Renovasjonsforskrift, Stavanger kommune, Rogaland

DatoFOR-2013-06-17-1112
PublisertII 2013 hefte 4
Ikrafttredelse17.06.2013
Sist endret
EndrerFOR-2004-06-14-1071
Gjelder forStavanger kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, LOV-1981-03-13-6-§30, LOV-1981-03-13-6-§33, LOV-1981-03-13-6-§34, LOV-1981-03-13-6-§37, LOV-1981-03-13-6-§79, LOV-1981-03-13-6-§83, LOV-1981-03-13-6-§85
Kunngjort26.09.2013   kl. 15.20
KorttittelRenovasjonsforskrift for Stavanger

Hjemmel: Fastsatt av Stavanger bystyre 17. juni 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85.

§ 1.Mål for avfallssektoren

Stavanger kommune har som målsetting å redusere avfallsproblemene ved å hindre at avfall oppstår, redusere mengden farlige stoffer i avfallet, fremme ombruk, gjenvinning og energiutnyttelse og sikre en forsvarlig sluttbehandling av restavfallet.

For å nå disse målene, vil kommunen arbeide for en høy grad av kildesortering, ettersortering og separat innsamling/levering av ulike avfallsfraksjoner.

Mål og strategier for avfallsarbeidet er nedfelt i Miljøplan for Stavanger kommune.

§ 2.Virkeområde

Forskriften omfatter kildesortering, oppbevaring, innsamling og behandling av avfall samt fastsettelse av avfallsgebyrer i Stavanger kommune. Forskriften gjelder:

1.Alle typer avfall som kommunen etter forurensingsloven eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet er tillagt myndighet over.
2.Alle husholdninger og virksomheter i kommunen hvor det oppstår slikt avfall, jf. pkt. 1.

Stavanger kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.

§ 3.Definisjoner
1.Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall.
2.Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.
3.Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
4.Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse (grovavfall) eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr (farlig avfall).
5.Som EE-avfall regnes kasserte EE-produkter. EE-produkter er produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt. Herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene.
6.Med bioavfall (våtorganisk avfall) menes matavfall, hageavfall og annet biologisk nedbrytbart avfall fra vanlige husholdninger, som egner seg for kompostering og/eller biogassproduksjon.
7.Med restavfall menes blandet avfall som blir igjen etter kildesortering eller sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall og som leveres til sluttbehandling.
8.Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnent eller annen avfallsprodusent holder visse avfallstyper atskilt, og legger disse avfallstypene i anviste beholdere eller bringer dem til godkjente mottak.
9.Med returpunkt (miljøstasjon) menes ubetjente mottak hvor kildesortert avfall kan leveres av husholdning.
10.Med gjenvinningsstasjon menes betjente mottak tilrettelagt for innlevering av separert avfall.
11.Med beholder menes i denne forskrift sekk, kasse, spann, dunk, sjakt, boks, avfallsinnkast, container, nedgravd container (søyle og innercontainer) eller annet som kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig å anvende.
12.Med eiendom menes fast eiendom som er opprettet som en selvstendig juridisk enhet i tinglysingsregisteret (grunnboka) hos tinglysingsmyndigheten – det være seg gnr./bnr., gnr./bnr./snr. (seksjonsnr.), gnr./bnr./fnr. (festenr.).
13.Med bolig menes her en enhet som i matrikkelen er definert som bruksenhet og benyttes til boligformål. Dette er en boenhet som består av ett eller flere rom, og som er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og som har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig.
14.Med abonnent menes eier av en eiendom (selvstendig juridisk enhet) som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Dersom eiendommen er festet bort for minst 30 år, eller der festet kan forlenges utover 30 år, skal festeren regnes som abonnent.
15.Med fellesabonnement menes at flere abonnenter går sammen om felles avfallsbeholdere for en eller flere avfallstyper. Hver enkelt eiendom som inngår i fellesabonnementet står økonomisk ansvarlig for sin del av fellesabonnementet.
16.Med bruker menes den som til daglig bruker beholderne.
17.Med tilleggsgebyr menes gebyr for tjenestetilbud ut over standardtilbud.
18.Med kommunens renovatør menes det eller de renovasjonsselskap som utfører innsamling av avfall på kommunens vegne.
19.Med innsamling av avfall menes både hente- og bringeordninger.
20.Med inerte masser menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning, som for eksempel jord, stein og betong.
§ 4.Kommunal innsamling av avfall

Etter forurensningslovens § 30, 1. ledd, er det tvungen renovasjon for den type avfall kommunen har ansvar for, jf. § 3, pkt. 1. Alle bebygde eiendommer i kommunen der det foregår virksomhet som medfører at det oppstår slikt avfall (jf. § 3, pkt. 1), omfattes av tvungen kommunal renovasjonsordning.

