Forskrift for kirkegårdene og gravlundene, administrasjon og forvaltning, Oslo kommune.

DatoFOR-1994-02-16-399
PublisertAvd II 1994 Nr. 4
Ikrafttredelse05.08.1994
Sist endret
Endrer
Gjelder forOslo kommune, Oslo
HjemmelLOV-1897-08-03-1
Kunngjort
KorttittelForskrift for kirkegårdene mv., Oslo

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Oslo menigheters fellesråd 18. januar 1994, med hjemmel i lov av 3. august 1897 nr. 1 om kirker og kirkegaarde. Stadfestet av Oslo stiftsdireksjon 16. februar 1994.

I. Ledelse, inndeling, bruk

§ 1.Kirkegårdene og gravlundene er underlagt Oslo menigheters fellesråd. Den daglige ledelse er tillagt Kirkevergen. Oslo menigheters fellesråd avgjør til enhver tid hvilke menigheter som sokner til de enkelte kirkegårdene og gravlundene.
§ 2.Kirkevergen sørger for at graver, gravlagte og fester registreres. Det føres kart over feltene. Både registre og kart skal være tilgjengelige på den enkelte kirkegård eller gravlund.
§ 3.Kirkegårdene og gravlundene skal være delt inn i felter, feltene i rekker og rekkene i graver. Avstanden mellom rekkene av kistegraver skal vanligvis være 0,65 m, og mellom gravene i rekken 0,30 m. Når graver for urner legges i rekker, skal det være minst 0,60 m brede ganger mellom rekkene.

Gravene kan også legges mer fritt om terrenget eller andre forhold gjør det ønskelig.

§ 4.Alle graver må være fri for grunnvann. De kan graves så dype at det er plass til 2 eller flere kister, men det må alltid være minst 1 m jord over den øverste kisten.

Alle festegraver for kiste skal graves i dobbel eller større dybde, hvis det kan gjennomføres med rimelig kostnad.

Urnegraver skal være 1 m², hvor det er plass til 6 urner, plassert i en høyde. Det skal være minst 0,50 m jord over urnen.

§ 5.Fredningstiden for kister og urner skal som hovedregel være 20 år. Oslo menigheters fellesråd fastsetter ved behov utvidet fredningstid. Fredningstiden skal være så lang at det ved periodens utløp bare skal finnes grove knokler igjen i graven.

Fredningstiden regnes alltid fra den tid da siste kiste eller urne ble satt ned i graven.

§ 6.Aske i urne eller annen godkjent beholder, kan settes i jorden i alle graver og minnelunder, med unntak av frigraver.

Urne må ikke settes i grav før det er meldt til kirkevergen. Jordsetting skal alltid skje ved gravlundenes ansatte. Urner kan vanligvis ikke jordsettes mens det er tele i jorden.

Urner som ikke har gått i oppløsning når fredningstiden er ute, og graven blir festet bort til andre, kan tas opp og jordsettes annet sted på gravlunden.

§ 7.Fostere, dødfødte og spebarn har rett til egen grav. Minnelund kan også velges.
§ 8.Ved seremonier etter Den norske kirkes gravferdsrituale, skal det ikke være anledning til å benytte musikkanlegg av noe slag i kapell eller ute ved graven. Ved ikke-kirkelig gravferd står man fritt til å bruke musikkanlegg. Dette må avtales med og godkjennes av den stedlige organist dersom denne skal medvirke.
§ 9.Flytting av begravede i kiste, kan bare skje innen fredningstiden og med samtykke av Stiftsdireksjonen, etter uttalelser fra Oslo menigheters fellesråd og Hygieneavdelingen, Ullevål sykehus. Flytting av urne, nedsatt i grav, kan bare skje innen fredningstiden. Det kreves uttalelser fra nærmeste pårørende og gravfester. Flytting kan som hovedregel bare finne sted når den avdøde er gravlagt i feil grav, når det skal skje en omdisponering av kirkegårdsarealene og når graven er plassert slik at de(n) pårørende av en eller annen grunn blir påført urimelig belastning etter medisinsk vurdering. Dette gjelder både begravede i kister og urner. Kirkevergen er ansvarlig for oppgraving og ny gravlegging. Politiet kan forlange åpning av grav når det foreligger mistanke om kriminelle forhold.

