Forskrifter for sivilforsvaret. (Disiplinærreglement.)

DatoFOR-1973-06-29-9785
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 1973 s 872
Ikrafttredelse29.06.1973
Sist endretFOR-1979-11-02
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1953-07-17-9-§63 jf LOV-2010-06-25-45-§39
Kunngjort
KorttittelForskrift om disiplin i sivilforsvaret

Kapitteloversikt:

Kapittel I. Når refselse kan anvendes.

§ 1.Overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter i sivilforsvaret kan refses disiplinært etter dette reglement.

Slik refselse er ikke straff.

§ 2.Overfor de i § 12 nr. 1 nevnte personer anvendes refselse etter dette reglement bare for overtredelse eller forsømmelse av deres plikter som befalingsmenn. For øvrig kommer bestemmelsene i tjenestemannsloven til anvendelse.

Refselse etter dette reglement og ordensstraff eller avskjed etter tjenestemannsloven kan ikke samtidig anvendes overfor en og samme forseelse.

Hvis det er tvil om hvorvidt bestemmelsene i dette reglement eller bestemmelsene i tjenestemannsloven skal anvendes, blir saken å forelegge for departementet.

Reglementet gjelder overtredelser eller forsømmelser av tjenesteplikter både i og utenfor tjenestetiden.

For overtredelse og forsømmelser utenfor tjenestetiden kan bare anvendes irettesettelse eller bøter.

§ 3.Med tjenestetid forstås den tid da personellet i sivilforsvaret deltar eller skal delta i øvinger, tjeneste eller kurs, samt den tid som går med til reise til og fra tjenestestedet.
§ 4.Med tjenesteplikter forstås plikter som følger av lov, forskrifter, reglementer og instrukser samt skriftlige eller muntlige pålegg, ordrer og direktiver som gjelder tjenesten.
§ 5.Enhver befalingsmann har kommandomyndighet over personell med lavere grad i egen avdeling. Befalingsmann er enhver som har grad over menig.
§ 6.Mindre overtredelser av lov om sivilforsvaret eller forskrifter og pålegg som er gitt med hjemmel i den, bør avgjøres med refselse såfremt dette kan ansees tilstrekkelig.

Grovere overtredelser av lov om sivilforsvaret eller forskrifter og pålegg som er gitt med hjemmel i den, bør anmeldes til påtalemyndigheten.

Det samme gjelder straffbare overtredelser av andre lover eller forskrifter såfremt forholdet er undergitt offentlig påtale.

Enhver som har refselsesmyndighet etter § 15, kan foreta anmeldelse til påtalemyndigheten.

§ 7.Er anmeldelse til påtalemyndigheten skjedd, bør refselse foreløpig ikke anvendes med mindre særlige omstendigheter tilsier at den disiplinære side av forholdet straks refses.
§ 8.Blir forholdet endelig avgjort ved forelegg eller fellende dom, kommer refselse ikke til anvendelse. En ilagt refselse faller bort.

Det samme gjelder hvis forhold på grunn av omstendigheter som faller inn under den faktiske side av skyldspørsmålet, blir henlagt av påtalemyndigheten eller ender med frifinnelsesdom. Får straffeforfølgningen et annet utfall, blir spørsmålet om forholdet skal være gjenstand for refselse å forelegge for departementet.

§ 9.Adgangen til å ilegge refselse bortfaller ved foreldelse 1 år etter overtredelsen eller forsømmelsen av tjenesteplikten, og adgangen til å fullbyrde refselse 1 år etter at den er endelig ilagt.

At refselse er ilagt eller foreldelse er inntrådt, er ikke til hinder for straffeforfølgning på vanlig måte.

Kapittel II. Refselsesmidlene.

§ 10.I fredstid kan følgende refselser anvendes:
1.Vanlig irettesettelse i enerom eller i tjenestlig skriv.
2.Streng irettesettelse i nærvær av sivilforsvarspersonell eller ved opplesning for avdelingen ved samlet oppstilling.
3.Straffevakt bestående i vakt inntil 3 ganger utenfor tur, dog med minst 3 dagers frist mellom hver vakt.
4.Nektelse av permisjon for et tidsrom av inntil 10 dager.
5.Bøter inntil kr. 200,- for menige, nestlagførere og lagførere, rodemestre og deres stedfortredere, inntil kr. 400,- for troppsjefer og befal av tilsvarende grad samt for tjenestepliktige instruktører, og inntil kr. 500,- for høyere befal.

