Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad kommuner, Akershus

DatoFOR-2011-12-14-1451
PublisertII 2011 hefte 5
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endret
EndrerFOR-2007-10-31-1242, FOR-2007-06-18-1843
Gjelder forGjerdrum, Hurdal og Nannestad kommuner, Akershus
HjemmelFOR-2004-06-01-931-§12-6, LOV-1981-03-13-6-§9
Kunngjort05.01.2012   kl. 14.55
Rettet10.02.2012, kommentarer tilføyd.
KorttittelForskrift om avløpsutslipp, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 30. november 2011 og Hurdal og Nannestad kommunestyrer 14. desember 2011, med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.

§ 1.Formål

Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold, tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner knyttet til mindre avløpsanlegg i Gjerdrum, Hurdal og Nannestad kommuner, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe).

Forskriften gjelder ved nyetablering eller utskifting av avløpsanlegg, samt ved vesentlig økning av utslipp.

Unntatt fra forskriftens virkeområde:

Bebyggelse der avløpet føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 27-2.

§ 3.Definisjoner

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriftens § 11-3. I tillegg gjelder følgende: 

ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. 

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. 

Diffust utslipp: Avløpsvannet ledes ut i grunnen før det når fram til resipienten. 

Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning. 

Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord. 

Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres. 

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. 

Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Statens Vegvesens vegnormal Håndbok 017 legges til grunn. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septiktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. 

NS-EN 12566 – 3:2005 + A1:2009 + NA:2009: Norsk versjon (juli 2009) av den europeiske standarden: Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) - Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet. 

Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann. 

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). 

Service- og driftsavtale: En skriftlig avtale mellom anleggseier og leverandør av renseanlegget eller et foretak med renseteknisk kompetanse. 

Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P). 

Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. 

§ 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12-7 til 12-13.

§ 4.Avløpsnett

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til

a)avløpsvannets mengde og egenskaper,
b)forebygging av lekkasjer og innlekking av overvann,
c)begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
§ 5.Oppmalt matavfall (Matavfallskvern)

Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.

§ 6.Avløp i driftsbygninger

Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj i driftsbygning til gjødselkjeller. Bestemmelsen gjelder ved nyetablering av driftsbygninger eller ved innlegging av vann og avløp i eksisterende driftsbygninger.

§ 7.Rensekrav

Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier:

ParameterMaksimum utløpskonsentrasjonTilvarende prosent rensegrad
Total fosfor (Tot P)< 1,0 mg/l90 %
Organisk stoff (BOF5 )< 25 mg/l90 %

Avløpsanlegg skal ha en renseeffekt på termotolerante koliforme bakterier (TKB) som minst tilsvarer det som biologisk/kjemiske minirenseanlegg yter uten bruk av etterpoleringsanlegg. Dette vil normalt ligge på 99 %.

Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (innhold av TKB eller andre sykdomsfremkallende organismer i avløpsvannet).

§ 8.Utløpskonsentrasjon og prøvetakning

Alle avløpsanlegg skal ha godt tilrettelagt mulighet for representativ prøvetaking på utløp. Prøvetakingsstedet skal være enkelt tilgjengelig.

Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten.

Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredsstiller kravene i § 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller annen med nødvendig kompetanse, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878 og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899-1 eller NS-EN 1899-2. Alternativt kan analysemetoder som er direkte sammenlignbare med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier.

Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking.

§ 9.Krav til renseløsninger

Krav til renseløsninger er kun angitt for de vanligste renseløsningene. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift. 

Tilgjengelighet for slamtømming

Tank/anlegg som skal tømmes for slam skal plasseres slik at den/det kan tømmes hele året med tankbil. Avstanden fra kjørbar vei til tank/anlegg skal maksimalt være 40 m. Løftehøyden skal maksimalt være 6 m. Øvrige forhold vedrørende slamtømming er regulert i lokal slamtømmeforskrift for kommunene Gjerdrum, Hurdal og Nannestad. 

Infiltrasjon i grunn:

Slamavskillere skal benyttes ved renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunn. Vasket pukk eller tilsvarende skal benyttes i fordelingslaget. Alle nye infiltrasjonsanlegg skal ha peilerør i enden av infiltrasjonsgrøfta/-grøftene. 

Minirenseanlegg:

Kun biologisk/kjemisk minirenseanlegg kan benyttes. 

Våtmarksfilter:

Slamavskillere skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter og tett membran. 

Tett tank:

Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Kommunen kan stille vilkår for bruk av tett tank, blant annet:

-at lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende benyttes
-at det benyttes tank som plasseres over bakken
-at tett tank kun benyttes for svartvann, i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg
-at tanken skal ha alarm for høy vannstand.

