Driftsforskrift for ervervsmessig luftfart med fly.

DatoFOR-1974-04-25-4166
DepartementSamferdselsdepartementet
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2014-10-28-1361
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1993-06-11-101-§5-1, LOV-1993-06-11-101-§9-1, LOV-1993-06-11-101-§15-4, FOR-1999-12-10-1273
Kunngjort
Rettet02.11.2005 (fulltekst lagt inn)
KorttittelForskrift for ervervsmessig luftfart

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 25. april 1974 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5-1, § 9-1 og § 15-4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. (I BSL D-serien referert til som forskrift 25. april 1974 nr. 3200.)
Endringer: Delvis opphevet, jf. forskrifter 14 okt 1998 nr. 993 og 30 mars 2001 nr. 382 (hvor denne forskrift omtales som forskrift 25. april 1974 nr. 3200).
Endret ved summariske forskrifter 1 april 1994 nr. 303, 10 nov 1994 nr. 1002, 28 jan 1998 nr. 96, 9 nov 1998 nr. 1069, 5 juli 2001 nr. 836, 3 des 2002 nr. 1344. Endret ved forskrifter 15 juli 2014 nr. 981, 28 okt 2014 nr. 1361. 

1 Definisjoner

Definisjoner er angitt i BSL D 0-9.

2 Gyldighetsområde
2.1 Denne forskrift gjelder for ervervsmessig luftfart med fly (luftrutetrafikk og ikke-regelbundet lufttrafikk) innenfor norsk område og utenfor norsk område når det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger, med
a)Norsk registrerte fly som brukes av norske luftfartsforetagende,
b)Utenlandske registrerte fly som brukes av norske luftfartsforetagende og når dt er avtalt med vedkommende myndighet, og
c)Norsk registrerte fly som brukes av utenlandske luftfartsforetagende, såfremt det ikke er avtalt med vedkommende myndighet at andre forskrifter skal gjelde.
2.2 Forskriften gjelder ikke for ervervsmessig luftfart som er regulert i forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.
2.3 Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.
3 Generelt
3.1 Et luftfartsforetagende skal sørge for at dets personell, når det er i utlandet, skal overholde de lover, forskrifter og fremgangsmåter om luftfart som er fastsatt av de stater innen hvis område foretagende driver luftfart.
3.2 Et luftfartsforetagende skal sørge for at enhver av dets flygere er fortrolig med de forskrifter og fremgangsmåter som angår deres arbeidsområde og som er foreskrevet for de områder som skal overflyges, for de flyplasser som skal brukes, og for de tilhørende navigasjonshjelpemidler. Luftfartsforetagende skal dessuten sørge for at de øvrige medlemmer av besetningen er fortrolig med de forskrifter og fremgangsmåter som angår utførelsen av deres respektive tjenester vedrørende flyets drift.
3.3 Den operative kontroll påhviler luftfartsforetagende eller en av dette utpekt representant, jf. 4.2.
Anm.:Det vises til luftfartsloven § 133 om fraktførerens ansvar for skade på passasjerer inntruffet om bord i luftfartøyet eller i sammenheng med at passasjeren går om bord eller forlater fartøyet.
3.4 Hvis en nødssituasjon, som bringer flyet eller personer i fare, nødvendiggjør en handlemåte som medfører at noe besetningsmedlem overtar lokale forskrifter, skal fartøysjefen uoppholdelig melde dette til vedkommende myndighet og til Luftfartsverket, Fartøysjefen skal avgi rapport angående overtredelsen til vedkommende stats behørige myndighet, hvis dette fordres i den stat hvor hendelsen inntreffer. I slike tilfeller skal han avgi utførlig rapport til Luftfartsverket. Rapporten skal innsendes snarest mulig og normalt innen 10 dager.
3.5 Medføring av farlig gods, se BSL D 1-7 pkt. 8 om transport av farlig gods i sivile luftfartøyer.
3.6 Et luftfartsforetagende skal sørge for at fartøysjefen har tilgjengelig i flyet opplysninger av betydning for redningstjenesten i den området flygingen skal finne sted.
3.7 Et luftfartsforetagende skal utarbeide og opprettholde et flysikkerhetsprogram for sin virksomhet.
4 Flyvirksomheten
4.1 Bakkeinstallasjoner (hjelpemidler)
4.1.1. Et luftfartsforetagende skal sørge for at en flyging ikke påbegynnes med mindre det ved hjelp av alle rimelige midler til disposisjon, har forvisset seg om at de hjelpemidler på land og/eller på vann som er nødvendige for en sikker gjennomføring av flygingen, er tilgjengelige.
Anm.:«Rimelige» midler er ment å omfatte opplysninger som er tilgjengelig på avgangsstedet gjennom offisielle publikasjoner fra flygeinformasjonstjenesten eller er lett tilgjengelige fra andre kilder. Tilgjengelige hjelpemidler er ikke ment å omfatte katastrofeutstyr for brann- og redningstjeneste.
4.1.2 Når et luftfartsforetagende under sin virksomhet oppdager mangler ved hjelpemidlene på land eller vann, skal det sørge for at disse mangler blir rapportert til vedkommende myndighet.
4.2 Operativ overvåking og kontroll

Et luftfartsforetagende skal etablere og opprettholde et overvåknings- og kontrollsystem for sin flygevirksomhet. Systemer skal ledes av en flygesjef godkjent av Luftfartsverket i samsvar med BSL D 2-8.

4.2.1 Driftshåndbok

Et luftfartsforetagende skal til bruk og veiledning for besetningsmedlemmer og annet driftspersonell utarbeide en driftshåndbok i samsvar med 11.1. Driftshåndboken skal, når det er nødvendig, revideres og endres for å sikre at alle opplysninger i denne er holdt à jour. Disse endringene og revisjoner skal sendes til alt det personell som bruker driftshåndboken. Luftfartsforetagendets overvåknings- og kontrollsystem, organisasjon samt senere endringer krever Luftfartsverkets godkjennelse. Øvrige godkjennelser vil være relatert til de avsnitt i forskriften som krever slik godkjennelse.

For øvrig er det flygesjefens ansvar til enhver tid å forvisse seg om at driftshåndboken er i samsvar med gjeldende norske forskrifter, samt de betingelser som er fastsatt i foretagendets AOC og/eller driftstillatelse. Driftshåndboken, tillegg og rettelser skal tilstilles Luftfartsverket i eksempler.

4.2.2 Alminnelige instruksjoner

Et luftfartsforetagende skal sørge for at driftspersonellet er behørig instruert om dets særlige oppgaver og plikter og om disse oppgavers sammenheng med driften som helhet.

4.2.3 Simulering av nødssituasjoner under flyging

Et luftfartsforetagende er ansvarlig for at nødssituasjoner som kan påvirke fartøyets flygeegenskaper eller ytelser, ikke simuleres eller øves under flyging med passasjerer om bord og skal instruere flygebesetningene og annet driftspersonell herom.

4.2.4 Sjekklister

Et luftfartsforetagende skal utarbeide sjekklister som skal brukes av flygebesetningen før start, under flyging, landing og i nødssituasjoner for å sikre seg at de fremgangsmåter som er angitt i driftshåndboken og i flygehåndboken eller andre dokumenter i tilknytning til luftdyktighetsbeviset, blir fulgt.

4.2.5 Minste sikre flygehøyder ved IFR-flyging
4.2.5.1 For rutetrafikk

Et luftfartsforetagende skal for Luftfartsverkets godkjenning foreslå de minste sikre flygehøyder for hver rute som flys. Disse skal angis i rutehåndboken.

4.2.5.2 For ikke-regelbundet trafikk

Et luftfartsforetagende skal for Luftfartsverkets godkjenning angi den metode det vil bruke for å bestemme minste sikre flygehøyder for sin flygevirksomhet. Den godkjente metoden skal innføres i driftshåndboken.

4.2.5.3 Ved beregning av de i 4.2.5.1 og 4.2.5.2 nevnte høyder gjelder følgende bestemmelser:
a)Flygehøydene må ikke ligge under de som måtte være fastsatt av den stat over hvilken flygingen foretas, med mindre de er spesielt godkjent av denne stat.
b)Flygehøydene skal beregnes for en korridor, som skal ha en bredde av minst 10 NM på hver side av den planlagte rutetrasé, og strekke seg 10 NM forbi de enkelte ruteavsnitts endepunkter.
c)Ved beregning av korridorbredden skal det tas hensyn til de tilgjengelige navigasjonshjelpemidlers sannsynlige feilkilder på en slik måte at flyet når som helst under flygingen vil befinne seg innenfor de fastsatte korridorgrenser.
d)Flygehøyden skal ikke være mindre enn det høyeste hinder innenfor den beregnede korridorbredde pluss en hinderfrihet på:

1000 fot hvis høyden av hindret ikke overstiger 6000 fot høyde over havet

2000 fot hvis høyden av hinderet overstiger 6000 fot høyde over havet (MSL).

e)Ved valg av flygehøyde skal det alltid tas hensyn til de aktuelle og forventede atmosfæriske forhold, slik at den foreskrevne hinderfrihet kan overholdes.
4.2.6 Værminima

Et luftfartforetagende skal, i samsvar med forskriftene i BSL D-1.11, fastsette operative begrensninger for start og landing for hver flyplass som det akter å bruke under sin flygevirksomhet. Disse begrensningene skal angis i rutehåndboken eller annen dokumentasjon som er tilgjengelig for flygebesetningen under flyging.

4.2.7 Drivstoff og olje

Drivstoff- og oljeforsyning skal medføres i henhold til kravene i 4.3.6.

