VA-norm for Sør-Fron kommune, Oppland

DatoFOR-2007-06-21-1036
PublisertII 2007 hefte 4
Ikrafttredelse01.07.2007
Sist endret
Endrer
Gjelder forSør-Fron kommune, Oppland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§67, LOV-1985-06-14-77-§77, LOV-1981-03-13-6-§22, LOV-1981-03-13-6-§23, LOV-1981-03-13-6-§24, FOR-2001-12-04-1372-§13
Kunngjort13.09.2007   kl. 14.50
KorttittelVA-norm for Sør-Fron

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre 21. juni med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 67-§ 77, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 22-§ 24 og forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) § 13.

I 

Revisjonsdato - generelle bestemmelser: 9. januar 2007

Revisjonsdato - lokale bestemmelser: 14. mars 2007.

Denne normen er basert på Norvars mal for VA-norm og inneholder krav som stilles til prosjektdokumenter og teknisk utførelse av vann- og avløpsanlegg og til sluttdokumentasjon. Funksjonskrav og detaljkrav gjelder generelt for disse arbeider. Lokale bestemmelser er tilleggskrav som stilles av kommunen. Der det er motstrid gjelder lokale bestemmelser foran generelle bestemmelser. 

1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter)

Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen.

Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget.

Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen.

Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. 

Generelle lovbestemmelser

-Plan- og bygningsloven
-Teknisk forskrift
-Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett
-Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker
-Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) 

Vannforsyning

-Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
-Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg
-Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
-Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
-Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
-Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT)
-Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 

Avløp

-Forurensningsloven
-Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp
-Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav
-Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg
-Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 

Annet

-Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker
-Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider
-Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag
-Forskrift om graving og avstivning av grøfter
-Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter
-Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
-Forskrifter fra arbeidstilsynet
-Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
-Forskrift om miljørettet helsevern
-Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner
-Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer
-Lov om kulturminner (§ 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner)
-Veglov
-Vegvesenets håndbok 018 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen). 
2. Funksjonskrav
2.0 Bærekraftige VA-anlegg

VA-anleggene skal være bærekraftige slik definisjonen på bærekraft til en hver tid fremstår og skal kunne knyttes opp til kommunens «grønne regnskap».

2.1 Prosjektdokumentasjon

Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter.

Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere.

2.2 Grøfter og ledningsutførelse

Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann.

2.3. Transportsystem - vannforsyning

Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning.

Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent malingsbelegg, rørmaterialer mv. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa).

2.4. Transportsystem - spillvann/avløp felles

Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav.

2.5. Transportsystem - overvann

Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger.

Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav.

3. Prosjektdokumentasjon
3.0 Generelle bestemmelser
3.1 Mengdeberegning

Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS-3420, spesielt kapittel F og H.

3.2 Målestokk

Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil.

Veiledende målestokk:

-Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000
-Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500 - 200
-Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1:500 - 200
-Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100
-Tverrprofil 1:200 eller 1:100
-Byggverk 1:100 og/eller 1:50 - 20
-Kum 1:50 og/eller 1:20
-Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10
-Detaljer 1:20 eller større
3.3 Karttegn og tegnesymboler

Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS-3039. Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett.

3.4 Tegningsformater

Det benyttes standard formater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS-1416. Tekniske tegninger.

3.5 Revisjoner

Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik:

På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten.

Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres.

3.6 Krav til plandokumentasjon

Både plandokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde:

a)Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket.
b)Oversiktsplan
c)Situasjonsplan som viser:
-Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte.
-Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc.
-Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene.
-Nordpil og rutenett
d)Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt
e)Lengdeprofil som viser:
-Terrenghøyde
-Fjellprofil
-Kote topp vannledning i kummer
-Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer
-Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer
-Fallforhold
-Ledningstype
-Ledningsmaterialer og klasse
-Ledningsdimensjoner
-Ledningslengder, med kjeding
-Kumplassering
-Slukplassering
-Stikkledninger
-Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen
f)Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever
g)Tittelfelt som viser:
-Prosjektnavn
-Tegningstype
-Målestokk
-Revisjonsstatus
-Ansvarlig prosjekterende
-Tiltakshaver.
3.7 Grøftetverrsnitt

Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser.

