Forskrift om gjennomføring av lov av 16. juni 1972 om fradrag ved inntektsligningen til dekning av devalueringstap på fraktkontrakter.

DatoFOR-1972-07-17-3
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 1972 s 974, II 1972 s 662
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1972-06-16-55-§7.
Kunngjort
KorttittelForskrift om fradrag for devalueringstap

Kapitteloversikt:

A. Beregning av devalueringstap på fraktkontrakter.

1) Loven gjelder skattepliktige som har lidt tap som direkte følge av devalueringen av amerikanske dollars.

Avsetning til fond for dekning av devalueringstap vil også kunne innrømmes hvor fraktavtalen er sluttet i en annen valuta enn amerikanske dollar, men med klausulbinding til dollar på en slik måte at det oppstår et inntektstap for rederiet på samme måte som om frakten hadde vært avtalt i dollar.

2) Ved beregning av de fraktbeløp som påvirkes av devalueringen, legges følgende regler til grunn:
a)Skip på tidscerteparti.

Ved beregning av fraktinntektene og devalueringstapet legges til grunn at skipet vil være ute av fart (off hire) 4 pst. av tiden. Dette beregnes separat for hvert kalenderår eller del av et år.

Eksempel:

Hvis et skip på 50.000 dwt er bortfraktet frem til 30. juni 1975 til en rate av USD 4,00 pr. dwt. pr. måned, blir m.a.o. utgangspunktet for beregningen:

50.000 (dwt) x USD 4,00 (rate) x 12 (mnd.) x 1,5 (år) = 3.600.000

- off hire 4% = USD 144.000

Fraktgrunnlag = USD 3.456.000

b)Skip på certeparti for flere reiser i sammenheng (konsekutive reiser).

Ved beregning av hvor mange reiser skipet vil utføre hvert år eller del av et år i vedkommende fartsområde (trade), forutsettes at skipet vil være ute av drift på grunn av reparasjoner, vedlikehold og lignende 15 døgn i året.

For tankskip, som under slikt certeparti kan bli dirigert til ulike fartsområder (trades), baseres beregningen på et hovedfartsområde (hovedtrade) som kan anses representativt, f.eks. «Persiske Bukt - United Kingdom/Continent», «Nederlandske Vestindia - United Kingdom/Continent» eller lignende.

Beregningen baseres på bruttofraktinntektene.

c)Fraktkontrakter.

For fraktkontrakter knyttet til et enkelt skip, eller til flere skip tilhørende et enkelt selskap, foretas beregningen som under b). Dette gjelder også om det til oppfyllelse av kontrakten befraktes skip fra andre.

Hvis fraktkontrakten er inngått av flere skattytere i fellesskap, beregnes tapet for kontrakten under ett, og deltagerne oppgir hver for seg hvor stor del av tapet de venter at det i de enkelte år vil falle på dem selv.

3) Paritetskursen før 14. august 1972 var kr. 7,14 pr. dollar. Hvis kursen (norske bankers kjøpekurs) på det tidspunkt den skattepliktige fremsetter krav om et inntektsfradrag for avsetning til devalueringsfond er kr. 6,54 pr. dollar, vil det beregnede tap være 60 øre pr. dollar. I det under 2 a) nevnte eksempel vil med andre ord kr. 2.073.600 være den maksimale avsetning som kan foretas.

B. Beregning av kursgevinst på pantegjeld og på betalingsforpliktelser på nybygningskontrakt samt på terminforretninger.

Den maksimale ramme for avsetning blir etter lovens § 4 å redusere i den grad den skattepliktige gjennom avtaler inngått før 14. august 1971 kan beregnes å få kursgevinst med virkning for 1974 eller senere, som følge av dollardevalueringen.

Disse avtaler må i tilfelle være knyttet til pantegjeld eller betalingsforpliktelser på nybygningskontrakter i dollars eller til terminforretninger.

1)Med pantegjeld forstås her gjeld sikret ved pant og med en avtalt nedbetalingsplan.

En kassakreditt blir ikke å betrakte som pantegjeld, selv om det skulle være deponerte gjorte pantobligasjoner som sikkerhet for kreditten.

