Forskrift om postforkynning

DatoFOR-1985-10-11-1810
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 1985 s 1114
Ikrafttredelse01.01.1986
Sist endretFOR-2016-10-28-1259
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1915-08-13-5-§163a
Kunngjort
KorttittelForskrift om postforkynning

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. av 11. oktober 1985 i medhold av lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 163a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer: Endret ved forskrifter 18 des 1987 nr. 988, 9 sep 1994 nr. 871, 23 mars 2001 nr. 286, 22 juni 2001 nr. 674, 11 okt 2002 nr. 1094, 21 des 2007 nr. 1607, 11 des 2009 nr. 1492, 25 juni 2010 nr. 978, 20 aug 2010 nr. 1203, 9 des 2011 nr. 1222, 18 sep 2015 nr. 1063, 28 okt 2016 nr. 1259.
Endres ved forskrift 18 mars 2016 nr. 263 (i kraft 1 jan 2017).

Forskriftenes område.

§ 1.Hva forskriftene gjelder

Forskriftene gjelder forkynning av dokumenter ved bruk av brev i henhold til domstolloven § 163 a; såkalt postforkynning.

Disse forskrifter gjør ingen endring i de særregler om forkynning som finnes i spesiallovgivningen.

Utenfor Norge kan forkynning etter forskriften her foretas gjennom norske utenriksstasjoner. Myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd kan foreta forkynning etter forskriften her overfor adressater i utlandet i den utstrekning og på den måten som følger av overenskomst med fremmed stat. Ved postforkynning som nevnt i leddet her gjelder ikke § 3, § 4 annet ledd og § 9. Forkynningstidspunktet, jf. § 7, fastsettes i det enkelte tilfellet under hensyn til den tid postgangen må påregnes å ta.

For postforkynning av dokumenter som mottas fra fremmede stater til forkynning her i riket, gjelder i tillegg til forskriften her forskrift av 12. september 1969 nr. 5 om forkynning av utenlandske dokumenter i Norge.

0Endret ved forskrifter 23 mars 2001 nr. 286 (i kraft 25 mars 2001), 22 juni 2001 nr. 674 (i kraft 1 juli 2001).
§ 2.Hvem som kan foreta postforkynning

De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.

0Endret ved forskrifter 9 sep 1994 nr. 871, 22 juni 2001 nr. 674 (i kraft 1 juli 2001), 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003). Endres ved forskrift 18 mars 2016 nr. 263 (i kraft 1 jan 2017).

Framgangsmåte

§ 3.Forkynningsinstans

De myndigheter som omfattes av ordningen skal selv forkynne sine dokumenter dersom ikke annet er bestemt (se §§ 5 b og 5 c).

§ 4.Hovedregler

Postforkynning av dokumenter skal som hovedregel foretas ved at dokumentene sendes i vanlig brev vedlagt mottakskvittering for utfylling og retur; samt frankert svarkonvolutt. Når det anses hensiktsmessig kan forkynningen sendes rekommandert uten mottakskvittering.

Alle forliksrådsdokumenter skal som hovedregel forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering. Dommer og beslutninger avsagt av forliksrådet kan forkynnes i elektronisk form overfor saksøker som er godkjent som bruker etter forskrift om elektronisk kommunikasjon med namsmannen i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i saker for forliksrådet § 2. Forliksrådet kan forkynne ved rekommandert brev eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering dersom særlige hensyn tilsier det.

Domstolene kan forkynne alle dokumenter i sivile saker i elektronisk form overfor godkjente brukere etter forskrift 28. oktober 2016 nr. 1258 om elektronisk kommunikasjon med domstolene § 3. Forkynningen gjennomføres elektronisk uten mottakskvittering i dokuments form. Meldingen som automatisk genereres til domstolen når bruker åpner dokument i nettportalen, erstatter fysisk mottakskvittering.

0Endret ved forskrifter 25 juni 2010 nr. 978, 28 okt 2016 nr. 1259.
§ 5.Unntak fra hovedregelen

Ved forkynning overfor advokater og offentlige myndigheter kan man, når det anses hensiktsmessig, forkynne i henhold til reglene i domstolloven § 179.

Dom i straffesak skal enten forkynnes samtidig med domsavsigelsen (domsforkynning), ved at retten innkaller siktede til forkynning ved rettens kontor eller ved et annet offentlig kontor (fremmøteforkynning) eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering (ved postforkynning). Dersom mottakskvittering ved postforkynning ikke er returnert innen en uke etter den fastsatte forkynningsdatoen, skal det forkynnes ved stevnevitne. Dommen kan også ellers forkynnes ved stevnevitne om forkynning på annen måte ikke lar seg gjennomføre. Når vedkommende myndighet finner det hensiktsmessig, kan dom i straffesak likevel forkynnes ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering. Dersom kvitteringen ikke er returnert innen én uke etter den fastsatte forkynningsdatoen, skal dommen forkynnes ved stevnevitne.

