Forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m.

DatoFOR-1983-11-11-1608
DepartementKommunal- og moderniseringsdepartementet
PublisertI 1983 862
Ikrafttredelse01.12.1983
Sist endretFOR-2015-12-18-1618 fra 01.01.2016
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1983-03-04-3-§1, LOV-1983-03-04-3-§3, LOV-1983-03-04-3-§3c, LOV-1983-03-04-3-§5, LOV-1983-03-04-3-§13
Kunngjort
KorttittelForskrift til tjenestemannsloven

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 11. november 1983. Fremmet av Forbruker- og administrasjonsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
Tilføyd hjemmel: Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 1 nr. 3, § 3, § 3C nr. 6, § 5 og § 13.
Endringer: Endret ved forskrifter 28 feb 1986 nr. 549, 26 aug 1988 nr 709, 22 des 1989 nr. 1273, 14 mai 1993 nr. 350, 15 des 1995 nr. 986, 29 nov 1996 nr. 1089, 10 okt 1997 nr. 1091, 17 juli 1998 nr. 621, 29 jan 1999 nr. 36, 30 april nr. 430, 30 juni 2000 nr. 647, 31 aug 2001 nr. 1022, 15 feb 2002 nr. 164, 19 des 2003 nr. 1615, 30 juni 2006 nr. 730, 8 feb 2013 nr. 145, 24 mai 2013 nr. 504, 7 mars 2014 nr. 256, 18 des 2015 nr. 1618.

§ 1.Arbeidstakere som helt unntas fra loven.

Tjenestemannslovens § 1 nr. 3.

1.Unntatt fra loven er:
A.Statsrådenes politiske rådgivere.
B.Arbeidstakere som deltar i midlertidige arbeidsmarkedstiltak eller attføringstiltak som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet. Arbeidstakere som tilsettes i ordinær stilling med lønnstilskudd er likevel ikke unntatt fra loven.
C.Medlemmer av styrer, råd og utvalg.
D.Lærlinger og lærekandidater, jf. lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 4-1.
E.Medlemmer og varamedlemmer av Arbeidsretten, Rikslønnsnemndas medlemmer, Riksmeglingsmannen og kretsmeglingsmenn.
F.Overenskomstlønte arbeidstakere ved Forsvarets verksteder.
G.Intervjuere i Statistisk sentralbyrå.
H.Turnépersonale ved Riksteateret og Rikskonsertene.
I.Eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter.
J.Lokalt ansatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner og tjenestesteder i utlandet.
K.Norges Forskningsråd.
L.Forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 prosent av full stilling, eksamenssensorer og eksamensinspektører.
M.Undervisningspersonale i statlige videregående skoler.
N.Meteorologiske observatører.
O.Hydrologiske observatører.
P.Arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdrag for Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid.
Q.Arbeidstakere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår.
2.Når tjenestemann overtar eller blir pålagt å utføre arbeid i staten i tillegg til deres vanlige arbeid mot særskilt godtgjøring, regnes ikke det som egne tilsettingsforhold, med mindre annet er uttrykkelig bestemt.
0Endret ved forskrifter 14 mai 1993 nr. 350, 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 30 juni 2000 nr. nr. 647, 31 aug 2001 nr. 1022, 15 feb 2002 nr. 164 (i kraft 1 mars 2002), 19 des 2003 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2004), 8 feb 2013 nr. 145 (i kraft 1 april 2013).
§ 2.Tjenestemenn som delvis unntas fra loven.

Lovens § 1 nr. 3.

1.Følgende tjenestemenn unntas fra lovens § 4 og § 5:

Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper i Forsvaret.

2.Fengselsbetjenter er midlertidig tilsatt i pliktåret etter gjennomført etatsskole.
3.Vikar for tjenestemann som har permisjon for å være
-medlem av regjeringen
-medlem av Stortinget
-statssekretær
-statsrådens politiske rådgiver
-tjenestemann i åremålsstilling

og vikar for

-innehaver av vitenskapelig stilling

plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling (jfr. lovens § 13 nr. 1 a, og forskriftens § 7 nr. 2).

