Forskrift om gebyr for overlasting

DatoFOR-1971-12-17-1
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 1971 s 1733, II 1971 s 1239
Ikrafttredelse01.02.1972
Sist endretFOR-2016-08-26-1000 fra 01.09.2016
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1965-06-18-4-§36a, LOV-1967-02-10-§28
Kunngjort
KorttittelForskrift om overlastgebyr

Hjemmel: Gitt ved kgl.res. 17. desember 1971 med hjemmel i vegtrafikkloven § 36 a og forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Endringer: Endret ved forskrifter 11 mars 1983 nr. 635, 9 des 1983 nr. 1800, 16 jan 1984 nr. 209, 21 des 1984 nr. 2329, 25 sep 1987 nr. 768, 10 aug 1990 nr. 639, 3 feb 1995 nr. 97, 13 des 2002 nr. 1603, 28 feb 2003 nr. 238, 14 sep 2007 nr. 1057, 20 juni 2014 nr. 796, 26 aug 2016 nr. 1000.

§ 1.Gebyrplikten.

For kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg som på offentlig veg har vært brukt til overtredelse av bestemmelser om last av aksel/akselkombinasjon eller totalvekt, skal kjøretøyets eier betale overlastgebyr til statskassen etter reglene i § 2.

Tillatt belastning for aksel/akselkombinasjon eller totalvekt etter denne forskriften er

1)det som kjøretøyet er tillatt for etter vognkortet. For uregistrerte kjøretøy gjelder fabrikantgaranti.
2)det som vegen er tillatt for etter gjeldende veglister, jf. forskrift om bruk av kjøretøy § 5-3 nr. 2, jf. likevel nærmere bestemmelser om tillatt belastning fra aksel/akselkombinasjon og totalvekt i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-4 nr. 1, 2 og 3, § 5-5 og § 5-13.
3)det som vegen er tillatt for etter oppsatt forbudsskilt.
4)det som vegen er tillatt for etter forskrift eller dispensasjon gitt med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-14.
5)det som fremgår av dispensasjon gitt med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-8 til § 5-10, unntak i enkelttilfelle gitt med hjemmel i § 5-15 nr. 4 eller generelt unntak gitt med hjemmel i § 6-2.
6)som tillatt totalvekt regnes også summen av tillatt last av aksel/akselkombinasjon for kjøretøy/vogntog.

De laveste tillatte vekter som forekommer av punktene 1-6 legges til grunn ved gebyrberegningen. Der det er gitt dispensasjon med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-8 til § 5-10, § 5-14 eller unntak med hjemmel i § 5-15 nr. 4 eller § 6-2 annet ledd, skal disse vektene legges til grunn.

Gebyrplikt etter forskriften her er ikke til hinder for strafferettslige reaksjoner.

0Endret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 97, 20 juni 2014 nr. 796 (i kraft 1 sep 2014), 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016).
§ 2.Gebyrberegningen.

For hver enkelt aksel/akselkombinasjonslast som er konstatert ved veiing, avrundes overlasten til nærmeste 100 kg.

1.Aksellastgebyr:

For 11,5 tonns drivaksellast fratrekkes 200 kg. For hver foraksellast på motorvogn fratrekkes 500 kg. For last av andre aksel/akselkombinasjoner fratrekkes 1000 kg. Av den gjenstående overlast beregnes gebyr særskilt for hver aksellast/akselkombinasjonslast etter gebyrsatser fastsatt av Samferdselsdepartementet.

2.Totalvektgebyr:

For vogntog og enkeltkjøretøyer der vekten overskrider den tillatte totalvekt som er angitt i § 1. pkt. 1-6, summeres de avrundede veieresultatene for hver enkelt aksel/akselkombinasjon, jf. § 2 første ledd. For enkeltkjøretøy brukes totalvekttabellen bare når kjøretøyet skal ha brukstillatelse.

Fra summen av de avrundede veieresultatene fratrekkes følgende:

-Enkeltkjøretøy (også som del av vogntog)

med tillatt totalvekt til og med 7.500 kg: 500 kg

-Enkeltkjøretøy (også som del av vogntog)

med tillatt totalvekt over 7.500 kg: 1.000 kg

-Vogntog med samlet tillatt totalvekt

til og med 15.000 kg: 1.000 kg

-Vogntog med samlet tillatt totalvekt

over 15.000 kg: 2.000 kg 

Av den gjenstående overlast beregnes gebyr etter satser fastsatt av Samferdselsdepartementet.

Det høyeste gebyr som framkommer av beregningsmåtene i nr. 1 eller nr. 2 ilegges.

0Endret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 97, 20 juni 2014 nr. 796 (i kraft 1 sep 2014).
§ 3.Gebyr ved gjentakelse av overlasting.

Det regnes som nytt overlastingstilfelle dersom kjøretøyet blir kjørt videre etter at gebyrpliktig overlast er konstatert, så lenge overlasten ikke er fjernet eller kontrollmyndigheten ikke har gitt skriftlig tillatelse til å fortsette kjøringen.

§ 4.Betaling av gebyr.

Overlastgebyr skal betales innen 3 uker fra det tidspunkt da underretning om ileggelsen er avsendt til eieren av kjøretøyet. Oversittes fristen, kan gebyret innkreves i samsvar med vegtrafikkloven § 38.

For utenlandsk kjøretøy skal overlastgebyret være betalt eller garantert for av en godkjent garantist før kjøretøyet forlater kontrollstedet. jfr. § 5.

0Endret ved forskrift 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016).
§ 5.Myndighet.