Kirkevergen kan på vegne av Oslo Menigheters Fellesråd gi tillatelse til flytting av urne. Oslo Menigheters Fellesråd er ankeinstans.

II. Frigraver og festegraver

§ 10.Som hovedregel kan ingen feste mer enn 1 urnegrav og 2 kistegraver (dobbelt gravsted). Fellesrådet eller den det gir myndighet, kan i særlig tilfelle gi tillatelse til feste av større gravplass for kister.

Ingen har rett til å feste gravplass før det er bruk for den.

§ 11.Festetiden kan ikke være mindre enn fredningstiden krever, dvs. 20 år. Ved hver senere gravlegging, eller jordsetting av urne, må festet forlenges så mange år som den nye fredningstiden krever.

Ved hver senere festefornyelse utover det fredningstiden krever, kan festetiden maksimum utvides med 40 år. Når det blir brukt kister av hardt tre, eller metall, som vanskelig løser seg opp i jord, skal graven ved feste sikres dobbelt fredningstid, eller mer.

§ 12.Ingen må gravlegges i festet gravsted uten samtykke fra festeren. Er det uråd å få dette tidsnok, kan kirkevergen ta avgjørelse om gravlegging.
§ 13.Når festeren dør går festeretten over til nærmeste pårørende. Tvistemål må fremmes for Skifteretten. Den som har eller får festeretten, må overta gravstedet innen en frist fastsatt av kirkevergen. Deretter tilfaller gravstedet den som dernest regnes for å ha best rett til å fornye det.
§ 14.Når festetiden er ute varsles festeren pr. brev. Oppnås det ikke kontakt med festeren, settes varselkort på graven. Festet må da fornyes innen 1 år. Etter denne frist kan gravstedet festes bort til andre. Dette gjelder også for frigrav.

III. Forhold til pårørende

§ 15.Gravene skal gjøres i stand i høyde med bakken.

Ingen grav eller del av dem må ha særskilt innramming av hekker. Stein, jern, tre eller annet dødt materiale i former som ramme, stakitt e.l. er heller ikke tillatt. Til innramming av blomsterbed skal det kun benyttes naturheller lagt i høyde med bakken - maks bredde på hellene 15 cm. Slik innramming er kun tillatt på 1 m² urnegrav i rekke og på kistegraver.

Blomster eller annen planting skal samles på et felt, som på kistegraver ikke må gå mer enn 0,80 m frem fra bakkant av graven, eller der hvor monumentet skal stå. På urnegraver i rekke skal det foran og på sidene være igjen minst 0,10 m bred kant utenom plantefeltet. På frittliggende graver kan plantefeltet ha samme størrelse som graven. Med de unntak som er nevnt for urnegraver, må plantefeltet ikke være bredere enn største tillatte bredde for monumentene. Planting må ikke være så stor at den når ut over grensene for grav eller gravsted, eller er til skade for gravene omkring. I slike tilfeller plikter festeren, eller annen ansvarlig for graven å ta plantingen vekk. Gjør han ikke det, kan Kirkevergen fjerne plantingen. Utenom plantefeltet skal graven sås til med gress. Grus eller singel er kun tillatt brukt i forbindelse med rammegraver.

§ 16.På grav må det ikke settes varig utstyr av noe slag, før det er godkjent av Kirkevergen. Målsatt tegning med forklaring skal sendes inn på særskilt skjema.

Maksimum størrelse på gravminne skal være:

Kistegraver høyde 150 cm bredde 70 cm
Dobbeltgraver høyde 150 cm bredde 130 cm

Urnegraver med stående gravminne:

1/2 m² i rekke høyde 60 cm bredde 40 cm
3/4 m² i rekke høyde 70 cm bredde 50 cm
1 m² i rekke høyde 80 cm bredde 60 cm
1 m² frittliggende høyde 100 cm bredde 70 cm
2 m² frittliggende høyde 140 cm bredde 100 cm
1/4 m² kun liggende plate
§ 17.Overflatebehandling

Gravminnets overflate bør behandles slik at materialets naturlige kvaliteter kommer til sin rett. Sagede overflater tillates ikke. Stående gravminner på kistegraver skal ha synlig sokkel. Sokkelens overflate skal harmonere med gravminnets overflatebehandling. Støpte sokler på kistegrav er ikke tillatt. Unntatt herfra er fjellsteiner (naturstein).