4.Når en tjenestemann er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert, sidestilles bortfall av oppdragsinntekter med bortfall av arbeid etter lovens § 10 nr. 1, jf. ellers forskriftens § 7 nr. 2 b og § 11 nr. 3. Ved tilsetting av denne typen tjenestemenn kan det gjøres unntak fra lovens § 2, § 4 og § 5.
5.Når særlige grunner taler for det, kan styret i institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler foreta tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette.
0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 29 nov 1996 nr. 1089 (fra 1 des 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 30 april 1999 nr. 430 (i kraft 1 juli 1999), 31 aug 2001 nr. 1022, 19 des 2003 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2004), 18 des 2015 nr. 1618 (i kraft 1 jan 2016).
§ 2a.Tilsetting ved statens helseinstitusjoner av leger tilsatt i utlandet.

Lege tilsatt i utlandet kan unntaksvis tilsettes uten forutgående kunngjøring i spesialiststilling opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet som lege innenfor spesialiteter med svak rekruttering ved statens helseinstitusjoner. Følgende krav må være oppfylt:

a)legen er godkjent spesialist,
b)legen har lisens for å uføre legegjerning i Norge,
c)tjenestestedet har landsdekkende funksjoner.
0Tilføyd ved forskrift 10 okt 1997 nr 1091, endret ved forskrifter 19 des 2003 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2004), 24 mai 2013 nr. 504.
§ 3.Åremålsstillinger og utdannelsesstillinger.

Lovens § 3 nr. 3.

1.Den øverste administrative leder for en virksomhet kan tilsettes på åremål når lederoppgavene krever at vedkommende i særlig grad må ha evner og muligheter for faglig eller administrativ nyorientering. Åremål nyttes ikke når virksomheten i hovedsak har kontrollerende funksjoner overfor arbeids- eller næringsliv, eller hvor det forøvrig er særlig viktig at lederen har en uavhengig stilling.

Faglige lederstillinger kan også besettes på åremål der det er særlig behov for faglig nyorientering. Det samme gjelder særlige, sakkyndige rådgivere. Undervisnings- og forskerstillinger ved universitet eller høgskole kan besettes på åremål når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter hvilke stillinger som kan være åremålsstillinger.

2.Åremålsperiodene for slike tjenestemenn som nevnt under nr. 1 foran, samt for embetsmenn, skal være seks år. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan fastsette kortere eller lengre åremålsperiode hvor særlige grunner taler for det. Åremålstilsetting kan bare gjentas en gang for hver tjenestemann i samme stilling eller embetsmann i samme embete.
3.Åremålstilsetting kan også nyttes:
A.Der det er særskilt fastsatt i lov eller Stortingsvedtak.
B.Der rikets sikkerhet krever det.
C.For kontraktsbefal og vervede mannskaper i forsvaret. Forsvarsdepartementet gir nærmere regler om varighet og om adgang til å fornye tilsettingsforholdet.
D.I utdanningsstillinger.

Som utdanningsstillinger regnes:

-spesialistkandidater
-stipendiater
-vitenskapelige assistenter
-dommerfullmektiger
-turnuskandidater
-underordnede leger når åremålsperioden ikke er lengre enn strengt nødvendig for den kvalifisering legen skal få.

Kunnskapsdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i spesialistkandidat-, stipendiat- og vitenskapelige assistentstillinger, og om adgangen til å fornye tilsettingsforholdet.

Justisdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i dommerfullmektigstillinger, og om adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet.

E.Ved tjeneste på Svalbard.
F.I postdoktorstillinger.
4.Det regnes ikke som åremålstilsetting når en tjenestemann for et avgrenset tidsrom, overtar en annen tjenestestilling forbeholdt virksomhetens tjenestemenn og vedkommende permitteres fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen.
0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 31 aug 2001 nr. 1022, 19 des 2003 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2004), 24 mai 2013 nr. 504.
§ 4.Særregler for sykepleiere og hjelpepleiere.

Lovens § 3 nr. 3.