3.8. Kumtegninger

Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc.

3.9 Krav til sluttdokumentasjon
-Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:
-ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført
-koordinatfestede innmålingsdata
-komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
-dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd
-dokumentasjon på ev. avvik fra originalplanen. Jf. 3.6.
-Tinglyste rettigheter
-Bankgarantier
-Ferdigattest. 

Krav til innmåling:

For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat:

-Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget
-Sluk (topp senter slukrist)
-Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning)
-Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet
-Overganger (mellom ulike rørtyper)
-Hver 10 meter meter for ledning lagt i kurve
-Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger
-Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder
-Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder
-Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.)
-Inntak
-Utløp/utslipp

Målepunkter for kotehøyder på ledning

-Trykkledninger: Utvendig topp rør
-Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør

Innmåling med båndmål:

-Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger

Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard.

Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

3.10 Gravetillatelse

Lokal bestemmelse revidert 14. mars 2007.

Før graving igangsettes må det søkes om tiltak på skjema som fås ved henvendelse til Plan- og utviklingsetaten. Før graving i kommunale vegarealer igangsettes, må skjema med «Vilkår for graving i kommunal veg» underskrives og leveres kommunen. Ansvarshavende rørlegger må så snart tilkobling på kommunalt VA-nett er foretatt, fylle ut og returnere skjema om «Tilkobling på kommunalt vann- og avløpsnett».

3.11 Beliggenhet/trasévalg
3.A Andre krav 
4. Grøfter og ledningsutførelse
4.0 Generelle bestemmelser
4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse

VA/Miljøblad nr. 5, UT. Grøfteutførelse fleksible rør og NS-3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør.

4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse

VA/Miljøblad nr. 6, UT. Grøfteutførelse stive rør og NS-3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern.

4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Under henvisning til plan-og bygningslovens § 77 og VA/Miljøblad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget.

Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene.

Lokal bestemmelse revidert 16. juni 2006.

Ved arbeid på hovedledninger skal ansvarlig arbeidsleder for grøftearbeidene ha kompetanse tilsvarende min. ADK1-sertifikat. Ved arbeid på stikkledninger kreves min. ADK1 eller S-ADK1 sertifikat. Ansvarlig arbeidsleder for grøftearbeidene skal være fast tilstede på arbeidsstedet.

4.4 Beliggenhet/trasévalg

Se kap. 3.11 Beliggenhet/trasévalg (under Prosjektdokumentasjon).

4.A Andre krav 
5. Transportsystem - vannforsyning
5.0 Generelle bestemmelser

Dersom kommunens VA-ansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsnett/separatsystem.

5.1 Valg av ledningsmateriale

VA/Miljøblad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon.

5.2 Beregning av vannforbruk

Beregning skal foretas etter NS-EN-805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7.

5.3 Dimensjonering av vannledninger

NS-EN-805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13.

5.4 Minstedimensjon

Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 MM.

Viser også til:

-Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven § 7-2 som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking
-Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
5.5 Styrke og overdekning

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk.

Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen.

Se forøvrig VA/Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN-1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se ev. lokale bestemmelser.

Lokal bestemmelse revidert 16. juni 2006.

Alle rør skal legges frostfritt. Alle hovedledninger skal primært legges på frostfri dybde. Grunne grøfter med isolering/preisolerte rør kan godkjennes på visse vilkår. Isolasjonen skal være dimensjonert ut fra en dimensjonerende frostmengde på 40.000. Rør som ikke ligger på frostfri dybde skal være forsynt med varmekabel, dimensjonert av elektrofagmann. Rør isolert med plateisolasjon eller kasseisolasjon skal ha påtapet varmekabel på både vann- og kloakkrør. Preisolerte rør skal ha innlagt varmekabel. Varmekabler skal for ca. hver 200 m tilrettelegges med koblingsboks over bakken for feilsøking. Ved koblingsboksene skal det være tilstrekkelig slakk på varmekabelen, slik at denne kan kuttes og skjøtes på strekningen mellom koblingsboksene. Alle varmekabler skal være ferdig montert og klargjort for drift.