Departementet avgjør i tvilstilfelle hvilke av de nevnte kategorier de ulike mannskaps- og befalsgrupper hører til. Når bot ilegges, skal det samtidig fastsettes et antall arrestdager, ikke over 15, som skal tre i stedenfor boten om den ikke betales.

6.Frihetsinnskrenkning som består i forbud mot til visse tider om dagen eller hele døgnet i et tidsrom av inntil 7 dager å forlate kvarteret, kasernen, leiren eller annet nærmere betegnet område. Denne art refselse må ikke brukes på ny før det er gått dobbelt så lang tid som den tid frihetsinnskrenkningen har vart.
§ 11.Under forsterket beredskap og i krigstid kan foruten de refselser som er nevnt i § 10 nr. 1-3 og 5, anvendes:
1.Vaktarrest inntil 20 dager.
2.Nektelse av permisjon for et tidsrom av inntil 1 måned.
3.Frihetsinnskrenkning etter reglene i § 10 nr. 6 for et tidsrom av inntil 21 dager.

Kapittel III. Hvem refselse kan ilegges:

§ 12.Hvem refselse kan ilegges:
1.Personer som gjør tjeneste i følgende stillinger: Sivilforsvarsinspektører, fjernhjelpsjefer, sivilforsvarsadjutanter, sivilforsvarsbetjenter, brannkompanisjefer og kvartermestre.
2.Befal og mannskaper som frivillig eller etter oppnevning, beordring eller pålegg med hjemmel i sivilforsvarslovens §§ 9, 10, 23 og 24 gjør tjeneste i sivilforsvaret.
3.Rodemestre og deres stedfortredere.
4.Instruktører som gjør tjeneste etter beordring eller pålegg i henhold til sivilforsvarsloven.
5.Deltakere i kurs ved sivilforsvarets skoler som ikke går inn under gruppene 1-4.
§ 13.Overfor menige, nestlagførere, lagførere, rodemestre og deres stedfortredere kan anvendes samtlige arter av refselse.
§ 14.Overfor nesttroppsjefer og befal av tilsvarende og høyere grad samt tjenestepliktige instruktører kan bare anvendes vanlig streng irettesettelse, bøter og arrest.

Det samme gjelder kursdeltakere og innbeordrede instruktører ved sivilforsvarets skoler.

Kapittel IV. Hvem som kan ilegge refselse.

§ 15.Myndighet til å ilegge refselse har: 

Sjefen for Direktoratet for sivilt beredskap.

fylkesmennene,

kretssjefene,

sjefene for lokale sivilforsvar,

fjernhjelpsjefene,

sjefene for Sivilforsvarets skoler,

lederne av kurs som holdes av fylket.

§ 16.Under forsterket beredskap og i krigstid har enhver som fører kommando over en avdeling, som på grunn av forholdene ikke kan motta befaling fra den som har refselsesmyndighet, adgang til å ilegge refselse i samme utstrekning som den som normalt har refselsesrett.
§ 17.Med de unntak som følger av § 18 kan ingen utøve refselsesmyndighet overfor andre enn dem som plikter å adlyde hans ordrer.
§ 18.Sjefen for Direktoratet for sivilt beredskap har disiplinærmyndighet overfor samtlige i § 12 nevnte personer.

Fylkesmannen har disiplinærmyndighet overfor samtlige i § 12 nr. 1, 2, og 4 nevnte personer når de står under hans direkte kommando, deltar i kurs som fylket holder, deltar i kurs ved regional skole innen fylket eller gjør tjeneste i fylkets fjernhjelpkolonne.

Kretssjefen har disiplinærmyndighet overfor samtlige i § 12 nr. 1-4 nevnte personer som hører under hans sivilforsvarskrets.

Kapittel V. Alminnelige regler for utøvelse av disiplinærmyndighet.

§ 19.En befalingsmann kan ikke etterforske en sak eller utøve refselsesmyndighet når han er i slekt eller svogerskap med den forfølgningen er rettet mot, i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, eller er fosterfar eller verge for vedkommende.

Det samme gjelder når befalingsmannen selv eller person som han er så nær i slekt eller svogerskap med som nevnt i første ledd, er direkte og personlig fornærmet ved handlingen.

Befalingsmannen avgjør selv om han er ugild, og hans avgjørelse er ikke gjenstand for særskilt klage.

