Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)

DatoFOR-1989-07-14-562
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 1989 699
Ikrafttredelse01.10.1989
Sist endretFOR-2013-02-15-175 fra 16.03.2013
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1967-02-10-§27a, LOV-1976-12-17-100-§3a, LOV-1988-05-13-26-§4, LOV-1988-05-13-26-§5, LOV-1988-05-13-26-§16, LOV-1988-05-13-26-§19, LOV-1988-05-13-26-§20, LOV-1988-05-13-26-§23
Kunngjort
Rettet23.10.2013 (EØS-henvisningsfeltet oppdatert)
KorttittelInkassoforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. av 14. juli 1989 i medhold av lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 4, § 5, § 16 annet ledd, § 19, § 20 og § 23 annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Tilføyd hjemmel: Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012), vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF) og vedlegg XII nr. 2 (direktiv 2011/7/EU).
Endringer: Endret ved forskrifter 24 aug 1990 nr. 690, 4 des 1992 nr. 900, 19 nov 1993 nr. 1037, 20 des 1996 nr. 1166, 1 feb 2002 nr. 97 (som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180), 9 mai 2003 nr. 554, 16 des 2005 nr. 1522, 27 jan 2006 nr. 98, 4 sep 2009 nr. 1151, 18 des 2009 nr. 1726, 29 jan 2010 nr. 78, 4 feb 2011 nr. 112, 7 des 2011 nr. 1205, 15 feb 2013 nr. 175.
Rettelser: 23.10.2013 (EØS-henvisningsfeltet oppdatert).

Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning.

§ 1-1.Innledning

En fordringshaver som etter inkassoloven § 17 og § 18 har krav på erstatning av en skyldner, kan kreve erstatning i samsvar med § 1-2 til § 1-4 uten hensyn til de faktiske kostnader.

En fordringshaver som har hatt faktiske kostnader som ikke dekkes av den erstatning vedkommende kan kreve etter § 1-2 til § 1-4, kan i stedet kreve sine faktiske kostnader erstattet så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

Inkassosatsen er for år 2002 kr 520. Justisdepartementet justerer satsen årlig1 i henhold til utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Beløpet avrundes til nærmeste tikrone.

0Endret ved forskrift 1 feb 2002 nr. 97, som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002).
1Ifølge forskrift 13 des 2002 nr. 1641 er inkassosatsen fra 1 jan 2003 på 530 kroner, fra 1 jan 2005 på 540 kroner, fra 1 jan 2006 på 550 kroner, fra 1 jan 2007 på 560 kroner, fra 1 jan 2008 på 570 kroner, fra 1 jan 2009 på 590 kroner, fra 1 jan 2010 på 600 kroner, fra 1 jan 2011 på 610 kroner, fra 1 jan 2012 på 620 kroner, fra 1 jan 2013 på 630 kroner, fra 1 jan 2014 på 640 kroner, fra 1 jan 2015 på 650 kroner, fra 1 jan 2016 på 670 kroner, Lovdatas anm.
§ 1-2.Gebyrmessig erstatning for varsler

For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av inkassosatsen.

For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av inkassosatsen.

For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tideler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.

Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes.

0Endret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1166 (i kraft 1 jan 1997), 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002).
§ 1-3.Flere varsler

I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring eller for en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både en purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. § 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

§ 1-4.Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat

Når en advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at:

a)fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf. § 1-3, og
b)skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf. tredje ledd, med mer enn 14 dager.

Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd: 

for krav t.o.m. kr2 5000,5ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr10 0001ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr50 0002ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr250 0004ganger inkassosatsen
for krav over kr250 0008ganger inkassosatsen

I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold.

Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn.

Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunkt hovedkravet dekkes.

0Endret ved forskrift 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), forskrift 16 des 2005 nr. 1522 (i kraft 1 jan 2006, men gjelder ikke for eksigible gjeldsbrev utstedt før 1 jan 2006), forskrifter 27 jan 2006 nr. 98, 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere).
§ 1-5.Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet her gjelder § 2-6.