4.2.8 Besetning
4.2.8.1 En luftfartsforetagende skal for hver enkelt flyging utpeke en flyger som skal være fartøysjef.
4.2.8.2 Et luftfartsforetetagende skal føre løpende regnskap over hver enkelt av dets flygebesetningsmedlemmers flygetid og flygetjenesteperioder. Slike regnskaper skal oppbevares av luftfartsforetagende i minst 6 måneder.
4.2.8.3 Et luftfartsforetagende skal med Luftfartsverkets godkjenning fastsette regler for begrensning av dets flygebesetningsmedlemmers flygetid og flygetjenesteperioder. Begrensning skal sikre flygebesetningsmedlemmene tilstrekkelig hvileperioder slik at flygesikkerheten ikke bringes i fare som følge av tretthet forårsaket ved en flyging, ved flere på hverandre følgende flyginger eller ved anstrengende tjenestegjøring over et lengre tidsrom. Disse regler skal overholde de bestemmelser for flygetid og flygetjenesteperioder som er utgitt av Luftfartsverket. Reglene skal innføres i driftshåndboken.
4.2.8.4 Et luftfartsforetagende skal sørge for at hvert besetningsmedlem har tilgang til en sitteplass med sikkerhetsbelte i kombinasjon med skulderseler.
4.2.9 Passasjerer
4.2.9.1 Et luftfartsforetagende skal sørge for at kabin- eller flygebesetningen før start muntlig informerer passasjerene om:
a)bruken av sikkerhetsbelter (se BSL D 1-6)
b)nødutgangens plassering
c)redningsvestenes plassering
d)restriksjoner angående røyking
e)at stillbare stolrygger skal være i opprett stilling under start og landing, samt at bord for passasjerer skal være innfelt eller borttatt.
Anm.:Skriftlig informasjon til passasjerene fremgår av 6.2.
4.2.9.2 Når en nødssituasjon oppstår under flyging, skal passasjerene instrueres om hvorledes de skal forholde seg under de foreliggende omstendigheter.
4.2.9.3 Et luftfartsforetagende skal sørge for at alle passasjerer om bord kan fastspennes med sikkerhetsbelte eller sikkerhetsbelte i kombinasjon med skulderseler. Fastspenning skal finne sted under enhver start og landing og når det finnes nødvendig på grunn av turbulent luft eller nødssituasjon som måtte inntreffe under flyging.
4.3 Forberedelse til flyging
4.3.1 En flyging må ikke påbegynnes før fartøysjefen har forvisset seg om følgende:
a)flyet er luftdyktig og registrert, og at gyldig luftdyktighetsbevis, registreringsbevis, miljødyktighetsbevis, støy, flygehåndbok, radiokommunikasjonsbevis samt reisedagbok eller annet tilsvarende godkjent dokument finnes om bord. Innførte anmerkninger ikke påvirket luftdyktigheten.
b)forskrevne funksjonsdyktige instrumenter og utstyr er installert, og er tilstrekkelig for den flyging som skal utføres.
c)foreskrevne ettersyn er utført.
d)flyets last er fordelt og ombordværende personer plassert slik at flyets tyngdekraft ligger innenfor de grenser som er angitt i flygehåndboken.
e)den medførte last er stuet og sikret i henhold til forskrift om befordring av gods i luftfartøy.
f)det er foretatt kontroll som viser at forskrift om ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly kan overholdes under den påtenkte flyging. Herunder for alle fly at flyets vekt ved start og ved landing ikke overstiger den høyeste tillatte start-/landingsvekt som etter flygehåndboken svarer til plassens høyde over havet.
g)bestemmelse i 4.3.3 med hensyn til utarbeidelse av operativ flygeplan for IFR-flyging er overholdt.
h)flyet er forskriftsmessig bemannet, og at besetningsmedlemmene medfører gyldige sertifikater.
i)det er foretatt kontroll som viser at flyets drivstoff- og oljeforsyning tilfredsstiller kravene i 4.3.6.
j)flyets propeller, vinger, stabilisatorer og rorflater er fri for rim, sne og is, med mindre fabrikanten av angjeldende flytype har godkjent noe annet.
k)at fartøysjefen eller annen bemyndiget og kvalifisert person har undersøkt luftfartøyet for eventuell skade eller påkjenning som materiellet ikke er konstruert for og som kan ha betydning for luftdyktigheten. Med undersøkelse av luftfartøyet menes en gjennomgang av luftfartøyet for om mulig å avdekke skade eller påkjenning på luftfartøyet før, under eller flyging. Oppdager man som følge av slik undersøkelse skade eller påkjenning på luftfartøyet, kan luftfartøyet ikke benyttes før luftdyktigheten er bekreftet av godkjent vedlikeholdsinstans, jf. forskrift om vedlikehold og modifikasjon av flymateriell, BSL B 3-2.
4.3.2 Oppbevaring av dokumenter

Dokumenter skal utfylles i forbindelse med klargjøring skal oppbevares av luftfartsforetagende i minst 2 måneder.

4.3.3 Planlegging av flyging
4.3.3.1 Operativ flygeplan

Operativ flygeplan skal utarbeides for all luftrutetrafikk og ikke regelbundet lufttrafikkflyging relatert til en AOC. Denne plan skal godkjennes av fartøysjefen før start og signeres av ham eller den han bemyndiger og en kopi skal oppbevares slik at planleggingen kan rekonstrueres ved behov.

Operativ flygeplan skal medtas og føres progressivt under flyging. Den skal inneholde minst følgende opplysninger:

a)Flyets registreringsmerke
b)Besetningsmedlemmers navn
c)Startplass og bestemmelsessted
d)Alternativ(e) flyplass(er) (IFR flyging)
e)Strekning og navigasjon underveis
f)Beregnet flygetid
g)Medbrakt drivstoffmengde og beregnet forbruk
h)Start- og landingsvekt, hvis dette ikke fremgår av eget skjema
i)Tyngdepunktsoppgave, hvis dette ikke fremgår av eget skjema.

Hvis det ikke fremgår av drifts- eller rutehåndboken, skal den operative flygeplan angi følgende opplysninger:

a)Minst sikre flygehøyder for den strekning som skal flys
b)Værminima for de flyplasser som skal brukes, samt for de tilhørende alternative flyplasser (IFR-flyging). Etter flyging skal den operative flygeplan oppbevares av luftfartsforetagende i minst 3 måneder.
4.3.3.2 For ikke-regelbundet lufttrafikk

Hvis det ikke fremgår av drifts- eller rutehåndboken, skal den operative flygeplan angi følgende opplysninger:

a)Minste sikre flygehøyder for den strekning som skal flys
b)Værminima for de flyplasser som skal brukes, samt for de tilhørende alternative flyplasser.
4.3.4 Vær- og lysforhold
4.3.4.1 En VFR-flyging må ikke påbegynnes med mindre de aktuelle værrapporter sammenhold med værvarslet viser at værforholdene langs dens rute eller del av ruten som skal flys etter disse regler, er og ventes å forbli slike at flygingen virkelig kan foregå etter de visuelle flygeregler.
4.3.4.2 Flyging med betalende passasjerer er ikke tillatt med enmotors fly i mørke og under IFR-forhold (IMC). Luftfartsverket kan gjøre unntak fra forbudet mot mørkeflyging når spesielle forhold tilsier det.
4.3.4.3 For start og landing med sjøfly i mørke eller om natten skal start- og landingsområdet ha slik belysning at start og landing kan foregå på en betryggende måte.
4.3.4.4 En IFR-flyging må ikke på begynnes med mindre de tilgjengelige meteorologiske opplysninger viser at værforholdene er slike at begrensningene i BSL D 1-11 kan etterfølges.
4.3.4.5 En flyging som er planlagt gjennomført under kjente eller ventede isingforhold, må ikke påbegynnes med mindre flyet er tilstrekkelig utstyrt for flyging under slike forhold.
4.3.5 Alternative flyplasser

En IFR-flyging skal med hensyn til tilgjengelig alternative flyplasser planlegges i samsvar med forskriftene i BSL D 1-11. Det skal alltid angis minst en alternativ flyplass i den operative flygeplan og i reiseplan. En VFR-flyging kan planlegges uten alternativ flyplass.

Anm.:Når reiseplanen innleveres for å oppnå alarm- og redningstjeneste, er det iht. BSL F 1-3 pkt. 3.3.1.3.1 krav om at reiseplanen skal være fullstendig. Dette gjelder også opplysninger om alternativ flyplass for VFR-flyginger.
4.3.6 Drivstoff og oljeforsyning
4.3.6.1 Alle fly. En flyging må ikke påbegynnes med mindre det medføres tilstrekkelig drivstoff og olje til at flygingen kan gjennomføres på en sikker måte under hensyntagen til de meteorologiske forhold og til forsinkelser som kan ventes under flygingen. I tillegg skal det føres med en reserve for å dekke uforutsette omstendigheter.
4.3.6.1.1 Ved bestemmelse av drivstoffreservenes størrelse skal det alltid tas hensyn til følgende forhold:
a)Mulighet for feil i værvarslene.
b)Mulighet for forandring i den operative flygeplan som følge av trafikkreguleringsmessige årsaker.
c)Mulighet for forsinket landing på bestemmelsesstedet og på de alternative flyplasser, basert på tilgjengelige rapporter eller tidligere erfaringer om forholdene, (for eksempel høy trafikkfrekvens eller snø eller is på rullebanen).
d)Mulighet for stopp på en motor når som helst under flygingen.
e)Mulighet for tap av kabintrykket når som helst under flygingen.
4.3.6.1.2 Disse bestemmelsene hindrer ikke at det foretas forandringer i den operative flygeplan under flygingen, slik at flygingen skjer til en annen flyplass enn den som er oppgitt, under forutsetning av at bestemmelsene kan oppfylles fra det sted hvor forandringen skjer.
4.3.6.2 For propelldrevne fly skal drivstoff og oljemengden som føres med i samsvar med 4.3.6.1 være tilstrekkelig til at flyet:
4.3.6.2.1 Når en alternativ flyplass ikke er forlangt, kan fly til bestemmelsesstedet og deretter i 45 minutter.
4.3.6.2.2 Når en alternativ flyplass er forlangt, enten kan
a)fly til bestemmelsesstedet og derfra til den alternative flyplass og deretter i 45 minutter, eller
b)fly til forut bestemt punkt (PDP), som skal ligge innenfor 1 times flyging fra bestemmelsesstedet, og
i)deretter fly til den flyplass, enten bestemmelsesstedet eller den alternative flyplass, som ligger lengst borte i forhold ti PDP, samt
ii)deretter kan fly i 60 minutter.
4.3.6.3 For fly med turbojet motorer skal drivstoff og oljemengden som føres med i samsvar med 4.3.6.1 være tilstrekkelig til at flyet:
4.3.6.3.1 Når en alternativ flyplass ikke er forlangt, kan fly til bestemmelsesstedet utføre landing. Ut over det skal flyet kunne holde seg i luften i 30 minutter over bestemmelsesstedet i en høyde av 450 meter (1500 fot) i standardatmosfærens temperaturforhold.
4.3.6.2 Når en alternativ flyplass er forlangt, enten kan
a)fly til bestemmelsesstedet og utføre innflygingen, avbryte innflygingen og
i)deretter kan fly til den alternative flyplass, samt
ii)deretter kan fly i 30 minutter over den alternative flyplass i en høyde av 450 meter (1500 fot) i standardatmosfærens temperaturforhold og videre utføre innflyging og landing på den alternative flyplass, eller
b)fly til et forutbestemt punkt (PDP), som skal ligge innenfor 1 times flyging fra bestemmelsesstedet, og
i)deretter kan fly til den flyplass, enten bestemmelsesstedet eller den alternative flyplass, som ligger lengst borte i forhold til PDP, samt
ii)deretter kan fly i 45 minutter i en høyde av 450 meter (1500 fot) over den flyplass som ligger i laveste høyde over havet, enten bestemmelsesstedet eller den alternative flyplass, i standardatmosfærens temperaturforhold.
4.3.7 Oksygenforsyning
4.3.7.1 En flyging som skal foretas i høyder hvor det atmosfæriske trykk i kabinene vil være mindre enn 700 hPa, må ikke påbegynnes med mindre tilstrekkelig beholdning av oksygen medføres til å forsyne:
a)besetningsmedlemmene og 10% av antall passasjerer for en hvilken som helst periode ut over 30 minutter som trykket i kabinene vil ligge mellom 700 og 620 hPa.
b)besetningsmedlemmene og passasjerene for en hvilken som helst periode som det atmosfæriske trykk i kabinene vil ligge under 620 hPa.
4.3.7.2 En flyging som skal foretas med fly med trykkabin, må ikke påbegynnes med mindre det medbringes forsyning av oksygen som, i tilfelle av tap av overtrykket i kabinen, er tilstrekkelig til å forsyne alle besetningsmedlemmene og et antall passasjerer - avpasset etter forholdene for den forestående flyging - i hvilken som helst tidsperiode som det atmosfæriske trykk i noen kabin som er benyttet av disse, ville ligge under 700 hPa.
Anm.:Omtrentlige høyder i standard atmosfæren som svarer til verdiene av absolutt trykk brukt i denne tekst, er følgende:
Absolutt trykkMeterFot
700 hPa3.00010.000
620 hPa4.00013.000
376 hPa7.60025.000
4.4 Fremgangsmåter under flyging
4.4.1 Overvåking av været
4.4.1.1 En IFR-flyging må ikke fortsettes mot bestemmelsesstedet med mindre de siste foreliggende meteorologiske opplysninger viser at forholdene på denne flyplass (bestemmelsesstedet) eller på minst en alternativ flyplass ved beregnet ankomsttid vil være like gode som eller bedre enn de i BSL D 1-11angitte operative begrensninger for de innflygingsprosedyrer som kan komme til anvendelse.
4.4.1.2 Unntatt i nødstilfelle må et fly ikke fortsette sin instrumentflyging for landing lavere enn/forbi den drifts- eller rutehåndboken for den aktuelle flyplass og hjelpemiddel angitte beslutningshøyde eller beslutningspunkt, med mindre innflygingen kan gjennomføres i samsvar med forskriftene i BSL D 1-11 (værmininima).
4.4.2 Meteorologiske observasjoner

Værobservasjoner underveis skal så vidt det er mulig, innrapporteres på bestemte tider eller over bestemte steder i samsvar med vedkommende meteorologiske myndigheters regler.

