Forskrifter om brennevin, herunder spiritus, og vin til medisinsk bruk.

DatoFOR-1957-03-01-4
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 1957 s 259
Ikrafttredelse01.04.1957
Sist endretFOR-2006-01-10-62
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1992-12-04-132-§26
Kunngjort
KorttittelForsk. om brennevin og vin til medisinsk bruk

Kapitteloversikt:

Jfr. lov om legemidler og gifter 20. juni 1964, Kap. VIII. Sosialdepartementet er i resolusjonen gitt fullmakt til å gjøre endringer i og tillegg til forskriftene (hjemmel endret til lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv § 26 som følge av dep.gjennomgangen 97/98). Endret ved forskrifter 10. november 1975, 22. desember 1978, 8 okt 2004 nr. 1395, 10 jan 2006 nr. 62.

Alminnelige bestemmelser.
§ 1.I disse forskrifter forstås med:

Spiritus - etylalkohol, ren eller i blanding med vann. Spiritusholdige preparater regnes også som spiritus hvis de ikke er unntatt etter 2. og 3. ledd i denne paragraf.

Brennevin - andre væsker som etter den alminnelige alkohollovgivning1 regnes som brennevin.

Vin - væsker som etter den alminnelige alkohollovgivning1 regnes som vin.

Alkoholholdige preparater som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessige som berusningsmiddel2 eller som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for tilberedning, oppløsning eller holdbarhet, regnes ikke som spiritus eller brennevin.

Helsedirektøren kan bestemme3 at andre alkoholholdige preparater ikke skal regnes som spiritus, brennevin eller vin etter disse forskrifter.

1Se lov 2. juni 1989 nr. 27.
2Apotekeren må selv vurdere om dette er tilfelle, jfr. rundskr. 16. mars 1957.
3Se bestemmelser nedenfor.
§ 2.Spiritus, brennevin og vin til medisinsk bruk må bare selges, kjøpes, utleveres og brukes i samsvar med bestemmelsene i disse forskrifter. f

Salg til apotek skjer fra A/S Vinmonopolet. Salg til andre forbrukere skjer bare fra apotek.

Helsedirektøren bestemmer1 hvilke av A/S Vinmonopolets sorter (merker) av brennevin og vin som kan leveres til medisinsk bruk.

1Se bestemmelser nedenfor.
§ 3.Det er forbudt å anvende spiritus, brennevin eller vin som er utlevert til medisinsk bruk, til annet formål, og å selge eller på annen måte overdra mot eller uten vederlag slik vare til andre enn den som resept eller rekvisisjon lyder på.
Forskrivning til pasienter.
§ 4.Lege kan til medisinsk bruk for syke forskrive brennevin og vin. Til utvortes bruk kan også forskrives spiritusholdige preparater som inneholder høyst 100 g konsentrert spiritus, og er tilsatt stoff som gjør dem lite hensiktsmessige til drikk.1

Spiritus kan ellers bare forskrives i særlige tilfelle når Helsedirektøren har gitt tillatelse til det.

1Utleveres bare etter resept på autorisert blankett, jfr. note 2 til § 1.
§ 5.På en reseptblankett kan ikke forskrives større mengder enn 1 flaske (ca. 750 ml) brennevin eller vin, eller et spiritusholdig preparat som inneholder høyst 100 g konsentrert spiritus, jfr. § 4. Reseptblankettene og talongene skal utfylles nøyaktig og fullstendig.
§ 6.Legen skal før han utsteder resept på brennevin, vin eller spiritusholdig preparat ved personlig undersøkelse av pasienten forvisse seg om at det foreligger medisinske grunner som gjør forskrivning av brennevin, vin eller et spiritusholdig preparat berettiget. Legens diagnose skal anføres på reseptblankettens talong.

Resept som nevnt skal ikke utstedes når legen har grunn til å tro at pasienten misbruker alkohol eller vil misbruke det resepten lyder på.