Stående gravminner på urnegrav kan ha synlig sokkel. Sokkelen skal fortrinnsvis være i samme stensort som gravminnet, og toppflaten skal harmonere med gravminnets overflate. Alle synlige sokler skal være minst 5 cm over terreng. Gravminne av sement eller annen kunststein, tillates ikke uten spesiell godkjennelse av Kirkevergen.

Ved bruk av symboler/ornamenter skal det benyttes samme farge på maling/lakk som i bokstavene. Større deler av overflaten må ikke fargelegges.

Alle gravminner må ha en tilfredsstillende form og oppbygning. Gravminner må være utført på en slik måte at skader ved normal behandling, ikke bør kunne oppstå. Skarpe kanter må brekkes ned til minimum 2 mm.

På gravminnet og graven ellers, må det ikke settes, innhugges eller sandblåses ting som kan virke skjemmende eller støtende, eller som ikke fyller rimelige estetiske krav. Gjenstander av porselen, fajanse og marmor er tillatt å bruke når de er innfelt i gravminnet, og ikke stikker ut over gravminnets overflate. Det samme gjelder fotografier/bilder i de nevnte materialer.

Det er adgang til å montere lykt for isetting av stearinlys på gravminnet. Lykten skal plasseres i fronten på gravminnet, og skal være festet slik at den kan demonteres. Lykten skal plasseres minimum 15 cm over sokkel eller terreng, og må ikke stikke utenfor gravminnets kant. Lykten skal ikke plasseres på siden av gravminnet.

Det er adgang til å montere symboler på gravminnet. Kirkevergen skal godkjenne lykter og symboler før de settes opp.

Kirkevergen har intet ansvar for lykter eller symboler som på en eller annen måte blir skadet eller ødelagt ved naturhendinger, hærverk, tyveri o.l.

Plater eller annet av messing, aluminium eller plastmateriale er ikke tillatt brukt, alene eller sammen med gravminner forøvrig.

§ 18.Sikring av gravminne

Alle gravminner skal sikres med 2 rustfrie bolter mellom sokkel og monument. Gravminner bestående av flere deler i høyden skal ha bolter mellom hver del. Boltene skal være min. 12 mm tykk og stikke min. 7,5 cm opp i gravminnet. Boltene skal stikke min. 7,5 cm ned i sokkel/underlagsstein eller underliggende del av gravminnet og skal festes med steinlim. Boltehullene i gravminne eller del av det skal være 3 mm større enn boltenes diameter.

Gravminner av stein skal ha sokkel av stein og ha minimumstykkelse - synlig sokkel skal være minimum 15 cm på gravminner inntil 70 cm høyde, minimum 20 cm tykke ved høyere monumenter. Sokkelen skal være minst 22 cm bred, men aldri mindre enn gravminnets tykkelse + 5 cm utenfor gravminnets grunnflate rundt hele.

Grunnarbeide bestående av singel, skal være minimum 30 cm under sokkel.

§ 19.Plassering

Stående gravminner skal som regel settes i bakkant av grav.

Liggende gravminner skal legges i plantefeltet, og ikke ha større mål enn dette. Liggende gravminner bør ha et fall på 1:50, og ikke noe sted større fri høyde enn 10 cm.

På frittliggende graver må intet gravminne dekke mer enn halvparten av gravflaten. Der det er ønskelig, av hensyn til anleggets helhet, kan det settes særskilte regler for størrelse, utforming og plass for gravminnene.