Foreligger forhold som nevnt i første eller annet ledd, skal saken avgjøres av befalingsmannens foresatte. Saken skal forelegges den foresatte også dersom vedkommende befalingsmann mener det bør brukes strengere refselse enn den han selv kan ilegge, eller andre særlige grunner taler for det.

§ 20.Den som utøver refselsesmyndighet, har plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før han avgjør om refselse skal ilegges. Avgjørelsen skal han treffe etter beste skjønn og overbevisning, og hans overordnede kan ikke gi ham pålegg om å ilegge refselse eller å anvende refselse av en bestemt art eller størrelse.
§ 21.Ingen må utøve disiplinærmyndighet i sin overordnedes nærvær uten hans samtykke.

Er en forseelse begått i nærvær av sjefen for Direktoratet for sivilt beredskap, avgjør denne om disiplinærmyndigheten skal utøves av ham eller av den som ellers har rett til å utøve den.

Er forseelsen begått i fylkesmannens nærvær, under forhold som nevnt i § 18 annet ledd, avgjør denne om disiplinærmyndigheten skal utøves av ham selv eller av vedkommende sjef.

På tilsvarende måte forholdes når en forseelse er begått i kretssjefens nærvær i et lokalt sivilforsvar.

Kapittel VI. Avhør av mistenkte og vitner m.m.

§ 22.Avhør bør som hovedregel foretas av den som skal avgjøre saken i første instans.

Hvis denne fremgangsmåte vil medføre særlig ulempe, tidsspill eller utgift, kan forklaring opptas av annet sivilforsvarsbefal eller av politiet etter reglene i dette reglement.

§ 23.Den som foretar avhør skal opptre med ro og verdighet, og ikke ved løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvangsmidler søke å oppnå forklaring, eller forklaring i en bestemt retning.

Spørsmål må ikke stilles slik at den som avhøres legges svarene i munnen, eller slik at noe som ikke er vedgått av mistenkte forutsettes som kjent.

§ 24.Når flere skal forklare seg, avhøres de enkeltvis og så vidt mulig slik at de ikke påhører hverandres forklaringer.
§ 25.Mistenkte skal straks gjøres kjent med at han ikke plikter å avgi forklaring eller svare på spørsmål om annet enn personalia.

Han skal ikke straffes eller refses for falsk forklaring.

§ 26.Før refselsesspørsmålet avgjøres, skal mistenkte gjøres kjent med det påklagede forhold og de opplysninger som foreligger. Om det ikke etter forholdene er utilrådelig, skal han gis adgang til å lese sakens dokumenter.
§ 27.Mistenkte skal orienteres om at han under etterforskningen kan la seg bistå av befalingsmann, tillitsmann eller annen sivilforsvarsmann.
§ 28.Etter at mistenkte er gjort kjent med hva saken gjelder og sine rettigheter, skal han oppfordres til å avgi en sannferdig forklaring. Han bør normalt avgi en sammenhengende forklaring og herunder oppgi kilden til sin kunnskap. Deretter kan det stilles særskilte spørsmål.
§ 29.Den som avhøres skal avgi muntlig forklaring som deretter nedskrives og oppleses for avhørte til vedtakelse. Rettelser og tilføyelser som avhørte ønsker foretatt, blir å føye til rapporten.

Foruten attestasjon om at forklaringen er opplest og vedtatt, skal tid og sted for avhøret anføres i rapporten.

Unntaksvis kan utelukkende skriftlige forklaringer innhentes. Den som innhenter forklaringen skal anføre hvorfor muntlig avhør ikke har kunnet finne sted.

§ 30.Ved avhør av mistenkte skal opplysning alltid innhentes om hans fulle navn, sivile stilling, tjenestestilling i sivilforsvaret, fødselsår og dato, fødested, bopel, inntekt og formue, ekteskapelig stilling og forsørgelsesbyrde, samt om han tidligere har vært refset eller straffet, og i tilfelle når og hvorledes.
§ 31.Erkjenner mistenkte å ha begått den handling saken gjelder, spørres han om han erkjenner seg skyldig til refselse.

Nekter han seg skyldig, skal han spørres om han kan gi ytterligere opplysninger som kan tjene til å avkrefte mistanken, og om han kan peke på undersøkelser eller andre tiltak som bør foretas.

