Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Sarpsborg kommune, Østfold

DatoFOR-2008-09-18-1085
PublisertII 2008 hefte 4
Ikrafttredelse01.05.2008
Sist endretFOR-2012-09-20-951 fra 11.10.2012
Endrer
Gjelder forSarpsborg kommune, Østfold
HjemmelFOR-2004-06-01-931-§12-6, FOR-2004-06-01-931-§12-16, LOV-1981-03-13-6-§9
Kunngjort09.10.2008   kl. 15.30
KorttittelForskrift om utslipp av avløpsvann, Sarpsborg

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 18. september 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12-6 og § 12-16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Endret ved forskrift 20 september 2012 nr. 951 (i kraft 11 okt 2012), forskriften gjengitt i sin helhet. 

Lokal forskrift erstatter kun kravene i forurensningsforskriften § 12-7 til 12-13. Utover dette gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften kap. 12.

§ 1.Formål og virkeområde

Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold, tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner knyttet til mindre avløpsanlegg i Sarpsborg kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til

a)avløpsvannets mengde og egenskaper
b)forebygging av lekkasjer og
c)begrensning av forurensninger av resipienten som følge av overløp.

Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personekvivalenter (pe).

Forskriften gjelder ved nyetablering eller utskifting av avløpsanlegg, samt ved vesentlig økning av utslipp.

Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 27-2.

§ 2.Krav til renseeffekt

Alle avløpsanlegg som omfattes av denne forskrift skal i gjennomsnitt over året ha utslippskonsentrasjon for fosfor (Tot-P) på <1,0 mg/l (dette tilsvarer en renseeffekt på 90 %) og organisk stoff (BOF5 ) på <75 mg/l (dette tilsvarer en renseeffekt på 70 %). Ved brukerinteresser (badevann, drikkevann, etc.) stilles i tillegg krav om gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av organisk stoff på <25 mg/l, samt krav om rensing av bakterier (TKB).

Alle anlegg som ligger innenfor sone 1 og 2, jf. vedlegg I, skal oppfylle utslippskrav for bakterier.

Utløpsvannet fra avløpsanleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter:

Parameter:Utslippskonsentrasjoner:
Tot-P<1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %)
BOF5<75 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >70 %) <25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %)
Termotolerante koliforme bakterier<1000/100 ml
§ 3.Godkjente renseløsninger

Hvert anlegg skal godkjennes av lokal forurensningsmyndighet i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jf. § 4.

I vedlegg til forskriften er det gitt eksempler på hvilke renseløsninger som kan godkjennes for bolig- og fritidsbebyggelse og hvordan disse bør prosjekteres og utformes for å tilfredsstille krav til renseeffekt. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift.

§ 4.Dokumentasjon av rensegrad

Minirenseanlegg skal ha produktsertifikat fra SINTEF Byggforsk som bekrefter at anlegget renser i henhold til NS-EN 12566-3 + A1:2009 + NA:2009 (med nasjonalt tillegg). Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

For naturbaserte renseanlegg som kun renser gråvann skal det som minimum foreligge en beskrivelse av infiltrasjonskapasitet og risiko for forurensning.

Dokumentasjon av rensegrad skal utføres av fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 i forurensningsforskriften skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.

§ 5.Utforming og drift av anlegget

Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Det er eier av anlegget som er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges.

Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11 i forurensningsforskriften.

Service skal utføres ved følgende tidsintervaller for nevnte anleggstyper:

Minirenseanlegg: Minimum 2 ganger pr. år.

Våtmarksfilter: Minimum 1 gang pr. år.

Biofilter for gråvann: 2 ganger pr. år for anlegg tilknyttet boligbebyggelse, 1 gang pr. år for anlegg tilknyttet fritidsbebyggelse.

§ 6.Utslippsted

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at

a)utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 5 meter under laveste vannstand,
b)utslipp til elv/bekk kun forekommer til elv/bekk med helårs vannføring,
c)utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.

§ 7.Lukt

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

§ 8.Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. mai 2008 er gyldige inntil disse eventuelt oppheves i enkeltvedtak i medhold av forurensningsloven § 18.