Ved prosjektering skal det vises at det er valgt tankstørrelse på bakgrunn av tiltenkt bruk/belastning.

§ 10.Krav til prosjektering og utførelse 

Generelt:

Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk kompetanse. Den som skal stå for utførelsen, skal minst ha ADK-1 kurs eller tilsvarende.

Foretakene må kunne godkjennes for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, og minst 1 av foretakene må kunne godkjennes som ansvarlig søker.

Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.

Kun sanitært avløpsvann skal ledes til avløpsrenseanlegg. Overvann/drensvann/takvann skal ikke ledes til avløpsrenseanlegg.

Brukerinteresser og mulige konflikter med disse skal være vurdert. Kommunen kan også kreve at resipientens tålegrense skal være vurdert. 

Infiltrasjon:

Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann skal infiltrasjon i grunnen vurderes som renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates. Dette gjelder også infiltrasjon av renset avløpsvann fremfor direkte utslipp til bekk/drensledning.

Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres hydrogeologiske grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse.

§ 11.Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse 

Generelt:

Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig etter forurensningsforskriften § 12-4. Krav til dokumentasjon fremgår av forurensningsforskriftens § 12-4 første ledd bokstav a-i, samt av denne forskriftens § 11.

Renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utarbeides av fagkyndige. 

Svært sårbart grunnvannsområde

Ved utslippssøknad i svært sårbart grunnvannsområde, vist på kart i vedlegg 1, skal det særlig dokumenteres at utslippet ikke vil medføre forurensning av grunnvannet. 

Områder som er vernet etter lov om naturvern

Ved utslippssøknad i områder som er vernet etter lov om naturvern, skal det særlig dokumenteres at etablering av avløpsanlegget ikke vil være i konflikt med verneformålet. 

Infiltrasjon i grunn:

Rapport fra hydrogeologiske grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden, jf. § 10, 7. ledd. 

Minirenseanlegg:

Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 med nasjonalt tillegg, eller tilsvarende standard, for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Dokumentasjonen skal inkludere prøvetaking for fosfor jf. NS-EN 12566-3 vedlegg B. Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon fra gjeldende nasjonalt kontrollorgan. 

Nye anleggstyper:

Nye anleggstyper skal ha utførlig dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon.

§ 12.Utslippssted

Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer:

a)utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand,
b)utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring,
c)utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring,
d)utslipp til grunnen i stedegne løsmasser,
e)utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium.

Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate at utslippet føres til resipient med ikke årssikker vannføring eller til grunnen, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske ulemper. Dersom utslippet føres til grunnen skal massene ha tilstrekkelig hydraulisk kapasitet.

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at påvirkningen av utslippet på resipienten og på biologisk mangfold blir minst mulig. Brukerkonflikter skal unngås.

Utslippspunktet skal utformes slik at utslippet ikke er enkelt tilgjengelig for uvedkommende, og slik at gjenslamming og gjenfrysing hindres. Der brukerinteressene tilsier det, skal utslippet anordnes som diffust utslipp.

§ 13.Lukt

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

§ 14.Drift av renseanlegg

Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges.

Minirenseanlegg, gråvannsrenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Signert kopi av avtalen skal sendes kommunen ved søknad om tillatelse eller ved endringer. Kommunen kan stille krav om serviceavtale for andre typer anlegg. 

Følgende punkter skal være regulert i avtalen:

-Leverandøren/foretaket forplikter seg til å utføre minimum 1 gang pr. år på hytteanlegg og 2 servicebesøk per år på boliganlegg, og at disse gjennomføres av kvalifisert personell. For infiltrasjonsanlegg kreves servicebesøk hvert 3. år.
-Det skal føres driftsjournal for anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens/foretakets årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av renseanleggets funksjon. Årsrapporten skal inneholde referanse til gårds- og bruksnummer for eiendommen.
-Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse innen 24 timer dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.
-Leveranse av deler.
-Andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. 

For serviceavtale for minirenseanlegg gjelder i tillegg:

-Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det ikke skal utføres av kommunens renovatør), kontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder, eventuell etterfylling av kjemikalier, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.
-For anlegg som produserer tørrslam må serviceavtalen inneholde en forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam, skal anlegget inngå i kommunens ordning for slamtømming, jf. kommunal slamtømmeforskrift. 

For serviceavtale for våtmarksfilter/infiltrasjonsanlegg gjelder i tillegg:

-Kontroll av slamavskiller, herunder kontroll av innløp og utløpsdykker.
-Kontroll og rengjøring av pumpe, og kontroll av alarm for høyt vannivå.
-Kontroll av støtvolum. 

