrift kan departementet gi nærmere regler om grensemerking.

§ 2-5.Kartlegging og utarbeiding av målebrev.

Ved kartforretning skal bestyreren sørge for å måle opp grensepunktenes beliggenhet. Som hovedregel skal grensene og ett representasjonspunkt innenfor grunneiendommen eller festegrunn bestemmes ved koordinatverdier i det koordinatsystem kommunen bruker.

Målinger i marka kan utføres uten at partene er til stede.

Når forretningen inngår i en delingsforretning eller er krevd etter § 2-1 tredje ledd bokstav a eller b, skal bestyreren utarbeide målebrev. Målebrev er et dokument som angir registerbetegnelse, nøyaktig beliggenhet og grenser for en grunneiendom eller en festegrunn. Målebrevet skal inneholde et målebrevskart som viser grensene og grensemerkenes art. Gjelder kartleggingen grensene rundt en grunneiendom eller en festegrunn, skal arealet beregnes og påføres målebrevet. I målebrevet kan en ta inn grensebeskrivelse i ord dersom bestyreren finner det hensiktsmessig. Bestemmelser om bruksrett o.l. må ikke tas inn i målebrevet, men i tilfelle besørges tinglyst i egen ekspedisjon.

Når forretningen er krevd etter § 2-1 tredje ledd bokstav c, er det ikke nødvendig å utarbeide målebrev. Det skal da utarbeides et sammenhengende eiendomskart for flere eiendommer som alle berørte parter får kopi av fra kommunen.

Kommunen kan godta eksisterende kart som målebrevskart eller eiendomskart dersom den finner at det tilfredsstiller gjeldende krav.

Ved forskrift kan departementet gi nærmere regler om målebrev og gjøre unntak fra plikten til å foreta merking eller måling i marka i områder hvor dette er ubetenkelig og hensiktsmessig.

0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 4 aug 1995 nr. 55.
§ 2-6.Midlertidig forretning.

Kommunen kan utsette kartforretning og utarbeidelse av målebrev dersom den finner det hensiktsmessig. I så fall kan rekvirenten kreve at kommunen utsteder en attest (midlertidig forretning) om at vilkårene for å holde forretningen er tilstede. Før slik attest blir utstedt, skal kommunen påse at den nye eiendommen er tilfredsstillende identifisert og kartfestet. Kommunen kan også kreve at grensene blir merket etter reglene om kartforretning.

Målebrevet skal være utarbeidet innen 3 år fra attesten er utstedt. Fylkesmannen kan etter søknad utsette fristen, og kan besørge gjennomføring av forretningen for kommunens regning dersom fristen ikke blir overholdt.

0Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 55.

Kapittel 3. Deling.

§ 3-1.Delingsforretning.

Ved delingsforretning etter denne lov skilles del av en eiendom ut og blir en egen grunneiendom. I en delingsforretning inngår alltid en kartforretning, jfr. § 2-1 første ledd, unntatt hvor den delen som fradeles ikke var sammenhengende med resteiendommen.

Fradeling av flere parseller som skal inngå i en registerenhet, kan holdes som én forretning.

Ny grunneiendom kan ikke opprettes uten at det først er holdt delingsforretning. Kommunen må ha gitt tillatelse til deling før delingsforretning utføres, jfr. plan- og bygningslovens § 93 første ledd bokstav h.

Når kommunen har gitt tillatelse til deling, kan delingsforretning kreves av

a)den som har grunnbokshjemmel til eiendommen
b)den som ved rettskraftig dom er kjent å være eier til den del av eiendommen som ønskes fradelt
c)den som lovlig har overtatt grunnen i samband med ekspropriasjonssak rettet mot hjemmelshaveren
d)den som har innløst festegrunn etter bestemmelsene i lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste.
e)den som med hjemmel i lov utøver eiers rådighet over grunnen når ingen har grunnbokshjemmel til den
f)den som får tillatelse av departementet etter å ha godtgjort sin eiendomsrett til grunnen og at ingen har grunnbokshjemmel til den
g)staten, kommunen eller fylkeskommunen dersom forretningen gjelder grunn som er ervervet til veg- eller jernbaneformål
h)staten eller kommunen dersom forretningen gjelder fradeling av hele teiger, jfr. første ledd annet punktum, og når eiendommen deles av kommunegrenser. Grunneieren skal varsles om at delingsforretning er krevd etter bestemmelsen her.
0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (i kraft 1 juli 1997), 20 des 1996 nr. 106 (fra 1 jan 2002 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 571).
§ 3-2.Utføring av delingsforretning.

Bestyreren av delingsforretningen påser at nye grenser stikkes ut i marka i samsvar med kommunens tillatelse. Bestyreren kan samtykke i mindre avvik fra det kart som tillatelsen knytter seg til, for å gi den nye eiendomsdelen en form som er hensiktsmessig ut fra forholdene i terrenget.

For øvrig utføres forretningen etter reglene om kartforretning i kapittel 2.

0Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.

Kapittel 4. Registrering m.v.

§ 4-1. Registrering.

Kommunen tildeler offisiell registerbetegnelse. Registerbetegnelse kan tildeles i forbindelse med utført kart- eller delingsforretning eller når registerfører for tinglysing i fast eiendom begjærer det.

Registerbetegnelse kan også tildeles eksisterende uregistrert eiendom eller festegrunn. Kommunen skal ikke tildele registerbetegnelse uten at eiendommen er inntegnet på tilfredsstillende kart.