§ 32.Ved vitneavhør skal vitnet straks gjøres kjent med at det ikke plikter å avgi forklaring, eller svare på spørsmål om annet enn personalia.
§ 33.Hvis vitnet er villig til å forklare seg, skal det gjøres kjent med at det likevel kan nekte å svare på spørsmål hvis besvarelsen kan forutsettes å ville utsette vitnet selv eller dets ektefelle, forlovede, adoptivforeldre, adoptivbarn eller slektninger i opp- eller nedstigende linje, søsken eller like nær besvogret, for straff, refselse eller tap av borgerlig aktelse.
§ 34.Vitnet skal gjøres oppmerksom på at når forklaring avgis er det under straffeansvar pliktig til å si sannheten og ikke legge skjul på noe som angår saken.
§ 35.Ved vitneavhør skal opplysning innhentes om vitnets fulle navn, alder, sivile stilling, eventuelt tjenestestilling i sivilforsvaret, bopel, om det er beslektet eller besvogret med mistenkte eller fornærmede, og om det står i noen avhengighetsforhold til noen av disse.
§ 36.Fornærmede skal spørres om han begjærer forholdet anmeldt til påtalemyndigheten.

Kapittel VII. Fastsettelse av refselser.

§ 37.Refselsen utmåles i et passende forhold til forseelsens størrelse under hensyn til formildende og skjerpende omstendigheter og til den skyldiges tidligere forhold. Ved utmåling av bøter tas hensyn til betalingsevnen.

Arrest kommer bare til anvendelse i særlig alvorlige tilfelle.

§ 38.For samme forhold kan bare ett refselsesmiddel anvendes.

Kapittel VIII. Refselsesvedtaket.

§ 39.Refselse ilegges ved skriftlig vedtak.

Refselsesvedtaket skal inneholde:

1.Refsedes fulle navn, tjenestestilling i sivilforsvaret og fullstendig adresse.
2.Refselsens art og størrelse.
3.En beskrivelse av forseelsen, herunder hvilke tjenesteplikter som er overtrådt eller forsømt, med angivelse av tid og sted for forøvelsen.
4.Momenter som har vært avgjørende for utmålingen av refselsen, herunder opplysning om hvorvidt refsede har vært refset tidligere.

Kapittel IX. Meddelelse om refselsesvedtaket til den refsede.

§ 40.Refsede skal uten opphold meddeles refselsesvedtaket.

Hvis meddelelsen ikke skjer ved opplesning for avdelingen ved samlet oppstilling, besørges den regelmessig av en befalingsmann.

Kan refsede ikke påtreffes personlig uten at reise må foretas, kan vedtaket sendes i rekommandert brev. Antas det ikke å kunne bli betryggende meddelt på denne måte, sendes vedtaket til politi eller lensmann på refsedes oppholdssted til forkynnelse.

Den som meddeler vedtaket personlig til den refsede skal gi det påtegning om meddelelsen med tilføyelse av dag, klokkeslett og sted.

§ 41.Samtidig med refselsesvedtaket skal refsede underrettes om på hvilken måte og innen hvilken frist han kan begjære saken innbragt for høyere myndighet eller begjære straffeforfølgning åpnet, og hvilken virkning hans begjæring vil kunne få for refselsen.

Sammen med refselsesvedtaket skal refsede overleveres «Meddelelse til refsede», når det ikke er nyttet refselsesblankett - GS-470 - hvor «Meddelelse til refsede» står på baksiden.

Kapittel X. Klage over ilagt refselse.

§ 42.Den som er ilagt en refselse, kan påklage refselsen til den sivilforsvarsmyndighet som er nærmest overordnet den som har gitt refselsen. Den overordnede myndighets avgjørelse kan ikke påklages til høyere myndighet.
§ 43.Refselse ilagt av sjef for lokalt sivilforsvar kan påklages til kretssjefen.

Refselse ilagt av kretssjef, fjernhjelpsjef, sjef for regional skole og leder av kurs som fylket holder, kan påklages til fylkesmannen.

Refselse ilagt av sjef for sentral skole eller fylkesmann, kan påklages til sjefen for Direktoratet for sivilt beredskap.

Refselse ilagt av sjefen for Direktoratet for sivilt beredskap kan påklages til departementet.

§ 44.Klagen må fremsettes innen 48 timer regnet fra det tidspunkt den refsede mottok meddelelsen om refselsesvedtaket.