Legen må ikke utstede ny resept til samme pasient før det er gått minst 3 dager, og legen ved ny undersøkelse har forvisset seg om at pasienten av medisinske grunner fremdeles trenger brennevin eller vin.

§ 7.Helsedirektøren sørger for trykning av autoriserte reseptblanketter, som utleveres til legene i blokker mot skriftlig rekvisisjon. Ny blokk utleveres bare mot innlevering av talongene på tidligere tildelt blokk.

En lege skal ikke tildeles mer enn 100 reseptblanketter om året.

§ 8.Tannleger og veterinærer har ikke adgang til å forskrive spiritus, brennevin eller vin til syke mennesker eller dyr.

Preparater som forskrives av tannlege til utvortes bruk til munnvann og liknende må ikke inneholde mer enn 100 g konsentrert spiritus og må være slik sammensatt at de er uhensiktsmessige som berusningsmiddel, jfr. § 1.

Spiritus til kontorbruk.
§ 9.Leger, tannleger og veterinærer som trenger spiritus under utøvelsen av sin virksomhet kan fra A/S Vinmonopolet i hvert kalenderår få kjøpt følgende mengder spiritus til kontorbruk:

Leger og tannleger inntil 6 liter sterk (kons.) spiritus. Veterinærer inntil 36 liter sterk (kons.) spiritus.

De fastsatte kvoter gjelder for tidsrommet 1. januar-31. desember hvert år, og kan ikke uttas på forskudd eller overføres til senere kalenderår.

Samme person kan bare få spritkvote i ett av disse yrker.

Nærmere bestemmelser om omsetning m.v. gis av A/S Vinmonopolet.

Mottakeren skal sørge for at spiritus som er utlevert til kontorbruk holdes utilgjengelig for uvedkommende.

§ 10.Brennevin, vin og spiritusholdig preparat som forskrives i henhold til §§ 4 og 5 må ikke utlevers fra apotek uten mot gyldig resept på autorisert blankett.

Utlevering til sykehus etter § 13 må bare skje mot gyldig rekvisisjon.

§ 11.Resept som nevnt i § 5 skal ikke ekspederes fra apotek når den som henter varene er beruset.

Utlevereing kan nektes når det er skjellig grunn til å tro at pasienten misbruker alkohol eller vil misbruke det resepten lyder på. Slik resept kan ikke kreves ekspedert utenfor apotekets vanlige ekspedisjonstid, medmindre den er gitt påtegning om øyeblikkelig ekspedisjon.

Medisindispenserende leger og veterinærer.
§ 12.Leger og veterinærer som har rett til å levere legemidler mot betaling, har ikke adgang til å utlevere spiritus, brennevin eller vin til bruk for pasienter eller syke dyr.

Legemidler som tilberedes av spiritus, brennevin eller vin, skal de ikke tilberede selv, men få dem i ferdig tilberedt stand fra apotek.

Sykehus og andre medisinale anstalter.
§ 13.Til medisinsk bruk på sykehus kan overlegen, eller en annen av sykehusets leger som har fått fullmakt fra overlegen, fra apotek forordne spiritus, brennevin eller vin i den utstrekning sykehusets belegg gjør det nødvendig. Desinfeksjonssprit1 skal brukes istedenfor udenaturert spiritus overalt hvor dette er mulig.

Rekvisisjonen skal lyde på sykehusets navn. Varene skal kjøpes fra det apotek om er sykehusets hovedleverandør av legemidler.

1Se forskr. 25. februar 1955 og rundskr. 15. mars 1955.
§ 14.Spiritus som er kjøpt til medisinsk bruk på sykehus kan brukes til alle medisinske formål på sykehuset, herunder også til vanlig laboratoriebruk. Større sykehuslaboratorier (sentrallaboratorier o.l.) henvises til å søke Nemnda for teknisk sprit om kjøpetillatelse for teknisk sprit til laboratoriebruk.

Beholdninger av spiritus m.v. skal på sykehuset holdes utilgjengelig for uvedkommende.

