Forskrift om disiplinærreglement for Forsvaret og militært arrestreglement.

DatoFOR-1988-12-16-1033
DepartementForsvarsdepartementet
PublisertI 1988 920
Ikrafttredelse01.01.1989
Sist endretFOR-2003-02-14-153
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1988-05-20-32-§39, LOV-1988-05-20-32-§49
Kunngjort
KorttittelForskr. om disiplinærreglement for Forsvaret

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 1988 med hjemmel i lov av 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 39 og § 49 annet ledd. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Endret 27 juni 1990, 29 aug 1990 nr. 1160, 1 okt 1990 nr. 1161, 26 okt 1990 nr. 1162, 14 feb 2003 nr. 153.

Del A. Disiplinærreglement for Forsvaret.

Til kapittel 1. Lovens virkefelt.

Til lovens § 1.

1. Refselse er et middel som kan nyttes for å skape og opprettholde militær moral og disiplin og derigjennom fremme effektiviteten i det militære forsvar. Refselse bør bare nyttes når andre virkemidler så som motivering, veiledning, opplæring, ros mv ikke fører frem eller ansees utilstrekkelige.

For at en refselse skal ha den ønskede virkning, er det særlig viktig med hurtig saksbehandling.

2. Refselse er ikke straff og skal heller ikke betegnes slik.
3. Refselse kan ilegges ved overtredelse eller forsømmelse av militære tjenesteplikter eller militær skikk og orden.
4. Tjenesteplikten må følge av lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre, og omfatter enhver generell regel eller særskilt befaling som gjelder den militære tjeneste.
5. En rettmessig ordre er enhver befaling som gjelder den militære tjeneste, gitt av foresatt og som ikke er rettsstridig.
6. Refselse kan også ilegges ved overtredelse eller forsømmelse av borgerlige straffbare forhold på vilkår som nevnt i lovens § 1, tredje ledd nr 1-3.
7. Med borgerlig straffbare forhold forstås det som kan straffes etter den alminnelige straffelov eller ifølge en straffebestemmelse i andre lover utenom den militære straffelovgiving.
8. Med militært område forstås i dette reglement område som Forsvaret har rådighet over og/eller er erklært som militært område.
9. Borgerlige straffbare forhold bør bare avgjøres ved refselse dersom de disiplinære sider ved handlingen er de fremtredende og forholdet ikke blir å anmelde til påtalemyndigheten.

Det er normalt bare mindre overtredelser av borgerlige straffebestemmelser som kan avgjøres ved refselse. Refselse kan ilegges selv om fornærmede for et borgerlig straffbart forhold ikke ønsker å forfølge saken.

Overtredelser av veitrafikklovens alkoholbestemmelser skal anmeldes.

10. Dersom befal som etter lovens § 12 har refselsesmyndighet finner det klart at det forhold som er utvist bør behandles som straffesak, fremmes saken tjenestevei. Det samme gjøres ved tvil om saken bør behandles disiplinært eller som straffesak.

Til lovens § 2.

11. Et forhold regnes ikke som uaktsomt hvis vedkommende etter en alminnelig forstandig bedømmelse har opptrådt forsvarlig, eller det skyldes et hendelig uhell.
12. Mange straffebestemmelser rammer bare den forsettlige handling. For å refse kreves likevel bare at vedkommende har handlet uaktsomt.
13. Selv om en handling er utført av flere i fellesskap, kan refselse bare nyttes overfor enkeltpersoner etter særskilt vurdering av vedkommendes handling og skyld.

Til lovens § 3.

14. Refselse kan nyttes mot alle kategorier av befal og menige i det militære forsvar. Med befal forståes sersjant/tilsvarende eller høyere. Overfor sivilt ansatte kan refselse ikke brukes.

Heimevernets ungdom omfattes ikke av disiplinærloven.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
15. Refselse kan nyttes overfor alt internert personell i henhold til Génèvekonvensjonen av 12 august 1949 om behandling av krigsfanger. Refselsesmyndigheten utøves i samsvar med bestemmelsene i lovens § 48 jfr pkt 184-187.

Til lovens § 4.

16. For forhold utvist utenfor tjenestetiden kan refselse ilegges for overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter som kan straffes etter vernepliktslovens § 48 og heimevernslovens § 32. Dette er i hovedsak:
-plikt til å melde flytting, bortreise eller tilbakekomst til riket
-plikt til å gi melding eller søke om tillatelse til utvandring eller mønstring i utenriksfart
-plikt til ved personlig fremmøte eller skriftlig å gi opplysninger av betydning for deres verneplikts- eller tjenesteforhold
-plikt til å la seg legeundersøke og underkaste seg andre undersøkelser og prøver til bedømmelse av tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjenesten
-plikt til å erkjenne mottagelsen av innkallinger mv og til å sørge for ettersending av tjenestlige meddelelser og til å melde forfall
-plikt til å møte i tide til møter man er innkalt til i medhold av nevnte lover, plikt til å møte i edru tilstand, plikt til å ikke forlate møtet uten tillatelse og plikt til ikke å hindre eller forstyrre møtet
-plikter med hensyn til oppbevaring av våpen og annet utstyr som man er pålagt å ta vare på i medhold av Heimevernslovens § 26 og Vernepliktslovens § 44.
17. Refselse kan ilegges den som uten gyldig grunn unnlater å møte frem til tjeneste som vedkommende er lovlig innkalt til, eller som uten gyldig grunn forlater tjenestestedet. Ved ulovlig fravær ut over 7 dager skal saken normalt forelegges krigsadvokat for vurdering av om den skal anmeldes til påtalemyndigheten.

Som ulovlig fravær regnes det også dersom personell ulovlig forlater tjenestestedet før permisjonstiden. Hele den tid vedkommende har vært borte fra sin militære avdeling regnes da som ulovlig fravær.

18. Paragrafens annet ledd nr 3 tar sikte på klanderverdige forhold utvist utenfor tjenestetiden.

Med offentlig sted forstås ethvert sted som er bestemt for eller åpent for alminnelig ferdsel, herunder offentlige transportmidler.

Om militært område, se dette reglements pkt 8.

19. Paragrafens annet ledd nr 4 tar sikte på unnlatelse av å besvare tjenestlige henvendelser om forhold oppstått i tjenestetiden, og som ikke omfattes av lovens § 4, annet ledd nr 1. Som eksempel nevnes spørsmål vedrørende erstatning, tapte effekter og lignende økonomiske og andre forhold.

Til kapittel 2. Refselsesmidlene.

Til lovens § 5.

20. Andre reaksjoner enn de refselsesmidler som er nevnt i lovens § 5 kan ikke brukes som refselse. Heller ikke kan reaksjoner brukes i refselseshensikt uten at det skjer etter denne lovs regler. Det regnes ikke som reaksjon i refselseshensikt at dårlig utført eller forsømt tjeneste blir pålagt utført eller pålagt gjentatt. Slik tjeneste skal ikke henlegges til tid eller sted som gjør den unødig byrdefull.
21. Refselse som ilegges må stå i passende forhold til den refsbare handling og til gjerningspersonens skyld og tidligere oppførsel. I skjerpende retning kan tas hensyn til:
-tidligere refselser som ikke er mer enn 10 år gamle, særlig hvis dette gjelder tilsvarende forhold
-at vedkommende er befal, befalselev eller for øvrig har et særlig ansvar
-andre konkrete forhold som tilsier at saken behandles strengere enn vanlig.

Under spesielle omstendigheter kan et tilfelle behandles mildere enn vanlig. Dette kan eksempelvis være at vedkommende selv har bidratt til oppklaring av saken. At vedkommende ikke er refset tidligere er normalt ikke formildende.

Det er særlig viktig at det fremgår av refselsesordren eventuelle skjerpende og formildende omstendigheter som gjør at man fraviker de normer som avdelingen ellers bruker i sin refselsesutmåling. Kontrollinstansene kan derved påse at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling og urimelighet ved utmålingen. Så fremt det ikke er skjerpende eller formildende omstendigheter gis det uttrykk for dette på blanketten ved at man setter «intet».