Helligdager og høytidsdager regnes ikke med i fristens løp.

Er klagen ikke fremsatt i rett tid, skal den likevel tas under behandling, dersom den refsede er uten skyld i at fristen er oversittet.

Klagen må i alle tilfelle være fremsatt innen 48 timer etterat den refsede fikk anledning til det.

§ 45.Klagen kan være skriftlig eller muntlig og fremsettes for den myndighet hvis vedtak angripes.

Den som refsede henvender seg til, skal gi ham nødvendig veiledning.

I klagen må anføres grunn til at den fremsettes.

§ 46.Skriftlig klage skal være underskrevet av den refsede. Den som mottar klagen, skal gi denne påtegning om når han mottok den.

Skriftlig klage som sendes, må være postlagt som rekommandert brev før utløpet av fristen.

§ 47.Den som mottar en muntlig klage, skal skrive den ned, føye til tid og sted, lese det hele opp for refsede og skrive under sammen med denne.
§ 48.Klagen har alltid oppsettende virkning når refselsen er arrest eller bøter, men ellers bare når det bestemmes av den som har ilagt refselsen eller den refselsen er brakt inn for.
§ 49.Den klagen er fremsatt for, skal straks sende saken til den myndighet som skal avgjøre den, sammen med refselsesvedtaket, de innhentede forklaringer og andre nødvendige opplysninger.
§ 50.Den myndighet som skal avgjøre saken, kan innhente ytterligere opplysninger.

Bestemmelsene i kapitlene V, VI, VII og VIII får, så langt de passer, anvendelse på klagebehandlingen.

§ 51.Avgjørelsen treffes etter følgende regler:
1.En lovlig ilagt refselse som finnes passende, opprettholdes uforandret.
2.Antas refsede ikke å være skyldig, eller antas refselse etter dette reglement ikke å kunne anvendes på forholdet, skal refselsen oppheves.
3.Antas refselsen å være for mild eller for streng, skal en passende refselse utmåles.
4.Er det brukt et refselsesmiddel som etter §§ 13-14 ikke kan brukes mot vedkommende, ombyttes det med et annet.
5.Antas forholdet undergitt offentlig påtale, bør anmeldelse til påtalemyndigheten foretas etter de retningslinjer som er angitt i § 6.

Foretas anmeldelse, iakttas reglene i §§ 7 og 8.

§ 52.Når en refselse etter refsedes begjæring er avgjort av høyere myndighet, skal dennes avgjørelse meddeles refsede etter reglene i § 40.

Kapittel XI. Refsedes begjæring om straffeforfølgning.

§ 53.Den som er ilagt en refselse, kan begjære seg anmeldt til påtalemyndigheten etter reglene i dette kapittel når den ilagte refselse består i arrest eller bøter. Denne rett avskjæres ikke selv om saken har vært brakt inn for høyere disiplinærmyndighet.
§ 54.Reglene i §§ 44-48 kommer tilsvarende til anvendelse på refsedes begjæring om anmeldelse til påtalemyndigheten.
§ 55.Begjæringen skal uten opphold sendes til påtalemyndigheten av den myndighet som har mottatt den, sammen med sakens dokumenter og alle opplysninger som foreligger. Reglene i §§ 7 og 8 får tilsvarende anvendelse.

Kapittel XII. Fullbyrdelse av refselse.

§ 56.En ilagt refselse skal i regelen straks fullbyrdes.
§ 57.Fullbyrdelsen kan utsettes hvis den vil medføre ulempe for tjenesten eller virke åpenbart urimelig av hensyn til refsede eller noen av hans pårørende.
§ 58.Utsettelse besluttes av den som har ilagt refselsen eller av høyere myndighet og må ikke gis for lengre tid enn grunnen tilsier og ikke for så lang tid at foreldelse inntrer.

Kapittel XIII. Fullbyrdelse av bøter og subsidiær arrest.

§ 59.Til inndrivelse av bøter og eventuell fyllbyrdelse av subsidiær arrest sendes refselsesordren til politimesteren der refsede har sin bopel.
§ 60.Refsede kan om han ønsker det innbetale boten til den som har ilagt refselsen.

Beløpet skal i så fall straks videresendes til vedkommende politimester (jfr. § 59), sammen med refselsesordren eller en bekreftet avskrift av denne.

Kapittel XIV. Fullbyrdelse av arrest.

