Res. om Noregs riksvåpen

DatoFOR-1937-03-19-3728
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertII 1937 s 81
Ikrafttredelse19.03.1937
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1902-05-22-10-§328, FOR-1927-05-20-3729, jf. LOV-2005-05-20-28-§411
Kunngjort
RettetJustering av tittel jf. LT-kunngj.
KorttittelRes. om Noregs riksvåpen

Kapitteloversikt:

Kongelig resolusjon om Noregs riksvåpen. 

1.Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
2.Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongskrone med rikseple og kross.
3.Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av Kongen.
4.Noregs riksinnsigle skal i stempelen ha riksvåpnet i skjoldform under kongskrone med kongsnamn og kongstitel i omskrift.
5.Den kgl.res. frå 14. desember 1905 om riksvåpnet og riksinnsiglet gjeld ikkje lenger.

Rettledning for bruk av riksvåpnet på statens trykksaker

Utenriksdepartementets rettledning 1 sept 1939.

1.Tegningene som følger er godkjent som vanlig type av riksvåpnet til bruk av statens trykksaker.

Type I er en lett type som vil passe til de fleste trykksaker. Type II brukes der det typografiske utstyret virker noe tungt og kraftig, t.eks. ofte på omslag, type III er særlig til gulltrykk.

Klisjéer i de størrelsene som er trykt på omstående side, får en utlånt hos Statens trykningskontor. Den minste klisjéen(e) skal bare brukes på trykksaker av lite format, t.eks. A6 og derunder. Trykking må alltid foregå på rene og gode klisjéer. Slitte klisjéer skal byttes ut med nye.

Klisjéer av riksvåpnet til statens trykksaker må ikke fremstilles av noen uten etter samråd med Regjeringens trykningskontor.

2.Etter kgl.res. av 20. mai 1927 kan riksvåpnet brukes av statens myndigheter i utøvelse av deres offentlige virksomhet.

Våpnet kan stå på statens trykksaker og papirer forutsatt at det bys en høvelig plass. Våpnet kan således være trykt på bøker, hefter og plakater m.v., som utgis av staten og fremtrer med et visst offisielt innhold, t.eks. statskalenderen, Norges offisielle statistikk. Det bør være trykt på dokumenter hvor det er nødvendig eller ønskelig av hensyn til dokumentets rettskraft, pass, stemplet papir m.v. Våpnet kan videre stå trykt på andre dokumenter som skal synes fram og hvor det bør falle i øynene at dokumentet er offisielt og har en viss vekt. En tenker her særlig på en bestemt gruppe av dokumenter såsom forordninger, kunngjøringer, plakater, rettsavgjørelser; utnevnelser, diplomer, attester, legitimasjoner og sertifikater; traktater og andre overenskomster; ymse hjemmelsbrev, aksjebrev, obligasjoner, poliser og andre verdipapirer og lignende. Her kunne òg nevnes noen særlige tilfelle, t.eks. stempelmerker, telegramblanketter, hvor våpnet blir brukt etter praktiske behov som hittil.

Riksvåpnet bør ikke anvendes på alminnelige brevark, hverken i sentraladministrasjonen eller de underordnede instanser.

For at våpnet kan fremtre på en korrekt og verdig måte, bør det, i samsvar med heraldiske regler, vanlig stå øverst eller forrest (d.e. ved den skrivendes venstre hånd) eller i midten i forhold til annet utstyr eller tekst. Våpnet skal plaseres så fritt som mulig i forhold til tekst m.v., og størrelsen skal svare både til våpnets betydning som statskjennetegn og til kravene om at tegningen skal stå klart for øyet. En må òg sørge for at det blir harmoni mellom sats og våpen.

3.Riksvåpnet og kongekrona må ikke få tilføyelser av heraldisk karakter eller bli stillet i hop med andre emblemer uten at det er eller blir gitt særskilt tillatelse av Utenriksdepartementet. Våpnet og krona bør som regel holdes isolert fra andre billedlige fremstillinger.