22. Den som skal refse må i hvert enkelt tilfelle overveie hvilket refselsesmiddel som er best egnet til å opprettholde militær moral og disiplin. Lokale forhold og tjenestens art er av de momenter som bør tas i betraktning.
Arrest
23. Arrest er i alminnelighet å betrakte som det strengeste refselsesmiddel og bør derfor bare brukes ved grovere overtredelser eller forsømmelser, og ved gjentagelsestilfelle. Arrest fullbyrdes etter reglene i lovens § 39 med tilhørende punkter og arrestreglementet.
Bøter
24. Ved valget mellom bot og andre refselsesmidler vil ofte praktiske hensyn vær utslagsgivende. F eks bør bot nyttes hvor arrest ikke vil være mulig å fullbyrde innen rimelig tid eller hvor den som skal refses ikke er soningsdyktig.
25. Ved fastsettelse av botens størrelse kan det i begrunnede tilfeller tas hensyn til betalingsevnen til den som skal refses.
26. For trafikkovertredelser med militært kjøretøy kan det av likhetshensyn gis veiledende regler om bruk av standard bøter. Det samme gjelder for trafikkovertredelser med sivilt kjøretøy på militært område. Veiledningen gis av Forsvarssjefen eller den sjef som han bemyndiger.
27. Boten skal fastsettes til et rundt kronebeløp, innenfor de til enhver tid gjeldende maksimalsatser.
Frihetsinnskrenkning
28. Frihetsinnskrenkning skal ikke gå ut over den refsedes rett til permisjon slik dette er fastsatt i gjeldende permisjonsdirektiv. Se for øvrig lovens § 38 om iverksetting.
29. Tid og område som nevnt i lovens § 5 nr 3 a) kan fastsettes i instruks eller i den enkelte refselsesordre. Området kan være snevrere enn leirområdet, men frihetsinnskrenkningen må ikke ha karakteren av arrest. Når forholdene tilsier det kan frihetsinnskrenkningen gis som forbud mot å besøke visse steder til visse tider, eller for hele det tidsrom refselsen gjelder.
30. Ved stående ordre kan det fastsettes kontrolltiltak, herunder begrenset meldeplikt, for å sikre at frihetsinnskrenkningen etterleves.

Det kan pålegges at meldeplikt skal foretas iført uniform, men det kan ikke som ledd i refselsesvedtaket bestemmes at eventuell rett til å bære sivilt antrekk oppheves for frihetsinnskrenkningens varighet.

Tidspunktene for meldeplikt bør ikke legges slik at de kolliderer med eventuelle velferdstiltak som finner sted innenfor det område som er fastsatt i refselsesvedtaket.

Til lovens § 6.

31. Den subsidiære arrest skal utmåles slik at den blir et press på den refsede til å betale boten. Selv om adgang til subsidiær arrest er inntrådt, kan den refsede når som helst gjøre opp forholdet ved å innbetale boten.

Til lovens § 7.

32. Ved ileggelse av arrest skal det gjøres fradrag for den del av utholdt foreløpig arrest som overstiger 12 timer. Fradraget skjer time for time. Del av time gjelder for hel time. At fradrag er gjort skal fremgå av det skriftlige refselsesvedtaket.

Også ved ileggelse av andre refselsesmidler skal utholdt foreløpig arrest tas i betraktning og dette skal fremgå av det skriftlige refselsesvedtaket.

Til lovens § 8.

33. Pålegget om fellesutmåling i paragrafens første ledd, gjelder for de tilfeller hvor det foreligger flere refsbare forhold som det ikke tidligere har vært ilagt refselse for.

Pålegget om fellesutmåling i paragrafens annet ledd, gjelder både de tilfeller der refselse er ilagt, men ikke iverksatt og de tilfeller hvor en refselse allerede er iverksatt.

34. Ileggelsestidspunktet for refselsen er avgjørende for anvendelsen av reglene i lovens § 8. Med ileggelsestidspunktet forstås det tidspunkt refselsesvedtaket (refselsesordren) ble underskrevet, ikke underrettelsen til refsede. Begås derfor nye handlinger mens en refselse er under klagebehandling, kan disse avgjøres uten at reglene om fellesrefselse kommer til anvendelse.
35. Når det ilegges refselse for flere forhold skal reaksjonen være strengere enn for det alvorligste, men mildere enn summen av refselsene hvis forholdene hadde vært avgjort hver for seg. Refselsen kan ikke overstige maksimum for det refselsesmiddel som brukes. Dette gjelder utmåling både etter første og annet ledd i lovens § 8, og uansett om man velger å gi tilleggsrefselse (se punktene 36 og 37) eller fellesrefselse.
36. Ved utmåling av fellesrefselse hvor refselse allerede er ilagt men ikke iverksatt gjelder:
-refsende befal kan oppheve den først ilagte refselse og på fritt grunnlag ilegge en fellesrefselse. Om nødvendig skal han sende saken til høyere sjef.
-hvor han vil bruke samme refselsesmiddel kan han avgjøre saken med en tilleggsrefselse.
37. Er refselsen helt eller delvis iverksatt gjelder:
a)Vil man bruke samme refselsesmiddel kan det ilegges en tilleggsrefselse. Dersom allerede iverksatt refselse og tilleggsrefselse tilsammen overskrider refsende befals kompetanse skal tilleggsrefselsen ilegges av høyere sjef.

På tilsvarende måte skal saken forelegges krigsadvokat eller Generaladvokaten dersom grensene i pkt. 58 overskrides på grunn av tilleggsrefselse.

b)Vil man bruke et annet refselsesmiddel ved felles- eller tilleggsrefselse enn det som tidligere er iverksatt skal gjelde:
i.Er første refselse irettesettelse, oppheves denne, og ny fellesrefselse ilegges.
ii.Er første refselse bot, oppheves denne, boten tilbakebetales og fellesrefselse kan ilegges på fritt grunnlag.
iii.Er første refselse som oppheves frihetsinnskrenkning eller arrest som er sonet, skal det tas hensyn til denne ved at arrest - bot - frihetsinnskrenkning, forholder seg til hverandre slik at en dags arrest tilsvarer to dagers tjenestetillegg som bot og tre dagers frihetsinnskrenkning.
iiii.Det er ved vurdering av tilleggsrefselse anledning til å la et forhold passere urefset når:
-det er naturlig å avgjøre det siste forhold med en mindre refselse, og det er brukt et strengere middel for første forhold
-vedkommende er dimittert og forholdet er mindre alvorlig

Opplysninger om urefsede forhold kan påføres refselsesvedtaket.

38. Det skal fremgå av refselsesvedtaket (refselsesordren) om det er ilagt en ny fellesrefselse eller en tilleggsrefselse.
39. Oppdages under kontroll med disiplinærmyndighetens utøvelse, at det er ilagt flere refselser for forhold som skulle vært oppgjort under ett, gjelder reglene foran så langt det passer dog slik at reaksjonen samlet ikke kan skjerpes.

Til lovens § 9.

40. Foreldelsesfristen regnes fra det tidspunkt handlingen fant sted, uansett når den ble oppdaget. Gjelder det et fortsatt eller varig forhold regnes fristen fra det tidspunkt forholdet opphørte. At forholdet er foreldet etter denne bestemmelse er ikke til hinder for at saken blir rettslig forfulgt som straffesak.

Til lovens § 10.

41. Som hovedregel skal ikke refselse ilegges dersom det er grunn til å regne med at straffesak vil bli reist. Unntak kan gjøres dersom det av disiplinære grunner ansees nødvendig med umiddelbar reaksjon. I slike tilfeller bør råd innhentes fra krigsadvokat.
42. Anmodning om bistand ved behandling av disiplinærsaker rettes i alminnelighet til politimester eller lensmann av avdelingssjef med refselsesmyndighet eller av militærpoliti.

Oversendelse til Generaladvokaten, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat med sikte på straffeforfølgning besluttes av den sjef som er nevnt i pkt. 123 eller pkt. 124 eller sjef for Vernepliktsverket. Denne sjef kan også fremsette borgerlige rettskrav ved slik oversendelse.

Myndighet til å begjære påtale etter straffeloven § 79 fjerde ledd fremgår av delegeringsbestemmelser gitt i eller i medhold av vedlegg E,1 Delegering av Forsvarsdepartementets myndighet til å begjære påtale og fremsette borgerlige rettskrav på statens vegne.

For tjenestemenns underslag og andre vinningsforbrytelser rettet mot Forsvaret gjelder egne regler.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
1Vedlegget gjengis ikke her. Se delegeringsvedtak av 2. juni 1998 nr. 566.
43. Når saken haster kan henvendelse skje direkte til politi eller lensmann fra annet befal, som i så fall skal orientere foresatte så snart forholdene tillater det.
44. Ethvert befal plikter å ta de skritt som er nødvendige for å sikre bevis.

Til lovens § 11. 1

1I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til kapittel 3. Disiplinærorganene og deres kompetanse.

Til lovens § 12.