5.6 Rørledninger

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

-VA/Miljøblad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale
-VA/Miljøblad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
-VA/Miljøblad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
-VA/Miljøblad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale
-VA/Miljøblad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør
-VA/Miljøblad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

Ovennevnte VA/Miljøblad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger.

Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell.

5.7 Mottakskontroll

Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand.

5.8 Armatur

Alle støpejernsdeler skal være i duktilt støpejern (GGG) etter NS-EN-545.

Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Se forøvrig vedlegg A.1 Tiltrekkingsmoment for flenseskjøter.

5.9 Rørdeler

Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT).

5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer.

Unntak:

-tilknytning for sprinkleranlegg
-tilknytning til viktige hovedvannledninger.

I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum.

Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. 

Krav til innmåling:

-Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater.
-For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt.

Lokal bestemmelse revidert 16. juni 2006.

Private stikkledninger tillates tilknyttet i kommunal kum. Ansvar og eierforhold av ledningen er som normalt til og med stoppekran/anboringsklammer. Dette gjelder også frostsikring av ledningen i kum.

5.11 Forankring

Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se vedlegg A.2 Forankring av bend.

5.12 Ledning i kurve

Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlige kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maks.

5.13 Trasé med stort fall

Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200‰) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP).

Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør).

Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjenfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser.

Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig.

5.14 Vannverkskummer

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljøblad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn.

Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum.

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm.

Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk.

Kummen skal ha drenering/være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet.

Lokal bestemmelse revidert 16. juni 2006

Betongkummer bygget av prefabrikkerte betongringer skal ha støpt bunn og sagde hull for rørgjennomføring. Videre skal kummen ha innlagt perforert drensrør av PEH, dim. 83/100 mm i bunnen. Drensrøret skal legges ut, ompakket av pakningsmasser, til min. 5 m nedstrøms kum. Ved mye grunnvann skal drensledningen føres med fall ut til terreng. Alle rørgjennomføringer i kumvegg skal være forsynt med vanntett rørgjennomføringspakning. Betongkummer i veg skal frostsikres ved plateisolering. Generelt skal alle betongkummer frostsikres med isolering i toppring/ramme. Minimum innvendig diameter på betongkum bygget av prefabrikerte betongringer skal være 1,40 m. For felleskum for vann- og avløpsledning skal min. innvendig diameter være 1,60 m.

5.15 Avstand mellom kummer

Avstand mellom kummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. I bebygd område skal avstanden normalt ikke være større enn 200 m.

5.16 Brannventiler

Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA//Miljøblad nr. 47, PTV. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse.

5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN-805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN-805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljøblad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger.

5.18 Desinfeksjon

Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljøblad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN-805, kap. 12.

5.19 Pumpestasjoner vann

Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger.

5.20 Ledninger under vann

Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig.

Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljøblad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljøblad nr. 45, UT. Inntak under vann.

Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre.

5.21 Reparasjoner

Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensing ved reparasjon, skal rutinene i VA/Miljøblad nr. 40, DTV. Rutiner ved reparasjoner etter brudd følges.

5.A Andre krav 
6. Transportsystem - spillvann
6.0 Generelle bestemmelser
6.1 Valg av ledningsmateriale

VA/Miljøblad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon.

6.2 Beregning av spillvannsmengder

Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen.

6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger

Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig.

6.4 Minstedimensjoner

Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150 mm.

6.5 Minimumsfall/selvrensning

Ved fall mindre enn 10 % skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS-3420, kapittel H3.

Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig.

6.6 Styrke og overdekning

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk.

Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke.

Se forøvrig VA/Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN-1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

6.7 Rørledninger og rørdeler

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

-VA/Miljøblad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale
-VA/Miljøblad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
-VA/Miljøblad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
-VA/Miljøblad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale
-VA/Miljøblad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør
-VA/Miljøblad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør).

Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell.

6.8 Mottakskontroll

Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand.

6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva).

Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger.

Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm.

Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.

Krav til innmåling:

-Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater.
-For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.
6.10 Ledning i kurve

Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maks.

6.11 Bend i grøft

Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig.

Lokal bestemmelse revidert 16. juni 2006.