Det er ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen, jf. forurensningslovens § 28 (forbud mot forsøpling).

Det er ikke tillatt å brenne avfall i vedovn, åpne tønner/småovner eller på åpne bål på åpen mark. Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a)Brenning av avfallstrevirke i vedovn og på sankthansbål, med unntak av impregnert og malt trevirke.
b)Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk.

Kommunen kan ved generelle bestemmelser eller gjennom enkeltvedtak stille krav til abonnent/avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmåte for ulike deler av avfallet, herunder levering av kildesortert avfall til miljøstasjoner/returpunkt.

Kommunen kan selv stå for innsamlingen av avfall som omfattes av denne forskrift, eller sette det ut til andre etter avtale. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig (jf. forurensningsloven § 30).

Kommunen kan opprette innsamlingsordninger for næringsavfall. I tilfeller der næringsavfall samles inn sammen med husholdningsavfall (felles beholdere, felles avfallssugsystem), defineres virksomhetene som kommunens abonnenter. Slike fellesløsninger forutsetter kommunens samtykke.

§ 5.Kommunens plikter

Kommunen skal sørge for at abonnenten har et hygienisk og effektivt tilbud for å bli av med sitt avfall, herunder muligheter for kildesortering av avfallet.

Kommunen kan selv stå for innsamlingen av avfall som omfattes av denne forskriften, eller sette det ut til andre etter avtale.

Stavanger kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall fra husholdninger. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

Kommunen plikter å utarbeide egne regler for beregning av gebyrenes størrelse basert på gebyrgrunnlaget.

§ 6.Krav til sortering og bruk av avfallsbeholderen

Husholdningsavfall som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen, kildesorteres i følgende avfallstyper:

1.Bioavfall skal legges i egen beholder eller hjemmekomposteres i beholder godkjent av kommunen. Det er forbudt å legge avfall som ikke kan komposteres i biobeholder eller hjemmekomposteringsbeholder. Matavfall og annet vått avfall skal avrennes og innpakkes.
2.Hageavfall kan leveres til særskilte kommunale innsamlingsordninger.
3.Papp, papir og kartonger som skal til gjenvinning skal legges i egen beholder. Det er forbudt å legge andre avfallstyper i denne beholderen.
4.Farlig avfall skal legges i egen beholder, leveres til gjenvinningsstasjon eller annet godkjent mottak. Det må, så langt det er mulig, brukes originalemballasje ved retur av farlig avfall. Farlig avfall skal verken sammenblandes eller blandes med annet avfall.
5.Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) kan leveres til forhandler eller gjenvinningsstasjon. Småelektrisk avfall kan også legges i beholder for farlig avfall.
6.Grovavfall kan leveres til særskilte kommunale innsamlingsordninger eller kommunalt godkjente innsamlingsordninger i privat regi.
7.Inerte masser bør leveres til gjenvinningsstasjon.
8.Andre kildesorterte fraksjoner med godkjent innsamlingsordning skal leveres til returpunkter eller andre kommunale mottak. Stavanger kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Ved returpunktene er det forbudt å blande avfallet og etterlate seg restavfall.
9.Den del av husholdningsavfallet det ikke finnes etablerte gjenvinningsordninger for, skal legges i restavfallsbeholder. Dyreekskrementer, aske, sot og pussestøv skal pakkes inn, slik at det ikke frigjøres under tømming. Før anbringelse i oppsamlingsbeholderen skal sanitetsbind, bleier, bandasjer o.l. anbringes i tett emballasje. Ekskrementposer (colostomiposer) må tømmes og innpakkes tilsvarende. Sprøytespisser skal ha påsatt originalhette og ellers pakkes forsvarlig inn.

Det er ikke tillatt å legge varm aske, store metallgjenstander, eksplosiver eller selvantennelige stoffer i avfallsbeholderne.

Det er forbudt å legge døde kjæledyr i avfallsbeholderne. Den som eier dyret har også ansvar for at det blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte, og må betale omkostningene for en slik håndtering ved særskilte mottak, ev. gjennom veterinær.

Avfallsbeholderen må ikke overfylles, og den må ikke pakkes fastere med avfall enn at den lett kan tømmes. Lokket skal holdes lukket.