1.Det kan nyttes tidsbegrenset tilsetting for bedriftssykepleier, jordmor, spesialutdannet sykepleier og høyere sykepleierstillinger, når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. Har den midlertidige tilsetting vart fem år eller mer når kvalifisert tjenestemann blir tilsatt, skal den midlertidige tjenestemann gis fast tilsetting i en annen stilling som vedkommende er kvalifisert for.

For andre sykepleierstillinger kan slik midlertidig tilsetting bare skje for et visst tidsrom, for offentlig godkjent sykepleier og vernepleier inntil 4 år, for offentlig godkjent hjelpepleier inntil 1 år. Har tilsettingen vart minst 4 år, henholdsvis 1 år, gis tjenestemannen fast tilsetting ved virksomheten.

§ 5.Særregler for vitenskapelig personale.

Lovens § 3 nr. 3.

1.Dersom det til fast vitenskapelig stilling ved universitet eller høyskole ikke har meldt seg søker, som etter fastsatte vilkår eller sakkyndig bedømmelse er klart kvalifisert for fast tilsetting, og det ikke er sannsynlig at kvalifisert søker vil melde seg ved ny kunngjøring, kan likevel en søker tilsettes for begrenset tid når:
-Muligheten for tidsbegrenset tilsetting er nevnt i kunngjøringen og
-vedkommende, etter tilsettingsmyndighetens vurdering, har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner i løpet av tilsettingsperioden.

Tilsettingsmyndigheten fastsetter tilsettingsperioden som ikke må vare over tre år. Tilsettingsperioden kan dog forlenges med den tid det tar å få gjennomført en forsvarlig vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner, men ikke ut over seks måneder. Tidsrommet kan deretter ikke forlenges og ny tidsbegrenset tilsetting av vedkommende kan heller ikke skje.

Ved utløpet av tilsettingsperioden har vedkommende krav på å bli vurdert til fast tilsetting før stillingen kunngjøres på ny.

2.Dersom det ikke har vært mulig å få søkere som tilfredsstiller kompetansekravene for tilsetting etter nr. 1, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta tilsetting, kan det foretas midlertidig tilsetting for inntil tre år og seks måneder i en lavere stilling som vedkommende tilfredsstiller kompetansekravene til. Permisjoner som tjenestemannen har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av tilsettingsperioden etter nr. 1 og 2.
0Endret ved forskrift 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996).
§ 5a.Særregler for visse grupper av tjenestemenn i Arbeids- og velferdsetaten

Prosjektmedarbeidere i Arbeids- og velferdsetaten som arbeider med arbeidsmarkedstiltak for ungdom, kvinner, flyktninger, fremmedarbeidere, yrkeshemmede og sosialt mistilpassede, og gruppeledere i Arbeids- og velferdsetaten som skal arbeide med arbeidstreningsgrupper, kan tilsettes midlertidig inntil de har 4 års sammenhengende tjeneste.

0Endret ved forskrifter 31 aug 2001 nr. 1022, 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006).
§ 5b.Særregler for visse typer bistillinger

Det kan nyttes midlertidig tilsetting i bistilling inntil 20 prosent av full stilling for undervisnings- og forskerstilling ved universitet eller høgskole. Nærmere regler om varighet og vilkår for fratredelse fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

0Tilføyd ved forskrift 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), endret ved forskrifter 19 des 2003 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2004), 24 mai 2013 nr. 504.
§ 5c.Særregler for visse typer tiltaksdeltakere

Tiltaksdeltaker med nedsatt arbeidsevne som omfattes av forskrift 21. desember 2012 nr. 1418 om forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd kan tilsettes midlertidig for en periode av inntil tre år.

Dersom det er behov for en særlig utprøving av arbeidsevnen kan en deltaker på midlertidig lønnstilskudd, jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak mv. kapittel 9, tilsettes midlertidig inntil ett år. En deltaker som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid kan tilsettes midlertidig inntil tre år.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2003 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2004), endret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 504, 18 des 2015 nr. 1618 (i kraft 1 jan 2016).
§ 6.Særregler for andre grupper tjenestemenn.

