Forskrifter om utlendingers adgang til Jan Mayen

DatoFOR-1962-06-01-1
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertII 1965 s 227
Ikrafttredelse01.07.1962
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1930-02-27-2-§2, LOV-2008-05-15-35-§6
Kunngjort
KorttittelForskr. om utlendingers adgang til Jan Mayen

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Justisdepartementet (nå Justis- og politidepartementet) 1. juni 1962 med hjemmel i Kronprinsreg.res. 25. januar 1957 nr. 9750, jf. lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2, jf. lov 27. juli 1956 § 29 om utlendingers adgang til riket m.v. (Fremmedloven).
Tilføyd hjemmel: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 6.

I. Passplikt m.v.

§ 1.Utlending som kommer til Jan Mayen eller som oppholder seg der skal være i besittelse av pass.
§ 2.Pass skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat som innehaveren er statsborger av og være gyldig for innreise i Norge. Pass skal inneholde opplysning om innehaverens fulle navn, fødselsår og fødselsdag, fødested, statsborgerforhold (nasjonalitet), faste bopel, stilling eller beskjeftigelse og signalement, samt angi tiden for dets gyldighet. Pass skal være påklebet et godt passfoto fra nyeste tid av innehaveren, forsynt med stempel (embetssegl) av den passutstedende myndighet således at stemplet er avtrykt dels på fotografiet, dels på papiret. Det skal være egenhendig underskrevet av innehaveren, med bevitnelse fra den passutstedende myndighet om at så er skjedd.

Pass må ikke ha noen rettelse i teksten, med mindre rettelsen er bekreftet av den passutstedende myndighet.

Pass skal være avfattet i det norske, danske, svenske, engelske, franske, italienske, spanske eller tyske språk, eller være forsynt med oversettelse til et av disse språk.

II. Visumplikt.

§ 3.Utlending kan ikke reise inn i Jan Mayen med mindre hans pass før innreisen er forsynt med visum fra norsk utenriksk stasjon (ambassade, legasjon eller konsulat). Unntatt fra visumplikt etter første ledd er for tiden:
a)statsborgere i Danmark, Finland, Island og Sverige, jfr. § 1,
b)statsborger i de stater som er regnet opp i fremmedforskriftenes § 24 annet ledd, punkt b), og som er forsynt med gyldig hjemlandspass,
c)britisk borger som innehar gyldig pass som på omslaget bærer teksten «British Passport», og som i teksten betegner innehaveren som «British Subject», samt britisk borger som innehar «British Visitor's Passport»,
d)tysk statsborger som innehar gyldig nasjonalitetspass utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland,
e)innehaver av gyldig dansk, finsk eller svensk fremmedpass eller finsk reisebevis for flyktninger ved innreise direkte fra Danmark, Finland, eller Sverige, og det av passet fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i den stat som har utstedt dokumentet og har hatt slik tillatelse i minst 1 år,
f)innehaver av reisebevis for flyktninger, utferdiget etter overenskomst av 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen av 28. juli 1951, og utstedt av stat som har tiltrådt den europeiske overenskomst av 20. april 1959 om opphevelse av visum for flyktninger, såfremt det av reisebeviset fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i den stat som har utstedt det. Denne overenskomst er for tiden tiltrådt av Norge, Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Nederland, Storbritannia, Sveits, Sverige og Forbundsrepublikken Tyskland;
g)medlemmer av besetning på skip- og luftfartøy, uansett deres borgerskap. 

Merknad til § 3:

Justisdepartementet vedtok den 4. juli 1977 at turistskip med visumpliktige passasjerer kan landsette disse for kortvarige opphold i land uavhengig av visum, såfremt det foretas vanlig utreise- og innreisekontroll på basis av passasjerliste avgitt av skipets fører, jfr. fremmedforskriftenes § 16. Det må i denne forbindelse nøye påses at de etter listen landsatte passasjerer vender tilbake til turistskipet.

III. Inn- og utreisekontroll.

§ 4.Utlending som kommer til Jan Mayen skal straks personlig melde seg for politiet på stedet, forevise sitt pass og gi de opplysninger som kreves.
§ 5.Politiet skal påse at utlending ved innreisen har gyldig pass og eventuelt visum, jfr. §§ 2 og 3. Passet skal granskes nøyaktig. Dets gyldighetstid må alltid undersøkes. Det skal påses at passfotografiet og de angitte kjennetegn svarer til passinnehaverens person.

Er politiet i tvil om en utlending skal tillates å reise inn til Jan Mayen, skal det straks tre i forbindelse med politimesteren i Troms eller Justisdepartementet.

§ 6.Ved utreise fra Jan Mayen skal utlending melde seg for politiet. Politiet foretar passkontroll etter reglene i § 5 så langt de passer.
§ 7.Politiet skal føre listen over alle utlendinger som melder seg etter §§ 4 og 6.

IV. Oppholdstillatelse.

§ 8.Utlending som kommer til Jan Mayen, kan av politiet gis tillatelse til å oppholde seg der i inntil 1 uke under forutsetning av at han etter oppholdstidens utløp vil kunne forlate øya med skip eller fly. Dersom en utlending akter å ta opphold ut over 1 uke, må han på forhånd skaffe seg tillatelse til det av Justisdepartementet. Eventuell tillatelse gis gebyrfritt.

Utlending som nektes oppholdstillatelse, skal pålegges straks å forlate Jan Mayen.

§ 9.Politiet skal føre register over utlendinger som gis tillatelse til å oppholde seg på Jan Mayen.

V. Arbeidstillatelse.

§ 10.Utlending som vil ta arbeid av enhver art på Jan Mayen må på forhånd skaffe seg særskilt tillatelse til det av Justisdepartementet.

VI. Avvisning og utvisning.

§ 11.Utlending som kommer til Jan Mayen uten gyldig pass eller med uvisert pass i de tilfeller hvor visum er foreskrevet, eller som ikke iakttar bestemmelsene i disse forskrifter, skal som regel avvises (nektes adgang til Jan Mayen).

For øvrig kan politiet avvise enhver utlending dersom hans forhold tilsier det.

§ 12.Utlending som går i land på Jan Mayen uten å melde seg og legitimere seg som bestemt i disse forskrifter eller som handler i strid med lover og forskrifter som gjelder på Jan Mayen, kan utvises etter beslutning av politiet.

Før utvisningsbeslutning treffes, skal utlendingen gis anledning til å forklare seg, og hans forklaring skal nedtegnes.

Utvisningsbeslutningen anmerkes i utlendingens pass. Den utviste kan pålegges å betale utgiftene ved iverksettelse av utvisningsbeslutningen.

§ 13.Den som er besluttet utvist kan ikke reise inn igjen i riket uten etter særskilt tillatelse fra Justisdepartementet. Kommer han til riket uten slik tillatelse, vil han kunne straffes etter straffelovens § 342. Han skal gjøres oppmerksom på dette når beslutningen om utvisning blir meddelt.
§ 14.Politiet fører eget register over foretatte utvisninger, og det sender straks telegrafisk innberetning om utvisningsbeslutninger til politimesteren i Troms med angivelse av utlendingens fulle navn, fødselsår og fødselsdatum, samt når utvisningsbeslutningen er truffet og grunnen til denne.

Politimesteren i Troms sender straks innberetningen videre til Statens utlendingskontor, som videresender den til Justisdepartementet.

VII. Ikrafttreden.

§ 15.Disse forskrifter trer i kraft fra og med 1. juli 1962.