Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra skip inkl. fritidsfartøy m.m. på Sør-Helgeland, Brønnøy kommune, Nordland.

DatoFOR-2002-03-21-1861
PublisertII 2003 hefte 1
Ikrafttredelse01.05.2002
Sist endret
Endrer
Gjelder forBrønnøy kommune, Nordland.
HjemmelFOR-1998-06-12-663-§5, LOV-1981-03-13-6-§9, LOV-1903-06-09-7-§1, LOV-1903-06-09-7-§114 FOR-1979-10-12-1
Kunngjort20.02.2003
KorttittelForskr. om forbud mot kloakk fra skip, Brønnøy

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Brønnøy kommune 21. mars 2002 med hjemmel i forskrift av 12. juni 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m fra skip i vassdrag og kystnære områder § 5 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 1 og lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 1 og § 114 nr. 4 jf. kgl.res. av 12. oktober 1979 nr. 1.

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder alle skip inkl. fritidsfartøy med toalett innenfor Brønnøy kommunes grense.

§ 2.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

1.Skip: Ethvert fartøy, herunder lektere, flyttbare plattformer under forseiling og fritidsfartøy.
2.Kloakk: Utslipp fra enhver form for toaletter.

Utslipp fra rom som benyttes til medisinske formål (skipsapotek, skipshospital mv.).

3.Gråvann: Utslipp av vaskevann o.l.
§ 3.Ansvar

Skipets fører er ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 4.Forbud mot utslipp
1.Innenfor en avstand av 300 meter fra land (fastland og øyer) er det forbudt å slippe ut kloakk i sjøen fra skip inkl. fritidsfartøy større eller lik 35 fot og som har toalett. Forbudet gjelder ikke utslipp av gråvann.
2.Forbudet i pkt. 1 gjelder for skip inkl. fritidsfartøy mindre enn 35 fot innenfor følgende områder: offentlige badeplasser, havnebasseng og marina-anlegg.
§ 5.Unntak

Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak fra forskriften.

§ 6.Myndighet

Myndighet etter denne forskrift delegeres fra kommunestyret til Rådmannen v/teknisk sjef.

§ 7.Forurensningsgebyr

For å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsette forurensningsgebyr til staten i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall § 73, eller tvangsmulkt i medhold av lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 124.

§ 8.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes iht. forurensningsloven kap. 10 § 78 - § 80.

§ 9.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2002.

Kommentarer til de enkelte bestemmelser 

Til § 1 Virkeområde

Forskriften gjelder alle skip innenfor Brønnøy kommunes grense, det vil si både skip som ferdes i ferskvann og i kystfarvann. 

Til § 2 Definisjoner 

§ 2 nr. 1 Skip

I forskriften defineres ethvert fartøy som skip, og alle fartøy vil således omfattes av forskriftens regler. Det presiseres videre at lektere, flyttbare plattformer under forseiling og fritidsfartøy også regnes som skip i denne sammenhengen. Dette er imidlertid bare eksempler på hvilke typer fartøy som regnes som skip, og opplistingen må ikke oppfattes som uttømmende. Fartøyets størrelse er uten betydning for om det anses som skip, og det betyr at forskriften omfatter alle fartøyer fra de største cruiseskip til de minste fritidsbåter.

Forskriften er først og fremst utarbeidet med tanke på å regulere de miljømessige, hygieniske og estetiske problemer som kloakkutslipp fra mindre skip, deriblant fritidsbåter, bidrar til. Selv om det er de mindre skipene som er forskriftens primære målgruppe og dens innhold til en viss grad reflekterer denne prioriteringen, har departementet kommet til at forskriften også bør gjelde for større skip. Selv om kravene til kloakkutslipp fra store skip burde vært strengere enn for de små, er det i praksis de små båtene som bidrar mest til problemet siden større skip enten leverer kloakken til mottaksanlegg på land eller slipper den ut i åpent farvann. Det pågår imidlertid et arbeid med å revidere annex IV i Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL 73/78) om utslipp av kloakk og gråvann fra skip. Et revidert annex IV kan således være et aktuelt utgangspunkt for et senere arbeid med strengere utslippskrav til større skip. 