I forbindelse med kum på hovedledning tillates benyttet kun langbend maks 15 grader.

6.12 Trasé med stort fall

Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum.

Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire.

Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser.

Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig.

6.13 Avløpskummer

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres).

Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk.

Kummen skal være tett.

Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig.

6.14 Avstand mellom kummer

Maks. avstand mellom avløpskummer er 80 m.

6.15 Rørgjennomføringer i betongkum

Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum.

6.16 Renovering av avløpskummer

Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 2, UTA. Renovering av kum.

6.17 Tetthetsprøving

Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN-1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN-1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljøblad nr. 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger.

Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 63, Tetthetsprøving av kum.

6.18 Pumpestasjoner spillvann

Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger.

6.19 Ledninger under vann

Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Miljøblad nr. 46, UT. Utløp under vann.

Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre.

6.20 Sand- og steinfang
6.21 Trykkavløp

Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 66.

6.A Andre krav 
7. Transportsystem - overvann
7.0 Generelle bestemmelser
7.1 Valg av ledningsmateriale

VA/Miljøblad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon.

7.2 Beregning av overvannsmengder

Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljøblad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum.

7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes ledningens/anleggets dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig.

I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til.

7.4 Minstedimensjoner

Minste innvendig dimensjon for kommunal overvannsledning er normalt 150 mm.

7.5 Minimumsfall/selvrensning

Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumsfallet særskilt.

Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS-3420, kapittel H3.

Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig.

7.6 Styrke og overdekning

Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke.

Se forøvrig VA//Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN-1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

7.7 Rørledninger og rørdeler

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

-VA/Miljøblad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale.
-VA/Miljøblad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale.
-VA/Miljøblad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale.
-VA/Miljøblad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale.
-VA/Miljøblad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør.
-VA/Miljøblad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør.

For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger.

Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell.

7.8 Mottakskontroll

Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand.

7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva).

Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger.

Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm.

Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.

Krav til innmåling:

-Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater.
-For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.
7.10 Ledning i kurve

Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maks.

7.11 Bend i grøft

Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig.

7.12 Trasé med stort fall

Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200‰) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum.

Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum.

Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser.

Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig.

7.13 Overvannskummer

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen. (Ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres).

Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk.

Kummen skal være tett.

Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig.

7.14 Avstand mellom kummer

Maks. avstand mellom overvannskummer er 80 m.

7.15 Rørgjennomføringer i betongkum

Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum.

7.16 Tetthetsprøving

Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN-1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN-1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljøblad nr. 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger.

Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 63, Tetthetsprøving av kum.

7.17 Sandfang/bekkeinntak

Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang.

Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist.

7.A Andre krav 
8. Transportsystem - avløp felles
8.0 Generelle bestemmelser
8.1 Sand- og steinfang

Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende.

8.2 Regnvannsoverløp

Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 74.

Vedlegg A.2: Forankring av bend

Vertikal og horisontal forankring av bend i åpen grøft utføres i henhold til nedenstående figurer og tabell. Tallene i tabellen gjelder for trykk = 100 mVS. 

lf-20070621-1036-01-01.gif

Plan Snitt A-A 

lf-20070621-1036-02-01.gif

Ø
mm
P
Kp
R i kp ved forskjellige bend
11¼ °22½ °45°90°
150227045089017403210
2003880760151029705480
25059001160230045108350
300835016403260639011810
40014460284056401107020450
50022230436086801704031450
600316706210123602422044800
 

Anmerkninger:

1.Aksialkraft P og resultant R i kp ved 100 mVS. R = 2 x P x sin (α/2).
2.Ved andre trykk enn 100 mVS må tabellens tall omregnes forholdsvis.
3.Ved beregning og konstruksjon av forankringer skal det regnes maksimalt forekommende statisk trykk pluss et tillegg på 50 mVS (NB: Ta også hensyn til maks. prøvetrykk i forbindelse med tetthetsprøvingen).
4.Bakkant forankring støpes mot urørt terreng. Denne anleggsflaten er dimensjonerende for forankringen. Anleggsflate = b x h. 1 cm² anleggsflate opptar 1 kg (jf. tabell).

II

Normen trer i kraft 1. juli 2007.