For serviceavtale for våtmarksfilter gjelder i tillegg:

-Kontroll av biofilter/forfilter, herunder kontroll/vask av sprededyser og spredebilde, samt raking av filterflate ved behov.
-Kontroll av utløpskum (nivåkum) og vannivå i filterbedet.
-Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet i utløpskummen. Registrering av evt. kalkmengde i utløpskummen. Uttak av stikkprøver til analyse dersom kommunen setter krav til dette. 

For serviceavtale for gråvannsfilter gjelder i tillegg:

-Anlegg med slamavskiller: Kontrollere slammengde(r) og vurder om det er nødvendig med tømming utover minimumskravet til tømming, jf. kommunens slamtømmeforskrift. Fjerning av flyteslam ved behov. Kontroll av innløps- og utløpsdykker.
-Anlegg med slamfilter (filterposekum): Kontroll av slammengder og skifte av filterposer etter behov og minst en gang pr. år.
-Kontroll og ev. rengjøring av pumpe, samt kontroll av nivåalarm i pumpekum/pumpesump.
-Kontroll av spredebilde og rengjøring av sprededyse.
-Kontroll av filterflate og raking ved behov.
-Kontroll av UV-lampe, eventuelt fjerning av belegg på glassoverflate mellom UV-lampe og avløpsvann. Utskifting av defekte UV-lamper (kun for anlegg med UV-lampe).
-Kontroll av vannivå og funksjonstest av nivåalarm.
-Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet, ev. uttak av stikkprøver dersom dette er pålagt i utslippstillatelsen.
§ 15.Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges.

§ 16.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2012.

Samtidig oppheves forskrift 31. oktober 2007 nr. 1242 om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Gjerdrum kommune, Akershus og forskrift 18. juni 2007 nr. 1843 om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nannestad kommune, Akershus.

Kommentarer til forskriften 

Til § 3. Definisjoner

Beregning av forurensningsproduksjon fra boliger, skoler, institusjoner etc. fremgår av kap. 5.2 i SFT veiledning 95:02 «Miljømål for vannforekomstene». 1 pe tilsvarer utslipp fra en person (fast bosatt).

Flere definisjoner finnes i forurensningsforskriften § 11-3. 

Til § 4. Avløpsnett

Avløpsledning mellom bygningen og renseanlegget skal være tett slik at det ikke lekker inn overvann som kan føre til overbelastning og slamflukt fra anlegget. 

Til § 5. Oppmalt matavfall (Matavfallskvern)

Avløpsanlegg er i utgangspunkt ikke dimensjonert/konstruert for å ta hånd om den ekstra belastningen som matavfallskverner vil gi. En slik belastning vil kunne gå ut over anleggets funksjon. 

Til § 6. Avløp i driftsbygninger

Bestemmelsen innføres av hygieniske hensyn. Bakterier fra mennesker har et helt annet smittepotensiale enn bakterier i husdyrgjødsel, og bør håndteres på en hygienisk sikrere måte i følge Folkehelseinstituttet. Hvor smittefarlig gjødselen er, vil være avhengig av hvordan den hygieniseres, og hva den skal brukes til. Biologisk toalett/forbrenningstoalett kan benyttes istedenfor å føre avløpet til renseanlegg. 

Til § 7. Rensekrav

Vassdragene i Gjerdrum, Hurdal og Nannestad kommuner har generelt dårlig tilstand. På bakgrunn av resipienttilstand og for at det skal være mulig å følge opp om renseanleggene fungerer tilfredsstillende, er det satt krav til maksimum utløpskonsentrasjoner. Ved revisjon av lokal forskrift for mindre avløpsanlegg i 2011 ble krav til rensing av bakterier (TKB) til < 1000 antall/100 ml til fjernet. Endringen innebærer at krav til etterpolering av avløp fra minirenseanlegg bortfaller. Anlegg skal likevel rense utslippet for bakterier tilsvarende renseeffekten av et minirenseanlegg uten etterpolering, normalt 99 %.

Kommunen kan i spesielle tilfeller stille krav om risikoreduserende tiltak hvor særskilte brukerinteresser blir berørt. I utgangspunktet skal kommunen ikke gi utslippstillatelse ved drikkevannskilder, badeplasser etc. Der ikke andre løsninger er mulig, kan kommunen i slike tilfeller stille skjerpede krav til renseeffekt. 

Til § 8. Utløpskonsentrasjon og prøvetakning

Det skal etableres et prøvetakingssted der prøver kan tas ut. Det anbefales etablering av prøvetakingskum for minirenseanlegg. Prøvene skal kunne tas av renset avløpsvann før eventuell innblandning av drensvann og tilsvarende. Prøvetakingsstedet skal være enkelt tilgjengelig for prøvetaking slik at en kan ta ut prøver uten å komme borti rør/kumvegger.