0Tilføyd ved forskrift 15 feb 2013 nr. 175 (i kraft 16 mars 2013).

Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader.

§ 2-1.Innledning

En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6. Inkassosatsen etter forskriften her fastsettes årlig av Justisdepartementet etter § 1-1 tredje ledd.

De maksimale beløpssatsene i § 2-2 og § 2-3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 halvannen ganger satsene i forbrukerforhold.

0Endret ved forskrift 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft 1 mars 2002), forskrifter 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010), 15 feb 2013 nr. 175 (i kraft 16 mars 2013).
§ 2-2.Maksimalsatser for enkle saker

Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav:

for krav t.o.m. kr2 5000,5ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr10 0001ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr50 0002ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr250 0004ganger inkassosatsen
for krav over kr250 0008ganger inkassosatsen

Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.

Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes.

0Endret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 9 mai 2003 nr. 554 (i kraft 1 juli 2003), 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere).
§ 2-3.Maksimalsatser for tyngre saker

Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav:

for krav t.o.m. kr2 5001ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr10 0002ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr50 0004ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr250 0008ganger inkassosatsen
for krav over kr250 00016ganger inkassosatsen

Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

0Endret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 9 mai 2003 nr. 554 (i kraft 1 juli 2003), 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere. Endringen av første ledd antatt å bare gjelde første punktum, Lovdatas anm.).
§ 2-4.Forhøyelse av maksimalsatsene i enkelte tilfeller

Maksimalsatsene etter § 2-2 og § 2-3 forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken.

Maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63.

0Endret ved forskrifter 4. des 1992 nr. 900, 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 27 jan 2006 nr. 98.
§ 2-5.Erstatning for faktiske kostnader

Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter § 2-2 til § 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i § 2-2 til § 2-4 så langt inkassoloven § 17 og § 18 gir rett til det.

Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader.

Erstatningskrav utover § 2-2 til § 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren.

§ 2-6.Fradrag for kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.

Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.

0Tilføyd ved forskrift 15 feb 2013 nr. 175 (i kraft 16 mars 2013).

Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse.

§ 3-1.Innledning

Inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven § 5, skal før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår sørge for at sikkerhet er stilt i samsvar med § 3-2 til § 3-5.

§ 3-2.Sikkerhetens form

Sikkerheten stilles ved at det hos Finanstilsynet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, (sikkerhetstilleren). I erklæringen skal sikkerhetstilleren påta seg å innestå for oppfyllelse av inkassatorens ansvar som nevnt i § 3-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-4, på vilkår som nevnt i § 3-5. I stedet for et nærmere beløp kan det i erklæringen angis at sikkerhetstilleren innestår for ansvaret innenfor den ramme som til enhver tid følger av § 3-4, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp.

Finanstilsynet kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 3-3.Hva sikkerheten dekker

Sikkerheten dekker ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten i den perioden sikkerheten gjelder for.

§ 3-4.Sikkerhetens størrelse

For ethvert tidspunkt den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving rapporteres til Finanstilsynet etter bestemmelse gitt i medhold av finanstilsynsloven, skal sikkerheten minst være lik 1/40 av fordringsmassen og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler). Sikkerheten skal likevel alltid minst være lik 2.500.000 kroner. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første og annet punktum.

Dersom sikkerheten for et rapporteringstidspunkt ikke er minst lik 1/40 av den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving, og minst lik det dobbelte av summen av klientmidler, må sikkerheten bringes i samsvar med kravene i første ledd innen to måneder regnet fra rapporteringstidspunktet. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette kortere frist.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom utbetaling fra sikkerhetstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første ledd.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 7 des 2011 nr. 1205.
§ 3-5.Nærmere krav til sikkerheten

Skadelidte fordringshavere og skyldnere kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren.

Sikkerhetstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser inkassatoren selv har i forholdet til skadelidte.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet.

Sikkerhetstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Påberoper sikkerhetstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløp overfor alle skadelidte.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler

§ 4-1.Inkassators behandling av klientmidler

En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler.

Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler.

Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes «klientkonto». Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn.

En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Finanstilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen.

Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil.

Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen.

Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 4-2.Renter av klientmidler

Hvis ikke noe annet er avtalt, skal renter som er opptjent på en klientkonto for en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, tilfalle klientene. Inkassatoren plikter likevel ikke å utbetale rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Paragrafen her kan fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

§ 4-3.Inkassovirksomhet i medhold av advokatbevilling

Om behandlingen av klientmidler og om renter av klientmidler ved inkassovirksomhet som drives i medhold av advokatbevilling, gjelder forskrift 18. desember 1992 nr. 1091 om advokaters behandling av betrodde midler og om tilsyn med advokaters virksomhet m v § 5 til § 9.

Kapittel 5. Behandling av søknader om inkassobevilling

0Overskriften endret ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 5-1.Bevillingsgebyr

For tildeling av inkassobevilling etter inkassoloven § 5 betales et saksbehandlingsgebyr på fire ganger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

§ 5-2.Saksbehandlingsfrist

For søknad om inkassobevilling etter inkassoloven § 5 er saksbehandlingsfristen tre måneder, jf. tjenesteloven § 11 første ledd.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om inkassobevilling.

0Tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.

Kapittel 6. Midlertidig utøvelse av inkassovirksomhet

0Kapittel 6 tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 6-1.Unntak fra krav om foretaksregistrering og inkassobevilling ved midlertidig utøvelse av inkassovirksomhet i Norge

Kravene til foretaksregistrering og inkassobevilling etter inkassoloven § 4 første ledd gjelder ikke for en inkassator som midlertidig og leilighetsvis inndriver forfalte pengekrav for andre dersom

a)inkassatoren er statsborger i en EØS-stat,
b)inkassatoren er lovlig etablert i en annen EØS-stat med sikte på å drive inkassovirksomhet der, og
c)inkassovirksomhet eller utdannelsen og opplæringen som fører frem til yrket, er lovregulert i etableringsstaten, eller inkassatoren har utøvet inkassovirksomhet i etableringsstaten i minst to år i løpet av de siste ti årene.

Om virksomheten skal anses midlertidig og leilighetsvis etter første ledd, skal særlig vurderes ut fra virksomhetens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Paragrafen her medfører for øvrig ingen begrensninger i inkassatorens plikter etter inkassoloven eller forskriften her.

0Tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 6-2.Melding om midlertidig inkassovirksomhet

En inkassator som midlertidig skal utøve inkassovirksomhet i Norge etter § 6-1, skal på forhånd sende melding om dette til Finanstilsynet. I meldingen skal det opplyses om relevant forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse når det gjelder ansvar som følge av virksomheten, herunder eventuelle garantier. Meldingen skal fornyes årlig om inkassatoren planlegger å utøve inkassovirksomhet også det kommende året.

Første gang det sendes melding etter første ledd, skal følgende dokumenter vedlegges meldingen:

a)bevis for inkassatorens nasjonalitet,
b)dokument som bekrefter at inkassatoren er lovlig etablert i en EØS-stat med sikte på å drive inkassovirksomhet der, og at inkassatoren ikke er fratatt retten til å drive slik virksomhet på tidspunktet for innsendelse av dokumentet,
c)bevis på yrkeskvalifikasjoner,
d)dokument som bekrefter at inkassatoren har utøvet inkassovirksomhet i minst to år i løpet av de siste ti årene der dette er relevant etter § 6-1 første ledd bokstav c.

Dokumenter som nevnt i annet ledd skal også sendes Finanstilsynet dersom det foreligger en vesentlig endring av de forholdene dokumentene omhandler.

0Tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 6-3.Yrkesbetegnelse under utøvelse av midlertidig inkassovirksomhet

En inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i Norge i medhold av § 6-1, skal benytte yrkestittelen i den EØS-staten hvor inkassatoren er etablert. Denne tittelen skal angis på etableringsstatens offisielle språk på en slik måte at det unngås forveksling med yrkestittelen i Norge.

Hvis det ikke finnes noen yrkestittel i etableringsstaten, skal inkassatoren angi sine formelle kvalifikasjoner på etableringsstatens offisielle språk.

0Tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 6-4.Opplysningsplikt overfor skyldneren og fordringshaveren

En inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i Norge i medhold av § 6-1, skal gi skyldneren og fordringshaveren opplysninger om følgende:

a)handelsregister eller tilsvarende register hvis inkassatoren er registrert i et slikt register, samt inkassatorens registreringsnummer eller en tilsvarende måte å identifisere opplysninger i dette registeret på,
b)dersom inkassovirksomhet er underlagt autorisasjon i etableringsstaten, navnet på og adressen til vedkommende tilsynsmyndighet,
c)inkassatorens yrkestittel, eller der det ikke eksisterer noen slik tittel, inkassatorens bevis på formelle kvalifikasjoner og i hvilken stat det ble tildelt,
d)detaljer vedrørende relevant forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse når det gjelder ansvar som følge av virksomheten, herunder eventuelle garantier.
0Tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 6-5.Finanstilsynets opplysningsplikt om norske inkassatorer

På forespørsel fra vedkommende myndighet i en EØS-stat om å gi opplysninger om en inkassator som er etablert i Norge og utøver inkassovirksomhet midlertidig i vedkommende EØS-stat, skal Finanstilsynet gi relevant informasjon om inkassatorens yrkesutøvelse samt at inkassatoren er lovlig etablert i Norge. Finanstilsynet skal også gi relevant informasjon om inkassatoren har vært ilagt yrkesmessige disiplinære eller strafferettslige reaksjoner.

Finanstilsynet skal sikre utveksling av all informasjon som er nødvendig for at klager fra en tjenestemottaker skal bli fulgt opp på riktig måte. Tjenestemottakeren skal informeres om resultatet av klagen.

0Tilføyd ved forskrift 4 feb 2011 nr. 112.

Kapittel 7. Godkjenning av kvalifikasjonsbevis fra land utenfor EØS for inkassatorer som etablerer seg i Norge

0Kapittel 7 tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.
§ 7-1.Godkjenning av kvalifikasjonsbevis fra land utenfor EØS for inkassatorer som etablerer seg i Norge

Unntaket etter inkassoloven § 5 annet ledd tredje punktum fra kravet om tre års praktisk erfaring med inndrivelse av pengekrav for EØS-statsborgere som har kvalifikasjonsbevis fra en annen EØS-stat, gjelder også for søkere som har kvalifikasjonsbevis fra stater utenfor EØS, dersom

a)en EØS-stat har godkjent kvalifikasjonsbeviset som grunnlag for at inkassatoren kan utøve inkassovirksomhet der,
b)innehaveren av kvalifikasjonsbeviset har tre års erfaring med inndrivelse av pengekrav fra den EØS-staten som har godkjent kvalifikasjonsbeviset,
c)slik erfaring er bekreftet av den EØS-staten som har godkjent kvalifikasjonsbeviset.
0Tilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.

Kapittel 8. Ikrafttredelse.

0Endret ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78 (tidligere kapittel 6).
§ 8-1.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. oktober 1989.

1. Inkassoforskriften ny § 1-4 gjelder bare ved inndriving av krav som forfaller etter 1. januar 1994.

2. For inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, må sikkerhetstilleren før 1. januar 1994 deponere en erklæring hos Finanstilsynet der det uttrykkelig erklæres at sikkerheten fra 1. januar 1994 dekker det ansvar den skal dekke etter endringene i inkassoloven ved lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m m og i inkassoforskriften ved forskriften her.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 29 jan 2010 nr. 78 (tidligere § 6-1).