45. Refselsesmyndighet tilkommer befal som er beordret i tjenestestilling som kompanisjef eller tilsvarende eller høyere stilling, eller som følge av situasjonen må ivareta vedkommende sjefs fulle funksjoner.
46. Om tjenestestillinger tilsvarende kompanisjefs og høyere, se lovens § 13, jfr punktene 51 og 52.
47. Refselsesmyndighet følger kommandomyndighet og kan bare utøves overfor undergitt av den som er foresatt på det tidspunkt refselsen ilegges.
48. Enhver som er berettiget til å gi ordre som skal adlydes av en annen (den undergitte), er dennes foresatte. Dette gjelder også når personell er stilt under kommando utenfor egen avdeling.
49. Refselsesmyndigheten må utøves personlig. Den sjef som har refselsesmyndighet kan likevel la annet befal eller militærpoliti oppta avhør, innsamle opplysninger m v. Se om dette lovens § 17, med tilhørende punkter.

Til lovens § 13.

50. § 13 deler refselsesmyndigheten i to kompetansenivåer:
a)begrenset refselsesmyndighet er gitt kompanisjefs og tilsvarende kommando eller tjenestestilling
b)full refselsesmyndighet er gitt sjef med høyere kommando eller tjenestestilling.
51. Begrenset refselsesmyndighet på kompanisjefsnivået tillegges tjenestestilling som sjef for oppsatt avdeling, fartøy, fort, skvadron o l eller selvstendig forvaltningsenhet når stillingene er tillagt grad som kaptein, major/kaptein, kapteinløytnant, kaptein/løytnant eller tilsvarende grader:
-I Hæren skal dette være stillinger som kompanisjef (eskadronsjef, batterisjef) eller sjef for annen selvstendig avdeling.
-I Sjøforsvaret skal dette være stillinger som sjef for fartøy, fort, rekruttavdeling, kompani og andre tilsvarende stillinger.
-I Luftforsvaret skal dette være stillinger som sjef for skvadron, batteri og andre tilsvarende stillinger.
-I Heimevernet kan stillingen som områdesjef og avsnittssjef tillegges slik myndighet distriktsvis etter Forsvarssjefens nærmere bestemmelse.

Stilling som sjef for selvstendig forvaltningsenhet kan være stilling som sjef for magasin, arsenal, verksted, musikkorps eller tilsvarende stillinger.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
52. Følgende sjefer når deres stillinger er tillagt majors/tilsvarende eller høyere grad.
-Stillingen som Forsvarssjef, øverstkommanderende i landsdel, kommandør for land-, sjø- eller luftstridskreftene i landsdel, generalinspektør, sjef vernepliktsverket, samt sjef for distriktskommando, sjef for divisjon, sjef for forsvarsdistrikt/landforsvar, regiment, brigade, sjøforsvarsdistrikt og hovedflystasjon.
-Følgende sjefer når deres stillinger er tillagt majors eller orlogskapteins eller høyere grad:

Sjef for fellesinstitusjon, forvaltning, skole- og øvingsavdeling, -skole, annen oppsatt avdeling, (bataljon/ tilsvarende), oppsettende avdeling, orlogsstasjon, fartøysgruppe, fartøy, fort, stasjon, gruppe (på stasjoner), heimevernsdistrikt, administrasjonsavdelingen i Forsvarets overkommando og annen selvstendig enhet eller institusjon, sjef for militærmisjon, forsvarsattache, forbindelsesoffiser ved sivil institusjon, distriktsingeniør og sjef vernepliktsforvaltning.

53. For Forsvarsdepartementet samt de av Forsvarets fellesinstitusjoner og forvaltninger som har sivil ledelse, skal Forsvarssjefen bestemme hvem som skal være militær foresatt og utøve refselsesmyndighet over befal og menige som tjenestegjør der, og om vedkommende skal ha myndighet som kompanisjef eller høyere.

På tilsvarende måte skal Forsvarssjefen bestemme hvem som skal være militær foresatt og utøve refselsesmyndighet over befal og menige som tjenestegjør i offentlige eller private institusjoner utenfor Forsvaret.

54. Utøvelse av refselsesmyndighet over militært personell som tjenestegjør ved internasjonal enhet er regulert i lovens § 37.

Til lovens § 14.

55. Disiplinærsaken skal overlates til den høyere foresatte dersom den nærmeste foresatte er inhabil, jfr lovens § 16. Lovens § 14, tredje ledd om særlige grunner, tar sikte på andre tilfeller hvor det kan reises tvil om habiliteten. Som eksempel på slike forhold nevnes at det foreligger et særlig motsetningsforhold mellom den som skal refses og refsende sjef.
56. Foresatte kan ikke gi pålegg om å ilegge refselse eller om å anvende refselse av bestemt art eller størrelse. Han kan imidlertid avgjøre saken selv dersom han er uenig med lavere sjef om hvilken refselse som skal anvendes i en sak han er blitt kjent med, eller han av andre grunner ønsker å behandle en bestemt type saker.
57. Befal med refselsesmyndighet avgjør selv hvordan myndigheten skal brukes innenfor rammen av bestemmelsene.

Befalet skal selv vurdere bevisene og ta stilling til hvordan loven bør anvendes.

Befalet må være oppmerksom på at å unnlate å refse etter omstendighetene kan være straffbart, jfr militær straffelovs § 65 som lyder:

«Krigsmand som pligtstridig undlader at anmelde sine undergivnes straffbare Handlinger eller at udøve sin Disciplinærmyndighed straffes med Arrest eller med Fængsel indtil 3 Aar, men med Arrest eller med Hefte indtil 2 Maaneder, saafremt Undladelsen er skeet av Uagtsomhed.»

Til lovens § 15.

58. Den som har refselsesmyndighet kan alltid innhente råd i disiplinærsaker fra vedkommende førstekrigsadvokat eller krigsadvokat. Dersom avgjørelsen treffes av Forsvarssjefen eller generalinspektør kan råd innhentes fra Generaladvokaten. Refsende sjef skal imidlertid alltid forelegge saken for førstekrigsadvokat eller krigsadvokat, eventuelt Generaladvokaten, dersom vedkommende vil ilegge en refselse på mer enn 12 dagers arrest eller mer enn 15 dagers frihetsinnskrenkning.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
59. Når en sak forelegges Generaladvokaten, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat, gir denne råd om hvordan saken skal avgjøres. Den refsende sjef har likevel selvstendig ansvar for den avgjørelse som treffes.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
60. Dersom Generaladvokaten, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat samtykker, er det tilstrekkelig at en sak forelegges muntlig, eventuelt pr. telefon eller annet telekommunikasjonsmiddel. Det råd som da gis skal nedtegnes i saksdokumentene.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
61. Blir saken forelagt skriftlig må den ikke forsinkes unødig. Råd skal normalt være gitt innen 7 dager.
62. Selv om en sak etter reglene i lovens § 15 skal forelegges for Generaladvokaten, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat, kan dette unnlates når særlige grunner gjør det nødvendig. Særlige grunner foreligger når vesentlige disiplinære hensyn krever at det ilegges refselse straks. Saken skal da omgående sendes Generaladvokaten, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat til kontroll selv om refselsen er iverksatt, og det skal redegjøres for grunnen til at saken ikke ble forelagt på forhånd.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
63. Når grensen fastsatt i paragrafens annet ledd, 1 punktum overskrides uten at saken har vært fremlagt for militærjurist eller uten at det foreligger særlige grunner til å unnlate fremleggelse, er refselsen ugyldig for det overskytende antall dager.

Finner vedkommende militærjurist at særlige grunner ikke foreligger, sender han saken til refsende sjefs foresatte med sin tilråding.

Til kapittel 4. Saksbehandlingen.

Til lovens § 16.

64. I forbindelse med etterforskning gjelder reglene i lovens § 16 tilsvarende for personer i militærpolitiet som ikke er befal.
0Tilføyd ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
65. § 16 første ledd tar sikte på bestående ekteskap, forlovelse eller samboerforhold. Saken skal i så fall sendes frem til nærmeste foresatte til avgjørelse. Dette skal også gjøres når ekteskap er oppløst eller forlovelsen eller samboerforholdet er brutt eller det foreligger omstendigheter som gjør det utilrådelig at befalet selv behandler saken.

Fornærmet er den som gjennom den utførte handling er rammet som person og ikke som innehaver av tjenestestilling.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.

Til lovens § 17.

