Forskrift om vann og avløpsgebyr, Nordre Land kommune, Oppland

DatoFOR-2008-12-16-1597
PublisertII 2008 hefte 5
Ikrafttredelse01.01.2009
Sist endret
EndrerFOR-1994-03-03
Gjelder forNordre Land kommune, Oppland
HjemmelLOV-1974-05-31-17-§1, LOV-1974-05-31-17-§2, LOV-1974-05-31-17-§3, FOR-2004-06-01-931, LOV-1981-03-13-6-§26, LOV-1981-03-13-6-§73, LOV-1981-03-13-6-§74, LOV-1985-06-14-77-§65, LOV-1985-06-14-77-§66, LOV-1985-06-14-77-§92
Kunngjort14.01.2009   kl. 15.20
KorttittelForskrift om VA-gebyrer, Nordre Land

Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 16. desember 2008 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 1, § 2 og § 3, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 73 og § 74, og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 65, § 66 og § 92.

§ 1.Virkeområdet

Denne forskriften gjelder alle abonnenter i kommunen, se definisjon av abonnent i § 2, og den fastsetter utregningsmåte og innbetaling av gebyr for de kommunale vann- og avløpstjenestene.

§ 2.Definisjoner 

2.1 Abonnent

-Eier/fester av eiendom som er tinglyst med eget gards- og bruksnummer, eller eget festenummer/seksjonsnr. (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte, eller gjennom felles stikkledning.
-Fester av eiendom der festeavtalen ikke er tinglyst, men der festeren eier de bygningene som er plassert på tomta, og bruker festeretten slik det går fram av lov om tomtefeste.
-Eier/fester av eiendom, som kommunen har krevd tilknyttet vann og avløpsledning i medhold av § 65, § 66 og § 92 i plan- og bygningsloven.  

2.2 Enhet

-Med enhet i denne forskriften er ment boenhet. Definisjon på boenhet/abonnent følger den til enhver til gjeldende føringsinstruks for Matrikkelen (tidligere GAB).
-Med bolig menes her boenhet som består av ett eller flere rom, som er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer. Videre har boligen egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå igjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er ett rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har tilgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå igjennom en annen bolig. Begrepet bolig er felles både for leiligheter og hybler. 

Kombinasjonsbygg

-Bygg med både bosteder og næringsvirksomhet. 

2.3 Tomteteknisk opparbeidelse

-Med tomteteknisk opparbeidelse menes tomter der kommunen har opparbeidet vann, avløp og annen infrastruktur. I praksis vil det si kommunale byggefelt og private utbyggingsavtaler der Nordre Land kommune tar over ledningsnett. 

2.4 Definisjon på kommunale vann- og avløpsledninger og private stikkledninger 

Kommunal ledning:

-Ledninger som er kommunal eiendom ved at de er kostet eller overtatt av kommunen.
-Privat stikkledning:

Vann- eller avløpsledning for en eller flere eiendommer som er abonnenten sin eiendom, og som blir vedlikeholdt av denne. Dersom ikke annet er avtalt, er stikkledningen regnet til og med anboring på kommunal ledning. 

2.4 Eksempel på hva som skal regnes som selvstendige bosteder

-Hybler i hybelbygg og studentbosteder som er bygd som bofellesskap. Hver hybel blir regnet som selvstendig bosted, selv om de som bor der deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som blir delt mellom flere av de som bor der, blir regnet som felles areal.
-Et privat bosted som blir leid ut til studenter eller andre for å dele bostedsutgiftene, blir regnet som et bosted.
-Boenheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede. Oftest er det tjenester knyttet til slike bosteder, men de er å forstå som selvstendige bosteder fordi de som bor der har egen økonomi.
-Private bosteder tilpassa pleiebehov. Her gjelder de samme reglene som for enheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede.
-Helårs bosteder som blir brukte til fritidsformål. 

2.5 Eksempel på enheter som ikke skal regnes som selvstendige bosteder

-Utleierom i privat bosted. Det som ofte blir kallet å bo på hybel eller utleierom, blir ikke regnet som selvstendig bosted, da en må gå gjennom bostedet til andre for å komme til eget rom.
-Utleierom på pensjonat eller lignende.
-Rom på institusjon. En institusjon blir regnet som felles husholdning når de som bor der blir tilbudt kost, heldøgnspleie og omsorg, og har delvis felles økonomi f.eks. en sjukeheim.
-Rom i militærforlegning, sjukehus og fengsel eller rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere.
-Appartementbosteder, andre fritidsboliger og rom i arbeidsbrakke som er oppsatt som foreløpig bolig. 

