Forskrift om forebyggende brannvern, feietjenesten, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag.

DatoFOR-2005-12-14-1794
PublisertII 2006 hefte 1
Ikrafttredelse01.01.2006
Sist endret
Endrer
Gjelder forÅfjord kommune, Sør-Trøndelag.
HjemmelLOV-2002-06-14-20-§11, FOR-2002-06-26-847
Kunngjort02.02.2006
KorttittelForskrift om forebyggende brannvern, Åfjord

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Åfjord kommunestyre 14. desember 2005 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 11 bokstav h og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap. 7.

§ 1.Lovhjemmel

Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 11 bokstav h.

Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap. 7.

§ 2.Virkeområde

Denne forskriften gjelder Forebyggende Brannvern - Feietjenesten for Åfjord kommune, som nærmere definert i denne forskriften.

§ 3.Delegeringer

Delegeringer som har relevans for denne forskriften er:

1.Kommunestyrets sak 0007/03 - Ny brann- og eksplosjonsvernlov med forskrifter.
2.Brev av 20. juni 2003 fra rådmannen om videredelegering av myndighet i samsvar med kommunestyrets sak 0007/03 til brannsjefen.
§ 4.Definisjoner 

Brannobjekt:

Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område mv. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. 

Bruker:

Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett til et brannobjekt, og har tiltrådt bruksretten. 

Eier:

Den som har grunnbokshjemmel til et brannobjekt. 

Feietjenesten:

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 

Feiing:

Rengjøring av røykkanaler og uttak av sot. 

Forebyggende brannvern:

Arbeid som utføres for å forhindre at brann oppstår, omfatter både tilsyn, feiing, informasjon etc. 

Fyringsanlegg:

Ildsted, sentralvarmeanlegg, eller varmluftsaggregat der varme produseres ved forbrenning av fast, flytende eller gassformig brensel, inklusive røykkanal og eventuelt matesystem for brensel. 

Gebyr:

Betaling for tjenester som er lovpålagt og/eller hjemlet i lokal forskrift. Jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7-5. 

Matesystem:

Anlegg for tilførsel av fast, flytende eller gassformig brensel. 

Røykkanal:

Kanal for transport av røykgasser fra fyringsanleggets røykuttak til fri luft, herunder røykrør, anbringer og skorstein. 

Skorstein:

Vertikal del av røykkanal. Skorstein kan omfatte flere vertikale røykkanaler. 

Tilsyn:

Tilsyn er å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om brannvern mv. følges. Tilsynet omfatter også eventuell reaksjon etter tilsynet.

§ 5.Gebyr

Ref. § 7-5 i forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn. 

Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Krav på gebyr er sikret ved lovbestemt pant etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6-1 annet ledd bokstav b, og er ellers tvangsgrunnlag for utlegg. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av feiegebyr gjelder reglene gitt i eller i medhold av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

For frivillig feiing kan kommunestyret selv fastsette betaling.

Gebyr etter første ledd kan innkreves av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt.

§ 6.Lovbestemt feietjeneste

Lovbestemt feiing omfatter de feie- og tilsynsoppgaver som feiervesenet skal gjennomføre i henhold til forebyggende forskrift § 7-3, første ledd, samt de feie- og tilsynsoppgaver som kommunestyret eller brannsjefen for øvrig kan legge til feiervesenet i henhold til § 7-3, annet til femte ledd.

§ 7.Hyppighet

Ref. § 7-3 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 

Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år.

Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år.

Kommunen kan bestemme at feiing og tilsyn skal foretas hyppigere, samt i det enkelte tilfelle bestemme feiing og tilsyn skal gjennomføres også for andre røykkanaler og fyringsanlegg.

Kommunen skal sørge for at det etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til et fyringsanlegg blir foretatt kontroll av anlegget.

Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året.

§ 8.Atkomst for feiing

Ref. § 2-6 i forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn. 

Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at det kan feies på tilfredsstillende måte.

Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til og på taket.