Avfallsvekt pr. beholder skal ikke overstige følgende maksimale vektgrenser: 

80 liters beholder:40 kg
120 liters beholder:50 kg
140 liters beholder:50 kg
240 liters beholder:60 kg
660 liters beholder:100 kg
100 liters sekk:25 kg
160 liters sekk:30 kg
200 liters sekk:40 kg

Disse vektene er nettotall.

Bruk av komprimeringsutstyr for beholdere skal godkjennes på forhånd og kontrolleres av kommunen.

Ved bruk av sekker må det ikke anbringes stikkende og/eller skjærende gjenstander som kan skade renovatørene. Sekkene må ikke fylles mer enn at de kan mules eller gi skikkelig bæregrep hvis muling ikke benyttes. Kun sekker som er godkjent av kommunen kan settes ut for avhenting samtidig med avfallsbeholder for samme avfallstype.

Kommunen kan pålegge abonnenter å bruke felles beholdere som for eksempel nedgravd avfallssystem, avfallssug, container eller andre lignende renovasjonsordninger. Kravene om kildesortering gjelder tilsvarende.

Kommunen kan vedta ytterligere innsamlings-/mottaksordninger for spesielle avfallstyper.

Abonnenten kan ved uforsvarlig behandling holdes økonomisk ansvarlig for beholderne, og skal følge de anvisninger som er gitt vedrørende plassering, kildesortering, renhold m.m.

Abonnenten plikter å informere bruker av eiendommen om gjeldende regler for avfallshåndtering.

§ 7.Plassering og tømming av beholderen

Beholderne må plasseres slik at de ikke er til sjenanse for andre verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming, jf. også politivedtektene § 6. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha en annen plassering av beholdere som skal tømmes, enn resten av året. Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre sterke grunner taler for det, kan kommunen godkjenne bruk av beholder tilknyttet komprimator.

Abonnentene skal rette seg etter anvisning fra kommunen vedrørende korrekt plassering av beholdere som skal tømmes, selv om dette måtte avvike fra prinsippene nevnt under.

Når avfallshentingen foregår skal brukeren av beholderen ha plassert den ved kanten av kjørbar vei, ved åpning eller ved åpen (ikke lukket) port. Hvor det er felt mellom gang/sykkelvei og gate, skal beholderen bringes fram til kanten av gaten.

Beholdere skal stå slik at håndtak vender mot gaten (renovatøren) når den blir satt frem for tømming, hvis ikke annet er anvist av kommunen. Renovatør skal etter tømming sette beholderne tilbake til korrekt oppstillingsplass.

Beholdere skal plasseres på så fast underlag som mulig og slik at de kan trilles av renovatøren uten å måtte løftes. Hvor det er spesielt tilrettelagte oppstillingsplasser for beholdere (samleplasser), plikter renovatør kun å tømme beholdere som befinner seg på aktuelle samleplasser.

Abonnenter, herunder deltakere i fellesabonnement, kan, mot et eventuelt ekstra hentegebyr, avtale med kommunen annen plassering av beholdere enn fastsatt ovenfor.

På tømmedagen må beholderne være satt fram før tømmetid. Tømmingen vil tidligst skje kl. 06.00. Ved permanente endringer i normalt tømmetidspunkt vil kommunens renovatør gi melding om dette til berørte brukere. Kommunen fastsetter tømmefrekvensen og tømmedag for de enkelte avfallsbeholderne.

Brukeren plikter å følge med i kunngjøringer vedrørende avfallshenting for høytidsdager og bevegelige helligdager.

Etter tømming skal beholderen snarest mulig bringes tilbake på eiendommen. Stavanger kommune kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon til permanent plassering av beholder på fortau.

Kommunens renovatør er bare pliktig til å ta med avfall som er plassert i godkjent beholder. Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til tømmekalenderen. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen hentehyppighet, eller at innsamling bare skal foretas visse deler av året.

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig blir sjenert av støv, lukt og støy. Beholderne skal forlates i lukket stand og på samme sted etter tømming. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør.

§ 8.Anskaffelse og bytte av avfallsbeholdere

Alle avfallsbeholdere tilhører Stavanger kommune (unntatt hjemmekomposteringsbeholderne). Investering og drift av nedgravd avfallssystem og avfallssugsystem i utbyggings-, transformasjons- og fornyelsesområder vil som regel måtte bekostes av utbyggeren/eieren.

Kommunen står for utlevering og vedlikehold av avfallsbeholderne, men ikke for renhold.

Endring av abonnement til større/mindre eller flere/færre beholdere skal kun foretas etter skriftlig bestilling fra abonnent på en slik måte som kommunen bestemmer. Ved slik endring av abonnement kan abonnenten bli ilagt et nærmere fastsatt gebyr.