4.4.3 Farlige forhold

Når farlige flygeforhold påtreffes underveis, skal det snarest mulig sendes melding til vedkommende bakkestasjon. Slike meldinger skal inneholde alle opplysninger som kan være av betydning for andre luftfartøyers sikkerhet.

4.4.4 Bemanning i førerrommet
4.4.4.1 Under start og landing skal hvert flygebesetningsmedlem, som inngår i den minimumsbesetningen som fremgår av bestemmelsene i flygehåndboken eller driftshåndboken, bemanne den plass som er avsatt i førerrommet. jf. pkt. 9.1.
4.4.4.2 Underveis skal hvert flygebesetningsmedlem, som inngår i minimumsbesetning som fremgår av flygehåndboken eller driftshåndboken, forbli på sin plass i førerrommet, med mindre annen ordning er godkjent av Luftfartsverket.

En av plassene kan være ubemannet for kortere perioder når det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten eller fysiologiske behov.

4.4.4.3 Flygebesetningsmedlem skal være fastspent med sikkerhetsbelte når det er på sin plass i førerrommet. Under start og landing skal flygebesetningsmedlemmet dessuten være fastspent med skulderseler.
4.4.5 Bruk av oksygen
4.4.5.1 Alle flygebesetningsmedlemmer skal, når de under flyging utfører tjeneste av betydning for flyets føring, kontinuerlig bruke oksygen når det råder slike forhold, som i følge 4.3.7.1 og 4.3.7.2 krever at oksygenforsyning finnes om bord på flyet.
4.4.5.2 Alle flygebesetningsmedlemmer som utfører tjeneste i fly med trykk-kabin, skal, når flygingen foregår i slik høyde hvor lufttrykket er mindre enn 376 hPa, ha på sin plass en lett tilgjengelig oksygenmaske. Oksygenmasken skal kunne plasseres hurtig (quick donning type) og skal ved behov omgående kunne forsyne vedkommende med oksygen.
4.4.6 Sikkerhetstiltak for kabinpersonell og passasjerer ved tap av overtrykket i kabinen

I fly med trykkabin skal kabinbesetningsmedlemmene være beskyttet på en slik måte at de med rimelig sannsynlighet kan beholde bevisstheten under ethvert nødstup (emergency descent) i tilfelle av tap av overtrykket. Sikkerhetstiltakene som gir denne beskyttelse skal dessuten være ordnet på en slik måte at kabinpersonellet kan gi passasjerene førstehjelp når flygingen har stabilisert seg etter en nødssituasjon. Passasjerene skal være beskyttet ved hjelp av nødvendige installasjoner eller operative prosedyrer på en slik måte at de med rimelig sannsynlighet kan overleve virkningene av oksygenmangel ved tap av overtrykket.

4.4.7 Instruksjoner fra et luftfartsforetagende til et fly under flyging

Instruksjoner fra et luftforetagende som innbefatter forandringer av ATS-reiseplanen, skal når det er praktisk mulig, koordineres med vedkommende flygekontrollenhet før instruksjonen sendes til luftfartøyet.

Anm.:Hvis denne koordinering ikke er mulig, fritar ikke slike instruksjoner fra et luftfartsforetagende fartøysjefen fra plikten til å innhente behørig klarering fra flygekontrollenhet før han foretar forandring i reiseplan.
4.4.8 Instrumentinnflyging

Fartøysjefen er ansvarlig for at instrumentinnflyginger utføres i samsvar med de prosedyrer for instrumentinnflyging som er fastsatt av myndighetene i det land flyplassen ligger.

Anm.:Prosedyrer for instrumentinnflyging publiseres i vedkommende lands Aeronautical Information Publication (AIP).
4.5 Fartøysjefens plikter
4.5.1 Fartøysjefen er under flygetiden ansvarlig for flyets føring og sikkerhet og for alle ombordværende personers sikkerhet.
4.5.2 Fartøysjefen skal forvisse seg om at det sjekklistesystem som er omtalt i 4.2.4 gjennomføres i alle detaljer.
4.5.3 Fartøysjefen skal sørge for at nærmeste behørige myndighet blir underrettet på hurtigst mulig måte om ethvert uhell som berører flyet og som medfører skade eller død for noen personer eller vesentlig skade på flyet eller annen eiendom.
4.5.4 Fartøysjefen skal påse at alle kjente eller antatte mangler ved flyet meldes til luftfartsforetagende ved flygingens avslutning.
4.5.5 Fartøysjefen skal sørge for føringen av reisedagboken eller det dokumentet som er godkjent av Luftfartsverket som erstatning for denne.
4.5.6 Fartøysjefen skal sørge for ajourføring av den operative flygeplan under flyging.
5 Ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly

Bestemmelsene angående ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly fremgår av BSL D 1-4.

6 Instrumenter og utstyr
Anm.:Bestemmelser om radiokommunikasjons- og radionavigasjonsutstyr i fly finnes under pkt. 7.
6.1 Generelt
6.1.1 I tillegg til den minimumsutrustning som er nødvendig for utstedelse av luftdyktighetsbeviset skal instrumenter og utstyr som er foreskrevet i følgende paragrafer, installeres i fly alt etter deres art og de forhold hvorunder flygingen skal finne sted.
6.1.2 Et luftfartsforetagende skal innføre i driftshåndboken nødvendige opplysninger som gjør det mulig for fartøysjefen å avgjøre om en flyging kan fortsette dersom hvilke som helst instrumenter, utstyr eller systemer slutter å funksjonere (Minimum Equipment List).
6.2 Alle fly for enhver flyging
6.2.1 Instrumenter

Alle fly skal være utstyrt med instrumenter som gjør det mulig for flygebesetningen å kontrollere flyets flygestilling, utføre enhver manøver som er nødvendig for de forskjellige flygeprosedyrer og å kunne iaktta de for flyet fastsatte driftsbegrensninger for de driftsforhold som kan ventes.

6.2.2 Utstyr

Alle fly skal være utstyrt med:

a)lett tilgjengelig og tilstrekkelig medisinsk utstyr i samsvar med forskriftene i BSL D 1-9.
b)transportable brannslokkingsapparater av en type som ikke kan forårsake farlig forurensning av luften i flyet. Av brannslokkingsapparatene skal:
i)minst ett være anbrakt i førerrommet
ii)minst ett være anbrakt i hver passasjerkabin som er atskilt fra førerrommet og som ikke er direkte tilgjengelig for flygebesetningen.

Uansett oppdeling av passasjerkabinen skal følgende antall brannslokkingsapparater alltid medbringes: 

Antall passasjersitteplasser i flyetMinste antall brannslokkingsapparater
7-301
31-602
60 og over3
c)
i)faste sitte- eller liggeplasser for hver person om bord som er mer enn 2 år gammel
ii)sikkerhetsbelte for hver sitte- og liggeplass.
d)brosjyrer som på en tilfredsstillende måte - i tillegg til de muntlige informasjoner i 4.2.9 gjennom tekst og/eller skisser meddeler passasjerene opplysninger om:
i)nødutgangenes plassering og hvorledes de åpnes,
ii)fremgangsmåten for anvendelse av nødutstyr til personlig og felles bruk slik som sikkerhetsbelter, oksygenutstyr, redningsvester, nødseil og redningsflåter.

Brosjyren skal kun inneholde opplysninger om den angjeldende flytype og kabinversjon og skal plasseres innenfor bekvem rekkevidde for passasjerene. For fly med 10 eller færre godkjente passasjerseter er det tilstrekkelig at et besetningsmedlem muntlig meddeler passasjerene opplysningene og instruksene før flygingen påbegynnes.

e)Elektriske reservesikringer av hver type og størrelse som er installert og som byttes ut under flyging.
f)Følgende håndbøker og kart:
i)driftshåndboken, som beskrevet i 4.2.1, eller de deler av driftshåndboken som omhandler flygevirksomheten.
ii)flygehåndboken eller andre dokumenter som inneholder ytelsesdata nødvendige for at bestemmelsene i BSL D 1-4 kan følges, og enhver annen opplysning nødvendig for at flyet skal kunne betjenes i samsvar med bestemmelsene i dets luftdyktighetsbevis.
iii)ajourførte og hensiktsmessige kart som dekker den planlagte rute og en hvilken som helst annen rute hvortil det med rimelighet kan ventes at flygingen kan bli omdirigert.
6.2.3 Medføring av megafon

Fly skal i samsvar med hva som er angitt nedenfor, være utstyrt med transportable, batteridrevne megafoner, som skal være lett tilgjengelige fra sitteplassene som er reservert for de kabinbesetningsmedlemmer som skal lede en eventuell nødevakuering.

a)I fly som har mer enn 60, men høyst 149 passasjersitteplasser, skal det finnes 1 megafon.
b)I fly som har mer enn 149 passasjersitteplasser, skal det finnes minst 2 megafoner.
6.2.4 Nødseil og nødbelysning

Nødseil og nødbelysning skal være installert i samsvar med forskriftene i BSL D 5-2 «Havarisikkerhet», som gjelder for fly med høyeste tillatte startvekt over 5.700 kg.

6.2.5 Automatisk nødradiopeilesender

Alle fly skal være utstyrt med en godkjent automatisk VHF nødradiopeilesender som kan sende nødsignaler på 121,5 MHz og 243 MHz. Senderen skal:

a)kunne begynne å sende automatisk ved et havari,
b)kunne anvendes manuelt,
c)kunne funksjonere uavhengig av flyets batteri,
d)være vanntett,
e)være tilstrekkelig motstandsdyktig slik at den normalt ikke blir ubrukelig som følge av et havari.

Hvis det oppstår feil på nødradiopeilesenderen, kan en påbegynt flyging eller en serie flyginger fullføres, men start må ikke finne sted fra en plass hvor reparasjon eller utskifting kan utføres.