Som hovedregel skal en registerbetegnelse bare tildeles et sammenhengende areal. En eiendom som er utgått fra flere eiendommer, kan tildeles én registerbetegnelse dersom eiendommen ligger i samme kommune og har samme eier, og vilkårene for sammenføying er oppfylt. Stat, fylkeskommune og kommune kan bekrefte eiendomsforholdet med egenerklæring ved registrering av grunn til veg og jernbaneformål.

For hver kommune skal Statens kartverk føre et register over alle grunneiendommer, all festegrunn og annet som er registrert som egne enheter i grunnbøkene.

Departementet kan gi forskrifter om plikt til rapportering til og om føringen av dette register, om tildeling av offisiell adresse, om skilting og om nummerering og omnummerering av grunneiendom, festegrunn og bygninger. Departementet kan delegere til kommunene å gi utfyllende regler.

0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 4 aug 1995 nr. 55, 12 sep 2003 nr. 93 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136).
§ 4-2.Tinglysing.

Kommunen skal tinglyse målebrev, midlertidig forretning og registreringsbrev, som er nødvendig for å opprette registerenheten i grunnboken, snarest mulig og senest når klagefrister er utløpt. Det samme gjelder målebrev som gir uttrykk for at det som ledd i kartforretningen er foretatt arealoverføring etter reglene om grensejustering.

Målebrev utferdiget over eiendom som det ikke er begjært opprettet eget grunnbokblad for, tinglyses på de eiendommer som støter til eller har avgitt grunn.

0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 4 aug 1995 nr. 55.
§ 4-3.Sammenføyning.

Flere eiendommer som ligger i samme kommune og har samme hjemmelsinnehaver, kan kreves sammenføyd. Den sammenføyde eiendom bør som hovedregel bli ett sammenhengende areal. På samme måte kan flere festeretter sammenføyes dersom de ligger på samme grunneiendom. Sammenføying kan kreves av den som har grunnbokshjemmel.

Krav om sammenføying rettes til tinglysingsmyndigheten. Med kravet må følge attest fra kommunen om at betingelsene for sammenføying etter første ledd foreligger. Skjer sammenføying i forbindelse med jordskifte, kan slik attest gis av jordskiftedommeren. Kommunen bestemmer betegnelsen på den nye enhet.

Sammenføying kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre, såfremt dette må antas å ha betydning ved eventuelt tvangssalg.

Ved sammenføying utvides panterett til hele den sammenføyde eiendom eller festerett.

Finner tinglysingsmyndigheten at vilkårene foran er oppfylt, anmerkes sammenføyingen i grunnboka. Rekvirenten og kommunen underrettes om utfallet. Panthavere som fra før av ikke er gjort kjent med saken, skal underrettes om sammenføyingen og den nye eiendoms betegnelse.

0Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 55.

Kapittel 5. Forskjellige bestemmelser, ikrafttredelse og endring i andre lover.

§ 5-1.Adgang til privat og offentlig eiendom.

Under forretninger etter denne lov har bestyrer og partene adgang til privat og offentlig eiendom uten særskilt tillatelse i den utstrekning som er nødvendig for å utføre forretningen, jfr. lov 9. juli 1923 nr. 1.

§ 5-2.Gebyr.

For kart- og delingsforretning og andre tjenester som kan kreves utført med hjemmel i denne lov skal det betales gebyr. Kommunestyret selv fastsetter gebyrregulativet i henhold til gjeldende bestemmelser. Det kan bestemmes at hele gebyret skal betales før arbeidet med en forretning starter. Kostnader som følge av at kommune, fylkeskommune eller stat har forlangt kartforretning, kan ikke pålegges partene, med mindre partene krever å få utstedt målebrev.

0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 4 aug 1995 nr. 55.
§ 5-3.Bruksnavn.

Det kan brukes navn på eiendommene i målebrev, grunnbok m.v. Navnet bestemmes av eieren.

Dersom navnet allerede er i bruk som etternavn og er beskyttet, kan navnet bare velges dersom eieren dokumenterer at navnet har gammel, nedarvet tilknytning til eiendommen.

Adresse bør ikke brukes som bruksnavn. Kommunen kan slette slike bruksnavn når adressen endres. Melding om slettelse sendes tinglysingsmyndigheten og hjemmelshaveren.

0Endret ved lover 5 juni 1981 nr. 50, 18 mai 1990 nr. 11, 4 aug 1995 nr. 55, 7 juni 2002 nr. 19 (i kraft 1 jan 2003 iflg. forskrift 14 okt 2002 nr. 1126), 12 sep 2003 nr. 93 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136).
§ 5-4.Retting av feil.

Viser det seg innen tre måneder etter en forretnings avslutning og før partene har innrettet seg etter den, at målebrevet er åpenbart uriktig eller ufullstendig, kan feilen rettes. Før slik rettelse foretas, skal de som blir berørt ha fått anledning til å uttale seg. Rettelse av skrivefeil, tegnefeil, beregningsfeil o.l. behøver ikke forelegges når kommunen anser det overflødig.

Kommunen retter feilen ved tilføyelse i protokollen og ved påtegning på målebrevet eller ved utstedelse av nytt målebrev. Dersom målebrevet tidligere er tinglyst, sendes nytt eller korrigert målebrev til tinglysing.

De som blir berørt av rettelsen skal ha underretning om den.

0Endret ved lov 4 aug 1995 nr. 55.
§ 5-5.Forskrifter.

Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne lov. Kongen kan gi overgangsregler i forbindelse med at loven settes i kraft og gi nærmere bestemmelser om utføring av skylddelingsforretninger og kart- og oppmålingsforretninger som er begjært før loven trer i kraft.

§ 5-6.Ikrafttreden. Endringer i andre lover.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme dag oppheves eller endres følgende lover:

- - -