Ved flytting skal beholderne ikke medflyttes uten etter nærmere avtale med kommunen. Beholderne forblir kommunens eiendom. Dette gjelder også rød beholder for farlig avfall og brun kjøkkenbeholder til bioavfall.

Alle boliger skal ha det antall beholdere som kommunen bestemmer - vurdert etter avfallsmengde, avfallstype, sammensetning og behov. Ingen boliger skal kunne være uten avfallsbeholdere, jf. for øvrig bestemmelsene om fellesabonnement nedenfor. Kommunen kan gi skriftlig pålegg til abonnent eller deltakere i fellesabonnement om å øke antall eller størrelse på beholdere når forskriftens bestemmelser om sortering, vekt, fyllingsgrad, forpakning mv. ikke etterkommes, jf. bestemmelsene i § 6.

Stavanger kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, nedgravd avfallssystem, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik det fremgår av § 1.

Flere abonnenter kan søke om fellesabonnement der to eller flere naboer kan ha felles beholder(e) for en eller flere avfallsfraksjoner. En av abonnentene i fellesabonnementet må stå ansvarlig overfor kommunen, jf. også § 2.

Kommunen avgjør når en beholder må repareres eller fornyes.

§ 9.Krav til kjørbar vei

Som kjørbar vei regnes vei som har tilfredsstillende snuhammer eller gjennomkjøring og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et kjøretøy av type L. Vinterstid kan glatt veibane føre til at vei eller gate ikke kan betegnes som kjørbar vei, jf. også § 7, 2. avsnitt.

Veien må ha en fri høyde på minst 4,5 meter og en bredde på minimum 3,5 meter. Dersom bredde på 3,5 meter ikke kan imøtekommes, plikter veiholder eller eier å sørge for at det minimum er en korridor med bredde på 3,0 meter samt med tilrettelagte kurveutvidelser for kjøretøy type L, hvor byggverk, gjerder og andre innretninger samt vegetasjon ikke er til hinder for renovasjonsbilens framkommelighet, jf. Veinorm for Jæren. Dersom anmodning fra kommunen om beskjæring av hekker, busker og trær innen en bestemt tidsfrist ikke etterkommes, kan kommunen foreta slik beskjæring og belaste huseieren for kostnadene, jf. veglova § 31.

Dersom krav til kjørbar vei ikke kan imøtekommes, kan kommunen kreve at abonnenter bringer beholdere og eventuelle godkjente sekker fram til annen kjørbar vei, eventuelt til anvist samleplass.

§ 10.Hygieniske krav til renovasjon

De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med folkehelseloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.

All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.

§ 11.Renovasjonsgebyrer

Kostnader som kommunen har på avfallssektoren skal iht. forurensningsloven fullt ut dekkes inn gjennom gebyrer. Renovasjonsgebyrene kan differensieres for å stimulere til en kostnads- og miljømessig riktig avfallsbehandling.

Abonnenten skal betale renovasjonsgebyr til kommunen for både pålagte og frivillig valgte tjenester i henhold til den kommunale renovasjonsordningen. Ved felles avfallsløsninger skal gebyret betales av hver abonnent i forhold til antall deltakere og aktuelle andeler i fellesabonnementet.

Abonnenten plikter å melde endringer som kan ha betydning for abonnementet på eiendommen, herunder alle eierskifter og eventuelle bruksendringer.

Abonnement kan ikke sies opp annet enn ved at bolig er revet eller permanent ubebodd (tvungen renovasjon, jf. § 4). Abonnementet løper inntil det lovlig blir sagt opp av abonnent og det er sendt bekreftelse på oppsigelsen fra kommunen.

Leier av en eiendom kan unntaksvis stå som abonnent dersom dette avtales skriftlig mellom kommunen og eieren. Eieren kan uansett gjøres økonomisk ansvarlig for leierens forpliktelser overfor kommunen.

Renovasjonsgebyret består av to deler: en fast del og en variabel del.

1.Fast (avfallsuavhengig) del/grunngebyr:

Den delen skal utgjøre en fast del av gebyrgrunnlaget og er uavhengig av beholderstørrelse, -antall, tjenesteomfang mv. Hver eiendom belastes med minst ett grunngebyr. Dersom det er flere boliger på eiendommen, betales grunngebyr for hver enkel bolig. Ved to eller flere hybler på eiendommen beregnes antall grunngebyr for disse etter antall tilhørende kjøkken/tekjøkken/kjøkkenkrok.