Pantegjeld omfatter også gjeld hvor pantobligasjonen ikke er hoveddokument. Det forekommer således at pantegjeld på skip i formen er vekselgjeld, sikret ved gjorte pantobligasjoner. Det kan f.eks. for et 5-års-lån med halvårlige avdrag være utstedt 10 like store veksler, med avtale om at én veksel skal innfris hvert halvår, mens resten skal fornyes. Den maksimale avsetning blir å redusere med kursgevinst på den del av slik gjeld som skal innfris etter utgangen av 1973.

2)For nybygningskontrakter er det også realiteten i rederiets betalingsavtaler som er avgjørende. Selv om et verft ville ha fått hele kontraktssummen betalt, med siste termin f.eks. ved levering høsten 1973, vil det i relasjon til denne lov kunne oppstå kursgevinst i 1974 eller senere. Dette vil være tilfelle om nybygningens pris er avtalt i dollars, og rederiet før 14. august 1971 har inngått avtale med en finansinstitusjon om dollarlån til delvis finansiering av nybygningen. Kursgevinsten blir her å beregne for den del av dollarlånet som skal innfris etter utgangen av 1973.

For kontrakter med glideskala-klausul regnes tillegg til kontraktssummen med i beregningsgrunnlaget i den utstrekning slike tillegg er avtalt mellom partene før 14. august 1971 til betaling i amerikanske dollars.

Beregningene av kursgevinst blir å foreta med samme dollarkurs som ved beregning av tapene, jfr. A foran.

Slik kursgevinst tas med i beregningen uten hensyn til om det til vedkommende skip eller nybygningskontrakt(er) er knyttet dollarcerteparti(er) som gir grunnlag for avsetningsrett.

Fradrag i avsetningsberegningen som her nevnt kan bli å foreta også om vedkommende skip eller nybygningskontrakt er blitt solgt etter 14. august 1971. Beregnet kursgevinst blir i så fall å medregne i samme forhold som salgssummen forfaller etter utgangen av 1973.

3)Terminforretninger etter lovens § 4 b) omfatter transaksjoner hvor dollars er solgt mot kroner eller annen valuta før 14. august 1971 med levering av det avtalte dollarbeløp etter denne dato. Agiogevinst på slik terminforretning settes til den konstaterte kursgevinst for det forhåndssolgte dollarbeløp.

Kursgevinst på terminforretning som her nevnt påvirker avsetningsadgangen når denne gevinst i overensstemmelse med Skattedirektørens brev av 29. januar 1968 til Norges Rederforbund fordeles til beskatning over flere år. Fradrag gjøres gjeldende for den del av gevinsten som skal tas til inntekt etter utgangen av 1973.

C. Avsetningens omfang og fordeling på skip.

De avsetninger som foretas for inntektsårene 1971 og 1972 betraktes som foreløpige med hensyn til fordeling på de enkelte skip og år, men begrenses ved at de ikke må overstige samlet tillatt avsetning.

Hvis det foretas avsetning i flere av årene 1971-73, blir beregningene av tap (A) og gevinst (B) å foreta på nytt i forbindelse med den nye avsetning. Den valutakurs som gjelder når det nye krav om inntektsfradrag fastsettes blir å legge til grunn.

Ved eventuell revisjon av avsetningsbeløp skal hensyn tas også til mulige nye opplysninger om forfallsterminer for nybygningsforpliktelsene og andre endringer av betydning for avsetningsadgangen.

I forbindelse med innsendelse av selvangivelsen for 1973, eventuelt tidligere, må det foreligge endelige oppgaver over hvordan den samlede fondsavsetning er å betrakte som fordelt på de enkelte skip og år.

For de skip og driftsår etter 1973, for hvilke det kreves fradrag for avsetning, må fondene fordeles proporsjonalt på de enkelte skips tap og disse taps fordeling på de enkelte år. Skattyterne står imidlertid fritt med hensyn til om de vil foreta fondsavsetning for samtlige skip som tapene knytter seg til, eller bare for enkelte av dem.

D. Revisorbekreftelse.

Beregningen av devalueringstap på fraktinntekter og kursgevinst på pantegjeld, nybygningsforpliktelser og terminforretninger samt nettotapenes fordeling på de enkelte skip og år innsendes sammen med kravet om avsetning til fond etter denne lov. Beregningene skal være attestert av revisor.