Ved avtale mellom virksomheten og de berørte tjenestemannsorganisasjoner kan det fastsettes særregler om midlertidighet for følgende grupper tjenestemenn:

A.Instruktører ved de odontologiske fakulteter i Oslo og Bergen.
B.(Oppheves).
C.(Oppheves).
D.Undervisningspersonale som har engasjementsoppdrag i utlandet for Utlendingsdirektoratet.
§ 7.Nærmere regler om fortrinnsrett.

Lovens § 13 nr. 4.

1.Fortrinnsrett etter lovens § 13 gjelder ikke tilsetting i embete, eller til stilling som besettes av Kongen i statsråd. Den gjelder heller ikke ved tilsetting i ledende stillinger ved anlegg eller ved virksomheter av forretningsmessig art. Det samme gjelder til utdanningsstillinger. Fortrinnsrett kan ikke gjøres gjeldende til høyere lønte stillinger enn den vedkommende må fratre.
2.Fortrinnsrett etter § 13 kan ikke gjøres gjeldende av:
a)tjenestemenn som er tilsatt i utdanningsstillinger.
b)midlertidig tilsatt undervisnings- og forskningspersonale som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert,
c)vikarer som har mindre enn 4 års sammenhengende tjeneste.
d)kontraktsbefal og vervede mannskaper i forsvaret.
3.Fortrinnsrett til ny stilling i annen statsetat kan ikke gjøres gjeldende hvis det vil gå mer enn to år før vedkommende må fratre sin stilling.

Fortrinnsrett kan gjøres gjeldende så lenge en oppsagt tjenestemann kan få ventelønn etter lovens § 13 nr. 6 og ellers inntil ett år etter at vedkommende må fratre sin stilling.

Fortrinnsrett kan også gjøres gjeldende dersom ventelønn er bortfalt i et begrenset tidsrom, jf. denne forskrift § 12 første og annet ledd.

4.Hvis flere tjenestemenn med fortrinnsrett er søkere til samme stilling og de er kvalifiserte i samsvar med lovens § 13 nr. 3, gjelder ikke fortrinnsretten i forholdet mellom dem. Tilsettingsorganet skal da i valget mellom dem legge til grunn de samme vurderinger som nyttes i valget mellom tjenestemenn uten fortrinnsrett.
5.Når den ledige stilling vanligvis blir besatt ved opprykk innen virksomheten, og det vil virke urimelig overfor de øvrige tilsatte om denne praksis blir fraveket, kan den fortrinnsberettigede etter lovens § 13 nr. 2 tilsettes i lavere stilling og gis personlig lønn.

Hvis tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette den overtallige søker, skal saken med begrunnelse sendes Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forelegger saken for Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten, som avgjør med bindende virkning om den overtallige skal tilsettes.

6.Reglene i nr. 3 til 5 gjelder også for tjenestemenn som er blitt overtallige som følge av at den virksomhet vedkommende er tilsatt i, blir flyttet og tjenestemannen er fritatt for å flytte med.
7.Er vedkommende søker sagt opp eller blitt avskjediget etter § 10 nr. 2 a eller b skal tilsettingsorganet vurdere særskilt om de forhold som førte til oppsigelsen eller avskjeden ville ha samme gyldighet i den stilling vedkommende nå søker. Skyldes oppsigelsen eller avskjeden at vedkommende ikke fylte helsekravene, skal som regel en slik søker tilsettes før andre søkere, dersom vedkommende har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen, og det ikke gjelder noe tilsvarende helsekrav i den stilling arbeidstakeren nå søker.

Dersom tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette en slik søker, skal saken med begrunnelse, sendes Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, som forelegger saken for Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten som avgjør med bindende virkning om søkeren skal tilsettes.

0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 15 feb 2002 nr. 164 (i kraft 1 mars 2002), 24 mai 2013 nr. 504.
§ 8.Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten.

Lovens § 5 nr. 4.

1.Til å avgjøre de saker hvor en søker gjør gjeldende fortrinnsrett, opprettes Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten. Rådet hører under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og skal oppnevnes for tre år om gangen. Rådet skal som hovedregel bestå av dobbelt så mange medlemmer med varamedlemmer som antall forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i staten.