66. Sakens opplysninger omfatter sikring av bevis, innhenting av forklaring fra den forfølgningen er rettet mot (mistenkte) og eventuelle vitner, herunder fornærmede.
67. Den som utøver refselsesmyndighet har også plikt til å søke frembrakt opplysninger om formildende eller skjerpende omstendigheter som kan være av betydning for refselsesutmålingen.
Alminnelige regler om innhenting av forklaring
68. Forklaring som innhentes i disiplinærsak kan være muntlig eller skriftlig (egenrapport). Muntlig forklaring opptas/innhentes av den som har refselsesmyndighet eller den han bemyndiger. Er denne ikke militærpoliti skal vedkommende være befal og overordnet i forhold til den som avhøres. Muntlig forklaring skal straks nedtegnes av den som mottar forklaringen. I særlige tilfeller kan det søkes bistand hos politiet ved innhenting av forklaringer.
69. Når flere skal forklare seg, innhentes forklaring hos èn person om gangen. Det bør ikke gis adgang til å påhøre andres forklaring. Se for øvrig pkt 81 og 83.
70. Den som skal forklare seg skal gjøres kjent med hva saken gjelder, og om han avhøres som mistenkt eller vitne. Om retten til å nekte å forklare seg vises til punktene 80 og 91-93.

Ønsker ikke vedkommende å forklare seg skal dette anmerkes i avhørsblankett, eventuelt i merknad på refselsesblankett.

71. Vedkommende skal deretter oppfordres til å gi en sammenhengende forklaring om det han vet om saken. For ytterligere oppklaring kan særskilte spørsmål stilles. Når hensynet til etterforskningen krever det kan han eller hun forelegges hva andre har forklart.
72. Den som forklarer seg må spesielt oppfordres til å angi kilden for sine opplysninger.
73. Befal som opptar forklaring må opptre rolig og hensynsfullt og må ikke ved løfter, trusler, tvangsmidler eller uriktige opplysninger søke å få vedkommende til å forklare seg i en bestemt retning. Ledende spørsmål, dvs spørsmål som peker mot et bestemt svar, må ikke stilles.
74. Den nedskrevne forklaring skal leses opp for den avhørte til vedtakelse. Det skal fremgå av forklaringen at dette er gjort. Eventuelle rettelser og/eller tillegg skrives også ned og leses opp til vedtakelse. Deretter forelegges den endelige forklaring for avhørte til gjennomlesning og underskrift.
75. Det skal fremgå av rapporten når og hvor den ble innhentet. Klokkeslett for avhørets begynnelse og avslutning skal fremgå av rapporten.

Dersom avhøret varer flere timer, eller sakens art tilsier det, skal avhørsrapporten også inneholde opplysninger om avhørtes tilstand under avhøret og om han ble gitt sedvanlige måltider og hvile.

76. Rapporten skal underskrives av den som har opptatt forklaringen. Hans grad og tjenestestilling skal oppgis.
77. Rapport om avhør gis normalt på egen blankett.
Særskilt om avhør av mistenkte
78. Opplysning skal innhentes om fullt navn, fødselsnummer, militær grad, sivil stilling, bopel, inntekt og formue etter siste skatteligning, samlivsforhold, forsørgelsesbyrde, samt om mistenkte tidligere er refset eller straffet og i tilfelle når, hvorfor, og med hvilken reaksjon.
79. Den mistenkte skal gjøres kjent med hva han er mistenkt for, og skal deretter oppfordres til å avgi forklaring om dette forhold.
80. Den mistenkte skal gjøres oppmerksom på at han ikke er forpliktet til å avgi forklaring. Han skal samtidig gjøres oppmerksom på at saken vil måtte avgjøres på grunnlag av de øvrige opplysninger som er fremkommet dersom han unnlater å avgi forklaring.
81. Mistenkte skal også gjøres kjent med de opplysninger som foreligger i saken.

Videre skal mistenkte gjøres kjent med sin rett til bistand iht pkt 97-99. Hvis mistenkte er nektet bistand av forsvarer i disiplinærsak som senere blir forfulgt strafferettslig, skal vedkommende gjøres kjent med sin rett etter pkt. 99, 2. ledd og gis mulighet til å forklare seg på ny.

82. På samme måte må det avgjøres om og på hvilket tidspunkt i saksbehandlingen mistenkte skal få anledning til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, eventuelt ved utlevering av kopier.
83. Opplysninger behøver ikke gis når det av hensyn til mistenktes helseforhold eller når det av andre grunner er utilrådelig å gjøre det.
84. Er mistenkte villig til å forklare seg, oppfordres han til å gi en sannferdig og sammenhengende forklaring. Deretter kan særskilte spørsmål stilles. Han er heller ikke forpliktet til å svare på disse.
85. Dersom mistenkte tidligere har forklart seg i samme sak som vitne, skal han, om han blir mistenkt, gis anledning til å forklare seg på nytt. Alle forklaringer kan følge saken.
86. Når mistenkte vedgår at han har begått den handling avhøret gjelder skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til refselse eller straff.
87. Nekter mistenkte å ha begått handlingen eller vil han av andre grunner ikke erkjenne seg skyldig skal han foreholdes eventuelle øvrige opplysninger i saken, og spørres om han har ytterligere å anføre eller beviser som kan avkrefte mistanken.
88. Formelt avhør med nedtegning av forklaring kan unnlates ved mindre overtredelser eller forsømmelser hvor det ikke er tvil om saksforholdet og hvor mistenkte ikke krever å forklare seg når mistenkte erkjenner overfor refsende befal å ha begått handlingen.

Opplysninger om dette gis på refselsesordren.

89. Dersom det kan skje uten særlig ulempe eller kostnad og den mistenkte ønsker det skal han gis anledning til personlig å forklare seg for det befal som skal avgjøre saken.
Spesielle regler om avhør av vitner.
90. Et vitne skal spørres om fullt navn, alder, militær grad, sivil stilling og bopel, og om han er beslektet eller besvogret med mistenkte eller fornærmede eller står i noe avhengighetsforhold til noen av disse.
91. Militært personell er som vitne forpliktet til å avgi forklaring overfor sine militære foresatte. Dette gjelder likevel ikke dersom vitnet er mistenktes ektefelle, forlovede, samboer, fraskilte eller slektning i opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogret. Vitnet skal gjøres oppmerksom på retten til å nekte å avgi forklaring.
92. Vitnet har også rett til å nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i pkt 91, for straff, refselse eller tap av borgerlig aktelse. Vitnet skal gjøres oppmerksom på denne retten.
93. Andre vitner enn de som er nevnt i pkt 91 kan avhøres til oppklaring av saken, men har ingen plikt til å avgi forklaring for refselsesmyndigheten.
94. Vitne som forklarer seg skal gjøres oppmerksom på sin plikt til å fortelle sannheten og sin plikt til ikke å legge skjul på noe som kan tjene til å opplyse saken. Vitnet skal også gjøres oppmerksom på at det er straffbart å avgi falsk forklaring.
95. Det skal fremgå av den nedtegnede forklaring at vitnet er gjort oppmerksom på sine rettigheter etter punktene 91-93 og sitt straffansvar etter pkt 94.
96. Dersom det er en fornærmet i saken skal vedkommende spørres om han/hun begjærer mistenkte straffet.

Til lovens § 18.

97. Den som den mistenkte har valgt til å bistå seg, har rett til å være til stede under avhør som avholdes til oppklaring av saken, til å stille spørsmål til den som avhøres, til å begjære ytterligere bevisførsel og til å uttale seg om saken før avgjørelse treffes.
98. Mistenkte har ikke krav på å la seg bistå av andre enn dem som er nevnt i denne paragraf, og vedkommende person bør fortrinnsvis hentes fra egen avdeling eller eget tjenestested.
99. Dersom den refsende sjef finner det rimelig, og valget av bistandsperson ikke vesentlig forsinker saken, kan han bestemme at den mistenkte kan la seg bistå av andre enn dem som er nevnt i denne paragraf, og at utgiftene forbundet med valget skal dekkes av Forsvaret.

For tilfelle av at saken blir å forfølge strafferettslig, har mistenkte alltid rett til på egen bekostning å la seg bistå av forsvarer etter eget valg.

Den som er siktet for straffbar handling har etter straffeprosesslovens kap 9 rettigheter til forsvarer på det offentliges bekostning.

Til lovens § 19.

100. Det skriftlige vedtaket utstedes på blankett som vist i vedlegg og betegnes refselsesordre.

Vedtaket kan også skrives på datablankett forutsatt at denne inneholder de samme opplysninger som angitt i vedlegget.1

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
1Vedlegget gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Forsvarsdepartementet, Personell- og utviklingsavdelingen, Postboks 8126 Dep, 0032 Oslo, tlf. 23092021, faks 23092088.
101. Det skal fremgå av refselsesordren hvilken lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller ordre som anses overtrådt, men det kreves ikke at innholdet i vedkommende bestemmelse eller ordre gjengis. Eventuelt skal angis at refselsen gjelder overtredelse av militær skikk og orden.
102. Det skal videre gis en kort og nøyaktig beskrivelse av de faktiske forhold som refselsen bygger på.
103. Refselsesordren skal også gi opplysning om andre forhold av betydning for refselsesutmålingen, herunder om handlingen var forsettelig eller bare uaktsom, jfr lovens § 2, samt om slike forhold som omhandles i pkt 21.