§ 61.I den utstrekning sivilforsvaret disponerer dertil skikkede lokaler, bør disse brukes ved fullbyrdelse av arrest. Hvis dette vil medføre uforholdsmessig utgift, eller særlige omstendigheter gjør det nødvendig, kan arrest fullbyrdes i krets- eller hjelpefengsel.

Av de samme grunner kan arrestanten overføres til fengsel etter at fullbyrdelsen er begynt.

§ 62.Refsede beordres til å møte til bestemt tid på det sted hvor arresten skal fullbyrdes.

Om nødvendig søkes politiets bistand hvis han ikke møter.

§ 63.Den refsede tilstås under sin reise til og fra arrestlokalet eller fengslet skyss- og kostgodtgjørelse etter de regler som gjelder for tjenestepliktig personell.
§ 64.Arrestanten kan pålegges å utføre tjenesteplikter, men kan ikke pålegges annet arbeid. Tjenesten må ikke være hårdere enn den han ellers ville hatt å utføre.

Avbrytes arresten på grunn av pålagt tjeneste, blir dette uten innflytelse på beregningen av arresttiden, hvis avbrytelsen ikke i sammenheng varer lenger enn 12 timer.

§ 65.Blir en arrestant innlagt på sykehus, medregnes den tid han oppholder seg der til arresttiden, såfremt han ikke selv har forvoldt eller foregitt sykdommen for å unndra seg arresten.
§ 66.Hvis arrest fullbyrdes i sivilforsvarets lokaler, iakttas følgende regler:
1.Arresten fullbyrdes så vidt mulig i enerom.
2.Sengen må ikke brukes om dagen uten særskilt tillatelse.
3.Arrestanten skal så vidt mulig hver dag ha adgang til en times opphold i fri luft.
4.Røking er forbudt i arrestrommet, men tillatt under opphold i fri luft.
5.Arrestanten har adgang til å lese og skrive, og han kan selv skaffe seg lesestoff.
6.Arrestanten kan motta korte besøk til bestemte tider når tjenestlige hensyn ikke er til hinder for det.

Finner man særlig grunn til det, skal det være vakt til stede under besøkene.

7.Arrestanten gis forpleining etter gjeldende kostregulativ.
§ 67.Hvis arrest fullbyrdes i krets- eller hjelpefengsel, blir arrestanten med de unntak som følger av § 64, å behandle etter de regler som i lov om fengselsvesenet eller med hjemmel i denne er fastsatt om behandling av innsatte som ikke utstår straff.

Kapittel XV. Kontroll med utøvelsen av disiplinærmyndighet.

§ 68.Refselsesprotokoll skal føres av dem som har refselsesmyndighet etter § 15.
§ 69.Departementet gir regler om hva refselsesprotokollen skal inneholde og hvorledes den skal føres.
§ 70.Utskrifter av refselsesprotokollen sendes tjenestevei til departementet hvert kvartal innen en måned etter kvartalets utløp, hvis det er ilagt refselse i kvartalet.
§ 71.Sjefen for Direktoratet for sivilt beredskap, fylkesmennene og kretssjefene skal overfor departementet fremkomme med sine bemerkninger til de underordnede myndigheters utøvelse av refselsesretten.
§ 72.Finner departementet at en refselse er ulovlig eller urimelig, kan departementet oppheve eller nedsette den.

Finner departementet at et forhold burde ha vært anmeldt til påtalemyndigheten, kan departementet foranledige slik anmeldelse. I så fall blir reglene i §§ 7 og 8 å iaktta.

Kapittel XVI. Forskjellige bestemmelser.

§ 73.Så lenge en refselse ikke er fullbyrdet, kan den som har ilagt refselsen selv oppheve den når han på grunn av senere opplysninger finner grunn til det.

Hvis de nye opplysninger gjør det berettiget, kan han ilegge en ny refselse i stedet for den som tidligere er ilagt. Forholdet betraktes i så fall som en ny refselsessak, og reglene i kap V-XI får anvendelse ved saksbehandlingen.

§ 74.Blir en allerede fullbyrdet refselse som består i arrest opphevet, kan den refsede etter departementets bestemmelse tilstås erstatning av statskassen for den skade han har lidt.
§ 75.Departementet kan gi veiledende retningslinjer for utøvelsen av refselsesmyndigheten.
§ 76.Departementet gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dette reglement.
§ 77.Dette reglement trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves reglement fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 6. september 1957.