2.6 Andre bestemmelser

-Inntil 3 hybler med felles kjøkken og toalett utgjør en boenhet (4 hybler vil utgjøre to enheter)
-Enebolig med inntil 2 hybler med felles kjøkken og toalett utgjør en boenhet. 

2.7 Bruksareal (BRA)

Med bruksareal menes Bruksareal (BRA) etter, NS-3940 areal og volumberegninger for bygninger. Ved praktisk kontroll av BRA måles utvendig vegg og veggtykkelse trekkes fra. Det rundes ned til nærmeste hele 10 centimeter ved måling. 

2.8 Regneeksempel tilknytningsavgift: 

Pris pr. m² lav sats x areal + 25 % mva.

+ Normal sats x areal

+ Middels sats x areal

= Total tilknytningsavgift

Alle betaler Lav sats som et grunnbeløp.

Middels sats kommer som tillegg på bygg mellom 100-1000 m²

Normal sats betales som tillegg i områder uten refusjon for tomteteknisk opparbeidelse for 0-100 m² BRA.

Ved differensiert tilknytningsavgift regnes det ikke mva på middels og normal sats.

§ 3.Gebyrtyper

Følgende gebyrtyper gjelder for både vann og avløp:

-Tilknytningsgebyr (jf. § 4).
-Årsgebyr (jf. § 5) som består av et fast- og et variabelt gebyr. Det skal betales fastgebyr for hver boenhet (jf. definisjon på boenhet pkt. 2.2 i § 2). For næringsareal betales et fastgebyr (pr. abonnement jf. definisjon pkt. 2.1 i § 2).
-Gebyr for midlertidig tilknytning (jf. § 4).
-Kontrollgebyr av vannmåler.
§ 4.Tilknytningsgebyr 

4.1 Tilknytningsgebyret skal betales

-Når eiendom med eksisterende bygning blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
-Ved nybygg.
-Ved midlertidig tilknytning (jf. § 8 og § 4).
-Ved tilbygg som er å regne som en ny boenhet, der tilknytningsavgift er betalt tidligere, utløses tilknytningsavgift i henhold til punkt 4.2.
-Ved tilbygg næringsbygg der tilknytningsavgift er betalt tidligere, regnes tilknytningsavgift etter punkt 4.2 for bygg over 50 m² . 

4.2 Beregningsregler for tilknytningsgebyr

-Beregning av tilknytningsgebyr skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved tilknytning i tilfeller som nevnt i pkt. 4.1
-Tilknytningsgebyr beregnes etter lav, middels og normal sats.

Lav sats benyttes som et grunnbeløp som gjelder for alle tilknytninger, og der det kreves refusjon for tomteteknisk opparbeidelse etter plan- og bygningslovens bestemmelser.

Middels sats benyttes for bygg mellom 100 m² - 1000 m². Areal utover 1000 m² beregnes etter lav sats.

Normal sats benyttes der det ikke kreves refusjon for tomteteknisk opparbeidelse etter plan- og bygningslovens regler for areal inntil 100 m² . Areal utover dette beregnes etter middels sats.

-For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har særlig lite vannforbruk og/eller kloakkmengde, eller som har kloakkvann som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningskloakk, kan tilknytningsgebyr fastsettes ved delegert vedtak. Ved klage på delegert vedtak, skal tilknytningsavgiften vedtas av formannskapet.
-Ved gjenoppføring av bygning etter brann eller riving innen 5 år skal tilknytningsgebyrer ikke betales ved tilknytning til samme ledninger for tilsvarende bygg av samme størrelse. For større bygg enn det opprinnelige beregnes gebyrene som for utvidelse av eksisterende bygg.
-For midlertidig tilknytning skal det betales et gebyr pr. tilknytningspunkt

Størrelsen på de forskjellige tilknytningsgebyrene går fram av gebyrregulativet som hvert år blir fastsatt av kommunestyret.

§ 5.Årsgebyr 

5.1 Fast og variabel del av årsgebyret

Årsgebyret for både vann- og avløpstjenester skal betales av alle som er abonnenter. Gebyret er sammensatt av to deler:

-Fastledd (abonnementsgebyr)
-Variabelt ledd (forbruksgebyr).

Fastledd beregnes for hver boenhet (ikke bosted) jf. definisjon nevnt i § 2. Årsgebyret skal beregnes fra og med dato for bruksløyve/ferdigattest. For næringsareal se § 3 og § 2 pkt. 2.1.

Fordelingen mellom abonnementsgebyr og forbruksgebyr i % samt størrelsen på abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes hvert år av Kommunestyret i gebyrregulativet. 

5.2 Fastledd

Alle abonnenter skal ha samme prosentvise fastledd. 