Til lovens § 20.

104. Med mindre det dreier seg om simpel irettesettelse skal refselse vanligvis meddeles den refsede ved opplesning under oppstilling eller i nærvær av flere befal. Dersom refselsen gjelder forhold av særlig personlig art, eller opplesning av andre grunner vil være særlig lite hensynsfullt overfor refsede, skal opplesning unnlates og underretning gis i nærvær av flere befal som bestemt i pkt. 105. Etter opplesning leveres den refsede et eksemplar av refselsesordren.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
105. Underretning til den refsede kan også skje ved at et befal leverer den refsede et eksemplar av refselsesordren. Refselsesordren kan også leveres refsede ved militærpoliti, eller befal fra annen avdeling.
106. Kan et befal ikke møte den refsede personlig uten å foreta reise, kan refselsesordren sendes i rekommandert brev.
107. Er det grunn til å tro at ordren ikke vil kunne bli betryggende meddelt ved rekommandert brev, og personlig meddelelse ved et befal vil være forbundet med ulempe eller vesentlig utgifter for det offentlige, søkes politiets bistand.
108. Med mindre det dreier seg om en simpel irettesettelse, skal en refselse som er meddelt den refsede etter pkt 105 - 107 såvidt mulig kunngjøres for avdelingen.

Dersom refselsen gjelder forhold av særlig personlig art, eller kunngjøring av andre grunner vil være særlig lite hensynsfullt overfor refsede, skal kunngjøring unnlates.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
109. Den som meddeler ordren personlig til refsede, skal på blanketten bekrefte meddelelsen med underskrift og angi sted, dato og klokkeslett.
110. Blir en refselse opphevet eller omgjort etter lovens § 22, første ledd eller § 27, første ledd, eller av klagenemnda, skal avgjørelsen såvidt mulig meddeles refsede på samme måte som det opprinnelige vedtak.

Er refsede dimittert når en slik avgjørelse foreligger, skal den også kunngjøres for avdelingen når ordren tidligere er kunngjort for avdelingen.

111. Dersom forfølgning i disiplinærsak er iverksatt, men henlegges uten at refselse ilegges, skal også mistenkte underrettes. Det samme gjelder dersom forholdet blir anmeldt til påtalemyndigheten. Slik meddelelse skal gis av den myndighet som beslutter å henlegge/anmelde forholdet.

Til lovens § 21.

112. Opplysningene som etter paragrafen skal meddeles den refsede fremgår av refselsesordren.
113. Den som forkynner refselsen ved opplesning eller overlevering av refselsesordren, skal spørre om den refsede vedtar refselsen eller tar betenkningstid. Refsedes beslutning skal påføres refselsesordren.

En refselse som er vedtatt, kan iverksettes uten opphold.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
114. Betenkningstiden er 48 timer fra det tidspunkt refselsen forkynnes. Dersom refsede ikke påklager refselsen innen fristens utløp, kan refselsen iverksettes, jfr kap 9. Eventuell klage skal likevel sendes frem til klageinstansen selv om klagefristen er oversittet.
115. Den som mottar klage skal straks påføre den dato og klokkeslett for mottagelsen, samt erkjenne mottagelsen med navn, grad og tjenestestilling.

Til lovens § 22.

116. Den som har ilagt en refselse kan selv oppheve eller omgjøre den dersom det senere fremkommer nye opplysninger som viser at vedtaket er uriktig eller urimelig. Om melding til foresatte, se pkt 177.
117. Et vedtak kan vise seg å være uriktig av flere grunner. Det kan f eks komme frem opplysning som viser at den refsede ikke har begått den handling han er refset for, eller det kan også vise seg at det ikke passer å nytte den bestemmelse som er brukt på den handling som er utført. Det kan også komme frem opplysninger av betydning for utmåling av refselsen.
118. Dersom den refsede ved legeerklæring fra militærlege er erklært soningsudyktig kan refsende befal beslutte omgjøring av arrest til bot. Det samme gjelder dersom refsede er erklært soningsudyktig av annen lege og legeerklæringen er godkjent av militærlege.
119. Dersom nye opplysninger fører til at et refset forhold blir anmeldt til påtalemyndigheten, kan refsende befal beslutte at ilagt refselse skal omgjøres til en mildere reaksjon eller falle helt bort. Dersom påtalemyndigheten unnlater å reise straffesak, men omgjøring har funnet sted, avgjør Forsvarssjefen med bistand av Generaladvokaten om refselse/tilleggsrefselse skal ilegges. Slik refselse ilegges i tilfelle av Forsvarssjefen.
120. Det skal betydelig mer til for omgjøring av en refselse til skade for enn til gunst for refsede.
121. Når ilagt refselse omgjøres begynner ny betenkningstid på 48 timer å løpe etter reglene i pkt 114. Det gjelder også for omgjøring etter reglene i pkt 174 og 175. Adgangen til omgjøring etter denne lovs § 22, første og annet ledd, faller bort når refsede har påklaget vedtaket om refselse til høyere sjef.

Til kapittel 5. Klage til høyere myndighet.

Til lovens § 23.

122. Den refsede har èn klageinstans foruten klagenemnda. Er refselsen ilagt av Forsvarssjefen, er klagenemnda eneste klageinstans.
123. Klageinstans er refsende sjefs nærmeste foresatte i stilling tillagt grad oberst eller tilsvarende eller høyere.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
124. I Heimevernet er heimevernsdistriktssjefene klageinstans. For refselse ilagt av Heimevernsdistriktssjef er sjef Forsvarsdistrikt klageinstans.
125. Forsvarssjefen er klageinstans for refselser ilagt innen Forsvarets overkommando, i fellesinstitusjoner og forvaltninger, av sjefer for militærmisjoner, forsvarsattacheer, forbindelsesoffiserer ved sivile institusjoner og av norske offiserer tillagt refselsesmyndighet i allierte staber.

Til lovens § 24.

126. Skriftlig klage skal være undertegnet av den refsede og bør inneholde opplysning om hvilket refselsesvedtak det gjelder. Den bør angi hvorfor det klages og hvilken endring som ønskes.
127. Skriftlig klage leveres den foresatte innen fristens utløp. Dersom klagen ikke kan innleveres til noen foresatt, må den være avsendt innen fristens utløp.
128. En muntlig klage skal straks nedtegnes av den som mottar den. Den bør inneholde det som fremgår av pkt 126. Nedtegnelsen skal underskrives av klageren og den som har mottatt den.
129. Muntlig klage kan også fremsettes over telefon. Klagen skal da nedtegnes og leses tilbake.
130. Foresatt som mottar skriftlig eller muntlig klage skal gi påtegning som angitt i pkt 115. Synes fristen på 48 timer oversittet, skal den som mottar klagen søke å klarlegge årsaken og gi påtegning om det.
131. Klagen skal snarest leveres den sjef som ila refselsen. Denne kan ta klagen til følge etter lovens § 22 eller sende saken gjennom militærjurist som skal gi uttalelse, jfr pkt 134, til klageinstansen sammen med sakens dokumenter og andre relevante opplysninger. Dersom det foreligger opplysninger som ikke tidligere er gjort kjent for klageren, skal dette fremgå av sakens dokumenter.
132. Klagen sendes frem selv om fristen er oversittet. Klageinstansen avgjør om klagen likevel skal behandles jfr lovens § 24, tredje ledd. Dersom klagen avvises uten realitetsbehandling skal refsede straks underrettes.

Til lovens § 25.

133. Klageinstansen skal undersøke om de foreliggende opplysninger er tilstrekkelige. Om nødvendig skal klageinstansen sørge for å få saken ytterligere belyst før den tar standpunkt til klagen. Klageren (refsede) skal gjøres kjent med eventuelle nye opplysninger og gis anledning til å uttale seg om dem.
134. Før klageinstansen avgjør saken, skal det foreligge tilråding fra krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten.

Dersom vedkommende krigsadvokat eller førstekrigsadvokat har avgitt skriftlig eller muntlig uttalelse i saken tidligere, innhentes tilråding fra Generaladvokaten.

Klageinstansen har likevel selvstendig ansvar for den avgjørelse som treffes.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
135. Rådgiveren skal normalt sende saken til klageinstansen med sitt råd innen 7 dager.
136. Saksbehandlingsreglene i kapittel 4 gjelder tilsvarende.

Til lovens § 26.