§ 20.Gravminner er de pårørendes eiendom. Gravminnets eier har tilsynsplikt og er ansvarlig for at gravminnet ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på kirkegården eller gravlunden. Alle gravsteder - herunder gravminner og annet utstyr, skal til enhver tid holdes i sømmelig stand. Graver som ikke blir holdt ved like, sås til med gress, og gravminne eller annet utstyr kan, etter forutgående varsel tas bort om Kirkevergen finner at det virker skjemmende. Det som blir fjernet på denne måten, kan eieren kreve å få utlevert innen ett år. Etter ett år vil Kirkevergen avhende det som blir fjernet. Dette gjelder også utstyr fra graver der fredningstiden eller festetiden er ute og ikke blir forlenget.
§ 21.Den som har ansvaret for graven, er også ansvarlig for den skade som kan skje ved oppsetting av gravminne eller ved annet arbeid. Dette gjelder videre skader som forårsakes med utstyret som brukes ved oppsetting og vedlikehold av gravminnet. Slik skade må straks rettes etter at det er varslet om den. Blir det ikke ordnet innen rimelig frist, kan Kirkevergen sørge for at arbeidet blir gjort og kreve utlegget tilbake av den som har ansvaret for graven. Alt avfall etter arbeidet må straks fjernes, eller legges på tilvist plass. I motsatt fall kan Kirkevergen ordne dette på samme måte som nevnt ovenfor.
§ 22.Enhver har rett til selv å vedlikeholde det gravsted vedkommende har ansvaret for. Det må alltid skje i samsvar med de regler som gjelder, og den rettledning som blir gitt av Kirkevergen. Alt arbeid med selve vedlikeholdet som eieren ikke kan eller vil sørge for selv, skal utføres av Kirkevergens ansatte.

Kirkevergen kan påta seg årlig vedlikehold av graver mot forskuddsvis betaling etter gjeldende takster.

§ 23.Kirkevergen er ikke ansvarlig for skader på graver eller utstyr som oppstår ved naturskader, hærverk, tyveri o.l.

IV. Andre bestemmelser

§ 24.Kirkevergen kan bestemme at kommunen overtar festet og vedlikeholdet av gravsted etter personer som har gjort seg særlig fortjent i samfunnet, eller gravminner som har kunst- eller kulturhistorisk verdi. Dette må skje i forståelse med nærmeste pårørende.
§ 25.Grav må ikke graves av andre enn den som Kirkevergen har satt til det. Det kan først skje etter at dødsmelding er påtegnet av rette vedkommende. Alle gravferder skal finne sted i dagslys. Tiden fastsettes av Kirkevergen i samarbeid med de pårørende og/eller deres fullmektig og presten.

Graving og fylling av graver skal skje i dagslys, dersom ikke annet er bestemt av Kirkevergen. Fylling av grav skal skje umiddelbart etter gravferdens avslutning, likevel ikke før alle pårørende har forlatt gravstedet. Fylling etter urnenedsettelse skal skje umiddelbart etter urnens nedsetting.

§ 26.Likkiste og askeurne skal være av lett forgjengelig materiale. Kiste av hardt tre, eller metall, som kommer langveis fra, skal kunne tillates brukt mot at graven sikres lenger fredningstid etter reglene i paragraf 11.

Kister skal som regel ikke være mer enn 65 cm høye. Størrelse på kapsel og urne til aske må være godkjent av Kirkevergen.

§ 27.I likhus eller kapell hvor det ikke er kjøling, må lik normalt ikke stå mer enn 4 døgn utover søn- og helgedager. Kisten må ikke åpnes uten tillatelse fra nærmeste pårørende. Åpning av kiste med påfølgende visning skal meldes til arbeidsstedets leder i god tid, og skal finne sted uten medvirkning av Kirkevergens ansatte.
§ 28.På kirkegårdene og gravlundene skal det være ro og orden. Ordensregler fastsettes av Kirkevergen, og skal være plassert på den enkelte kirkegård eller gravlund, lett synlig for dem som ferdes der.
§ 29.Når kirkegård eller gravlund eller del av den blir vedtatt lagt ned, skal den ligge fredet i 40 år fra siste gravlegging. Ingen kan kreve erstatning for rettigheter som faller bort i slike saker.
§ 30.Disse forskriftene gjelder også for eldre graver, festeforhold og andre spørsmål på kirkegårdene og gravlundene, når det kan skje uten å sette tilside rettigheter som er ordnet tidligere.
§ 31.Saker avgjort av Kirkevergen etter disse forskrifter, kan ankes til Oslo menigheters fellesråd.