Anm.:Nærmere orientering om automatiske nødradiopeilesendere finnes i bilag III til denne forskrift.
6.3 Flygeregistrator, taleregistrator og terrengvarslingsystem

Krav til flygeregistrator og taleregistrator fremgår av BSL D 1-12. Krav til terrengvarslingssystem fremgår av BSL D 1-13.

6.4 Flyging i samsvar med VFR-reglene

Alle fly skal, under flyging i samsvar med VFR-reglene, være utstyrt med:

a)et magnetkompass
b)et ur som indikerer timer, minutter og sekunder
c)et trykkhøydemåler
d)en fartsmåler
e)det kommunikasjons- og navigasjonsutstyr som kreves av vedkommende luftfartsmyndighet.
6.5 Flyging over vann
6.5.1 Sjøfly

Ethvert sjøfly skal under flyging være utstyrt med:

a)en redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver enkelt om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommende sitte- eller liggeplass.
b)drivanker, når dette er nødvendig som hjelp ved manøvrering.
c)padleåre, lensepumpe og tauverk.
Anm.:«Sjøfly» innbefatter amfibiefly når disse brukes som sjøfly.
6.5.2 Landfly

Ethvert landfly skal under flyging over vann være utstyrt med en redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver enkelt om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommendes plass.

Anm.:«Landfly» innbefatter amfibiefly når de brukes som landfly.
6.5.3 Alle fly på langdistanseflyging over vann

Alle fly som brukes på ruter hvor flyet kan befinne seg mer enn 400 NM eller 120 minutters flyging (hvorav den minste avstand gjelder) fra landområde hvor nødlanding er mulig, skal i tillegg til den i 6.5.1 eller 6.5.2 foreskrevne utrustning, medføre følgende utstyr:

a)redningsflåter i tilstrekkelig antall til å bære alle om bord, anbrakt slik at de er lett tilgjengelig i en nødssituasjon og forsynt med slikt redningsutstyr - inklusive midler til livets opprettholdelse - som må anses for passende for den angjeldende flyging og midler til å sende de i lufttrafikkreglene beskrevne nødlyssignaler.
b)minst to VHF-nødradiosendere, som oppfyller ICAO's Annex 10's krav til slik utrustning. Radiosenderne skal være transportable og anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig i en nødssituasjon. De skal kunne flyte på vann, være vanntette, ha egen strømforsyning og kunne betjenes av ikke-fagfolk.
6.5.4 Lys på redningsvester

Hver redningsvest eller likeverdig en-manns flyteanordning, som føres med i henhold til 6.5, skal være utstyrt med lys for å lette ettersøkningen.

6.6 Flyging i store høyder
6.6.1 Et fly som skal brukes under forhold som medfører et kabintrykk lavere enn 700 hPa, skal være tilstrekkelig utstyrt med oksygen og masker til å dekke og fordele oksygenforsyningen som forlangt i 4.3.7.1.
6.6.2 Et fly som skal brukes i høyder hvor det atmosfæriske trykk er under 700 hPa, men som er utstyrt med midler til å opprettholde et trykk større enn 700 hPa i kabinene, skal være tilstrekkelig utstyrt med oksygen og masker til å dekke og fordele oksygenforsyningen som forlangt i 4.3.7.2.
6.6.3 Et fly som er utstyrt med trykk-kabin, og som skal brukes i høyder hvor det atmosfæriske trykk er lavere enn 376 hPa, skal være utstyrt med en anordning som gir et bestemt varsel til flygeren ved tap av overtrykket i kabinen.
6.7 Flyging under isingsforhold

Alle fly skal være forsynt med avisningsutstyr når de brukes under forhold og på steder hvor det er rapportert isingsfare eller hvor isingsforhold kan ventes.

6.8 Flyging i samsvar med instrumentflygereglene
6.8.1 Alle fly skal, under flyging i samsvar med instrumentflygereglene, være utstyrt med:
a)krengnings- og svingviser
b)horisontgyro
c)retningsgyro
d)midler til å vise om energitilførselen til de gyroskopiske instrumenter er tilstrekkelig
e)2 følsomme barometriske høydemålere
Anm.:En følsom høydemåler av hvilken som helst type som er anbrakt i samsvar med luftdyktighetsbestemmelene, kan regnes som en av de to høydemålere foreskrevet foran.
f)et instrument som i førerrommet viser den utvendige lufts temperatur
g)et ur som indikerer timer, minutter og sekunder
h)fartsmåler tilknyttet et system som er forsynt med slik utstyr at feilvisning enten på grunn av kondensasjon eller isdannelse hindres
i)en vertikal fartsmåler
j)en holder for instrumentinnflygingskart (IAL) med belysning.
6.8.2 De instrumenter som brukes av en flyger, skal være anbrakt slik at de tydelig kan ses fra hans plass med minst mulig endring av den stilling han normalt inntar og av det synsfelt han normalt har når han ser fremover i flygeretningen.
6.9 Flyging i mørke
6.9.1 Fly som brukes i tiden mellom solnedgang og soloppgang, skal være utstyrt med:
a)alt det utstyr som er foreskrevet i 6.8
b)to landingslyskastere, eller en landingslyskaster med to separate glødetråder
c)belysningsutstyr for alle instrumenter og all utrustning som brukes av flygebesetningen og som er nødvendig for en sikker betjening av flyet
d)lys i alle passasjerkabinene
e)en elektrisk håndlykt ved hvert tjenestegjørende besetningsmedlems plass
f)navigasjonslanterner som angitt i Bilag IV til BSL D 2-1
g)antikollisjonslanterner som angitt i Bilag IV til BSL D 2-1, når flyets høyeste tillatte startvekt er over 5.700 kg.
6.10 Værradar

Fly med høyeste tillatte startvekt over 5.700 kg og som er utstyrt med trykkabin, skal under IFR-flyging og flyging i mørke være utstyrt med værradar, når det skal brukes i områder hvor tordenvær kan forventes langs ruten.

6.11 Mach-måler

Fly som har hastighetsbegrensninger uttrykt i mach-nummer, skal være utstyrt med en mach-måler.

7 Kommunikasjons- og navigasjonsutstyr
7.1 Kommunikasjonsutstyr
7.1.1 Fly skal være utstyrt med slik utrustning for kommunikasjon som gjør det mulig:
a)å oppfylle de krav til toveis forbindelse med lufttrafikktjenestens enheter som er fastsatt, samt, uten hensyn til værforholdene, å opprette toveis forbindelse med vedkommende kontrolltårn eller AFIS enhet.
b)å motta værmeldinger når som helst under flygingen.
c)å holde toveis forbindelse når som helst under flyging med minst en luftradiostasjon og, hvis bestemt av vedkommende myndighet, alle de spesielt angitte luftradiostasjoner på de frekvenser som er foreskrevet.
7.1.2 All radiokommunikasjon i høyder under 10 000 fot og på bakken skal foregå ved bruk av hodetelefon med bøylemikrofon eller tilsvarende.
7.2 Navigasjonsutstyr
7.2.1 Fly som brukes på strekninger hvor navigasjon ikke blir utført eller kan utføres ved hjelp av marksikt, eller hvis det flys etter instrumentflygereglene, skal ha navigasjonsutstyr som gjør det mulig ved hjelp av tilgjengelige navigasjonshjelpemidler.
a)å navigere flyet i samsvar med den operative flygeplan, og
b)å navigere flyet i samsvar med instruksjoner fra flygekontrolltjenesten.
7.2.2 Fly som brukes over havområder hvor det ifølge regional overenskomst foreligger krav til spesiell navigasjonsnøyaktighet, skal dessuten ha navigasjonsutstyr som:
a)gir flygebesetningen løpende informasjon med angitt nøyaktighet om flyets posisjon i forhold til den planlagte rutetrasé, og
b)er godkjent av Luftfartsverket for bruk ved flyging over slike havområder.
Anm.:Krav til ovennevnte navigasjonsnøyaktighet kalles av ICAO: Minimum Navigation Performance Specifications (MNPS).
7.2.3 Et fly skal ha tilstrekkelig navigasjonsutstyr som gjør det mulig, hvis feil oppstår i noen enhet av utstyret under flyging, å fortsette navigeringen i samsvar med kravene i 7.2.1.
7.2.4 Ved flyginger hvor det er hensikten å foreta instrumentlanding, skal flyet ha utstyr som gjør det mulig å motta signaler som kan lede det til et punkt hvorfra en landing kan gjennomføres ved marksikt. Dette utstyr skal være i stand til å lede flyet til et slikt punkt ved hver flyplass hvor det er hensikten å foreta en instrumentlanding, og til enhver fastsatt alternativ flyplass.
7.3 Transponderutstyr

Fly skal være utstyrt med automatisk svarsender for sekundærradartransponder når flygingen skal utføres i et område eller ved en flyplass hvor slikt utstyr er obligatorisk.

7.4 Installasjon av radioutstyr

Utstyret skal være installert på en slik måte at hvis det oppstår feil i en enkelt enhet som er nødvendig for enten kommunikasjons- eller navigasjonsformål, eller begge deler, så skal dette ikke resultere i feilfunksjon i en annen enhet som er nødvendig for noen av disse formål.

8 Vedlikehold av fly
8.1 Vedlikeholdsordning

Et luftfartsforetagende skal ha til disposisjon en organisasjon omfattende utdannet personell, verksteder, utstyr og andre hjelpemidler til å holde dets fly i luftdyktig stand så lenge de er i bruk. Vedlikeholdsordningen skal godkjennes av Luftfartsverket og stå under ledelse av en av Luftfartsverket godkjent teknisk sjef.

9 Flygebesetning
9.1 Sertifikatkrav
9.1.1 Flygebesetningsmedlemmene skal under utøvelse av flygetjeneste være innehaver av og medføre gyldig trafikkflygersertifikat eller, for å utføre annen tjeneste om bord, annet sertifikat som gir rett til utøvelse av tjenesten i samsvar med sertifikatforskriftene (BSL C).
9.2 Flygebesetningens sammensetning
9.2.1 Generelt - antall flygere
9.2.1.1 Flygebesetningen må ikke være mindre i antall enn det som er foreskrevet i driftshåndboken eller flygehåndboken. Flygebesetningen skal omfatte ekstra flygebesetningsmedlemmer i tillegg til det minimumsantall som er fastsatt luftdyktighetsbevis, flygehåndboken eller andre dokumenter tilknyttet luftdyktighetsbeviset, hvis dette er nødvendig på grunn av den anvendte flytype, den angjeldende flygingsart eller flygingens varighet mellom punkter hvor flygebesetningen utskiftes.
9.2.1.2 På fly som har mer enn 10 godkjente passasjerseter, skal flygebesetningen bestå av minst 2 flygere.
9.2.1.3 For flyging som utføres i samsvar med instrumentflygereglene, skal flygebesetningen bestå av minst 2 flygere med mindre flyet har 10 eller færre godkjente passasjerseter og er utstyrt med funksjonsdyktig autopilot. Flygebesetningen kan i så fall bestå av 1 flyger.
9.2.1.4 Fly som brukes i rutetrafikk skal bemannes med minst 2 flygere, med mindre Luftfartsverket, på grunn av flytypen og rutestrukturen, finner at en flyger er tilstrekkelig.
9.2.2 Flytelefonist eller -telegrafist

Flygebesetningen skal omfatte minst ett medlem som er innehaver av gyldig sertifikat utstedt eller gjort gyldig av Luftfartsverket, og som gir ham rett til å betjene de anvendte radioinstallasjoner.

