Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes kommune, Akershus.

DatoFOR-2007-04-17-532
PublisertII 2007 hefte 2
Ikrafttredelse01.05.2007
Sist endret
Endrer
Gjelder forNes kommune, Akershus.
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, FOR-2001-07-19-1706
Kunngjort24.05.2007
KorttittelForskrift om brenning av avfall, Nes

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Nes kommunestyre 17. april 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706.

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre luftforurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Det er også en målsetting å redusere risiko for ukontrollert brann både i skog og mark og i boligstrøk.

§ 2.Virkeområde

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

§ 3.Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a)Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.
b)Småovner: forbrenningsovner, med unntak av de som trenger tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
§ 4.Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt i tettbebygde områder med mindre annet følger av forskriftens § 5.

§ 5.Unntak fra forbudet

Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a)bruk av grillinnretninger og matlaging i utepeiser i direkte tilknytning til egen bolig og uten at dette fører til plager for naboer eller andre
b)brenning av rent trevirke i vedovn, dvs. materialer som ikke er impregnert, malt eller overflatebehandlet på annen måte. Avispapir kan benyttes til opptenning
c)kaffebål i eller i nærheten av skogmark i perioden fra 16. september til 14. april.
d)kaffebål/grillbål året rundt ved særskilt godkjente bålplasser. Bålplassene må være godkjent av kommunen og tydelig merket ved oppslag og med helse-, miljø- og sikkerhetsmessige retningslinjer for bruk
e)brannvesenets kontrollerte nedbrenning av bygninger, kjøretøy, båter mv., samt ev. flatebrenning i øvelsesøyemed. Det forutsettes forhåndsvarsling av berørte gjenboere, samt innhenting av uttalelse fra medisinsk faglig rådgiver.
§ 6.Dispensasjon

Kommunen ved rådmannen kan etter søknad dispensere fra forbudet i § 4 i særlige tilfeller. Slike søknader skal vurderes av lokal brannvern- og helsemyndighet, eventuelt også landbruksmyndighet.

§ 7.Tilsyn

Kommunen ved rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.

§ 8.Klage

Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til kommunestyret eller til Fylkesmannen hvis vedtaket er fattet av Kommunestyret.

§ 9.Straff

Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10.Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft fra 1. mai 2007.

Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Til § 1. Formål

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner gir relativt store utslipp av karbonmonoksid (kullos), sot og støv og tjærestoffer. Dette kan medføre helseproblemer og trivselsulemper lokalt, særlig for den del av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer.

Forskriftens formål er å forhindre slike lokale helse- og miljøproblemer. Den vil også kunne føre til mindre regionale og nasjonale utslipp og bidra til en bedre ressursutnyttelse. Det er også en målsetting å redusere risiko for ukontrollert brann i skog og mark samt tettbygd strøk. 

Til § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Forskriften fastsetter et forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner i tett bebygde områder ut i fra vurderinger av helse- og miljøaspektene knyttet til slik brenning. Også forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn har bestemmelser om bruk av ild utendørs.

Denne forskriften fastsetter at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting utendørs på en slik måte at det representerer en brannfare. Det er også fastsatt et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark uten tillatelse fra kommunen i perioden 15. april til 15. september.

Tett bebygde områder er i denne sammenheng definert til at områder skal inneholde minst 200 boliger og at avstand til nærmeste bolig ikke skal overstige 50 meter (Statistisk Sentralbyrå). 

Til § 5. Unntak fra forbudet

Det er fastsatt noen unntak fra det generelle forbudet, først og fremst knyttet til matlaging (grilling) og til oppvarming gjennom fyring med ved. Dette er aktiviteter som det av praktiske årsaker ikke er hensiktsmessig å forby. Det er fastsatt at det ved vedfyring ikke skal brennes trevirke som er impregnert eller overflatebehandlet, f.eks. med maling eller på annen måte.

Grunnen til dette er at man da kan få utslipp til luft av tungmetaller eller andre tungt nedbrytbare komponenter.

§ 5 åpner også for at det kan gjøres opp bål i skogsområder i den perioden av året hvor dette er tillatt etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Videre vil det være mulig å etablere permanente bålplasser for helårs bruk. Disse må utformes og benyttes slik at risikoen for ukontrollert brann minimaliseres og må godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Begrunnet søknad sendes kommunen ved rådmannen.

Brannvesenets behov for øvelser gjennom kontrollert nedbrenning av bygninger, biler, båter eventuelt flatebrenning er dekket gjennom permanent unntak, forutsatt god varsling av berørte og etter innhenting av råd fra helsefaglig myndighet. 

Til § 6. Dispensasjon

Kommunen ved rådmannen kan etter søknad og på visse vilkår gi dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner. Dette kan gjelde f.eks. sankthansbål, halmbrenning, bråtebrenning etc. i spesielle tilfelle. Det er viktig at søknader skal være begrunnet i ekstraordinære forhold, og skal behandles restriktivt.

Ved avgjørelsen av søknadene vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige forhold. Det kan settes som vilkår at miljøfarlige komponenter skal fjernes (miljøsanering) for brenning og/eller at visse komponenter, f.eks. bildekk, plastmateriale osv. ikke kan brennes. Kommunen vil innhente og vektlegge uttalelse fra brann- og redningsvesenet når det gjelder branntekniske forhold, og fra lokal helsemyndighet (kommuneoverlegen) når det gjelder helsemessig vurdering.

Kommunen vil ikke kunne gi generell dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i større ovner. Slik brenning vil eventuelt forutsette utslippstillatelse etter § 11 i forurensningsloven. Søknad om utslippstillatelse for slik brenning må sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Brenning av halm, flis og annet biobrensel i spesielle ovner med fjernvarmeanlegg kan godkjennes etter søknad. Ved vurdering av slike søknader skal det legges vekt på helsemessig betydning for beboere i nærmiljøet med mer. Godkjenning kan eventuelt gis på visse vilkår, for eksempel at brenningen reduseres eller opphører dersom helseulemper eller -skader kan sannsynliggjøres.

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir tillatelse til flatebrenning og brenning av hogstavfall i skogmark, samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark på visse vilkår.

I slike tilfeller skal det utarbeides en plan for brenningen og det skal være utpekt en ansvarlig for tiltaket. I tillegg må det sendes søknad om dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner til kommunen. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon dersom det dreier seg om åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall er å betrakte som produksjonsavfall. Dette skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens § 32.

Dette vil også gjelde også for oppsamlet halmavfall. 

Til § 7 - § 9. Tilsyn og straff

Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å føre tilsyn og å treffe enkeltvedtak etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd, til kommunene.

I mindre alvorlige engangstilfelle bør kommunen behandle eventuelle overtredelser med lempe, gjerne gjennom dialog og tilrettevisning. I mer alvorlige tilfelle, og ved gjentagelser innebærer bestemmelsene at kommunen kan fatte enkeltvedtak og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr etter forurensningslovens § 73 og kreve refusjon av eventuelle utgifter som den har i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser etter forurensningslovens § 74 og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet etter § 78 og § 79.

Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall kan rettes til kommunen, enten gjennom brann- og redningsvesenet eller kommuneoverlegen.