137. Paragrafens første ledd gir hovedregelen. Unntak etter annet ledd kan gjøres av refsende sjef for refselse som går ut på frihetsinnskrenkning i inntil 7 dager, dersom særlige hensyn tilsier at refselsen bør sones uten opphold, eller utsettelse etter første ledd innebærer at refselsen ikke kan fullbyrdes. Vedtak om iverksettelse uten opphold skal begrunnes i refselsesordren.

Til lovens § 27

138. Avgjørelsen treffes etter følgende regler:
a.En ilagt refselse som finnes lovlig og passende, opprettholdes uforandret.
b.Finnes den uhjemlet eller er det begått grove saksbehandlingsfeil, skal den oppheves. Finnes den for streng, skal den nedsettes eller avgjøres ved et annet refselsesmiddel.
c.Finnes den åpenbart for mild, kan den skjerpes.
d.Klageinstansen kan også beslutte at saken skal oversendes påtalemyndigheten.

Opphevelse er ikke til hinder for at det senere ilegges ny refselse for det samme forhold, dersom hjemmelsmangelen eller saksbehandlingsfeilen avhjelpes.

139. Dersom klageinstansen beslutter å anmelde forholdet til påtalemyndigheten, skal den vurdere om refselsen skal oppheves jfr pkt 41.
140. For underretning om klageinstansens avgjørelse gjelder pkt 110 og 111 tilsvarende.
141. Klageinstansen skal begrunne sin avgjørelse, jfr pkt 138.
142. Samtidig med at refsede meddeles utfallet av klagen skal han gjøres kjent med adgangen til å bringe saken inn for klagenemnda. Han spørres om han vedtar avgjørelsen eller om han vil ha betenkningstid (se lovens § 30) eller om han straks vil bringe saken inn for klagenemnda.

Til kapittel 6. Klagenemnda.

Til lovens § 28. 1

1I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til lovens § 29.

143. Medlemmer og vararepresentanter til klagenemnda oppnevnes av Kongen. Befalsmedlemmet og dennes vararepresentanter oppnevnes etter forslag fra Forsvarssjefen. Det vernepliktige medlem med vararepresentanter oppnevnes etter forslag fra Landsutvalget for tillitsmenn.

Til lovens § 30.

144. Punktene 126-130 gjelder tilsvarende.
145. Klage til klagenemnda fremmes normalt gjennom første klageinstans som innhenter sakens dokumenter. Dersom klagen ikke tas til følge av første klageinstans, skal saken sendes med alle dokumenter direkte til nemnda. Pkt 132 skal gjelde tilsvarende.

Til lovens § 31. 1

1.I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til lovens § 32. 1

1.I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til lovens § 33.

146. Punkt 133 gjelder tilsvarende så langt det passer. Fremkommer nye opplysninger som antas å ha betydning for hvorvidt det bør refses, eller for refselsesutmålingen, kan uttalelse innhentes fra refsende sjef eller første klageinstans om deres standpunkt til refselsen i lys av de nye opplysninger.

Til lovens § 34.

147. Bestemmelsene i kapittel 4 gjelder tilsvarende så langt de passer.
148. Dersom det opptrer militærjurist på Forsvarets vegne bør klagenemnda oppnevne advokat på det offentliges bekostning til å bistå klageren.

Til lovens § 35.

149. Dersom refsende sjef eller høyere foresatt ønsker å endre refselsen etter at den er tatt under klagebehandling, fatter ikke klagenemnda realitetsvedtak. Saken sendes i så fall tilbake slik at det kan fattes et nytt refselsesvedtak som i sin tur vil kunne påklages. Se også pkt 76.

Til kapittel 7. Domstolsprøvning.

Til lovens § 36.

150. I underretningen om vedtaket gjort i klagesak, skal klagenemda gi opplysning om adgangen til å reise søksmål, om hvordan den refsede i så fall skal forholde seg, og om at søksmål må reises innen 2 måneder etter at den refsede fikk underretning om avgjørelsen og om fristen til å reise søksmål.

Ved søksmål etter tvistemålslovens kap 30 er det bare lovligheten av refselsesvedtaket som kan prøves. Refselsesutmålingen og valg av refselsesmiddel kan ikke omgjøres av domstolene.

Søksmål har ikke oppsettende virkning for fullføring av refselsen.

Til kapittel 8. Norsk personell som tjenestegjør ved internasjonal enhet.

Til lovens § 37.

151. Utøvelsen av disiplinærmyndighet overfor norsk militært personell i alliert eller annen internasjonal tjeneste er et nasjonalt ansvar og myndigheten skal tilligge norske sjefer.
152. Forsvarsdepartementet bemyndiges til, med de begrensninger som er nevnt i paragrafens annet ledd, å gi nærmere bestemmelser om hvordan reglementet skal praktiseres i de aktuelle tjenestesituasjoner.
153. (Opphevet ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153).

Til kapittel 9. Iverksetting av refselse.

Til lovens § 38.

154. Den refsedes nærmeste foresatte med refselsesmyndighet skal sørge for at refselsen blir iverksatt uten unødig opphold når den er endelig avgjort, eller besluttet iverksatt i medhold av denne lovs § 26 annet ledd, jfr pkt 137. Se også pkt 168.
155. Dersom iverksetting uten opphold vil være til skade for opplæringen eller til annen ulempe for tjenesten, kan den utsettes. Iverksetting kan også utsettes dersom den refsede antas å ville foretrekke soning av refselsen fremfor annen tjeneste som forestår, eller under de forhold som loven ellers tilsier.
156. Soning av arrest etter endt tjeneste bør såvidt mulig unngås, med mindre refselsen er ilagt under kortvarige øvelser eller refselsen er ilagt i utlandet og særlige grunner taler for slik utsettelse. Slik soning skal ikke overstige 20 dager.

Refselse skal ikke iverksettes overfor personer som er strøket i de militære ruller.

157. Beslutning om utsettelse tas av den refsedes nærmeste foresatte med refselsesmyndighet eller av høyere foresatt. Unntaksvis, når det haster, kan foreløpig utsettelse besluttes av en lavere foresatt, som snarest skal innhente nærmere bestemmelse fra kompetent sjef.

Til lovens § 39.

158. Refselse på arrest skal utholdes i militært arrestlokale. Dersom egnet lokale ikke finnes på tjenestestedet, må iverksettingen utsettes og/eller refselsen fullbyrdes et annet sted. Hvis situasjonen gjør det nødvendig kan et improvisert lokale benyttes. Slikt arrestlokale skal alltid godkjennes av sjef som er klagemyndighet jfr punktene 123 og 124.
159. Den refsede skal tas ut til tjeneste hver virkedag, og skal om mulig følge den ordinære tjenesten ved sin enhet. Hvor dette ikke er mulig skal refsede tas ut til forefallende arbeid. Tjenesten må ikke ha karakter av straffearbeid.
a.På lørdager og tilsvarende skal arrestanten tas ut av arresten minst en økt hvis han ønsker det.
b.På søn- og helligdager skal han gis anledning til å gå i kirke/tilsvarende.
c.Når arresten avbrytes på grunn av pålagt tjeneste, blir det uten innflytelse på beregningen av arresttiden for så vidt avbrytelsen ikke i sammenheng varer lenger enn 12 timer. Hvis den varer lenger, medregnes ingen del av avbrytelsen til arresttiden.
d.Er arrestanten som syk blitt innlagt på sykehus etter å ha påbegynt soningen, medregnes den tid han oppholder seg der til arresttiden, hvis han ikke selv har forvoldt eller foregitt sykdommen for å unndra seg arresten.
e.Det gis normalt ikke permisjon under arrest med unntak av velferdspermisjon klasse A, som beskrevet i permisjonsdirektivet. Permisjon ut over 3 dager fører til forlengelse av arresttiden tilsvarende.
160. Militært arrestlokale skal innredes og utstyres slik at det svarer til de krav som er fastsatt i gjeldende byggeforskrifter for militære arrestlokaler.
161. Dersom refsede ikke er i tjeneste gjelder følgende:
a.Pålegg om å fremstille seg for arrest kan gis ved rekommandert brev eller ved personlig overlevering fra befal eller militærpoliti.
b.Møter ikke refsede i henhold til pålegget, kan han hentes av befal, militærpoliti eller av politi.
c.Refsede tilkommer reisegodtgjøring til og fra arreststedet. Han skal i innkallingen gjøres oppmerksom på dette og hvordan han skal forholde seg.
d.Utskrevne vernepliktige mannskaper tilkommer forsørger- og botillegg etter Fredsregulativet Del I, kapittel 3. Tjenestetillegg tilstås ikke den som soner arrest som straff.
e.Befal tilkommer ikke lønn jfr. Fredsregulativet del II punkt 1.23.1.
162. Bestemmelsene om foreløpig arrest i lov om politimyndighet i det militære forsvar § 3 og § 4 gjelder også overfor personer som skal sone, eller soner arrest som refselse.
163. Hvis det er grunn til å anta at arrestanten ikke er soningsdyktig skal han fremstilles for militærlege.
164. Nærmere regler om utholdelse av arrest er fastsatt i Militært arrestreglement, se Del B.