9.2.3 Flymaskinist

Hvis flyet er utstyrt med en spesiell innrettet plass for en flymaskinist, skal flygebesetningen omfatte minst en flymaskinist som er uttatt til å gjøre tjeneste på denne plass, med mindre et annet flygebesetningsmedlem som har flymaskinsertifikat, kan utføre det arbeid som knytter seg til denne plass på en tilfredsstillende måte uten at det går ut over dets normale oppgaver.

9.2.4 Navigatør

Flygebesetningen skal omfatte minst ett medlem som er innehaver av luftfartssertifikat som navigatør under all flyging hvor den nødvendige navigasjon ikke kan utføres tilfredsstillende av flygerne fra deres plasser i førerrommet.

9.3 Flygebesetningsmedlemmers plikter i nødssituasjoner

Et luftfartsforetagende skal for hver flytype eller type-versjon som er i bruk, fastsette de funksjoner som hvert flygebesetningsmedlem skal utføre i en nødssituasjon eller ved nødevakuering, samt fastsette hvor flygebesetningsmedlemmet skal være plassert.

Et luftfartsforetagende skal videre utdanne hvert flygebesetningsmedlem til å utføre disse funksjoner i samsvar med et nedlagt treningsprogram og innøve bruken av den nød- og livredningsutrustning som medbringes flyet, og i fremgangsmåten ved nødevakuering av flyet.

Utdannelsen i samsvar med treningsprogrammet skal utføres minst en gang i hver 12-måneders periode, og luftfartsforetagende skal føre kontrolloppgave over hvert enkelt flygebesetningsmedlem. Disse oppgaver skal oppbevares i minst 24 måneder.

9.4 Utdannelsesprogram for flygebesetningsmedlemmer
9.4.1 Et luftfartsforetagende skal for hver flytype eller typeversjon som er i bruk, fastsette og holde à jour et treningsprogram, godkjent av Luftfartsverket, for teori og praktisk utdannelse av flygebesetningsmedlemmene som sikrer at hvert flygebesetningsmedlem får tilfredsstillende utdannelse i den tjeneste vedkommende pålegges å utføre. Hertil skal et luftfartsforetagende disponere over nødvendig treningsutstyr, hjelpemidler og instruktør.
9.4.1.2 Ved utarbeidelsen av treningsprogrammet skal det tas hensyn til at hvert flygebesetningsmedlem får tilstrekkelig individuell utdannelse, samt trening i samarbeid med de øvrige flygebesetningsmedlemmer, slik at den individuelle trening, spesielt med henblikk på nødprosedyrer, sikrer at flygebesetningsmedlemmene har de nødvendige kunnskaper og forstår betydningen av de oppgaver som pålegges dem og forholdet mellom deres oppgaver og de oppgaver som pålegges de øvrige flygebesetningsmedlemmene i nødssituasjon. Den teoretiske og praktiske utdannelsen skal blant annet omfatte de nødvendige tiltak som må gjøres for å avverge en nødssituasjon eller annen unormal situasjon som kan oppstå ved feil på fly, motorer eller systemer, eller ved brann eller andre unormale forhold.
Anm.:Det fremgår av 4.2.3 at det ikke er tillatt å simulere eller øve nødssituasjoner som kan påvirke flyets flygeegenskaper eller ytelser under flyging med passasjerer om bord.
9.4.1.2 Et luftfartsforetagende skal sørge for at hvert flygebesetningsmedlem periodisk gjennomgår visse deler av treningsprogrammet. I forbindelse hermed skal det avlegges en prøve i ferdigheter og kunnskaper.
Anm.:Luftfartsverket kan bestemme at en viss del av den praktiske flygetrening skal foregå i en flysimulator.
9.4.2 Kravet om praktisk flygetrening på en bestemt flytype i 9.4.1.2 kan anses være oppfylt ved gjennomgang av den periodiske flygetrening (PF) som fremgår av 9.5.4.
9.5 Kvalifikasjoner
9.5.1 Aktuell flygetrening for fartøysjefer
9.5.1.1 Et luftfartsforetagende skal ikke bruke en flyger som fartøysjef på en flytype med mindre flygeren selv har utført minst tre avganger og landinger eller gjennomført PFT på samme flytype i løpet av de foregående 90 dager.
9.5.1.2 For tjenestegjøring som fartøysjef ved VFR flyging med betalende passasjerer (taxiflyging) relatert til en AOC skal innehaver av B-sertifikat (CPL) minst ha 500 timer total flytid hvorav 50 timer på aktuell klasse/type (land/sjø).

For utføring av mørkeflyging kreves at fartøysjefen innenfor de siste 180 dager har utført minst 10 starter og landinger i mørke eller har gjennomført PFT i mørke.

9.5.1.3 For tjenestegjøring som fartøysjef ved IFR-flyging skal innehaver av B-sertifikat (CPL) ha minst 900 timer total flytid hvorav 400 timer som fartøysjef. Minst 150 timer av fartøysjefstiden skal være opptjent på flermotors luftfartøy.

De 400 og 150 timene som fartøysjef kan erstattes av det doble antall som styrmann i et to-pilots system beskrevet i selskapets driftshåndbok.

9.5.1.4 For tjenestegjøring som fartøysjef på sjøfly med betalende passasjerer skal fartøysjefen ha minst 40 timer fartøysjefstid eller minst 40 timer flygetid i fartøysjefs funksjon under kontroll («under supervision») av en fartøysjef på vedkommende klasse fly.
Anm.:Ordningen med å opptjene fartøysjefstiden «under supervision» skal godkjennes av Luftfartsverket.
9.5.2 Aktuell flygetrening for styrmenn

Et luftfartsforetagende skal ikke la en styrmann tjenestegjøre ved rorkontrollene ved avgang og landing med mindre vedkommende flyger har tjenestegjort ved rorkontrollene som fartøysjef eller styrmann på samme flytype eller gjennomgått PFT i løpet av de foregående 90 dager på typen.

9.5.3 Fartøysjefens kjennskap til strekninger og flyplasser
9.5.3.1 Et luftfartsforetagende skal ikke la en flyger tjenestegjøre som fartøysjef på en strekning med mindre han har de kvalifikasjoner som fremgår av 9.5.3.2, 9.5.3.3 og 9.5.3.4.
9.5.3.2 Flygeren skal ha tilfredsstillende kjennskap til:
a)strekningen som skal flys, og de flyplasser som skal brukes. Dette skal omfatte kjennskap til:
i)terrenget og minste sikre flygehøyder,
ii)de sesongmessige værforhold,
iii)vær-, sambands- og lufttrafikktjenestens hjelpemidler, tjenester og fremgangsmåter,
iv)navigasjonshjelpemidler.
b)de prosedyrer som skal anvendes ved flyging over tettbebyggelse og i områder med stor lufttrafikktetthet, samt luftfartshindringer, flyplassens utforming, belysning, innflygingshjelpemidler, prosedyrer for ankomst, start, venting og instrumentinnflyging, samt gjeldende værminima.
Anm.:Prosedyrene for ankomst, start, venting og instrumentflyging kan innøves i passende treningsanordning.
9.5.3.3 Fartøysjefen skal under virkelige forhold, sammen med en for strekningen kvalifisert flyger, ha utført en innflyging til hver flyplass hvor landing skal foretas - enten som medlem av en flygebesetning eller som observatør med plass i førerrommet med mindre:
a)innflyging til flyplassen ikke skjer over vanskelige terrengforhold og instrumentinnflygingsprosedyrene og innflygingshjelpemidlene tilsvarer de som flygeren tidligere har vist at han behersker, eller
b)nedgangen fra den minstehøyde, som er fastsatt for at innflygingen kan påbegynnes, kan foretas i dagslys under VFR-forhold (VMC), eller
c)fartøysjefen, ved simulator-/linktrening eller ved hjelp av tilfredsstillende kart og bilder, har vist overfor luftfartsforetagende at han har tilstrekkelig kjennskap til innflygingsprosedyrene og de øvrige forhold på flyplassen.
9.5.3.4 For rutetrafikk

På ruter hvor navigasjonen kun kan foregå ved hjelp av visuelle referanser til bakken eller andre landmerker, og hvor flyets marsjhøyder er lavere enn det omliggende terreng i en horisontal avstand på 25 NM på begge sider av rutetraseen, skal fartøysjefen tidligere under virkelige forhold ha foretatt en flyging på ruten, enten som medlem av en flygebesetning eller som observatør med plass på førerrommet.

9.5.3.5 Et luftfartsforetagende skal føre løpende journal over fartøysjefens kvalifikasjoner og når og på hvilken måte kvalifikasjonene ble oppnådd.
9.5.3.6 Et luftfartsforetagende skal ikke fortsette med å bruke en flyger som fartøysjef på en bestemt strekning, med mindre han i løpet av de siste 12 måneder har utført en enkelttur mellom strekningens endepunkter, enten som medlem av en flygebesetning eller som kontrollflyger eller som observatør i førerrommet. Hvis det er gått mer enn 12 måneder siden fartøysjefen utførte slik flyging, må han vise at han har de nødvendige kvalifikasjoner som fremgår av 9.5.3.2, 9.5.3.3 og i tilfelle av rutetrafikk 9.5.3.4.
9.5.4 Periodisk flygetrening (PFT)

Et luftfartsforetagende skal sørge for at flygeferdighetene og evnen til å utføre nødprosedyre blir kontrollert ved at flygerne demonstrerer sin dyktighet og kompetanse.

Utføres flygevirksomheten som IFR-flyging, skal ferdighet til å utføre flyging i samsvar med instrumentflygereglene demonstreres.

PFT skal kontrolleres av foretagende sjefsflyger/PFT-instruktør, eller en representant fra Luftfartsverket.

PFT har en gyldighetsperiode på 6 måneder. PFT utført i kalendermåneden før eller i kalendermåneden etter forfallsdato (måneden) betraktes som utført på forfallsdato.

PFT skal føres og spesielt attesteres i flygetidsboken eller annen dokumentasjon godkjent av Luftfartsverket.

Anm.:Opplysninger om PFT finnes i Bilag I til denne forskrift. Luftfartsverket kan bestemme at PFT helt eller delvis skal foregå i en flysimulator.
9.6 Reservebriller for flygebesetningsmedlem

Når et flygebesetningsmedlem er funnet medisinsk skikket under forutsetning av at korrigerende briller brukes under tjeneste, skal lett tilgjengelig reservebriller medføres.

10 Flyklarerer

Luftfartsverket krever ikke at en flyklarerer skal inngå som et ledd i et godkjent driftstilsynssystem for norske luftfartsforetagende.

