Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Steigen kommune, Nordland.

DatoFOR-2003-02-12-362
PublisertII 2003 hefte 1
Ikrafttredelse01.03.2003
Sist endret
Endrer
Gjelder forSteigen kommune, Nordland.
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, FOR-2001-07-19-1706
Kunngjort27.03.2003
KorttittelForskrift om avfallsbrenning, Steigen

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Steigen kommunestyre 12. februar 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001.

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre utslipp av miljøgifter, lokal forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

§ 2.Virkeområde

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

§ 3.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a)Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.
b)Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
§ 4.Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.

§ 5.Unntak fra forbudet

Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a)åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål.
b)brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke.
c)brenning av avispapir, papp og liknende i vedovn hjemme eller på hytta.
d)bråtebrenning, brenning av daugress og brenning av tørt hageavfall.
e)St. Hansbål bestående av reint trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. er forbudt.
f)ranke- og flatebrenning i skogbruket.
g)halmbrenning og lyng/grasbrenning i jordbruket.
h)åpen brenning av avfallstrevirke, med unntak av impregnert og malt trevirke fra husstander (gjelder ikke produksjonsavfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting).
§ 6.Dispensasjon

Rådmannen kan i særlige tilfeller, og etter en miljøfaglig vurdering, dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.

§ 7.Tilsyn

Rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 8.Klage

Vedtak truffet av Rådmannen eller den han bestemmer i medhold av denne forskrift kan påklages til Formannskapet.

§ 9.Straff

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra 1. mars 2003.

Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Til § 1 Formål

I forskriftens formålsparagraf kan begrunnelsen for forskriften omtales. I forhold til forslaget fra SFT er det her presisert at formålet er å hindre utslipp av miljøgifter. 

Til § 2 Virkeområde

Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning av forbruksavfall, definert etter forurensningsloven, men kan også tillate eller forby åpen brenning av det som ikke er definert som avfall (for eksempel vedkubber og grillkull).

Forskriften vil imidlertid ikke kunne tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg- og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall.

Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002.

Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. 

Til § 3 Definisjoner

Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. 

Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Kommunen vurderer selv hva som skal unntas fra det generelle forbudet i § 4. Det anbefales at forskriften bygges opp med et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner, og at unntak fra forbudet spesifiseres for den enkelte kommune. 

Til § 5 Unntak fra forbudet

Nedenfor er det gitt eksempler på hva kommunene kan vurdere å unnta fra det generelle forbudet i forskriftens § 4. Unntakene fra forbudet vil da bli tillatt. Det vil være viktig at kommunen formulerer seg presis i forskriften for å unngå feiltolkninger. Det understrekes at spørsmålet om hvilke unntak som skal gjøres fra forbudet er en vurdering hver kommune må gjøre ut fra lokale forurensningsmessige forhold. Se for øvrig veilederens vedlegg I for mer informasjon om miljøproblemer knyttet til åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

-Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål.

Unntaket kan eventuelt begrenses til visse tider på året dersom forurensningsproblemene varierer med årstidene, eller til visse områder i kommunen.

-Brenning av rent avfallstrevirke i vedovn.

Det gjøres oppmerksom på at brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet ikke bør tillates idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske.

-Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta.

Kommunen bør være varsom med denne typen unntak og være oppmerksom på det regelverk og system som gjelder for behandling av avfall.

-Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall.

Unntaket kan eventuelt begrenses til områder utenfor tettbygd strøk, slik at det fremdeles er forbudt med bråtebrann i tettbygd strøk. Et annet alternativ kan være at unntaket bare gjelder i et avgrenset område som er nærmere spesifisert.

-St. Hansbål

Kommunen kan tillate St. Hansbål ved å gjøre et unntak fra det generelle forbudet i forskriften. For å unngå større forurensning fra St. Hansbål bør kommunen informere om at avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. ikke skal brennes på St. Hansbål.

-Ranke- og flatebrenning i skogbruket

Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32.

-Halmbrenning i jordbruket

Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32.

I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall i småovner tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. 

Til § 6 Dispensasjon

Kommunene bør i sin forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner legge inn mulighet for å dispensere fra forskriften, etter søknad. Da vil kommunen i særskilte tilfeller kunne gi dispensasjon fra forskriften. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet.

Kommunen vil imidlertid ikke ha myndighet til å gi dispensasjon som nevnt ovenfor, dersom den ikke har fastsatt forskrift som åpner for å gi dispensasjon etter søknad.

Kommunen har heller ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11. 

Til § 7 Tilsyn

Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler:

-Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
-Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73.
-Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74).
-Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74.
-Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79).

Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.