Hvor feiing ikke skjer fra tak, skal eier sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykkanal.

Eier skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak.

§ 9.Varsel om feiing

Ref. § 7-1 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 

Eier eller representant for eier av fyringsanlegget skal varsles før feiing og før tilsyn, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning.

§ 10.Gjennomføring av feiing og tilsyn

Ref. § 7-2 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 

Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulempe for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og anbrakt på egnet sted.

Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eier, eller representant for eier om disse med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført.

Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi de nødvendige pålegg.

§ 11.Kontraktsutført feiing og tilsyn og egen feiing

Ref. § 7-4 i forebyggende forskrift. 

Kommunen kan inngå kontrakt om feiing og tilsyn med fyringsanlegg med feier som har mesterbrev eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Kommunen kan etter søknad gi eier eller bruker, som har nødvendig kompetanse innen feierfaget, tillatelse til selv å utføre feiing av store fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger. Slik feiing skal dokumenteres.

§ 12.Klageadgang

Så lenge annet ikke fremgår av særlov er kommunestyret selv klageinstans for enkeltvedtak som gjøres av administrasjonen med hjemmel i disse forskriftene.

§ 13.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2006.

Veiledning 

Veiledning til § 5 

Generelt

Brann- og eksplosjonsvernloven § 28, annet ledd hjemler adgang til å innføre gebyr til dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Forskriften gjentar denne hjemmelen. Lovbestemt feiing omfatter de feie- og tilsynsoppgaver som feiervesenet skal gjennomføre i henhold til § 7-3, første ledd, samt de feie- og tilsynsoppgaver som kommunestyret eller brannsjefen for øvrig kan legge til feiervesenet i henhold til § 7-3, annet til femte ledd. Kommunen må treffe vedtak om gebyrfastsettelse i henhold til forvaltningslovens § 38 og § 39. Brann- og eksplosjonsvernloven og forskriften setter ingen begrensning for kommunen til å fastsette størrelsen på gebyret, som for eksempel avhenger av type og størrelse på fyringsanlegget, eller på annen måte differensiere gebyret. 

Selvkostprinsipp

Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag.

Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk.

Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier.

Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet. 

Saksbehandling

Avgjørelse om fastsetting av gebyr regnes som forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og c og forvaltningslovens kapittel VII «Om forskrifter». Dette gjelder både for engangsgebyr og årsgebyr. Det er utgitt kommentarutgaver til forvaltningsloven som gir utfyllende gjennomgang av bestemmelsene.

Kommunestyret skal behandle gebyrvedtak i henhold til lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6, selv om kommunestyret har delegert all myndighet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven til en kommunal nemnd eller brannsjefen. Det vil normalt være nemnden eller brannsjefen som utreder gebyrsaken. 

Engangsgebyr

Kommunestyret kan fastsette gebyr for frivillig feiing (engangsgebyr) i medhold av brann- og eksplosjonsvernlovens § 28 tredje ledd. Dette er feiing som foretas etter anmodning fra eier/bruker av fyringsanlegget i tillegg til lovbestemt feiing, eller for feiing av fyringsanlegg i bygninger hvor det ikke er gitt egne bestemmelser om at det skal feies, f.eks. i hytter og fritidsboliger.

Fjerning av blanksot er en viktig del av feiervesenets forebyggende oppgaver for å hindre skorsteinsbranner og er en del av det lovbestemte arbeidet. Imidlertid er arbeidet svært ressurskrevende, og kommunen bør vurdere om det skal fastsettes særskilt gebyr når feiervesenet må fjerne blanksot på tross av målrettet informasjon til eier eller bruker om riktig fyring. 