Stevnevitneforkynning skal ellers bare brukes dersom postforkynning ikke har nådd fram eller det foreligger særlige forhold som gjør det mest hensiktsmessig å benytte stevnevitneforkynning. At postforkynning ikke har nådd fram, inkluderer de tilfellene hvor mottakskvittering ikke returneres innen rimelig tid, hvor et rekommandert brev kommer i retur uavhentet eller retten ikke mottar melding om at dokument som er gjort tilgjengelig i nettportalen er åpnet, jf. § 4 tredje ledd siste punktum. I så fall anses ikke forkynning for å ha skjedd, og forkynningstidspunktet skal fastsettes på ny til tidspunktet for stevnevitneforkynningen.

0Endret ved forskrifter 22 juni 2001 nr. 674 (i kraft 1 juli 2001), 28 okt 2016 nr. 1259.
§ 6.Nærmere om forsendelsen

Ved hver postforkynning skal det fylles ut og vedlegges et særskilt forkynningsskjema utarbeidet av Justisdepartementet. Den forkynnende myndighet kan i stedet nytte egne skjemaer dersom de inneholder tilsvarende opplysninger. Disse skjemaene skal i så fall godkjennes av Justisdepartementet før de benyttes.

Forkynning som skjer i form av brev skal sendes i lukket konvolutt som påføres en oppfordring om at den straks skal returneres til avsender dersom adressaten ikke bor på den oppgitte adresse. Påskriftene skal ha følgende ordlyd:

«Brevet må straks returneres dersom adressaten ikke bor på den oppgitte adresse.»

Ved forkynning av forliksrådsdokumenter i Norge etter hovedregelen i § 4 annet ledd skal forsendelsen i stedet for påskriften etter forrige ledd, merkes med strekkode eller annen unik identifikasjon som identifiserer avsender og forsendelsen, etter avtale med posttilbyder. Merkingen må skje på en slik måte at forsendelsens innhold ikke med enkelhet kan avdekkes. Dersom posttilbyderen har eller får kunnskap om at adressaten ikke bor på brevets oppgitte adresse, skal avsender straks gjøres oppmerksom på dette og forsendelsen stanses. En forsendelse som blir stanset skal returneres til avsender eller straks makuleres. Pålegg om tilsvar som forkynnes på denne måten, behøver ikke være undertegnet.

Ved rekommandert forkynning skal det angis en særskilt liggefrist på konvoluttens forside, normalt 14 dager fra den dag brevet postlegges.

0Endret ved forskrifter 25 juni 2010 nr. 978, 9 des 2011 nr. 1222 (i kraft 1 jan 2012), 18 sep 2015 nr. 1063 (i kraft 1 jan 2016).
§ 6a.(Opphevet 1 jan 2012 ved forskrift 9 des 2011 nr. 1222.)

Forkynningstidspunktet

§ 7.Fastsettelse av forkynningstidspunktet

Forkynningstidspunktet skal fastsettes til fem virkedager fra den dag brevet postlegges eller elektronisk melding er avsendt til riktig elektronisk adresse.

Ved elektronisk forkynning etter forskrift 28. oktober 2016 nr. 1258 om elektronisk kommunikasjon med domstolene, fastsettes forkynningstidspunktet til fem virkedager fra dagen dokumentet er tilgjengelig for bruker i nettportalen og varsel er sendt i henhold til forskriftens § 10.

Første og annet ledd gjelder selv om brevet eller den elektroniske meldingen kommer fram eller dokumentet gjøres tilgjengelig i nettportalen på et tidligere tidspunkt. Hvis særlige grunner foreligger, kan likevel en tidligere eller senere dato fastsettes.

Forkynningsdatoen registreres hos myndigheten, eventuelt i myndighetens journal eller forkynningsprotokoll dersom slik føres. Datoen påføres også det dokumentet som forkynnes.

0Endret ved forskrifter 11 des 2009 nr. 1492 (i kraft 1 feb 2010), 25 juni 2010 nr. 978, 9 des 2011 nr. 1222 (i kraft 1 jan 2012), 28 okt 2016 nr. 1259.
§ 8.Endring av forkynningstidspunktet

Dersom adressaten godtgjør at han/hun ikke har kunnet gjøre seg kjent med dokumentet innen forkynningsdatoen, og vil påberope seg dette, må vedkommende straks si fra til den forkynnende myndighet. Årsaken til forsinkelsen skal oppgis. Forkynningsdatoen skal da settes til det tidspunkt da adressaten først kunne gjøre seg kjent med (eventuelt burde ha gjort seg kjent med) dokumentet. Endringen noteres hos myndigheten.

Eventuell motpart bør underrettes dersom forkynningstidspunktet endres.

Endring som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at det senere kan reises tvist om hva som er rett forkynningstidspunkt.

Diverse bestemmelser.

§ 9.Ny forkynning av fraværsdom ved forliksrådet i særlige tilfeller

Dersom det er avsagt fraværsdom i forliksrådet og det senere viser seg at verken forkynningen av pålegg om tilsvar eller innkalling til mekling eller forkynning av dommen har kommet frem til innklagete i rett tid, skal dommen forkynnes for innklagete på nytt. Nytt forkynningstidspunkt fastsettes etter reglene i § 7.