11 Håndbøker og dagbøker
11.1 Driftshåndbok

(Mønster for driftshåndbok fremgår av Bilag II til denne forskrift)

En driftshåndbok, utarbeidet i samsvar med 4.2.1, skal minst inneholde følgende:

a)instruksjoner som omfatter ansvarsfordelingen blant driftspersonellet.
b)oppgave over flygebesetningen på enhver del av de ruter som skal flys, samt kommandorekkefølge.
c)beskrivelse av foreskrevne fremgangsmåter, og hvem besetningsmedlems plikter i nødssituasjoner.
d)minste sikre flygehøyder for hver rute som skal flys
e)oppgave over værminima for alle landingsplasser på de ruter som skal flys, og som
i)sannsynligvis vil bli benyttet enten som bestemmelsessted eller alternativ landingsplass, eller som
ii)vil kunne komme til anvendelse i en nødsituasjon.
f)oppgave over de forhold hvorunder det kreves radiolyttevakt
g)liste over det navigasjonsutstyr som skal medføres
h)utførlig instruksjoner for beregning av de mengder drivstoff og smøreolje som skal medføres på hver enkelte rute, idet alle forhold som måtte forekomme under flygingen, heri innbefattet muligheten av at en eller flere motorer svikter underveis, tas i betraktning
i)opplysninger som gjør det mulig for fartøysjefen å avgjøre om en flyging kan fortsette dersom hvilken som helst instrumenter, utstyr eller systemer slutter å funksjonere
j)fartøysjefen plikter ved observasjon av havari
k)instruksjon om når oksygen skal anvendes
l)flygetids- og tjenestetidsbestemmelser
m)adgang til førerrommet, jf. punkt 14
n)bestemmelser om at flygebesetningsmedlemmer under taksing, start, innflyging og landing ikke skal utføre eller pålegges å utføre andre arbeidsoppgaver enn de som er av betydning for flysikkerheten.
11.2 Rutehåndbok

For rutetrafikk skal det utarbeides en rutehåndbok for hver enkelt rute som skal flys og som inneholder opplysninger om sambandstjeneste, navigasjonshjelpemidler, flyplasser, flygemetoder og alle øvrige opplysninger som luftfartsforetagende måtte anse nødvendig for forsvarlig gjennomføring av flygingen.

Anm.:Driftshåndboken kan omfatte flere bind. Ett av disse kan være rutinehåndbok.
11.3 Vedlikeholdsattest

En vedlikeholdsattest skal inneholde en underskrevet erklæring om at vedlikeholdsarbeidet er utført på tilfredsstillende måte i samsvar med de regler som er foreskrevet i vedlikeholdshåndboken.

11.4 Reisedagbok

Reisedagboken eller det dokument som er godkjent av Luftfartsverket som erstatning for denne, skal utferdiges, føres og oppbevares etter bestemmelser fastsatt av Luftfartsverket.

11.5 Oppgaver over nød- og redningsutstyr som medføres

Ethvert luftfartsforetagende skal til enhver tid ha tilgjengelig, for øyeblikkelig å kunne meddele redningssentrene, oppgaver over det nød- og redningsutstyr som finnes om bord i ethvert av dets anvendte luftfartøyer. Oppgavene skal omfatte antall, farge og type på redningsflåter og nødlyssignaler, enkeltheter ved førstehjelpsutstyret, vannforråd, samt de transportable radioutstyrs type og frekvenser.

12 Kabinpersonell
12.1 Et luftfartsforetagende skal sørge for at kabinbesetningsmedlemmer tjenestegjør om bord for hver flyging, overensstemmende med forskriftene i BSL D 1-6.

For hver flytype eller typeversjon skal luftfartsforetagende utarbeide et program for utdannelse og trening av hvert kabinbesetningsmedlem, som vil gi garanti for at vedkommende:

a)har de nødvendige kvalifikasjoner for tilfredsstillende å kunne utføre de oppgaver og funksjoner som er pålagt vedkommende i en nødssituasjon eller ved nødevakuering.
b)er tilfredsstillende trenet i og har tilfredsstillende kjennskap til det nød- og livredningsutstyr som finnes om bord, blant annet redningsvester, livbåter, nødutganger, transportable brannslokkingsapparater og førstehjelpsskrin.
c)har kjennskap til virkningen som følge av mangel på oksygen når man tjenestegjør på fly som flys på høyder over 3000 meter og har kjennskap til de fysiologiske fenomen som henger sammen med en senking av overtrykket når man tjenestegjør på fly som er utstyrt med trykk-kabin.
d)har kjennskap til de øvrige besetningsmedlemmenes oppgaver og funksjoner i en nødssituasjon i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre sine egne plikter.
12.1.1 Programmet for utdannelse og trening av kabinpersonell skal godkjennes av Luftfartsverket. Luftfartsforetagende skal minst en gang hver 12-måneders periode kontrollere at hver kabinbesetningsmedlem opprettholder sine ferdigheter og kunnskaper, og det skal føres oppgaver over denne kontroll for hvert kabinbesetningsmedlem. Disse oppgaver skal oppbevares i minst 24 måneder.
13 Beskyttelse mot uvedkommende og annen trussel
13.1 Ethvert luftfartsforetagende skal gi sine besetningsmedlemmer opplæring for om mulig å redusere følgende av kapringsforsøk og bombetrussel. Luftfartsforetagende skal utarbeide treningsprogram til bruk ved opplæringen.
13.2 Luftfartsforetagende skal også utarbeide instruks som fastsetter fremgangsmåten ved ettersøking av bomber. Instruksen skal være tilgjengelig om bord for alle besetningsmedlemmer.
13.3 I fly over 5.700 kg hvor førerrommet er avdelt fra passasjerkabinen, skal det på døren mot kabinen finnes et godt synlig skilt som tydelig informerer passasjerene om at adgang til førerrommet er forbudt for uvedkommende. Døren skal også kunne låses fra førerrommet.
14 Adgang til førerrommet
14.1 Et luftfartsforetagende skal for fly med høyest tillatte startvekt over 5.700 kg, og hvor førerrommet er adskilt fra passasjerkabinen, ha bestemmelser i driftshåndboken om andre personer enn besetningsmedlemmers adgang til førerrommet og bruk av ledige seter i dette. Bestemmelsene skal ha til hensikt å ivareta sikkerheten og sørge for orden i førerrommet.
14.2 Luftfartsverkets inspektører som har gråblått legitimasjonskort (ID-card) med rød diagonal stripe, skal når de er i tjeneste, normalt gis adgang til førerrommet og kan med fartøysjefens samtykke innta ledige plasser i førerrommet uten å ha reservert sitteplass i kabinen. Hvis fartøysjefen nekter adgang til førerrommet, skal inspektøren informeres om årsaken. Snarest mulig etter flygingen skal fartøysjefen gi skriftlig rapport til foretagende flygesjef om hvorfor adgang til førerrommet ble nektet. Rapporten sendes deretter til Luftfartsverket med foretagende kommentarer.
Anm.:Legitimasjonskortet gir ikke adgang til befordring uten billett.
 
0Endret ved forskrifter 15 juli 2014 nr. 981, 28 okt 2014 nr. 1361.

Bilag I. Periodisk flygetrening - PFT

Dette bilag er en veiledning i utførelsen av de prøver og prosedyrer som er nevnt i BSL D 2-1, pkt. 9.5.4 og omfatter periodisk flygetrening på flermotors landfly under IFR-forhold (IMC). Det er ikke meningen at hver enkelt prosedyre som er beskrevet skal utføres som en øvelse for seg selv, for eksempel kan pkt 2.2 og 2.4 slås sammen til en øvelse og utføres samtidig.

Gjennom hele prøven skal de vises sunn dømmekraft og demonstreres høy grad av sikkerhet. For bedømmelse av de avlagte prøver skal PFT-instruktøren avgjøre om utførelse av disse er opp til den standard som kreves. Prøver og prosedyrer må utføres på en måte som tilfredsstillende demonstrerer kunnskaper og dyktighet med hensyn til:

a)Flyet, dets systemer og kompenenter
b)Nøyaktig kontroll med hastighet, konfigurasjon, kurs, høyde og flyets stilling i samsvar med flygehåndboken, driftshåndboken, sjekkliste etc.
c)Etterfølging av instruksjoner fra ATS og andre nedlagte prosedyrer. 
1 Før flyging
1.1 Muntlig eller skriftlig eksaminasjon i følgende:
1.1.1 Emner som viser nøye kjennskap til flyet, dets utrustning, systemer og flygeegenskaper.
1.1.2 Normale og unormale operasjoner, nødprosedyrer, samt bruk og begrensninger for flyets systemer.
1.1.3 Bruk av flyge, rute- og driftshåndbok.
1.1.4 Bruk av navigasjons- og innflygingshjelpemidler og deres begrensninger.
1.2 Inspeksjon av flyet med en kort forklaring om grunnen til inspeksjonen.
1.3 Bruk av førstart-sjekkliste, riktig sjekk av kontrollsystemer, oppstartingsprosedyrer, radio og elektroniske sjekker, samt valg av riktige navigasjons- og kommunikasjonshjelpemidler og frekvenser.
1.4 Kjøring på bakken med demonstrasjon av taxing og parkeringsprosedyrer ifølge instruksjoner fra ATS eller PFT-instruktører. 
2 Start. Det skal utføres:
2.1 Normalstart. En normal start som begynner når flyet er taxet til startposisjon
2.2 Instrumentstart. En start hvor det simuleres intstrumentforhold før eller ved 100 fots høyde over flyplassen.
2.3 Sidevindsstart, hvis forholdene tillater det.
2.4 Start med simulert motorbortfall av den kritiske motor ved:
2.4.1 En hastighet mellom V₁ og V₂ etter instruktørens bedømmelse.
2.4.2 En hastighet så nær V₁ som mulig når V₁ = V2.
2.4.3 En annen hastighet for fly som ikke er sertifisert for motorbortfall i starten.
Anm.:I forbindelse med simulert motorbortfall under start ved PFT har det skjedd mange ulykker og havarier. Det anbefales at øvelsene nevnt under pkt. 2.4 blir utført i en flysimulator eller demonstrert i en sikker høyde over bakken ved at starten simuleres.
2.5 Avbrutt start ved en viss hastighet, hvor man tar hensyn til flykarakteristikk, rullebanelengde, banens beskaffenhet, vindretning og -styrke, bremsens varmeenergi eller andre viktige faktorer som kan ha dårlig innvirkning på flyets sikkerhet. 
3 Instrumentprosedyre (under simulerte instrumentforhold)
3.1 Under ut- og innflyging skal:
3.1.1 Aktuell eller simulert ATS-klarering etterfølges.
3.1.2 Radio- og navigasjonshjelpemidler brukes på foreskrevet måte.
3.2 Venting (holding). Denne prøve innbefatter innflyging til, venting i og utflyting fra ventemønsteret.
3.3 Instrumentinnflyging skal omfatte:
3.3.1 Minst en normal ILS-innflyging.
3.3.2 Minst manuelt fløyet ILS-innflyging med simulert motorbortfall. Motorbortfallet skal skje før sluttinnlegget påbegynnes og skal fortsette til landing eller gjennom hele prosedyren før avbrutt landing.
3.3.3 Demonstrasjon av en ikke-presisjonsflyging ved bruk av NDB og VOR.
Anm.:Innflygingene skal utføres i henhold til den prosedyre som er nedlagt for vedkommende hjelpemiddel.
3.4 Sirkling
3.4.1 Innflygingen ned til sirklingshøyden skal foregå under simulerte instrumentforhold.
3.4.2 Sirklingsprosedyren skal utføres slik at landing foretas på en rullebane som ligger minst 90° i forhold til instrumentinnflygningsretningen. Den skal uten voldsomme manøvreringer og med maksimal krenging på 30°.
Anm.:Hvis værforholdene gjør det umulig å foreta denne øvelse kan den sløyfes, men må da utføres ved neste PFT som obligatorisk øvelse.
3.5 Avbrutt flyging
3.5.1 Det skal alltid utføres minst en avbrutt innflyging ved ILS-innflyging på beslutnngshøyden (DH).
3.5.2 Fartøysjefer skal utføre minst 2 avbrutte landinger, hvorav en må være etter ILS- innflyging. 
4 Øvelser i luften
4.1 Krappe svinger skal utføres med minst 180° til hver side med direkte overgang fra den ene til den andre. Krengingsvinkelen skal være 45°.
4.2 Steiling. Det skal utføres en stilingsdemonstrasjon som kan foregå i 3 forskjellige konfigurasjoner:
a)Startkonfigurasjon
b)Ren flygekonfigurasjon
c)Landingskonfigurasjon
Anm.:Hvis flyet er utstyrt med varselsignal for steiling og det er sertifisert for flyging med signalet ute av funksjon, skal dette ikke brukes under øvelsen.
4.3 Hvis flyet har spesielle flygeegenskaper skal disse demonstreres under prøven. 
5 Landing
5.1 Det skal utføres minst 2 landinger, hvorav en til full stopp.
5.1.1 Landing skal foretas etter ILS-innflyging hvis forholdene gjør det mulig.
5.1.2 Landing skal foretas i sidevind hvis forholdene gjør det mulig.
5.1.3 For to- og firemotors fly skal fartøysjefer foreta en landing hvor 50% av motorene er simulert bortfalt. Motorbortfallet skal, fore firemotors fly, skje på samme side. For andre fartøysjefer skal landing utføres med bortfall av den kritiske motor.
5.1.4 For tre-motors jetfly skal fartøysjefer foreta en landing hvor sentermotoren og en annen motor er falt bort. For andre enn fartøysjefer skal landing foretas med bortfall av den kritiske motor.
5.1.5 En avbrutt landing skal utføres 50 fot over baneterskelen etter en simulert instrumentinnflyging ned til 100 fot. 
6 Normale og unormale prosedyrer
6.1 Det skal demonstreres den riktige bruk av så mange av de nedenfor angitte systemer som PFT-instruktøren finner er nødvendig for å avgjøre om vedkommende har praktisk kjennskap til bruken av systemene for angjeldende flytype:
a)Anti-ising og avisingsystemer
b)Bruk av autopilot
c)Automatisk innflyging ved hjelp av autopilot
d)Varselsignal for steiling
e)Radar
f)Hydrauliske, pneumatiske og elektriske systemfeil
g)Feil ved understell og klaffer
h)Feil i radiokommunikasjons- og navigasjonsutstyr. 
7 Nødprosedyrer
7.1 Det skal demonstreres korrekte nødprosedyrer i de nødssituasjoner som kan oppstå på grunn av:
a)Brann under flyging
b)Røykutvikling
c)Hurtig kabintrykkfall med etterfølgende nødstup
d)Enhver annen nødprosedyre som omtales i flygehåndboken.