Gebyr ved ikke utført feiing

Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsynet er gjennomført, men gjelder for kalenderåret uansett når i kalenderåret tjenesten finner sted. Betalingsplikten må også ansees å gjelde selv om det i et enkelt år ikke blir foretatt feiing på grunn av mindre forskyvinger. Det er fastsatt et prinsipp om at gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført dersom:

-Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig
-Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har fått tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget fordi eier eller bruker ikke har vært til stede, og ikke har lagt forholdene til rette for atkomst til fyringsanlegget
-Kommunen/feiermesteren har etablert ordning med periodevis innkreving av gebyr av hensyn til et rasjonelt innkrevingssystem, f.eks. årlige eller terminvise betalinger, og at lovbestemt feiing foregår etter en rullerende plan. 

Gebyrfritak

Forutsetningen for gebyrfritak er at ildstedet ikke er i bruk. Feiervesenet kan føre tilsyn med at fyringsanlegget ikke er i bruk.

Tilfredsstillende sikring mot bruk vil normalt være en fysisk atskillelse av den varmeproduserende enheten (ildstedet) og skorsteinen. Dette kan skje ved å fjerne røykrørstilkoplingen og mure igjen hullet i skorsteinen. Alternativt kan man merke ildstedet på en tilfredsstillende måte, f.eks. ved plombe eller segl.

Når tilfredsstillende sikring er gjennomført skal gebyr ikke ilegges. Det er eier eller bruker av fyringsanlegget som har ansvaret for å underrette feiervesenet om:

-at fyringsanlegget ikke er i bruk
-at det ønskes fritak for feiing
-å tilpasse fyringsanlegget slik at det ikke kan brukes for oppvarming. 

Innkrevingsordninger

Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å finne en hensiktsmessig ordning for innkreving av gebyr. Innkrevingsrutiner etableres vanligvis på grunnlag av planlagt feiing og tilsyn og skjer:

-Løpende, etterhvert som feiing og tilsyn med fyringsanleggene foretas
-Terminvis, med f.eks. andel av gebyr tilpasset den planlagte feie- og tilsynsfrekvensen
-Årlig.

Da forskriften gir adgang til å feie og føre tilsyn i forhold til behov, dog minst hvert fjerde år, kan det være hensiktsmessig med lengre planleggingsperioder enn tidligere, f.eks. to- eller fireårs perioder. Gebyret må fordeles i forhold til dette. 

Innkreving av gebyr

Brann- og eksplosjonsvernlovens § 28 siste ledd gir adgang for kommunen til å kreve inn gebyr etter reglene for innkreving av skatt.

Innkreving av gebyr kan overlates feiermesteren, mens det er fremdeles kommunen som fastsetter gebyret og kan kontraktsfeste på hvilken måte den skal kreves inn. 

Tvangsinndriving

Bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens § 28 om pantesikring, tvangsinndrivelse m.m. kommer til anvendelse også når feiermesteren krever inn feiergebyr. Det bør imidlertid avtales om kommunen skal overta kravet for tvangsinndriving hvis eier av fyringsanlegget ikke betaler, eller om feiermesteren skal bruke det alminnelige tvangsinndrivingssystem (inkassobyrå, namsmann). 

Veiledning til § 6

Feietjenesten skal inntil annet bestemmes gjennomføres i alle fyringsanlegg som er montert i bygninger for permanent opphold, enten bolig eller næring. Fritidsbebyggelse er unntatt fra plikt om feietjeneste. Feiing i slike objekter kan utføres på bestilling fra eier. 

Veiledning til § 7 

Gjennomføring av feiing og tilsyn

Feiing og tilsyn med fyringsanlegget skal være behovsprøvet. Det må derfor føres register over alle anleggene hva angår tilstand, plan for neste feiing og tilsyn m.m., se under § 5-2. Feiing skal rutinemessig utføres 2. hvert år og tilsyn minst hvert 4. år. 

Behovsprøvet feiing

Forskriftens hovedprinsipp er at det skal feies så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderes med hensyn til hvor hyppig det er behov for å feie.

Ved behovsprøving er det tatt konsekvensen av at det er stor ulikhet mellom feiebehovet i boliger med ildsteder for fast brensel som hovedoppvarmingskilde, og boliger med elektrisitet eller olje/parafin som hovedoppvarmingskilde.