§ 2 nr. 2 Kloakk

I forskriften regnes ethvert utslipp fra toaletter som kloakk.

Siden forskriften også omfatter større skip, har man funnet det nødvendig å gi like strenge regler for utslipp fra rom som benyttes til medisinske formål som for utslipp fra toaletter. Utslipp fra medisinske rom defineres derfor i denne forskriften også som kloakk. Det er i all hovedsak bare større skip som har slike utslipp. I henhold til denne forskriften vil f.eks. utslipp fra sykerom på cruiseskip anses som kloakk. 

§ 2 nr. 3 Gråvann

I forskriften regnes gråvann som utslipp av vaskevann o.l. fra skip. Uttrykket vaskevann omfatter alt vann som brukes til vasking ombord på et skip. Hva som regnes som gråvann må dessuten til en viss grad avgrenses ut fra hvilke praktiske muligheter man har til å samle opp vannet etter bruk. For det første vil vann som brukes til vask av f.eks. et skips oppholdsrom og oppholdsarealer være gråvann. Videre omfatter gråvann blant annet alt vann fra bysse (typisk oppvaskvann), messe, bad og innvendig dusj. Det er klart at lensevann ikke er gråvann i forskriftens forstand. Det poengteres at dette ikke er en uttømmende opplisting av hva som anses som gråvann, men kun en eksemplifisering av enkelte typetilfeller av begrepet. 

Til § 4 Forbud mot utslipp

I sjøområder langs kysten omfatter utslippsforbudet bare kloakk, geografisk avgrenset til bare å gjelde innenfor en avstand av 300 meter fra land. I sjøområder skaper kloakkutslipp fra skip fortrinnsvis hygieniske og estetiske problemer i kystnære områder. Grensen på 300 meter er satt på bakgrunn av at kloakkutslipp utenfor denne avstanden fra land i store deler av Norge ikke vil medføre særlige miljømessige negative konsekvenser. 

Til § 5 Unntak

Det åpnes i forskriftens § 5 for at det for enkelte skip kan gjøres unntak fra forskriften. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, og det vil ikke være kurant å få dispensasjon fra forskriften. Det er Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger som fatter vedtak i medhold av § 6, og det kan stilles vilkår i et eventuelt dispensasjonsvedtak.

Bestemmelsen er først og fremst rettet mot skip som har fått status som verneverdige etter godkjennelse av Riksantikvaren eller den han bemyndiger, siden forskriftens krav til utslipp av kloakk og eventuelt gråvann i enkelte tilfeller kan komme i konflikt med slike skips verneverdi. Hvorvidt det i det enkelte tilfellet kan dispenseres fra forskriften, vil blant annet bero på en avveining av i hvilken grad skipets verneverdi forringes ved installasjon av oppsamlingstank og de eventuelle miljømessige og helsemessige problemer skipets utslipp bidrar til. Riksantikvaren skal få anledning til å uttale seg om dispensasjonssøknader fra skip som har status som verneverdige.

Dispensasjonsbestemmelsen omfatter også skip som ikke har status som verneverdige. Siden det for slike skip vil være vanskeligere å oppfylle bestemmelsens krav om at det må foreligge «særlige tilfeller», vil det kun gis dispensasjon for slike skip i rene unntakstilfeller. Selve vurderingen av om det foreligger et «særlig tilfelle» må også for skip som ikke er verneverdige bero på en avveining av årsaken til at det søkes om dispensasjon, og blant annet de helsemessige og miljømessige problemene skipets utslipp bidrar til.

Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriftens § 5 kan, i henhold til forvaltningsloven av 10. februar 1967, påklages til Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.