Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg om bord i norske skip.

DatoFOR-1989-09-27-951
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 1989 844
Ikrafttredelse01.11.1989
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1995-06-23-39-§11-1, LOV-1899-04-29-§1, LOV-1914-07-24-§1, RFOR-1987-06-05-461 jf LOV-2003-07-04-83-§13-2
Kunngjort
KorttittelForskrift om konsesjon for radioanlegg på skip

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 27. september 1989 med hjemmel i lov av 29. april 1899 (telegrafloven) § 1 og lov av 24. juli 1914 § 1, jfr. kgl.res. av 5. juni 1987 nr. 461.

§ 1.Konsesjonen gir rett til anlegg og drift av radioutstyr til bruk i den maritime mobile tjeneste og maritime mobile satellittjeneste samt radioutstyr for bestemmelse av skipets posisjon.

Konsesjonsdokumentet skal oppbevares i radiostasjonen.

§ 2.Teledirektoratet utsteder konsesjoner etter denne forskrift.

Konsesjonæren har plikt til å rette seg etter de bestemmelser i det internasjonale radioreglementet (Radioreglementet) som omfatter tjenestene som er nevnt i § 1.

Konsesjonæren har også plikt til å rette seg etter de utfyllende forskrifter og retningslinjer som Statens teleforvaltning og Teledirektoratet fastsetter, og de forskrifter om radioanlegg og radiotjeneste om bord i skip som er gitt for sikkerheten til sjøs.

§ 3.Alle utstyrsenheter som inngår i radioanlegget skal være typegodkjent eller tillatt brukt av Statens teleforvaltning.

Endringer i det tekniske utstyret skal meldes til Teledirektoratet.

Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i god driftsmessig stand.

§ 4.Installasjon av de utstyrsenheter som inngår i radioanlegget skal utføres i samsvar med de retningslinjer som gjelder for de ulike kategorier skip.
§ 5.Kringkastingsvirksomhet (lyd eller fjernsyn) ved bruk av skipets konsesjonerte radioutstyr er forbudt.

Det er videre forbudt å bruke stasjonen til blindsendinger for direkte avlytting av privat adressat i land.

Et skip som er i nød kan imidlertid bruke ethvert middel det rår over til å vekke oppmerksomhet, oppgi sin posisjon og få hjelp.

§ 6.Stasjonen skal være utstyrt med de dokumenter og publikasjoner som Radioreglementet, Den norske Skipskontrolls regler og Teledirektoratet krever for den type anlegg konsesjonen omfatter.
§ 7.Til radiotjenesten må brukes radiooperatør med sertifikat som er utferdiget eller godkjent av Teledirektoratet, og som viser at vedkommende har de kunnskaper og de ferdigheter som Radioreglementet og den internasjonale standard til opplæring, sertifisering og vakthold for sjøfarende, 1978 (STCW-konvensjonen) krever.

Andre kan betjene radiotelefonutstyr forutsatt at de er under kontroll av operatør som nevnt ovenfor.

Tjenesten ved stasjonen skal minst være som Radioreglementet fastsetter.

§ 8.Stasjonen har plikt til å ta imot med absolutt prioritet alle de nødkallinger og nødmeldinger som oppfanges, uansett hvor de kommer fra, og straks sette i verk de nødvendige tiltak.

Det er forbudt å sende eller spre falske eller misvisende nødsignaler eller nødkallinger.

§ 9.Konsesjonæren har plikt til å sørge for at uvedkommende ikke får adgang til å bruke radiostasjonen og ikke får noen som helst kjennskap til radiokorrespondansen.

Det er forbudt å avlytte og ta opp radiokorrespondanse som ikke er rettet til egen stasjon.

Dersom en likevel skulle høre slik korrespondanse, må den ikke gjengis eller brukes på noen som helst måte.

§ 10.Teledirektoratet har rett til å kontrollere at anlegget tilfredsstiller konsesjonsvilkårene.

Teledirektoratet kan bemyndige andre til å foreta kontrollen.

Stasjonen skal kontrolleres når den installeres, og før den blir tatt i bruk.

Teledirektoratet kan kreve at den person som forestår radiotjenesten om bord er tilstede ved slike kontroller.

Konsesjonæren plikter å følge de pålegg som blir gitt, og å sørge for at påviste feil og mangler blir rettet innenfor den fastsatte tidsfrist.

§ 11.For konsesjonen betales konsesjonsavgifter fastsatt av Statens teleforvaltning.

Konsesjonæren er videre ansvarlig for betaling av de trafikkavgifter som påløper for korrespondanse fra stasjonen. Det kan kreves at det stilles sikkerhet for betaling av disse avgiftene.

For kontroll som nevnt i § 10 betales en fastsatt avgift. Ved slike kontroller skal konsesjonæren også dekke reise- og oppholdsutgifter etter Statens reiseregulativ.

§ 12.Dersom konsesjonen blir ugyldig, inndratt eller sagt opp, skal konsesjonsdokumentet returneres til Teledirektoratet.

Ved navn og/eller eierforandring sendes skriftlig melding om forholdet til Teledirektoratet.

§ 13.Når hensynet til Statens sikkerhet, beredskap eller andre allmenne hensyn krever det, kan bruk av anlegget innskrenkes eller nektes uten at dette gir konsesjonæren rett til erstatning.
§ 14.Teledirektoratet kan fravike disse forskriftene dersom særlige grunner gjør dette nødvendig eller rimelig.
§ 15.Statens teleforvaltning er klageinstans ved klage over Teledirektoratets enkeltvedtak etter denne forskrift.

Eventuelle klager sendes Teledirektoratet.

§ 16.En konsesjon kan trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte brudd på de vilkår som gjelder for virksomheten. Videre kan en konsesjon trekkes tilbake når de forpliktelser som påløper etter § 11 ikke blir betalt i rett tid.
§ 17.Overtredelse av disse konsesjonsforskriftene er straffbar etter lov av 24. juli 1914 § 3, jfr. lov av 29. april 1899 § 6.
§ 18.Denne forskrift trer i kraft 1. november 1989, med virkning også for nåværende konsesjonærer. Samtidig oppheves forskrift om konsesjonsvilkår for radiostasjon om bord på skip fastsatt av Samferdselsdepartementet 31. juli 1959 nr. 9947.