Til lovens § 40.

165. Boten skal innfordres av den refsedes militære avdeling, og kan skje ved trekk i lønn eller tjenestetillegg.

Beløpene regnskapsføres i Forsvaret.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
166. Dersom bot skal inndrives etter denne lovs § 40, tredje ledd, sendes begjæring om slik bistand til Statens Innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana. Sammen med begjæringen sendes også kopi av refselsesordren og opplysning om hvordan det skal forholdes dersom den subsidiære arrest må settes i verk.
167. Bot innfordret av SI sendes Forsvaret til regnskapsføring.
168. Subsidiær arrest trer i stedet for boten i den utstrekning denne ikke er betalt/inndrevet innen 4 måneder etter at endelig vedtak om refselse er gjort kjent for den refsede.

Personell som er gitt utsettelse i medhold av lov om fritaking for militærtjeneste av 19 mars 1965 nr. 3 § 9, skal ikke innkalles til soning av subsidiær arrest.

Til lovens § 41.

169. Bestemmelser om iverksetting av refselse treffes normalt av nærmeste foresatte med refselsesmyndighet Det gjelder også når refselsen har vært påklaget. Er den refsede i mellomtiden overført til en annen enhet, skal nærmeste foresatte med refselsesmyndighet iverksette refselsen. Se også punkt 154.

Til lovens § 42.

170. Når en refselse blir opphevet, skal det i meddelelsen til den refsede opplyses om dennes mulige rett eller adgang til å få erstatning. Det skal opplyses at kravet skal fremsettes gjennom vedkommendes avdeling, men stiles til Forsvarsdepartementet.
171. Selv om ikke erstatning gis, kan den refsede i særlige tilfelle gis hel eller delvis dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å ivareta dennes interesser i tilknytning til erstatningskravet dersom det anses rimelig.

Til kapittel 10. Tilsyn med utøvelsen av refselsesmyndighet.

Til lovens § 43.

172. Formålet med tilsynsplikten er å sikre ensartet og forsvarlig utøvelse av refselsesmyndigheten. Foresatt sjef skal gi undergitte sjefer med refselsesmyndighet slik veiledning som tilsynet gir grunn til, med de begrensninger som følger av denne lovs § 14, første ledd.
173. Senest en uke etter månedens utløp sendes ett eksemplar av avdelingens refselsesordre tjenestevei til nærmeste foresatte sjef i stilling tillagt grad oberst eller tilsvarende eller høyere.

Denne forelegger uten opphold kontrolleksemplarene fra underlagte ledd samt de refselser han selv har ilagt, for vedkommende krigsadvokat, jfr. lovens § 44.

Krigsadvokatens eller førstekrigsadvokatens uttalelse bør foreligge innen 14 dager.

Sjef Vernepliktsverket og sjef heimevernsdistrikt sender sine kontrolleksemplarer direkte til krigsadvokat eller førstekrigsadvokat.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
174. Enhver sjef kan i forbindelse med fremsendelse til kontroll oppheve, omgjøre eller nedsette refselsen. Før refselsen oppheves eller omgjøres må det foreligge uttalelse fra krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller fra Generaladvokaten.

Ved nedsettelse er slik uttalelse ikke påkrevet. Som nedsettelse regnes reduksjon av utmålingen innen samme refselsesmiddel, at arrest erstattes med frihetsinnskrenkning av samme eller kortere varighet eller at irettesettelse trer i stedet for annet refselsesmiddel.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
175. Den sjef som er nevnt i pkt. 173 kan beslutte oversendelse av saken til Generaladvokaten, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat med sikte på straffeforfølgning.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
176. Den sjef som er nevnt i pkt. 173 sender månedens kontrolleksemplarer med alle merknader samlet direkte til Generaladvokaten som uten ugrunnet opphold sender dem med sin uttalelse til de respektive generalinspektører, og skal spesielt opplyse om hvilke tiltak som er iverksatt, etter lovens § 43 annet, tredje og fjerde ledd.

Refselse ilagt ved fellesinstitusjoner og integrerte staber ekspederes fra Generaladvokaten til Forsvarssjefen. Forsvarssjefen kan delegere utøvelsen av tilsyn etter dette ledd til stabssjefen i Forsvarets overkommando.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
177. Endringer etter lovens § 22 og § 43 skal fremgå av kontrolleksemplaret eller av særskilt melding.
178. Generalinspektørene returnerer kontrolleksemplarene med sin uttalelse vanlig tjenestevei til vedkommende avdeling. Tiltak etter paragrafens tredje og fjerde ledd behandles som egen sak og meddeles klageinstansen direkte.
179. Sjef på høyere kommandotrinn og militærjurist kan når som helst kreve å få refselsessaken til kontroll.

Til kapittel 11. Generaladvokaten og krigsadvokatene.

Til lovens § 44.

180. Under den månedlige kontroll forelegges refselsesordrene for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten til uttalelse, jf. lovens § 15.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.

Til lovens § 45. 1

1.I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til lovens § 46. 1

1.I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til kapittel 12. Krigstidsbestemmelser.

Til lovens § 47.

181. Krigstidsbestemmelsene kommer til anvendelse i følgende tilfelle:
a)Når riket er i krig, herunder at krigserklæring er avgitt eller mottatt, eller at riket er utsatt for væpnet angrep.
b)Når krig truer, for de avdelinger som er satt på krigsfot i beredskapsøyemed, samt for øvrig så langt reglene om militær rettergang i krigstid er gitt anvendelse etter bestemmelsene av Kongen i henhold til straffeprosessloven § 463 fjerde ledd.
c)For norske deltakere i internasjonale fredsoperasjoner så langt dette er bestemt av Kongen i henhold til straffeprosessloven § 463 femte ledd.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
182. Militær straffelov av 22 mai 1902 nr 13 § 9 lyder:

«Efter denne lov straffes, forsåvidt intet annet uttrykkelig er bestemt eller fremgår av sammenhengen

1.alle ved rikets vebnede makt ansatte eller dertil hørende personer med undtagelse av de ved utskrivningsvesenet ansatte tjenestemenn;
2.medfarende på skib, når skibet er på sjøtokt, samt i krigstid enn videre:
3.enhver, som i hvilkensomhelst egenskap gjør tjeneste ved den vebnede makt eller følger avdeling av samme;
4.krigsfanger, som står under militær bevoktning;
5.enhver som gjør seg skyldig i overtredelse §§ 81a, 94 eller 108, eller som på krigsskueplassen gjør seg skyldig i forbrytelse mot §§ 80, 81, 82-86, 91-93, 101-105 og 107.»

Enhver som kommer inn under noen av punktene 1 - 5 ovenfor, kan refses disiplinært. For personer som utelukkende kommer inn under pkt. 5, anvendes disiplinær refselse kun unntaksvis.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
183. Disiplinærsaker behandles etter krigstidsbestemmelsene som i fredstid, med følgende unntak:
a)Arrest kan ilegges med inntil 60 dager. Kompanisjef har kompetanse til å ilegge inntil 36 dagers arrest.
b)Arrest over 30 dager kan ikke ilegges uten at saken har vært lagt frem for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten.
c)Første klageinstans er refsende sjefs nærmeste foresatte. Klagen legges frem for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten dersom den sjef som skal avgjøre klagen finner saken særlig tvilsom eller det ellers antas å være særlig grunn til det, samt ved klage til høyere sjef.
d)Klage har bare oppsettende virkning på iverksettelsen dersom den som har ilagt refselsen eller høyere myndighet beslutter det. Oppsettende virkning bør innrømmes dersom saken finnes særlig tvilsom og refselsesmiddelet er arrest. Med oppsettende virkning menes at iverksettelsen utsettes.
e)Refselse på arrest eller bot kan påklages videre til nærmeste foresatte sjef i stilling tillagt grad oberst eller tilsvarende eller høyere.
f)Refselse på arrest kan fullbyrdes i borgerlig fengsel når refsede samtykker og praktiske hensyn krever det. Hvis militært arrestlokale ikke er tilgjengelig, kan improvisert lokale benyttes. Slikt lokale skal godkjennes av bataljonssjef eller tilsvarende eller høyere.
0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.

Til kapittel 13. Andre bestemmelser.

Til lovens § 48.