Utslipp etablert før 1. mai 2008 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra følgende tidspunkt:

Sone 1 (nedslagsfelt Isesjø og Tunevann) 1. mai 2010

Sone 2 (Sonekart kystområdet) 1. januar 2014

Sone 3 (øvrige områder) 1. januar 2015. 

Disse utslippene skal ut fra lokalisering søke om fornyet utslippstillatelse innen følgende tidspunkter:

Sone 1 (nedslagsfelt Isesjø og Tunevann) 1. mai 2009

Sone 2 (Sonekart kystområdet) 1. januar 2013

Sone 3 (øvrige områder) 1. januar 2014.

§ 9.Kontroll og tilsyn

Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold.

Forurensningsmyndigheten skal ha uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått, eller som er eller kan bli utsatt for forurensning når det er nødvendig for dens gjøremål etter loven. Forurensningsmyndigheten kan kreve å få lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven.

Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetakning på utløpet. Dersom det er hensiktsmessig kan kommunen kreve at det tas vannprøver av utløpet for å dokumentere renseeffekt. All pålagt prøvetakning skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av anleggseier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetakning og avløpsrensing.

Kommunen har sanksjonsmuligheter etter forurensningslovens kapittel 9 og 10 dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service og vedlikehold er mangelfull.

§ 10.Dispensasjon

Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i denne forskrift. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom

a)hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
b)hensynene i forurensningsforskriftens § 11-1, eller
c)forurensningslovens formålsbestemmelse

blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Ved dispensasjon fra forskriften skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse og miljø.

Rådmannen kan utarbeide egne retningslinjer for dispensasjon.

§ 11.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. mai 2008.

Vedlegg

Avløpsløsninger som kan være aktuelle i forbindelse med utslipp av sanitært avløpsvann for Sarpsborg kommune

Eksemplene nedenfor er ment som en rettledning for hvilke avløpsløsninger som kan tilfredsstille krav til utslipp av sanitært avløpsvann i Sarpsborg kommune. Det forutsettes at anleggene prosjekteres og utføres i henhold til NKF og NORVARs VA//Miljøblad.

Det er utarbeidet eget sonekart for kystområdet. Sonekartet er ment som et hjelpemiddel i valg av hvilken renseløsning som kan godkjennes med bakgrunn i de stedegne forholdene og krav i forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann for Sarpsborg kommune.

-Infiltrasjonsanlegg. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 59 eller som beskrevet i vedlegg til sonekartet.
-Jordhauginfiltrasjonsanlegg. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 59.
-Våtmarksfilter. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning med pumpe. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 49.
-Biofilter (gråvannrenseanlegg). Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning med pumpe. Anlegget godkjennes kun der det er muligheter for infiltrasjon, utslipp til bekk med helårsvannføring eller direkte til sjøen (dypt strømførende vann). Der utslippet ligger i nærhet av drikkevannsinteresser skal det etableres ekstra hygieniseringstrinn. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 60.
-Sandfilter. Godkjennes kun i forbindelse med gråvannrenseanlegg.
-Minirenseanlegg. Det skal foreligge dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller EN-12566-3. Anlegget skal være konstruert for fjerning av både fosfor og organisk stoff.

Overflateresipient som skal motta renset avløpsvann fra minirenseanlegg skal ha helårs vannføring, dvs. vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt.

-Tett tank for svartvann. Dette godkjennes generelt bare for svartvann i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Toalett skal være utstyrt med vannmåler. Det skal være alarm for høy vannstand. Det skal være kjørbar adkomst til tanken(e) med tømmebil. Det tillates også å benytte urinseparerende toalett med tette tanker for fast og flytende fraksjon. Tett tank for toalettavløp skal ha et volum på minimum 3 m³ . Det skal inngås avtale med Sarpsborg kommune om tømming av tett tank. Det skal også inngås avtale med kommunen om montering av vannmåler.
-Tett tank for alt avløp. Godkjenningen gjelder bare i de tilfellene der ingen andre løsninger er mulige. Bygningen skal ha vannmåler. Det skal være alarm for høy vannstand. Tett tank for alt avløp skal ha et volum på minimum 6 m³ . Det skal inngås avtale med Sarpsborg kommune om tømming av tett tank. Det skal også inngås avtale med kommunen om montering av vannmåler. 

lf-20080918-1085-01-01.gif