Bilag II. Driftshåndbok

I henhold til BSL D 2-1, pkt. 4.2.1 skal et luftfartsforetagende utarbeide en driftshåndbok til bruk og veiledning for besetningsmedlemmer og annet driftspersonell. Driftshåndbokens innhold er i grove trekk skissert i BSL D 2-1, pkt. 11.1.

Dette bilag er ment som en veiledning og bør brukes som et mønster ved utarbeidelse av driftshåndbok. 

Mønster for driftshåndbok 

Kapittel 1. Operativ organisasjon og ansvarsforhold

1.1 Foretagendets organisasjon

1.1.1 Organisasjonsplan

1.2 Plikter og ansvarsforhold

1.2.1 Flygesjef

1.2.2 Sjefsflyger - Basesjef

1.2.3 Skolesjef - PFT instruktør

1.2.4 Fartøysjef

1.3 Flygebesetning

1.3.1 Kommandorekkefølge

1.3.2 Minimum besetning (BSL D 2-1, pkt. 9.2)

1.3.3 Innsjekkingstider

1.3.4 Fartøysjef

1.3.5 Styrmann

1.3.6 Navigatør

1.3.7 Flymaskinist

1.4 Kabinbesetning

1.4.1 Minimum besetning (BSL D 1-6, pkt. 9). 

Kapittel 2. Operative bestemmelser

2.1 Generelt
2.2 Flyplasser
2.3 Flygebesetning

2.3.1 Kvalifikasjonskrav

2.3.2 Tjenestetidsbestemmelser (BSL D 2-1, pkt. 4.2.8.3)

2.4 Autorisasjon av flyging
2.5 Arbeidsreglement
2.7 Operativ kontroll og overvåking av flygevirksomheten

2.7.1 Planleggingsminima/alternative flyplasser (BSL D 1-11)

2.7.2 Operativ flygeplan (BSL D 2-1, pkt. 4.3.3)

2.7.3 ATC reiseplan (BSL F)

2.8 Operative begrensninger

2.8.1 Flyging under isingforhold

2.8.2 Flyging i turbulent luft

2.8.3 Sidevindsbegrensninger

2.8.4 Vindbegrensninger på bakken (sjøen)

2.8.5 Temperaturbegrensninger

2.8.6 Høydebegrensninger

2.9 Drivstoff og olje

2.9.1 Drivstoffreserver (BSL D 2-1, pkt. 4.3.6, BSL D 2-2)

2.9.2 Tankingsbestemmelser (BSL D 1-10)

2.10 Værminima

2.10.1 Foretagendets bestemmelser

2.10.2 Myndighetsbestemmelser (BSL D 1-11)

2.11 Minste sikre flygehøyder

2.11.1 Foretagendets bestemmelser

2.11.2 Myndighetsbestemmelser (BSL D 2-1, pkt. 4.2.5).

2.12 Instrumenter og utstyr

2.12.1 Minstekrav for fortsettelse av flyging. 

Kapittel 3. Flygingens utførelse - prosedyrer

3.1 Ytelser og driftsbegrensninger (BSL D 1-4)

3.1.1 Flygehåndboken

3.1.2 Strukturelle begrensninger

3.1.3 Hastigheter

3.1.4 Start og stigning

3.1.5 Underveisbegrensninger

3.1.6 Landing

3.1.7 Motorytelser/begrensninger

3.2 Cockpit prosedyrer

3.2.1 Standard prosedyrer - fremgangsmåter

3.2.2 Cockpit disiplin

3.2.3 Kommunikasjon

3.3 Høydemålerinnstilling og kontroll

3.3.1 Operative prosedyrer

3.3.2 Kontroll av høydemåler

3.3.3 Bruk av radiohøydemåler

3.4 Før start

3.4.1 Sne og is på luftfartøyet

3.4.2 Lås og understell og pilotdeksel

3.4.3 Taxi- og parkeringsprosedyrer

3.5 Start og stigning

3.5.1 Valg av rullebane

3.5.2 Start under begrensede siktforhold

3.5.3 Bruk av lys under start

3.5.4 Motorinnstilling under start

3.5.5 Avbrutt start

3.5.6 Stigning

3.6 Flyging underveis

3.6.1 Valg av flygenivå

3.6.2 Standard prosedyrer

3.6.3 Omplanering underveis

3.6.4 Flyging til alternativ flyplass

3.6.5 Drivstoffkontroll

3.7 Nedstigning, innflyging og landing

3.7.1 Forberedelse for innflyging

3.7.2 Nedstigning

3.7.3 Instrumentflyging

3.7.4 Sirkling

3.7.5 Landing

3.7.6 Avbrutt innflyging

3.8 Unormale flygeforhold

3.8.1 Flyging i tordenvær

3.8.2 Turbulens i klar luft

3.8.3 Vingtippvirvler

3.8.4 Flyging i isingforhold

3.8.5 Uventet vindskifte under innflyging

3.9 Start og landing under unormale forhold

3.9.1 Tordenvær

3.9.2 Glatte rullebaner

3.10 Lufttrafikkregler (BSL F). 

Kapittel 4. Passasjerer, gods, vektkontroll

4.1 Passasjerer

4.1.1 Maksimum antall passasjerer om bord (BSL D 1-6)

4.1.2 Middelvekter (BSL D 1-5)

4.1.3 Informasjon til passasjerer (BSL D 2-1, pkt. 4.2.9)

4.2 Gods

4.2.1 Gods og bagasje i kabinen (BSL D 1-7)

4.2.2 Transport av farlig gods (BSL D 1-7)

4.2.3 Gods i lasterom og på paller (BSL D 1-7)

4.3 Kontroll av vekt og tyngdepunkt

4.3.1 Bruk av vekt- og balanseskjema

4.3.2 Ansvar for lastkontroll. 

Kapittel 5. Nødprosedyrer

5.1 Generelt
5.2 Sjekklister
5.3 Informasjon om redningstjeneste
5.4 Nødkommunikasjon
5.5 Svikt i radiosamband
5.6 Nødutstyr (BSL D 2-1, D 2-2)

5.6.1 Redningsvester

5.6.2 Redningsflåter (BSL D 2-1, pkt. 6.5.3)

5.6.3 Førstehjelpsutstyr (BSL D 1-9)

5.6.4 Nødradio og nødpeilesender

5.6.5 Signaler (BSL F)

5.6.6 Nødseil (BSL D 5-2)

5.6.7 Oxygen (BSL D 2-1, pkt. 4.3.7 og pkt. 6.7)

5.6.8 Nødbelysning (BSL D 5-2, pkt. 12)

5.7 Nødevakuering (BSL D 2-1, pkt. 9.2)
5.8 Inkapasitet av flygebesetningsmedlem. 

Kapittel 6. Besetningsmedlemmers kvalifikasjoner

6.1 Flygebesetningsmedlemmer

6.1.1 Utdannelse, flygetrening, PFT (BSL d 2-1, pkt. 9.4)

6.1.2 Overføring til annen flytype

6.1.3 Kjennskap til ruter og flyplasser (BSL D 2-1, pkt. 9.4)

6.1.4 Nødtrening (BSL D 2-1, pkt. 9.3.1, 9.3.1.1)

6.2 Kabinbesetningsmedlemmer

6.2.1 Utdannelse og nødtrening (BSL D 2-1, pkt. 12). 

Kapittel 7. Dokumenter og rapportering

7.1 Klargjøringsbevis (BSL D 2-1, pkt. 4.3.1)
7.2 Oppbevaring av dokumenter
7.3 Kontroll med besetningens flygetid
7.4 Rapportering av hendelser og uhell (BSL D 1-3).

Bilag III. Automatisk nødradiopeilesender 

I Innledning

Erfaring har vist at lokalisering av luftfartøy som har havarert eller nødlandet, kan være meget tidkrevende, og at søker vil bli vesentlig lettet hvis luftfartøyet kan sende peilesignaler på nødfrekvensene 121,5 og 243 MHz.

Luftfartsverket har derfor i driftsforskriftene BSL D 2-1 og D 3-1 tatt inn krav om at alle norskregistrerte fly skal være utrustet med automatisk nødradiopeilesender - engelsk betegnelse: Emergency Locator Transmitter (ELT). Driftsforskrift BSL D 2-2 inneholder et tilsvarende krav for helikoptre. Dette bilag gir en nærmere orientering om automatiske nødradiopeilesendere og utgjør således et supplement til kravene i driftsforskriftene.