Feiebehovet kan innenfor de enkelte oppvarmingsgruppene også variere etter type varmekilde og mengde sot.

Eier/bruker skal skriftlig underrettes om rutiner for behovsprøvet feiing og om kravet til å kontakte brannvesenet ved installasjon av nytt ildsted eller ev. omlegging av fyringsvaner.

Det bør være feiers faglige skjønn som er retningsgivende for brannsjefens avgjørelse om hvor ofte det skal feies ut over minstekravet til feiing. Brannsjefens praksis bør nedfelles i skriftlige retningslinjer. 

Vurderingsgrunnlag for feiehyppighet

Faste kriterier for feiing kan settes på grunnlag av:

-type bebyggelse
-type fyringsanlegg/ildsted
-brenselets art (fast, flytende, gassformig)
-fyringsvaner/fyringsmønster
-mengde sot i skorsteinen per ildsted
-trekkforhold
-dannelse av blanksot. 

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt.

Når kommunen har tett, eldre bebyggelse med gamle fyringsanlegg som kan være av en slik beskaffenhet at det er behov for mer oppfølging enn vanlig, bør det blant annet vurderes hyppigere tilsyn med fyringsanlegg enn hvert fjerde år.

Tilsyn med fyringsanlegg bør vurderes foretatt etter innkommet melding om nyinstallasjon av fyringsanlegg (ildsted), eller annen informasjon er mottatt om endring av fyringsmønster, f.eks. som følge av eierskifte og rehabilitering.

Tilsyn med fyringsanlegg bør også vurderes når feiervesenet er kjent med utenforliggende forhold som kan ha betydning for fyringsanlegget, så som skader etter storm eller flom. 

Annet tilsyn

I forbindelse med tilsyn av fyringsanlegg kan det innenfor et begrenset tidsforbruk være hensiktsmessig å innarbeide tilsyn med for eksempel røykvarslere og slokkeutstyr. Oppdager feier andre forhold som er av betydning for brannsikkerheten, skal dette informeres om og, i alvorlige tilfeller, følges opp. 

Kontroll etter brann

Kontroll med fyringsanlegg etter brann eller eksplosjon vil i praksis innebære at det foretas en konkret vurdering av om fyringsanlegget er intakt og virker som forutsatt. Verken skorsteinen eller ildstedet må ha sprekker eller andre avvik (feil eller mangler) som kan ha betydning for brannsikkerheten og funksjonen ved fortsatt bruk.

Som hjelpemiddel ved vurdering av eventuell brannfare ved fortsatt bruk av fyringsanlegget, kan man ved siden av visuell bedømming, benytte videoinspeksjon eller tetthetsmåling. Ved kontroll av skorsteiner som er oppført etter 1987, skal tetthetskravene som følger av byggeforskriftene og skorsteinens monteringsanvisning tilfredsstilles. 

Veiledning til § 8 

Tilrettelegging

Eier plikter, eventuelt ved internkontrollrutiner, å sørge for at fyringsanlegget er tilgjengelig, selv om fyringsanlegget disponeres av andre. Eier må etablere tilfredsstillende tilsyns- og samarbeidsordninger med brukere eller leietakere slik at pliktene etter første ledd etterkommes.

Eiers plikt til å sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig vil som regel oppfylles ved at:

-fyringsanlegget er bygget slik at det er mulig å gjennomføre feiing og tilsyn
-det er person til stede som kan låse opp dører og vise feier til rette der det er nødvendig. 

Tilgjengelighet

Sikker adkomst for feier til fyringsanlegget og derved arbeidsplassen, reguleres i utgangspunktet av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) med forskrifter, plan- og bygningsloven med forskrifter og kommunens system for HMS. Både arbeidsmiljølovgivningens og bygningslovgivningens bestemmelser forutsettes kjent for kommunen, leder av brannvesenet og feiere. Feiers arbeidsforhold følger av arbeidsmiljøloven med stillasforskriften.