5.3 Forbruksgebyr

Abonnenter med bolighus og fritidshus betaler frem til 1. januar 2010 enten etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m³ , eller etter stipulert forbruk basert på det utregnede bruksareal på eiendommen i samsvar med NS-3940 og pris pr. m³ . Etter 1. januar 2010 skal alle abonnenter betale etter målt forbruk. Stipulert areal vil etter 1. januar 2010 bare bli benyttet hvis kommunen finner dette mest hensiktsmessig (f.eks. ved feil på måler, midlertidig tilknytning m.m.) 

5.4 Omregningsfaktorer

Boliger, leiligheter og fritidshus1,8 m³ pr. m²bruksareal
Sykehus, pleiehjem mv.4,0 m³ pr. m²bruksareal
Skoler3,0 m³ pr. m²bruksareal
Hoteller, pensjonater mv.2,5 m³ pr. m²bruksareal
Tørr industri1,0 m³ pr. m²bruksareal
Forretninger og kontorer1,0 m³ pr. m²bruksareal

For næringseiendommer og offentlige virksomheter skal det betales forbruksgebyr etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m³ som tidligere og fra 1. januar 2009. Forbruket blir målt med installert vannmåler. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengden blir regnet lik vannmengden med unntak som nevnt i § 6.

Fordeling mellom abonnementsledd og forbruksleddet i % av de samlede kostnadene til kommunen går fram av gebyrregulativet.

§ 6.Fradrag eller tillegg i årsgebyret 

6.1 Vann- og avløpsmengde

Dersom avløpsmengden en abonnent har er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruket, kan årsgebyret (forbruksgebyret) for avløp regnes ut på grunnlag av stipulert avløpsmengde, eventuelt kan avløpsmengden hvis mulig måles særskilt. Dette vil kunne gjelde næringsvirksomheter der vann inngår i produktene, f.eks. bakeri, eller der vann blir brukt til kjøling uten at det etterpå går inn på kommunalt avløpsnett. For virksomheter der avløpsvannet utgjør en vesentlig del av den samlede avløpsmengden som blir tilført det kommunale anlegget, skal det normalt inngås særskilt avtale om størrelsen på gebyret. 

6.2 Avløpsvannets sammensetning

Dersom avløpsvannet skiller seg vesentlig ut fra vanlig husholdningsavløp, kan det regnes tillegg eller fradrag i årsgebyret (forbruksgebyret). Avvik med hensyn til innhold i avløpsvannet vil kunne gjelde virksomheter der konsentrasjonen av organisk materiale, næringssalt, fett og lignende i avløpsvannet er langt høyere enn i vanlig husholdningsavløp. 

6.3 Tillegg/fradrag i årsgebyr

Forutsetningen for tillegg eller fradrag i gebyret er at kommunen får økte eller reduserte kostnader med drift av sine avløpsanlegg. Størrelsen på tillegg/fradrag blir fastsatt etter avtale mellom abonnent og kommunen, eller av kommunen dersom slik avtale ikke kommer i stand.

Alle fratrekk eller tillegg i årsgebyret jf. bestemmelser i § 6 gjelder bare forbruksgebyret. 

6.4 Vannrestriksjoner

Restriksjoner for bruk av vann, for eksempel forbud mot eller redusert hagevanning, periodevis utkopling når det er lite vann eller liknende, gir ikke grunnlag for fritak eller redusert gebyr. Det samme gjelder ved kortere avbrudd i sammenheng med lekkasjer, utbedring av ledningsnett, byggeprosjekt og liknende. Med kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløpsvann er her ment inntil 1 døgn. 

6.5 Avløpsvann gjennom slamavskiller til renseanlegg

Blir sanitært avløpsvann ledet gjennom slamavskiller til renseanlegg, kan forurensningsmyndigheten kreve slamavskilleren utkoblet jf. § 26 i lov om vern mot forurensninger og om avfall. Det kan i legges tvangsmulkt etter § 73 i samme lov hvis pålegg om utkopling ikke gjennomføres. 

6.6 Fortsatt bruk av slamavskiller

Der det fortsatt er nødvendig at abonnenten må bruke slamavskiller for å opprettholde funksjonen videre på den kommunale ledningen vil slamavskiller bli tømt etter fastsatte intervaller og tømming vil bli bekostet av kommunen. Dette gjelder bare for de abonnenter som betaler avløpsgebyr i tillegg til at de fortsatt må bruke slamavskiller som må tømmes. Er det tidligere gitt pålegg om fjerning eller kortslutning av slamavskiller uten at dette er etterkommet er det abonnenten som må ta kostnaden ved tømming. 