Regionvegkontoret og politiet har myndighet til å foreta vektkontroll og treffe vedtak om å ta kjøretøy påtruffet med last som medfører gebyrplikt, i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr er betalt eller sikkerhet stilt. Vegdirektoratet kan gi slik myndighet også til andre.

Regionvegkontoret har myndighet til å ilegge overlastgebyr. Når praktiske hensyn tilsier det, kan Vegdirektoratet overlate til dem som har myndighet etter første ledd, å ilegge gebyr. Gebyr kan ilegges på stedet.

Statens Innkrevingssentral har myndighet til å innkreve overlastgebyr.

0Endret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 97, 28 feb 2003 nr. 238, 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016).
§ 6.Veiing.

Myndighet som nevnt i § 5 første ledd, kan gi pålegg om at kjøretøy skal kjøres til anvist veiested.

Gebyrberegningen skal så vidt mulig skje på grunnlag av veiing av de enkelte aksel-/boggi-/trippelboggilaster på vekt som er justert for bruk i handel og vandel.

Når det finnes uforsvarlig eller urimelig å beordre kjøretøyet kjørt til slik vekt som nevnt i annet ledd, kan gebyr beregnes på grunnlag av veiing med vekt som er justert for fastsettelse av kjøretøyers hjullast. Veiingen må da foretas i samsvar med de regler som Justervesenet har fastsatt eller godkjent for vedkommende vekttype.

Beregning av gebyr kan også skje på grunnlag av veiing som allerede er foretatt for annet formål.

Har vedkommende myndighet fått kjennskap til kjøring med gebyrpliktig overlast og lasten er lesset av eller veiing av annen årsak vil være vanskelig å gjennomføre, beregnes gebyr på grunnlag av kjøretøyets egenvekt og lastens vekt.

0Endret ved forskrift 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016).
§ 7.Klage til tingretten.

Klage til tingretten over ileggelse av overlastingsgebyr må framsettes skriftlig for regionvegkontoret av kjøretøyets eier eller av en som er ansvarlig for gebyrbeløpet. Fristen for å klage er 3 uker regnet fra det tidspunkt da underretning om ileggelsen er kommet fram. Forvaltningsloven § 29 og § 30 får tilsvarende anvendelse.

I klagen skal angis de grunner som klagen støtter seg til, og eventuelle bevis som påberopes. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 32.

0Endret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238.
§ 8.Forberedelse av klagebehandlingen.

Regionvegkontoret forbereder klagebehandlingen og innhenter mulige opplysninger som kan være av betydning for saken. Dersom regionvegkontoret ikke finner grunn til å endre det påklagede vedtak, sender det saken snarest mulig til tingretten.

Klagen har ikke oppsettende virkning med mindre regionvegkontoret eller tingretten beslutter at inndrivning av gebyret helt eller delvis skal utsettes til klagen er avgjort. Det kan sette vilkår for slik utsettelse.

0Endret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238.
§ 9.Frafallelse av gebyr.

I særlige tilfeller kan regionvegkontoret unnlate å ilegge gebyr eller frafalle ilagt gebyr. Søknad om dette kan sendes enten sammen med eller uavhengig av klage til tingretten over ileggelse av gebyr. Regionvegkontoret skal i forbindelse med klage til tingretten vurdere spørsmålet om å frafalle gebyr.

For regionvegkontorets avgjørelse av en søknad som nevnt i første ledd, gjelder forvaltningslovens regler. Avgjørelsen kan påklages til Vegdirektoratet.

0Endret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238.
§ 10.Hvilken tingrett som er kompetent.

Regionvegkontoret sender saken til tingretten på det sted der den betalingspliktige bor eller oppholder seg, der overtredelsen fant sted eller der opplysningene i saken for øvrig lettest kan skaffes til veie.

Den tingrett som har fått saken oversendt fra regionvegkontoret, behandler saken, med mindre dommeren av særlige grunner finner det nødvendig å henvise den til behandling ved annen tingrett hvor det er verneting for saken.

0Endret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238.
§ 11.Klagebehandlingen i tingretten.

Klageren innkalles til rettsmøte til behandling av klagen ved forkynning av stevning. Klagen kan dog avgjøres uten at det holdes noe slikt rettsmøte, såframt retten finner det ubetenkelig. Det er ikke nødvendig å innkalle klageren til rettsmøte hvor det bare skal avsies kjennelse. Dersom klageren eller vitner innkalles til rettsmøte, skal også regionvegkontoret varsles.

Retten kan beslutte å innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Den kan gi politiet pålegg og begjære rettergangsskritt foretatt ved andre retter.

Under rettsmøte til behandling av klagen plikter enhver å møte og forklare seg som vitne for tingretten og framlegge dokumenter etter de regler som gjelder for hovedforhandlingen i straffesaker ved tingrett. Protokollasjon foretas etter reglene for hovedforhandling.

Uteblir klageren uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, kan klagen avgjøres på grunnlag av sakens øvrige opplysninger.

I tilfelle hvor det er begjært oppfriskning for oversitting av klagefristen, jf. vegtrafikkloven § 31a fjerde ledd annet punktum, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken.

For øvrig gjelder straffeprosesslovens regler, herunder reglene i kap. 30 om sakskostnader så langt de passer, jfr. også vegtrafikklovens § 31 a, fjerde ledd. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke.

0Endret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238, 14 sep 2007 nr. 1057 (i kraft 1 jan 2008).
§ 12.Utfyllende bestemmelser.

Vegdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av disse forskrifter.

§ 13.Ikrafttreden.

Denne forskrift trer i kraft fra og med 1. februar 1972.