Arbeidsmiljøloven med forskrifter setter krav til arbeidervern og arbeidsmiljø, og arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre de nødvendige vernetiltak på arbeidsplassen.

Tidligere byggeforskrifter og Teknisk forskrift angir de krav som settes til byggverk og faste installasjoner, og eier har ansvar for at kravene er oppfylt.

Forskriften her setter krav om at eier av fyringsanlegget skal gjennomføre tiltak i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven med forskrifter, slik at feiing og tilsyn med fyringsanlegg kan gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte.

Bestemmelsen er gitt for at leder av brannvesenet skal kunne kreve at eier av fyringsanlegget skal sørge for tilfredsstillende tilgjengelighet for feieren. Feieren skal kunne ferdes sikkert på taket uten å forårsake skade og kunne utføre feiing fra et sikkert sted.

Stillasforskriften setter krav til sikkerhetsmessig forsvarlig konstruksjon og vernetiltak for virksomheter som utfører arbeid som kan medføre fall til lavere nivå. Veiledningsdelen til forskriften gir orientering om tiltak som kan være egnet til å oppfylle forskriftens krav.

Også andre forskrifter til arbeidsmiljøloven kan være aktuelle, så som forskrift 10. september 1982 nr. 1377 om tekniske innretninger og forskrift 24. mai 1993 nr. 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. 

Løs stige

Er feier avhengig av løs stige for adkomst til tak, skal eier sørge for at det finnes egnet stige på lett tilgjengelig sted.

Kravet om løs stige vil i alminnelighet stilles til eier av villa, rekkehus og mindre flermannsboliger. Eier bør av hensyn til sikkerheten f.eks. for lekende barn, legge stigen ved husveggen og ikke sette den opp. Det er ikke tilstrekkelig at eier viser til at stigen ligger i kjeller, garasje eller lignende.

Stillasforskriften setter krav som gjelder bruk av løs stige og krav til typegodkjenning av stiger.

Arbeidet skal kunne utføres iht. brev av 7. juni 2004 fra Arbeidstilsynet: «Sikker adkomst og arbeidsplass for feierne» 

Feieluke

Når feiing ikke skjer fra tak, er tilfredsstillende tilgjengelighet til røykkanal normalt avhengig av tilfredsstillende tilgjengelighet til feieluke. Kravene til feieluke følger av plan- og bygningslovens § 106 Bygningstekniske installasjoner, jf. TEK og REN. Kravene er nærmere beskrevet i Byggforskserien, Byggdetaljer A 552.141, Skorsteiner for mindre ildsteder. 

Uttak av sot

Kravene til sotluker eller tilsvarende innretning følger av plan- og bygningslovens § 106 «Bygningstekniske installasjoner», jf. TEK og REN. Kravene er nærmere beskrevet i Byggforskserien, byggdetaljer A 552.141, «Skorsteiner for mindre ildsteder».

Sotluke kan sløyfes når det er montert typegodkjent skorstein på toppen av ildstedet, hvor sot kan tas ut gjennom ildstedet uten sanitære ulemper. 

Veiledning til § 9 

Varsel

Tilfredsstillende gjennomføring av feiing forutsetter at eier eller bruker av fyringsanlegget er kjent med at feier kommer.

Dersom eier ikke kan være til stede, skal eiers representant varsle bruker.

Feiervesenet må finne hensiktsmessige varslingsrutiner for å sikre at eier og bruker får varsel om feiing eller tilsyn i rimelig tid. Varslingstiden bør normalt være to til fem dager. Varselet kan bekjentgjøres ved melding i postkasse, oppslag eller på annen hensiktsmessig måte.

Hvis feiervesenet vil bruke kortere varslingstid enn to dager, må man i større grad enn ellers sikre seg at eier/bruker virkelig har fått beskjed.