6.7 Lekkasjer/Avstengning av vannforsyning

Den enkelte abonnent er ansvarlig for lekkasjer på privat stikkledning og innvendige rør installasjoner. Så snart en eventuell lekkasje blir oppdaget plikter abonnenten å varsle kommunen snarest mulig. Lekkasjer på privat stikkledning og installasjon er abonnentens ansvar og blir ikke nødvendig utbedring foretatt, kan kommunen stenge vanntilførsel eller gjennomføre nødvendige reparasjon for abonnentens regning. Forbruksgebyr for vann- og avløp som følge av lekkasje på privat stikkledning og installasjon skal det betales ordinære årsavgifter for. For øvrig kan forbruksgebyret fastsettes ved skjønn i henhold til bestemmelser i § 13. 

6.8 Manglende innlevering av vannmåleravlesning

Ved manglende innlevering av vannmåleravlesning innen gitt frist kan det ilegges et kontrollgebyr i tillegg til ordinære årsgebyrer. Størrelsen på kontrollgebyret fastsettes årlig av Kommunestyret i avgiftsregulativet.

§ 7.Om bruk av vannmåler/krav til private installasjoner

Den enkelte abonnenten må selv koste innkjøp og installasjon av vannmåleren. Måleren skal tilfredsstille krav i forskrift 21. desember 2007 nr. 1745 om krav til vannmålere gjeldene fra 1. januar 2008 med påfølgende endringer.

Kommunen krever at måler skiftes ut eller utbedres hvis det fremkommer at måleren viser et avvik på +/- 5 % ved kontrollmåling. Kontrollmåling utføres av kommunen etter ønske fra abonnent og eller etter kommunens eget behov.

Kommunen fastsetter type og størrelse på måleren. Installasjon og bruk av vannmåler samt andre installasjoner skal være i samsvar med Normalreglement for sanitæranlegg Tekniske og Administrative bestemmelser KS 1992.

Fra 1. januar 2010 skal alle abonnenter ha installert egen vannmåler.

§ 8.Midlertidig tilknytning

Midlertidig tilknytning gjelder for bygg/anlegg som har innlagt vann og/eller utslipp av avløpsvann til kommunalt nett, men der bygget/anlegget bare skal benyttes i en periode på inntil et år fra tilknytning ble foretatt. Det kan søkes om forlengelse etter skriftlig søknad.

Tilknytningsgebyr skal beregnes i henhold til § 4. Det skal betales årsgebyrer som for eiendommer som er fast tilknyttet. Fastgebyr beregnes for den tiden kommunal vann og/eller avløpsledning har vært påkoplet.

§ 9.Innbetaling av gebyr

Abonnenten er ansvarlig for betaling av gebyrene. Engangsgebyr for tilknytning må være innbetalt før tilknytning skjer. Årsgebyret kreves inn sammen med andre kommunale eiendomsavgifter og fordeles over to terminer pr. år. Ved bruk av vannmåler betales det forbruksgebyr a konto, basert på forbruket året før. Måleravlesning skjer en gang i året, og avregning vil skje i 1. termin året etter. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt.

§ 10.Innkreving av gebyr

Vann- og avløpsgebyrer er sikret med lovpant i eiendommen etter panteloven § 6-1. Gebyrene kreves inn av kommunen etter de samme regler som gjelder for innkreving av skatt.

§ 11.Vedtaksmyndighet

Vedtak etter denne forskriften gjøres av rådmannen.

§ 12.Saksbehandling/klage

Avgjørelser etter denne forskriften som er enkeltvedtak, følger bestemmelsene i kap. IV-VI i forvaltningsloven. Vedtak kan påklages. Klagen sendes til rådmannen, og fristen til å klage er 3 uker.

Størrelsen på gebyrene (gebyrregulativet) fastsettes av kommunestyret. Dette er en forskrift som ikke kan påklages, jf. kap. VII i forvaltningsloven.

§ 13.Søknad om fritak

Det kan gis fritak for kommunale vann- og avløpsgebyr for bolig og næringseiendommer som ikke er i bruk. Fritak gis fra neste hele termin av avgiften og etter skriftlig søknad dvs. 1. juli eller 1. januar.

Som hovedregel er den enkelte abonnent ansvarlig for eventuelle lekkasjer på privat stikkledning og innvendige installasjoner. I tvilstilfeller der abonnenten ikke kan bebreides kan det søkes om reduksjon i årsavgiften etter administrativt skjønn. Her skal det vektlegges at alle abonnenter behandles likt og hva abonnenten selv har gjort for å forhindre at det urimelige avgiftskravet oppsto. Vedtak gjennomføres i henhold til § 11 og § 12.

§ 14.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2009. Forskrift 3. mars 19941 for vann- og kloakkavgifter, Nordre Land kommune, Oppland oppheves fra samme dato.

1Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.