Innklagte orienteres i et særskilt følgebrev om at det nye forkynnelsestidspunkt blir nytt utgangspunkt for oppfrisknings- og ankefrist.

0Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1607 (i kraft 1 jan 2008, jf endringsforskriften for overgangsregler).
§ 10.Domstollovens regler

Med mindre annet er bestemt i domstolloven § 163 a kommer de øvrige bestemmelser i domstolloven kap. 9 til anvendelse så langt de passer.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 978, dette var imidlertid en inkurie som ble opphevet ved forskrift 20 aug 2010 nr. 1203.
§ 11.Ikrafttredelse

Disse forskrifter1 trer i kraft 1. januar 1986.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 978, dette var imidlertid en inkurie som ble opphevet ved forskrift 20 aug 2010 nr. 1203.
1Opphever forskrift 1 nov 1983 nr. 2121.

Merknader til forskriftsendringene 22. juni 2001 nr. 674.

Til § 1 tredje og fjerde ledd:

Ved endringer i domstolloven § 180 ved lov av 15. juni 2001 nr. 60 er det åpnet for at norske utenriksstasjoner postforkynner dokumenter som skal forkynnes gjennom utenriksstasjonen. Tredje ledd første punktum avspeiler det. Utenriksstasjonenes adgang til å postforkynne gjelder alle dokumenter som stasjonen mottar til forkynning og er ikke begrenset til dokumenter fra myndigheter nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd. Postforkynning forutsetter imidlertid at vertslandets lovgivning tillater det.

Ved endringer i postforkynningsforskriften § 1 ved forskrift av 23. mars 2001 nr. 286 ble det åpnet for at norske domstoler mv. foretar postforkynning i straffesaker overfor adressater i Schengen-området i den utstrekning og på den måten det følger av Schengenkonvensjonen 19. juni 1990 artikkel 52. I tillegg til Schengenkonvensjonen vil annet punktum slik det nå foreslås utformet, også dekke eventuelle fremtidige overenskomster med fremmede stater som tillater norske domstoler mv. å foreta postforkynning overfor adressater i utlandet.

Ved forkynning fra norske utenriksstasjoner og ved forkynning fra Norge overfor adressater i utlandet bør utenriksstasjonen eller myndigheten stå fritt i å vurdere om den selv vil postforkynne dokumentet eller få det forkynt av andre eller på annen måte. I tredje punktum fastsettes det derfor at bestemmelsen i § 3 om at myndigheter som omfattes av postforkynningsforskriften, selv skal forkynne sine dokumenter, ikke gjelder i disse tilfellene. Særreglene for forliksrådsdokumenter i § 4 annet ledd og § 9 gjelder heller ikke ved postforkynning foretatt av norske utenriksstasjoner eller av andre norske myndigheter overfor adressater i utlandet. Slike dokumenter skal derfor postforkynnes etter samme regler som andre dokumenter.

På bakgrunn av normal postombringingstid i Norge tillagt en sikkerhetsmargin skal et dokument som postforkynnes, som hovedregel anses som forkynt fem dager etter avsendelsen, jf. § 7 første ledd. I utlandet kan postombringingstiden variere, og forkynningstidspunktet må fastsettes i det enkelte tilfelle ut fra hvor lang tid som må påregnes å gå før dokumentet når frem til adressaten, jf. fjerde punktum.

Fjerde ledd svarer til nåværende tredje ledd når det gjelder postforkynning i Norge av dokumenter som mottas fra utlandet.

Til § 2:

I oversikten over hvem som kan postforkynne etter forskriften, er det føyd til advokater som postforkynner vitnestevninger og norske utenriksstasjoner, jf. endringene i forkynningsreglene ved lov av 28. april 2000 nr. 34 og lov av 15. juni 2001 nr. 60.

Til § 5 bokstav b:

Ved lov av 4. mai 2001 nr. 16 om endringer i straffeprosessloven og domstolloven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte justeringer i to-instansreglene mv.), er det vedtatt nye regler om forkynning av dom i straffesaker. Det vises her spesielt til ny § 159 a i domstolloven. Reglene er fleksible slik at retten fritt kan velge den forkynningsmåte som passer best i den enkelte sak. Domstolene skal forestå forkynningen enten ved at dommen avsies i rettsmøte der siktede er til stede (domsforkynning), ved at siktede etter pålegg fra retten møter opp ved rettens kontor, hos politiet eller ved et annet offentlig kontor for å få dommen forkynt (fremmøteforkynning), eller ved postforkynning. Stevnevitneforkynning som hittil har vært det vanligste, skal heretter bare brukes der dommen ikke kan forkynnes på annen måte.

Fremmøteforkynning er en helt ny forkynningsmåte.

Det vises for øvrig til Ot.prp.nr.18 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven og domstolloven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte justeringer i to-instansreglene mv.).

Endringene trer i kraft 1. juli 2001.

Denne lovendringen nødvendiggjør visse endringer i postforkynningsforskriften § 5 bokstav b.