Prøvetakingen skal være representativ, dvs. i enkelte anlegg kan en få representative prøver med stikkprøver, mens ved andre anleggstyper må det døgnblandprøver til. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Dokumentasjon av oppfyllelse av rensekrav kan bl.a. være aktuelt som et ledd i kommunens systematiske kontroll og tilsyn, ved mistanke om at renseanlegget ikke fungerer tilfredsstillende, ved endret belastning eller pga. høy alder.

Prøvetakeren skal ha kompetanse for å ta ut prøver av avløpsvann. Med dette menes kunnskaper om hvordan representative prøver tas ut, håndtering av prøver, prøveemballasje, kontamineringsproblematikk, merking av prøver mm. Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres i henhold til NORVAR - rapport nr. 082/1997 «Veileder for prøvetaking av avløpsvann«. 

Til § 9. Krav til renseløsninger

Tett tank vil normal være aktuelt kun for hytter og midlertidige anleggsbrakker der påkopling til kommunalt avløpsnett ikke er mulig. Dersom tett tank i helt spesielle tilfeller godkjennes som permanent løsning, skal denne kun benyttes for svartvann. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank der det på faglig grunnlag er dokumentert at det ikke finnes andre forsvarlig løsninger, jf. krav i § 10 og § 11.

Utslipp som ikke infilteres i grunnen skal føres til helårsvannførende bekk, enten direkte eller via landbruksdren. Ved etablering av nye boligenheter bør kravene til utslipp til helårsvannførende bekk ikke kunne fravikes. Men ved rehabilitering av gamle anlegg kan dette kravet i enkelte tilfeller vise seg vanskelig å oppfylle. Det kan være svært kostnadskrevende å føre fram avløpet der det er langt til helårsvannførende bekk, og i noen tilfeller vil det være vanskelig å få grunneiers tillatelse til å føre fram ledninger eller kople seg på drensledninger. Ved en begrunnet søknad om dispensasjon fra kravet til helårsvannføring skal kommunen veie søkerens argumenter mot faren for smittespredning, hvor tilgjengelig utslippspunktet er, hvilke brukerinteressene som finnes i området og hvor sårbart vassdraget er.

Andre renseløsninger og eller kompenserende tiltak for eksempel i form av våtmarksfilter eller jordhauginfiltrasjon skal også vurderes. 

Til § 10. Krav til prosjektering og utførelse

Før anlegget bygges, skal utslippstillatelse etter denne forskrift og byggetillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl) foreligge. Det vil i de fleste tilfeller være naturlig å søke tillatelse etter begge lovverk samtidlig. Det er imidlertid ikke noe i veien for å søke utslippstillatelse først, og byggetillatelse på et senere tidspunkt.

Prosjekterende og utførende foretak skal også godkjennes for ansvarsrett i henhold til pbl. Det settes krav til utdanning og praksis.

Infiltrasjonsanlegg bør nyttes der dette er mulig, da det er en kjent løsning med svært god renseevne. Anleggstypen krever generelt lite vedlikehold.

Den som foretar grunnundersøkelser må ha tilstrekkelig kunnskap innenfor fagområdene geologi, hydrogeologi og vannkjemi, til å kunne vurdere sentrale parametere som infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og renseevne. 

Til § 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse

VA/Miljøblad vil som hovedregel bli betraktet som anerkjent dimensjonering og utforming. VA/Miljøblad gis ut av NKF og NORVAR (nå NORSK VANN) for flere av de vanligste anleggstypene. 

Aktuelle VA/Miljøblad:

Nr. 48 Slamavskiller

Nr. 49 Våtmarksfilter

Nr. 52 Minirenseanlegg

Nr. 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg

Nr. 60 Biologiske filtre for gråvann

For grunnundersøkelser anbefales NORVAR-prosjektrapport 49/1994 «Grunnundersøkelser for infiltrasjon - små avløpsanlegg». Rapporten gir svært nyttig informasjon.

SINTEF Byggforsk er oppnevnt som nasjonalt kontrollorgan for godkjenning av minirenseanlegg for bruk i Norge. Kun anlegg med SINTEF teknisk godkjenning kan benyttes i Norge.

Kommunen vil være restriktiv ved søknader om nye, ukjente renseløsninger. Ved vurdering av slike vil det legges vekt på dokumentasjon som viser at renseløsningen vil klare kravene i denne foreskrift. 

Til § 14. Drift av renseanlegg

Den som foretar service må ha gjennomgått en nødvendig grunnopplæring samt fått praktisk opplæring i montering og service på det aktuelle anlegget.

Vedlegg 1: Områder med særlig fare for forurensning av grunnvann 

lf-20111214-1451-01-01.jpg 

lf-20111214-1451-02-01.jpg 

lf-20111214-1451-03-01.jpg