Halvparten av rådets medlemmer med varamedlemmer skal være fra administrasjonen. Rådets leder skal være en av disse. Av administrasjonens medlemmer skal en ha særlig kunnskap om personalforvaltning og en skal ha særlig kunnskap om arbeidsmarkedet. De øvrige medlemmer med varamedlemmer skal foreslås av hovedsammenslutningene med en representant og et varamedlem fra hver. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet oppnevner rådet. Det er også sekretariat for rådet og sørger for at det blir kalt inn når det er kommet inn sak som rådet skal avgjøre. Rådet treffer sine vedtak ved flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet skal lederens stemme gjøre utslaget.

Rådet skal avgjøre de saker som forelegges det etter de samme retningslinjer som gjelder for de ordinære tilsettingsorganer.

2.Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten skal ikke behandle saker som gjelder overtallige fra samme virksomhet som der stillingen skal besettes, før de har fratrådt.

Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten skal ikke avgjøre saker der tilsettingsmyndigheten er lagt til et departement. I slike saker skal rådet gi uttalelse.

0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 29 jan 1999 nr. 36, 24 mai 2013 nr. 504.
§ 9.Funksjonshemmet/yrkeshemmet søker.

Lovens § 5 nr. 1.

Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst èn slik søker til konferanse før det gis innstilling.

Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, kan slik søker tilsettes selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere til stillingen.

Som funksjonshemmet/yrkeshemmet anses:

a)søker som er registrert som yrkeshemmet i Arbeids- og velferdsetatens register,
b)søker som har fullført attføring i Arbeids- og velferdsetatens regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet,
c)søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon.

Kommer søkeren fra en annen statsetat der det ikke har vært mulig å føre vedkommende over i annet arbeid, skal saken behandles etter reglene i forskriftenes § 7 nr. 7. Dersom søkeren ber om det, skal innstillingsmyndigheten gjøre henvendelse til lege, offentlig eller privat institusjon for at slike opplysninger som søkeren mener er viktige for seg, kan bli lagt fram.

Dersom arbeidsstedet har bedriftshelsetjeneste, attføringsutvalg eller annet utvalg med tilsvarende funksjon, skal en representant for disse gi uttalelse om søkerens mulighet for å kunne skjøtte arbeidet, om søkeren selv ønsker det.

0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 31 aug 2001 nr. 1022, 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006).
§ 10.Likestilling.

Lovens § 5 nr. 1.

Dersom et medlem av et styre eller et tilsettingsråd i medhold av lovens § 5 nr. 3 krever en sak avgjort av et departement eller annet organ bestemt ved reglement, med den begrunnelse at flertallet vil foreta en tilsetting i strid med lov om likestilling mellom kjønnene, skal saken forelegges Likestillings- og diskrimineringsombudet til uttalelse før avgjørelse tas. Det samme skal skje dersom medlemmet begrunner sin anke med at Hovedavtalens eller virksomhetens bestemmelser om likestilling i tilpasningsavtale til Hovedavtalen praktiseres på en slik måte at forholdet kan komme i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

0Endret ved forskrift 24 mai 2013 nr. 504.
§ 11.Ventelønn.

Lovens § 13 nr. 6.

1.Ventelønnen utgjør inntil 66 prosent av stillingens lønn (brutto regulativlønn + faste og variable pensjonsgivende tillegg). Ville arbeidstakeren ikke fått 30 års tjenestetid i staten ved oppnådd aldersgrense, avkortes ventelønn forholdsmessig. Ventelønnen skal dog minst utgjøre et beløp som svarer til minstepensjon etter folketrygdloven, eventuelt med ektefelletillegg.
2.Den enkelte virksomhet kan i særlige tilfelle inngå avtale med tjenestemennenes organisasjoner om å forhøye ventelønnen inntil 100 prosent av regulativlønnen, med fradrag for pensjonsinnskudd, der den overtallige blir nyttet til midlertidig forefallende arbeid. Den virksomhet som inngår slik avtale er forpliktet til å dekke differansen mellom ventelønnen og forhøyet ventelønn. Slik avtale kan også inngås av annen virksomhet enn den som har den ordinære ventelønnsforpliktelsen for vedkommende overtallige.