Eier, representant for eier eller bruker skal kunne:

-stenge spjeld og ventiler for å hindre sotskader
-legge frem stige
-sørge for atkomst til fyringsanlegget. 

Utsettelse

Eier/bruker bør kunne få utsatt feiing ved avtale med feier. Feiing bør normalt ikke utsettes mer enn tre måneder.

Feiervesenet bør i samråd med brannsjefen legge opp til en fast praksis hva angår utsettelser, både for å imøtekomme publikums behov og for å kunne gjennomføre feiervesenets arbeid på en mest mulig rasjonell måte. 

Underretning

Etter at feiing og/eller tilsyn er gjennomført, skal feier skriftlig sørge for at eier eller bruker får kjennskap til hva som er gjennomført og til eventuelle avvik eller anmerkninger knyttet til fyringsanlegget.

I tillegg skal feier skriftlig underrette om eventuelle andre avvik eller anmerkninger som er knyttet til brannsikkerhet. Feiervesenet må finne en praktisk rutine for å underrette eier eller bruker, som også ivaretar behovet for å dokumentere hva som er sagt og gjort.

Det anses som mest hensiktsmessig at man innarbeider tilsynsmetodikk tilsvarende det som gjelder for andre brannobjekter. 

Veiledning til § 10 

Utførelse av feiing og tilsyn

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg inngår som en del av brannvesenets forebyggende arbeid. Tilsynspersonalet/feier kan være personell fra brannvesenets forebyggende avdeling, eget feiervesen eller privat feiermester.

Ved ankomst til objektet skal tilsynspersonalet/feier kunne legitimere seg.

Objektets eier/bruker eller dennes stedfortreder og eventuell kontaktperson skal kontaktes.

Det skal informeres om hensikten med og omfanget av tilsynet. 

Tilfredsstillende feiing

Feier skal gjennomføre feiing på fagmessig måte slik det forutsettes i fagopplæringen. Kravet til faglig tilfredsstillende måte innebærer blant annet at den skal være til minst mulig ulempe for beboerne. 

Feiing av røykrør og fjerning av sot

Feiing av røykrør og fjerning av sot er en del av den lovbestemte feiingen og kan bare unnlates etter avtale med eier eller bruker.

Dersom eier eller bruker av fyringsanlegget ikke er til stede under feiingen, kan det avtales at eier eller bruker selv feier røykrøret. Slik avtale kan f.eks. gjøres ved avkryssing og kvittering på skjema for varsel om feiing. Det bør være tilstrekkelig at feier får tilbakemelding på et lett synlig sted når han kommer for å feie fyringsanlegget. Det bør anmerkes på den skriftlige underretningen hva som er avtalt.

Sot fra fast brensel vil normalt ikke være spesialavfall. Feier kan da nøye seg med å ta hensyn til brannfaren og eventuelle ulemper, så som fare for tilsmussing, når soten anbringes. Sot fra flytende brensel kan inneholde stoffer som skal behandles som spesialavfall. 

Skader og erstatningsansvar

Det forekommer skader i forbindelse med feiing. For feie- og tilsynstjenesten gjelder det alminnelige arbeidsgiveransvaret, som er et objektivt ansvar for skader som oppstår under «utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren begått i tjenesten». Arbeidsgiveren hefter objektivt, altså uten hensyn til egen skyld for arbeidstakerens uforsvarlige handling i tjeneste.

Kommunen kan ha et objektivt arbeidsgiveransvar for kontraktsfeiing avhengig av hva som er avtalt.

Grunnvilkårene for skadeserstatningsansvar er at det foreligger økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Gode varslingsrutiner reduserer antall og omfang av skader. Erfaring viser også at vurdering av årsakssammenheng og eventuelt erstatningsansvar ofte knyttes til spørsmålet om eier/bruker har mottatt varsel om feiing. 

