Forskrift om dekning av reise- og oppholdsutgifter ved ambulant spesialisttjeneste i Nord-Norge og visse andre distrikter, Nordland, Troms og Finnmark.

DatoFOR-1988-09-01-731
PublisertII 1988 s 430
Ikrafttredelse01.07.1988
Sist endret
Endrer
Gjelder forNordland, Troms og Finnmark
HjemmelLOV-1966-06-17-12-§2-6
Kunngjort
KorttittelForskrift om reiseutgifter m m i Nord-Norge

I medhold av lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 2-6 nr. 3 siste ledd har Sosialdepartementet 1. september 1988 fastsatt følgende nye forskrifter:

§ 1.
1.I Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner kan det i særlige tilfelle ytes reise- og oppholdsgodtgjørelse til legespesialist og kjeveortoped ved reise til og fra faste behandlingssteder i distriktene (ambulant spesialisttjeneste).

Godtgjørelse kan bare ytes dersom den ambulante spesialisttjenesten er godkjent og organisert av fylkeskommunen.

Godtgjørelse til ambulant spesialisttjeneste i Nord-Norge, ytes vanligvis kun til legespesialist og kjeveortoped bosatt i Nord-Norge eller Trøndelag. Dersom det er mangel på spesialister her, kan Rikstrygdeverket godkjenne at det ytes godtgjørelse til spesialister bosatt annet sted i Norge.

Det er et vilkår for godtgjørelse fra folketrygden at en ordning med ambulant spesialisttjeneste ikke skal medføre merutgifter for trygden i forhold til pasientenes alternative reiseutgifter til et fjernere sted.

2.Departementet kan etter søknad i særlige tilfelle gi andre fylkeskommuner utenom Nord-Norge tilsvarende rett til refusjon for reise- og oppholdsutgifter fra folketrygden som nevnt under punkt 1 foran, der dette er hensiktsmessig.

Godtgjørelse til ambulant spesialisttjeneste i fylkeskommuner utenom Nord-Norge, ytes kun til spesialister bosatt i den aktuelle fylkeskommunen.

§ 2.Fylkeskommunene i Finnmark, Troms og Nordland, må godtgjøre overfor trygdekontoret der fylkeskommunens administrasjon har kontor, at vilkårene under § 1 nr. 1 er til stede.

Fylkeskommuner utenom Nord-Norge må ved søknad til departementet begrunne at det foreligger særlige forhold som gjør det spesielt hensiktsmessig med en ambulant spesialisttjeneste i distriktet.

Trygdekontorets eller departementets tilsagn om å yte godtgjørelse som nevnt i § 1 første ledd må være innhentet på forhånd.

Et tilsagn om refusjon kan trekkes tilbake med en måneds varsel.

§ 3.Reise- og oppholdsutgifter beregnes etter «Regulativ for reiser innenlands for statens regning».

Godtgjørelse ytes bare for billigste reisemåte.

Har den som foretar undersøkelsen eller behandlingen på grunn av særlige forhold hatt større nødvendige reise- og oppholdsutgifter, godtgjøres utgiftene etter regning.

§ 4.Utgifter ved reise for behandling av pasient innlagt i helseinstitusjon godtgjøres ikke etter disse forskrifter.

Det ytes heller ikke godtgjørelse til annet personell eller til leie av lokaler m.v.

§ 5.Fylkeskommunen plikter å sørge for at legespesialist og kjeveortoped får den stønad som skal ytes etter disse forskrifter mot refusjon av trygden.
§ 6.Krav om refusjon framsettes for trygdekontoret der fylkeskommunens administrasjon har kontor. Kravet må ledsages av den dokumentasjon som trygdekontoret finner nødvendig.

Krav om refusjon kan ikke gjøres gjeldende hvis det er gått mer enn seks måneder etter at kravet kunne ha vært satt fram.

§ 7.Disse forskrifter trer i kraft straks og gis virkning fra 1. juli 1988.

For søknader om tilsagn som er levert innen 1. oktober 1988, kan ordningen likevel gis virkning fra 1. juli 1988.