Helsedirektøren kan når det anses påkrevd fastsette den største mengde spiritus, brennevin eller vin et sykehus kan kjøpe.

§ 15.Til medisinsk bruk på sykestuer, pleiehjem, kurhjem, rekonvalesenthjem og liknende anstalter som tar imot syke kan spiritus i alminnelighet ikke forskrives utover det som vedkommende lege kan få til kontorbruk mot kjøpekort, jfr. § 9. Det samme gjelder for poliklinikker, diagnosestasjoner, bedriftslegekontorer og liknende.

Brennevin og vin kan til medisinsk bruk på slike anstalter bare forskrives til den enkelte pasient i samsvar med bestemmelsene i §§ 4-6.

Om tildeling av desinfeksjonssprit til slike anstalter vises til de særskilte regler som gjelder.1

Om tildeling av desinfeksjonssprit til slike anstalter vises til de særskilte regler som gjelder.1

Større medisinske institutter, laboratorier og liknende henvises til å søke Nemnda for teknisk sprit til laboratoriebruk.

1Forskr. 25. februar 1955 og rundskr. 15. mars 1955.
Kontroll m.v.
§ 16.Helsedirektøren fører kontroll med at disse forskrifter overholdes. Han kan fra apotek, leger, tannleger, veterinærer og medisinale anstalter og fra A/S Vinmonopolet kreve de oppgaver, innberetninger, opplysninger og uttalelser som anses påkrevd for kontrollen, herunder også kreve innsendt reseptblokker med talonger og kjøpekort for spiritus.
§ 17.Apoteket skal ved utgangen av hvert kvartal foreta opptelling av spiritus-, brennevin- og vinbeholdningene og sammenholde disse med apotekets kjøp, utlevering og forbruk. Større uoverensstemmelser skal meldes til Helsedirektøren.

Apoteket skal senest en måned etter årets utgang sende Helsedirektøren årsoppgave på fastsatt skjema over beholdninger m.v. som nevnt i første ledd. Sammen med årsoppgaven skal apoteket sende siste års innkomne resepter og rekvisisjoner, som nevnt i § 10.

§ 18.Har en lege, tannlege eller veterinær tross advarsel overtrådt disse forskrifter, kan Helse- og omsorgsdepartementet innskrenke, eller for en tid av inntil 2 år oppheve hans adgang til å forskrive brennevin eller vin til syke eller til å rekvirere spiritus til kontorbruk. Utleverte reseptblokker kan i tilfelle inndras.

Før noen forføyning treffes, skal vedkommende gis adgang til å uttale seg.

0Endret ved forskrifter 8 okt 2004 nr. 1395, 10 jan 2006 nr. 62.
§ 19.Helse- og omsorgsdepartementet kan innskrenke et apoteks adgang til å kjøpe spiritus, brennevin eller vin dersom forskriftene tross advarsel blir overtrådt ved apoteket, eller det for øvrig er skjellig grunn til å anta at det foregår misbruk ved utleveringen eller anvendelsen ved apoteket.

Apotekeren eller apotekbestyreren skal gis adgang til å uttale seg før innskrenkning besluttes.

0Endret ved forskrifter 8 okt 2004 nr. 1395, 10 jan 2006 nr. 62.
Forskjellige bestemmelser.
§ 20.Ingen må anmode lege om resept på brennevin eller vin under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn, eller fortie overfor legen at han har fått slik resept fra annen lege i de siste 4 uker.
§ 21.Resept eller annen rekvisisjon på brennevin, vin eller spiritus og resepttalonger kan kreves fremlagt som bevismiddel under straffesak, og under søksmål som reises til fradømmelse av vedkommende leges rett til å utøve legevirksomhet eller til fradømmelse av offentlig legestilling.
§ 22.Helsedirektøren kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskrifter.

Når særlige grunner tilsier det kan Helsedirektøren etter søknad tillate avvikelser fra disse forskrifter.