184. Konvensjonens artikler 89, 90 og 96 lyder:

«Art 89:

Følgende disiplinærstraffer skal være anvendelige på krigsfanger:

1.Bot på inntil femti prosent av det lønnsforskudd eller den arbeidsgodtgjørelse som er fastsatt i artiklene 60 og 62 for et tidsrom som ikke må overstige tretti dager.
2.Oppheving av fordeler tilstått i tillegg til den behandling som denne konvensjon fastsetter.
3.Pliktarbeid som ikke må overstige to timer hver dag.
4.Arrest.

Den under 3 nevnte straff kan imidlertid ikke anvendes overfor offiserer. Disiplinærstraffene må ikke i noen tilfelle være umenneskelige, brutale eller farlige for krigsfangenes helbred.

Art 90:

En enkelt straffs varighet må aldri overstige tretti dager. I tilfelle av disiplinær forseelse, skal den tid som er tilbrakt i varetektsarrest før rettsmøtet eller domsavsigelsen bli trukket fra den idømte straff. Det maksimum på tretti dager som her er fastsatt, kan ikke overskrides, selv om en krigsfange skulle ha å svare disiplinært for flere handlinger på det tidspunkt, da det blir tatt standpunkt til hans sak, enten disse handlinger henger sammen eller ikke. Det må ikke gå mer enn en måned mellom ileggelsen av disiplinærstraffen og soningen av den. Hvis en krigsfange skulle bli ilagt en ny disiplinærstraff, skal det gå minst tre dager mellom soningen av hver enkelt av straffene så fremt varigheten av en av dem er ti dager eller mer.

Art 96:

Handlinger som er forseelser mot disiplinen skal omgående etterforskes. Under forbehold av domstolenes og de overordnede militære myndigheters kompetanse, kan disiplinærstraffer bare ilegges av en offiser som har disiplinærmyndighet i egenskap av leirkommandant eller av en ansvarlig offiser som opptrer i hans sted og som han har delegert sin disiplinærmyndighet til. Ikke i noe tilfelle kan denne myndighet delegeres til en krigsfange eller utøves av en krigsfange. Før en disiplinærstraff ilegges, skal den tiltalte krigsfange få nøyaktig beskjed om hvilke handlinger han er tiltalt for. Han skal bli satt i stand til å forklare sin atferd og forsvare seg. Han skal få adgang til å føre vitner og, om nødvendig, få hjelp av en kvalifisert tolk. Avgjørelsen skal meddeles krigsfangen og tillitsmannen. Leirkommandanten skal føre register over de ilagte disiplinærstraffer, dette register skal beskyttermaktens representanter ha adgang til.»

185. Før refselsessak avgjøres, skal saken etterforskes. Krigsfange har krav på tolk. Han har ikke plikt til å gi andre opplysninger enn navn, grad, fødselsdato og militært nummer. Refselse mot krigsfange ilegges av leirkommandanten. Refselsen kan påklages til leirkommandantens nærmeste foresatte sjef.

Saksbehandlingsreglene i kap 4 gjelder så langt de passer.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.
186. Refselse ilagt av leirkommandant eller ansvarlig offiser som nevnt i konvensjonens artikkel 96 kan påklages til dennes nærmeste foresatte.
187. Adgang til å iverksette refselse faller bort en måned etter at refselsesvedtaket er blitt endelig. Hvis det ilegges en ny refselse, skal det gå minst tre dager mellom soningen av hver enkelt av refselsene såfremt varigheten av en av dem er ti dager eller mer.

Kontroll med disiplinærmyndighetens utøvelse skjer ved at foresatt sjef eller militærjurist kan kreve seg forelagt de førte registere og saksdokumentene.

0Endret ved forskrift 14 feb 2003 nr. 153.

Til lovens § 49. 1

1I disiplinærreglementet er det her bare gjengitt lovparagrafens tekst.

Til lovens § 50.

188. Forsvarsdepartementet bemyndiges til å foreta mindre endringer i dette reglement.

Til lovens § 51.

189. Ved kgl res av 20 mai 1988 er lovene
-om militær disiplinærmyndighet, og
-om politimyndighet i det militære forsvar

besluttet satt i kraft fra 1 januar 1989.  

Del B. Militært arrestreglement.

1. Refset som er i tjeneste skal møte til soning av arrest i det antrekk og medbringende utstyr som er fastsatt av leirkommandant/plasskommandant.
2. Refset som ikke er i tjeneste skal ha med seg toalettsaker. Har han utlevert uniform, skal han ha den med. I motsatt fall skal han få utlevert uniform ved den avdeling hvor arresten skal sones. I arresten skal han bære antrekk som fastsatt av leirkommandant/plasskommandant.
3. Arrestanten skal fremvise det han vil ha med i cellen. Dersom det finnes påkrevet, kan gjenstander som arrestanten kan skade seg selv eller andre med beslaglegges. I tvilstilfelle, eller når arrestanten forlanger det, forelegges saken for daghavende offiser. Det som avleveres skal føres på liste som skal underskrives av arrestanten og ansvarlig befalingsmann.
4. I cellen skal arrestant som er i tjeneste ha med seg dagseddel/ukeprogram for tjeneste som forestår.
5. Arrestanten gis anledning til lesning. Han kan selv skaffe seg bøker, tidsskrifter og aviser. Ønsker han å beskjeftige seg med arbeid som ikke strider mot god orden i arresten, skal han ha adgang til det, og det bør såvidt mulig skaffes ham slik beskjeftigelse.
6. Det er ikke anledning til å medbringe fjernsynsapparat, kasett-/platespiller eller musikkinstrumenter. Bilder kan medbringes til arrestlokalet og henges opp/plasseres på utpekt plass.
7. Arrestant som ikke er i tjeneste eller som ikke soner arrest ved egen avdeling, skal få utlevert sengetøy ved den avdeling hvor arresten sones.
8. Arrest sones så vidt mulig i enerom og celledøren skal være stengt.
9. Arrestant som soner ved egen avdeling tas ut for å delta i sin avdelings programmerte tjeneste.
10. Arrestant som soner ved fremmed avdeling, eller etter endt tjeneste, skal tas ut til forefallende arbeid eller liknende, jfr pkt 159 i Disiplinærreglementet.
11. Arrestanten skal hver dag gis adgang til personlig hygiene. Arrestanter som ikke tas ut til tjeneste/arbeid skal under iakttagelse av behørige sikkerhetsforanstaltninger, så vidt mulig gis en times bevegelse i friluft. Bading (dusj) kan gjennomføres i luftetiden.
12. Røyking på cellen er ikke tillatt.
13. Arrestanten kan benytte sengen til hvile også om dagen.
14. Arrestant skal gis adgang til innkjøp fra kantineutsalg.
15. Arrestanten gis militær forpleining og skal innta sine måltider i cellen dersom han ikke er tatt ut i tjeneste. Arrestant som tas ut til full dags tjeneste, slippes ut av arresten umiddelbart etter reveljen. Det skal gis rimelig tid til både personlig hygiene og bespisning før arrestanten vender tilbake til arresten. Vedkommende avdeling må påse at han melder seg tilbake til arresten.
16. Arrestanten kan sende og motta post. Han kan gis adgang til å bruke telefon når velferdshensyn tilsier det.
17. Når tjenestlige hensyn ikke er til hinder for det, kan arrestanten til bestemte tider motta besøk som er forenlig med god orden og ikke volder fare for sikkerheten.
18. Den som bestyrer arrestlokalet og hans foresatte har rett til å inspisere arrestanten. Ved inspeksjon skal arrestanten innta grunnstilling. Ved første gangs inspeksjon av en foresatt skal arrestanten melde sitt nr og navn og hvilken avdeling han tilhører.
19. Lyset i cellen tennes ved revelje og slukkes senest 15 min etter rosignal.
20. Dersom arrestanten ber om det, skal avdelingens feltprest budsendes. Feltpresten kan for øvrig når som helst besøke en arrestant. Arrestanten avgjør selv om han vil motta besøk.
21. Innenfor rammen av dette reglement kan leirkommandant/plasskommandant (tilsvarende) gi utfyllende bestemmelser, herunder når arrestanten skal ledsages av vakt ved lufting o l.
22. Ansvarlig befalingsmann kan midlertidig gjøre unntak fra dette reglement når det er fare for at arrestanten kan skade seg selv eller andre. Det skal straks protokolleres hvilke unntak som er gjort, og det skal gis en nøyaktig begrunnelse. Gjenpart/avskrift av rapporten skal vedlegges refselsessakens dokumenter.
23. Forsvarsdepartementet bemyndiges til å foreta mindre endringer i denne forskrift om disiplinærreglement for forsvaret og militært arrestreglement. Forskriften trer i kraft 1. januar 1989. Tidligere disiplinærreglement av 1. desember 1922 med senere endringer settes ut av kraft fra samme dato.