Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Siljan kommune, Telemark.

DatoFOR-2003-01-11-519
PublisertII 2003 hefte 2
Ikrafttredelse15.04.2003
Sist endret
Endrer
Gjelder forSiljan kommune, Telemark.
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, FOR-2001-07-19-1706
Kunngjort08.05.2003
KorttittelForskrift om brenning av avfall, Siljan

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Siljan kommunestyre 11. januar 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001.

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

§ 2.Virkeområde

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

§ 3.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a)Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.
b)Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
c)Tettbygd strøk: SSBs definisjon.
§ 4.Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.

§ 5.Unntak fra forbudet

Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a)vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv,
b)brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke,
c)brenning av avispapir og liknende i vedovn,
d)brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk,
e)St. Hansbål (må ikke brenne materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer),
f)brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk.
§ 6.Dispensasjon

Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.

§ 7.Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 8.Klage

Vedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd.

§ 9.Straff

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra 15. april 2003.

Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. 

Til § 1 Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker også gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 

Til § 2 Virkeområde

Forskriften kan ikke tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg- og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall.

Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002.

Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. 

Til § 3 Definisjoner

Definisjonene på åpen brenning og småovner er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere.

Som definisjon på tettbygd strøk benytter vi Statistisk sentralbyrås definisjon på tettsted:

1.En hussamling skal defineres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der.
2.Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.

Ved å benytte SSBs definisjon vil for eksempel Valebø ikke regnes som tettbygd strøk. Kommuneplanens arealdel som angir bebygde områder er en alternativ definisjon som har vært vurdert. Sist nevnte definisjon vil innebære at en arealmessig større del av kommunen vil komme inn under forbudet mot brenning av hageavfall. Slik vi vurderer det er SSBs definisjon tilstrekkelig for å ivareta intensjonen i departementets delegering av myndighet. 

Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

All åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre det omfattes av unntakene i § 5. 

Til § 5 Unntak fra forbudet 

Unntakene fra forbudet blir tillatt. I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. På grunn av brannfare er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark i perioden 15. april - 15. september.

a)Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv.

Bål brukt i tradisjonelt friluftsliv er for eksempel kaffebål, nying osv.

b)Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke.

Brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet er ikke tillatt idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer og giftig aske.

c)Brenning av avispapir og liknende i vedovn.
d)Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk.

Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB.

e)St. Hansbål.

Avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmaterialer osv. skal ikke brennes på St. Hansbål, da slikt avfall kan avgi svært giftige stoffer.

f)Brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk.

Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. 

Til § 6 Dispensasjon

Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.

Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet.

Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11. 

Til § 7 Tilsyn

Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler:

-Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
-Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73.
-Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74).
-Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74.
-Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79).

Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.