II Definisjon

Automatisk nødradiopeilesender (ANRPS) er en radiosender som skal være konstruert og installert slik at den:

a)ved havari automatisk begynner å sende peilesignaler på nødfrekvensene 121,5 og 243 MHz
b)skal kunne slås på fr førerrommet
c)er uavhengig av krafttilførsel fra luftfartøyet
d)er vanntett
e)er motstandsdyktig og normalt ikke blir ubrukelig som følge av et havari.
III Spesifikasjon

De fleste nødradiopeilesendere produseres i dag etter kravene i den amerikanske spesifikasjon TSO-C91. Denne omfatter følgende typer:

1ELT (AF) Automatisk fixed type
2ELT (AD) Automatisk deployable type
3ELT (AP) Automatisk portable type
4ELT (P) Personnel type
5ELT (S) Survival type

Luftfartsverket vil bare godkjenne installasjoner av typene 1, 2 eller 3.

I Norge skal nødradiopeilesendere typegodkjennes av Teledirektoratet som har utarbeidet egen forskrift for nødradiopeilesendere, hvor nærmere spesifikasjoner er angitt. Forskriften tilsvarer i stor grad TSO-C91 med enkelte tillegg. Samme forskrift inneholder også regler for typegodkjenningsprøven.

Opplysninger om hvilke nødradiopeilesender som har fått norsk typegodkjenning, fås ved henvendelse til Teledirektoratet. For øvrig kreves det konsesjon fra Teledirektoratet for automatiske nødradiopeilesendere.

a)Fast montert type

Sender, batterier og treghetsbryter er montert i en liten beholder som blir festet til skroget ved en enkel brakett - fortrinnsvis haleseksjonen. Senderen har antennen festet på utsiden av skroget.

b)Utløsbar type

Sender, antenne og batterier er montert i et strømlinjeformet legeme som slynges fri fra fartøy når mekanismen utløses.

c)Bærbar type (AP)

Senderen er montert til skroget ved en brakett og er tilknyttet en utvendig antenne i likhet med den faste sendertypen. Imidlertid skal sendere også kunne frigjøres fra luftfartøyet av overlevende fra et havari og brukes som bærbar type. For dette formål skal det også være montert en antenne direkte på senderen.

IV Hoveddata

Uansett type er de viktigste data følgende: 

Utstrålt minsteeffekt:75 mW
Frekvenser:121,5 og 243 MHz
Frekvenstoleranse:+ 0,005%
Sendetid:Minst 48 timer kontinuerlig sending
Arbeidstemperatur:Ned til 40°
Signalmodulering:Minst 85%
Signaltone:1600-300 Hz
Tonevariasjon:Minst 700 Hz, 2-4 ganger pr. sekund
 

Treghetsbryter: Utløses av en akselerasjon 5/0 ± 2 g eller mer enn 11/0 ± 5 millisek. Eller mer - parallell med fartøyets lengdeakse

Datautdraget ovenfor er bare ment som generell informasjon og gir ingen fullstendig dekning av de detaljerte krav i Teledirektoratets forskrift.

V Installasjon
1 Senderen skal monteres slik at den vil være best mulig beskyttet i tilfelle luftfartsulykke. For fly vil den beste plassering normalt være i haleseksjonen. Den portable typen vil også kunne bli tillatt montert langt bak i kabinen da denne sendertypen lett skal kunne tas ut av fartøyet av overlevende fra en luftfartsulykke. For helikoptre må for hver enkelt helikoptertype vurderes hvor senderes best beskyttes mot ødeleggelse. Ofte vil den beste plasseringen være i kabinen, men dette må sannsynliggjøres av den som søker underlag godkjent for montering (jf. pkt. 3a). Det må ved montering alltid gjøres en totalvurdering der alle faktorer som knusing, støt, brann osv. tas i betraktning.

Senderen skal festes med braketter til en skrogdel som er slik dimensjonert at vanlige vibrasjoner i fartøyet ikke vil sette i gang senderen. Senderen skal være lett tilgjengelig for kontroll.

Senderen opereres fra egne batterier, men enkelte typer er koplet til luftfartøyets batteri som ved en svak ladestrøm, sørger for at senderens batterier til enhver tid er fullt oppladet.

2 Dersom senderen er utstyrt med en fjernkontroll for manuell operasjon, skal bryteren for denne være utstyrt med en sikringsanordning. Følgende kan godkjennes:
a)Bryter med fjærbelastet deksel (vanlig flykvalitet)
b)Bryter som er sikret ved at bryterknappen må trekkes noe ut før den kan opereres. (Denne typen leveres vanligvis til nødpeilersendere.) I tillegg skal denne brytertypen sikres med en metalltråd mellom bryterarmen og et annet egnet festepunkt. Tråden skal forhindre utilsiktet operasjon av bryteren, men den må ikke være sterkere enn at den ryker når bryteren opereres med en hånd til «on position».

Andre sikringsanordninger vil også kunne bli godkjent, men må da tas opp med Luftfartsverket i hvert enkelt tilfelle.

3 Installasjonen skal utføres i henhold til underlag som er godkjent av Luftfartsverket. Underlagene skal inneholde følgende opplysninger:
a)Angivelse av hvor sender og antenne tenkes plassert.
b)Beskrivelse av hvordan sender og antenne vil bli festet til fartøyets struktur. Der hvor det anvendes festebrakett av en annen type enn den som leveres av vedkommende flyfabrikk, må det dessuten foreligge tegning av braketten med angivelse av dimensjoner og materiale, samt opplysninger som viser at konstruksjonen er styrkemessig tilfredsstillende.
4 Installasjonen av ELT skal bare utføres av verksteder som er autorisert for utførelse av slike arbeider.
5 Skift av batterier skal utføres av verksted som er autorisert for utførelse av slike arbeider, eller av mekaniker med MI + MIII sertifikat.
VI Utilsiktet innkobling og utkobling

Det har forekommet en rekke tilfeller av utilsiktet innkobling av nødpeilesendere montert i luftfartøyer. Luftfartsverket vil påpeke det ansvar flygere og vedlikeholdspersonell har for at slike innkoblinger ikke forekommer. Dersom uaktsomhet blir påvist, kan krav om dekning av utgifter til unødig søk bli fremsatt.

For å forhindre at et luftfartøy forlates med aktivisert nødpeilesender skal flygeren etter avsluttet flyging lytte etter peilesignaler på nødfrekvensen 121,5 MHz ved hjelp av luftfartøyets kommunikasjonsradio.

Videre skal nødfrekvensen også avlyttes av mekanikeren umiddelbart etter at det er utført vedlikeholdsarbeider i nærheten av nødpeilesenderen.

Dersom det oppfanges peilesignaler og det kan fastslås at disse kommer fra luftfartøyets nødpeilesender må flygeren/mekanikeren øyeblikkelig underrette nærmeste lufttrafikktjenesteenhet og dessuten sørge for å slå av senderen.

Utkobling av nødradiopeilesenderen foretas på følgende måter: 

ELT 10:

Trykk inn knapp merket «RESET», eller sett hovedbryter i stilling «OFF». RESET»-knappen og hovedbryteren er plassert på selve senderenheten. For å armere utstyret på nytt, må hovedbryteren settes tilbake til stilling «ARM». 

Rescue 77:

Hovedbryteren på senderenhet vrist til stilling «STOP». For å armere utstyret på nytt, må hovedbryteren vris tilbake til stilling «AUTO». 

DM-ELT5-2A:

Denne kan kobles inn både ved fjernbetjeningsbryter og hovedbryter. Fjernbetjeningsbryteren har to stillinger, hvorav den ene er merket «ARM», «AUTO» eller «OFF» og den andre stillingen er merket «ON». Bryteren skal normalt stå i stilling merket «ARM» eller «OFF».

Utkobling av utstyret: Bryt eventuelt plombering. Sett bryterarmen et kort øyeblikk i stilling «ON». Returner bryterarmen til den opprinnelige stilling.

Dersom nødradiopeilesenderen fortsatt er aktiv etter at ovennevntes prosedyre er utført, må selve senderenheten lokaliseres og hovedbryter settes i stilling «OFF». Hovedbryteren har tre (3) stillinger hvor OFF»-stillingen er den midterste.

VII Testing av nødpeilesendere

Testing av nødpeilesendere (ELT) skal foretas etter at utstyret er installert i luftfartøyet, og på åpen antenne, dvs. tilknyttet ekstern antenne.

Luftfartsverket har fastsatt følgende regler for testingen:

1ELT-installasjonen testen på bakken etter avtale med lufttrafikktjenesten
2ELT skal nøkles maksimalt i 5 sekunder
3Testen skal finne sted mellom 0-5 min. over hele timen
4Testen skal begrenses til et minimum og utføres av personell som normalt er autorisert for utførelse av tilsvarende operative kontroller av utstyr i luftfartøy
5Test av ELT installasjonen skal foretas ved nyinstallasjon, ved skifting av batterier eller ved forandringer i antenneopplegget.

Bilag IV. Lanterner for luftfartøy 

Anm.:I dette bilag betyr:
a)Et flys lengdeakse: En akse som går gjennom flyets tyngdepunkt og som ved vanlig marsjhastighet er parallell med flygeretningen
b)Et flys horisontalplan: Et plan gjennom flyets lengdeakse, perpendikulært på flyets symmetriplan
c)Vertikalplan: Plan som er perpendikulære på horisontalplanet
1 Lanterner på fly (unntatt glidere)
1.1 I luften og på ferdselsområdet på en landingsplass på land eller islagt vann.
1.1.1 De navigasjonslanterner som skal føres av fly i samsvar med BSL F 1-3 omfatter:
a)En lanterne som viser rødt lys i en ubrutt sektor fra rett forut til 110 grader til venstre (babord).
b)En lanterne som viser grønt lys i en ubrutt sektor fra rett forut til 110 grader til høyre (styrbord).
c)En lanterne som er rettet akterover og som viser hvitt lys i en ubrutt sektor 140 grader, som halveres av et vertikalplan gjennom flyets lengdeakse.

Lyset fra de lanterner som er beskrevet i dette punktet a), b) og c) skal være synlig både over og under horisontalplanet.

sf-19740425-4166-01-01.gif

1.1.2 De antikollisjonslanterner som skal føres av fly i samsvar med BSL F 1-3 skal oppfylle kravet i ICAO's Annex 8 til slik utrustning.
1.2 På vann
Anm.:Krav til lanterner og bestemmelser om lanterneføring på vann finnes i «Forskrifter til forebygging av sammenstøt på sjøen» (sjøveisreglene), jf. BSL F 1-3.
1.2 Lanterner på glidere
2.1 De lanterner som skal føres av glidere i samsvar med BSL F 1-3 omfatter:
a)En lanterne med fast, rødt lys, som er synlig så vidt mulig i alle retninger og har en minste lysstyrke på 5 normallys, eller
b)Lanterner som beskrevet i 1.1.1 ovenfor.
3 Lanterner på bemannede friballonger
3.1 De lanterner som skal føres av bemannede friballonger i samsvar med BSL F 1-3 omfatter:
a)En lanterne med fast, rødt lys, som er synlig så vidt mulig i alle retninger, og har en minste lysstyrke på 5 normallys.

Lanternen skal være opphengt minst 5 meter og høyst 10 meter under kurven eller, hvis ballongen ikke har kurv, under ballongens laveste del.