Forskrift om fettholdig avløpsvann, Stange kommune, Hedmark

DatoFOR-2008-11-26-1658
PublisertII 2009 hefte 2
Ikrafttredelse01.01.2009
Sist endret
Endrer
Gjelder forStange kommune, Hedmark
HjemmelFOR-2004-06-01-931-§15A-4, LOV-1981-03-13-6
Kunngjort26.03.2009   kl. 14.20
KorttittelForskrift om fettholdig avløpsvann, Stange

Hjemmel: Fastsatt av Stange kommunestyre 26. november 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15A-4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).

§ 1.Formål

Fettutskillere tilknyttes spillvannsledninger for å utskille vegetabilsk- og animalsk fett.

Formålet er å separere fett fra avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være:

-Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet.
-Fett ansamles i pumpestasjoner og skaper problemer med pumper samt øker behovet for rengjøring.
-Fett skaper problemer ved renseanlegget.
§ 2.Virksomheter som skal ha fettutskiller

I utgangspunktet skal alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse ha fettutskiller. Kravet gjelder ved tilknytning til offentlig avløpsanlegg og omfatter både nyetableringer og eksisterende virksomheter.

Virksomheter som omfattes av kravet er:

Restauranter

Kafeer og konditorier

Bakerier

Gatekjøkken

Pizza- og hamburgerbarer

Catering

Ferdigmatprodusenter

Kantiner

Stormarkeder med ferskvaredisk

Selskapslokaler med kjøkken

Sykehjem, aldershjem, og andre institusjoner med kantine/kjøkken

Slakterier

Kjøttforedlingsbedrifter

Fiskeforedlingsbedrifter

Hermetikkindustri

Meierier

Friteringsindustri

Røkerier.

Kommunen kan også ovenfor andre virksomheter med påslipp av avløpsvann med fettinnhold mer enn 150 mg/l i enkeltvedtak stille krav om installering av fettutskiller.

Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra krav om fettutskiller ved virksomheter som i utgangspunktet omfattes av kravet, dersom fettkonsentrasjonen i avløpet ikke overskrider 150 g/m³ .

§ 3.Avløpsvann som skal føres til fettutskiller

Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettutskilleren.

Spillvann fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til fettutskiller.

Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettutskiller, men til egen separat oljeutskiller. Utslipp av oljeholdig avløpsvann er regulert i forurensingsforskriften kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann.

Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettutskiller. Frityrfett skal samles opp og leveres til godkjent mottak.

Temperaturen ut fra fettutskilleren skal ikke overstige 30 °C.

Fettutskilleren skal ikke belastes med kraftige, støtvise påslipp ut over det fettutskilleren er dimensjonert for.

§ 4.Søknad

Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp av fettholdig avløpsvann til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet som ikke har tillatelse og ved vesentlig endring av påslipp.

Søknaden skal inneholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning med tegninger, kart over virksomheten, hvor renseløsningen skal plasseres, samt kopi av avtale med godkjent firma for regelmessig tømming og rengjøring av fettutskilleren.

Søknad om tillatelse skal underskrives av abonnenten og av godkjent rørlegger i henhold til kommunens sanitærreglement. Godkjent rørlegger er ansvarlig for at fettutskiller blir planlagt og installert i henhold til gjeldende krav. Søknadsskjema finnes på kommunens hjemmesider eller kan fås ved å kontakte kommunens servicekontor.

§ 5.Dimensjonering og plassering

Fettutskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende vannføring. Fettutskilleren skal dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk standard (NS-EN-1825-1 og NS-EN-1825-2).

Fettutskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy temperatur skal unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur.

For å unngå hygieniske ulemper bør fettutskilleren plasseres på urent område i virksomheten. Fettutskilleren skal plasseres frostfritt.

Sluk som føres til fettutskiller skal utstyres med vannlås og sil. Fettutskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og vedlikehold.

Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN-1825-1.

§ 6.Drift og vedlikehold

Virksomheten skal sørge for regelmessig tømming og rengjøring av fettutskilleren. Tømmehyppigheten vil avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. En tømmehyppighet på 4-12 ganger pr. år vil være normalt. Minimumskrav for tømming er 2 ganger pr. år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 2 ganger pr. år.

Utskilt fett skal leveres til godkjent behandling.

Minst en gang pr. år skal utskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmt vann under trykk. Samtidig skal alle overflater inspiseres og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv.

Virksomheten er ansvarlig for at kopi av tømme- og inspeksjonsrapporter blir sendt kommunen etter hver tømming.

§ 7.Sanksjoner

For å sikre at bestemmelsene i forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan kommunen vedta tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73. Hvis kommunen har gitt pålegg i medhold av forurensningslovens § 7, og pålegget ikke etterkommes, kan kommunen sørge for at tiltakene blir gjennomført.

§ 8.Klage

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd jf. forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.

§ 9.Ikrafttredelse

Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2009.