Kompetanse hos feier

Tilsyn med fyringsanlegg krever faglig kompetanse hos feieren for å kunne vurdere om fyringsanlegget er tilfredsstillende sikret mot brann. Det er satt kompetansekrav til feieren i dimensjoneringsforskriften § 7-4, med virkning fra 31. desember 2003. 

Avvik eller anmerkninger

Avvik vil i hovedsak være brudd på forskriftskrav om at fyringsanlegget skal være:

-Tilfredsstillende bygget eller montert, jf. § 2-1
-Tilfredsstillende kontrollert, ettersett og vedlikeholdt, jf. § 2-4
-Melding til kommunen (feiervesenet) om nytt ildsted eller vesentlige endringer av fyringsanlegget, jf. § 2-4, 3. ledd
-Tilfredsstillende atkomst til fyringsanlegget, jf. § 2-6.

Funn av avvik skal om nødvendig følges opp med reaksjonsmidler.

Anmerkninger retter seg mot forhold som på sikt kan få betydning for brannsikkerheten. Slike forhold bør eier/bruker ha informasjon om, og brann-/feiervesenet må registrere anmerkningene for senere oppfølging. 

Vurdering av fyringsanlegget

For å kunne vurdere fyringsanlegget er feieren avhengig av å ha kunnskaper om plan- og bygningsloven, TEK, REN, standarder, byggdetaljblader og monteringsanvisninger i tillegg til denne forskriften.

Avveiningen av om mangler ved fyringsanlegget er et avvik eller en anmerkning, må bygge på en faglig vurdering av hva som må anses som tilfredsstillende i forhold til forskriftskravene. 

Veiledning til § 11 

Kontraktens innhold

Kommunen kan overlate alle eller enkelte av forskriftens oppgaver, i henhold til § 7-4, til feiermester. Kommuner som inngår kontrakt med feiermester bør likevel vurdere å opprettholde funksjoner som ivaretar motivasjons- og informasjonstiltak i kommunen, i tillegg til det som blir kontraktsfestet.

Feier, som vil inngå kontrakt om oppgaver i henhold til forskriften, må ha mesterbrev eller tilsvarende tilleggskvalifikasjoner (heretter kalt feiermester). Dette kravet er satt for å sikre forsvarlig næringsvirksomhet innen den private delen av feiervirksomheten. Kravet gjelder selv om det inngås kontrakt om begrensede deler av oppgaven etter forskriften, f.eks. bare feiing.

Selv om oppgavene legges til en feiermester, vil det fremdeles være brannsjefen som har myndighet til å gi pålegg.

Feiers kvalifikasjoner er tilpasset kravet i EØS-avtalen. Det kreves derfor ikke at feier har mesterbrev, dersom feier kan dokumentere tilsvarende kvalifikasjoner.

Kommunen må også innarbeide et system for kvalitetssikring av feie- og tilsynstjenesten, så som rutiner for feiing, tilsyn og informasjon. 

Utstyr og personell

Inngår kommunen kontrakt med feiermester, er det opp til partene hva kontrakten skal omfatte. Tradisjonelt har feiermesteren holdt det utstyr, inkludert personlig verneutstyr, som er nødvendig for å ivareta forskriftens krav, men verken brann- og eksplosjonsvernloven eller forskriften setter begrensninger for hva som kan avtales. 

Nødvendig kompetanse

Feiernes utdanning gjennomføres ved Norges brannskole eller annen utdanningsenhet. Feiers kompetanse er av avgjørende betydning for at tilsynsoppgavene skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. Kommunene bør derfor legge vekt på at kompetansekravet oppfylles så raskt som mulig. 

Dokumentasjon

Dersom kommunen har gitt eier eller bruker tillatelse til selv å utføre feiing av store fyringsanlegg (over 120 kw) må dette dokumenteres. Denne dokumentasjonen skal inneholde detaljerte opplysninger om:

-anbefalinger fra produsent/leverandør
-når og hvordan det er feiet
-eventuelle feil og utbedringer
-plan for neste feiing
-driftsansvarlig.