Grunngebyret bortfaller for boliger som i sum er bebodd i mindre enn 90 dager pr. kalenderår. Grunngebyret bortfaller også for de tilleggsboliger (på samme eiendom) som brukes av abonnentenes familiemedlemmer i rett linje.

2.Variabel (avfallsavhengig) del:

Denne delen skal utgjøre den resterende delen av gebyrgrunnlaget og beregnes som en differensiert gebyrdel, avhengig av beholderens størrelse, type og antall, tjenesteomfang, hentefrekvens, avfallets volum eller vekt.

Kommunen fastsetter til enhver tid hvilke abonnentgrupper og tjenester som skal inngå i differensiert gebyrordning, herunder forholdet mellom fast og variabel gebyrdel samt på hvilken måte gebyrdifferensiering skal foretas.

Kommunen fastsetter også gebyr til dekning av utgifter for tilleggstjenester som f.eks. låsbare beholdere, henting av beholdere, utkjøring av nye eller innhenting av brukte avfallsbeholdere, mottak av avfall som leveres til mottaksplass og gjenvinningsstasjoner, ekstra innsamling fra enkeltabonnenter osv.

For andre ordninger som kommunen finner hensiktsmessig, kan kommunen innføre nye gebyrsatser.

Gebyrsatsene fastsettes årlig, eventuelt halvårlig, av bystyret.

§ 12.Innkreving av renovasjonsgebyr, renter mv.

Renovasjonsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 13.Unntak, fritak, dispensasjoner og klager

Kommunen kan i enkeltsaker, etter skriftlig søknad, gjøre unntak fra eller gi fritak eller dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften dersom særlige grunner tilsier dette. Søknader om unntak, fritak eller dispensasjoner skal inneholde korrekt angivelse av eier, bruker og adresse samt hva det søkes om og begrunnelse. Søknader sendes Stavanger kommune v/BMU, fagavdeling renovasjon.

Abonnenter kan søke om fritak fra deler av det kommunale renovasjonsgebyret pga. lange opphold utenfor hjemmet.

FraværReduksjon gebyr
0–90 dager0
91–180 dager¼
181–270 dager½
271–360 dager¾
> 360 dager1

For abonnenter i fellesabonnement gjelder reduksjonen kun for renovasjonsgebyrets fastdel.

Skriftlig melding om at beholdere midlertidig ikke er i bruk, skal gis til kommunen i forkant.

Kommunen avgjør selv om utleverte beholdere skal hentes inn i fritaksperioden og kan beregne tilleggsgebyr for både innhenting og ny utlevering av beholdere, jf. § 11.

Klager på vedtak fattet av kommunen med hjemmel i denne forskriften avgjøres av kommunens klagenemnd.

§ 14.Sanksjoner

Kommunen kan pålegge abonnenten å øke beholdervolumet hvis det anses nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.

Ved feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskriften, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Meldingen kan bli gitt skriftlig direkte av kommunens renovatør og/eller med brev fra kommunen til abonnenten. I slike tilfeller kan kommunen, på abonnentens regning, sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet.

Ved vedvarende feilsortering kan kommunen ilegge ekstra beholder/volum for restavfall, mot tilsvarende gebyrøkning. Kommunen kan ved feilsortering og/eller overfylte beholdere også pålegge bruk av lås.

Kommunens renovatør kan nekte å tømme avfallsbeholdere som er overfylte, for tunge eller på annen måte fylt opp i strid med bestemmelsene i § 6, eller som ikke til rett tid eller sted er plassert for tømming i henhold til bestemmelsene i § 7.

Dersom beholderne ikke bringes tilbake til eiendommen, kan kommunen gjøre det på abonnentens kostnad.

Overtredelse av renovasjonsforskriften kan utover dette straffes med bøter etter forurensingsloven § 79, andre ledd.

§ 15.Tekniske bestemmelser

Renovasjonsteknisk plan skal foreligge ved alle reguleringssaker, inkludert bebyggelsesplaner, og byggesaker som innbefatter avfallsbesittere og offentlig eller privat renovasjon.

Med renovasjonsteknisk plan menes en helhetlig plan for hvordan praktisk renovasjon skal iverksettes og gjennomføres. Denne utarbeides av tiltakshaver/planeier i henhold til kommunalteknisk avfallsnorm.

Renovasjonsteknisk plan skal behandles/godkjennes av kommunen eller instans delegert denne myndighet.

§ 16.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 17. juni 2013. Samtidig oppheves Renovasjonsforskrift 14. juni 2004 nr. 1071, Stavanger kommune, Rogaland.