Ventelønnen skal vurderes hvert år. For tjenestemann som blir ledig etter fylte 50 år, kan ventelønnen likevel fastsettes for inntil 3 år om gangen. Maksimal ventelønnsperiode for tjenestemannen fastsettes ut fra alder på fratredelsestidspunktet, etter følgende skala:

før fylte 50 år: inntil 3 år

fra 50 til 55 år: inntil 4 år

fra fylte 55 år: inntil 12 år.1

Ventelønnen kan ikke utbetales i lenger tid enn det antall tjenesteår vedkommende har hatt i staten.

Avgjørelser om ventelønn treffes av Arbeids- og velferdsetaten eller den Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bemyndiger, i samråd med den enkelte virksomhet.

3.Krav om ventelønn kan ikke gjøres gjeldende av tjenestemann som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert.
0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 15 feb 2002 nr. 164 (i kraft 1 mars 2002), 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006), 24 mai 2013 nr. 504.
1De som har fått innvilget ventelønn før 1. mars 2002, har fått varsel om oppsigelse før 1. mars 2002 eller de som fratrer før 1. januar 2005 og er fylt 50 år på fratredelsestidspunktet, kan få ventelønn beregnet etter de maksimalperioder som fremkommer av nr. 2 annet og tredje ledd slik de lød før endring av 15 feb 2002 nr. 164.
§ 12.Vilkår for og bortfall av ventelønn.

Lovens § 13 nr. 6.

Tjenestemann kan bare få ventelønn når vedkommende har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker. Ventelønn faller bort i et begrenset tidsrom dersom ventelønnsmottakeren ikke kan anses som reell arbeidssøker etter vilkårene i folketrygdloven § 4-5 første og annet ledd. I særlige tilfeller kan det kreves at ventelønnsmottakeren er villig til å ta arbeid som er lavere lønnet enn ventelønnen.

Retten til ventelønn faller bort i

a)åtte uker første gang et forhold som nevnt i første ledd inntreffer,
b)tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder,
c)seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.

Hvis en tjenestemann kan få annet arbeid eller inntekt fra næring, faller ventelønnen bort når arbeids-/næringsinntekten utgjør mer enn 125 prosent av ordinær ventelønn. Ellers reduseres ventelønnen slik at arbeids-/næringsinntekt og ventelønn til sammen tilsvarer 125 prosent av ordinær ventelønn. Ventelønnen beregnes her som om tjenestemannen har 30 års tjenestetid i staten. Inntekt fra arbeid eller næring som tjenestemannen har hatt før fratreden fra stillingen, skal ikke ha konsekvenser for ventelønnen.

Ventelønnen faller også bort fra det tidspunkt tjenestemannen kan få alders- eller uførepensjon. Ventelønnen faller likevel ikke bort dersom tjenestemannen kan få alderspensjon etter folketrygdloven.

0Endret ved forskrifter 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 621 (i kraft 1 aug 1998), 31 aug 2001 nr. 1022, 15 feb 2002 nr. 164 (i kraft 1 mars 2002), 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006), 7 mars 2014 nr. 256 (i kraft straks og gis også virkning for ventelønn som løper når endringen trer i kraft).
§ 13.Innleie fra bemanningsforetak. Taushetsplikt mv. i tilknytning til likebehandlingsreglene. Straff

Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysninger mottatt i medhold av loven § 3C. Opplysningene kan bare benyttes til å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling i loven § 3B, eller til å oppfylle plikter etter loven § 3C.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med bøter, jf. straffeloven § 339 nr. 2.

0Opphevet ved forskrift 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996). Tilføyd igjen ved forskrift 8 feb 2013 nr. 145.
§ 14.Ikrafttreden.

Disse forskrifter trer i kraft 1. desember 1983.

Fra samme tid oppheves forskrifter til lov om statens tjenestemenn gitt ved kgl.res. av 14. juli 1978.