Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak

DatoFOR-1990-10-22-875
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 1990 876
Ikrafttredelse31.03.1991
Sist endretFOR-2009-12-21-1734 fra 01.01.2010
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1988-06-10-40-§2-9, LOV-1988-06-10-40-§2-9a, LOV-1988-06-10-40-§2-9b, LOV-1961-05-24-2-§21, LOV-1961-05-24-1-§25, L07.12.1956 nr. 1 § 4 jf. § 1, LOV-2005-06-10-44-§3-5, LOV-2005-06-10-44-§6-3, FOR-2006-06-30-777, LOV-2007-06-29-75-§9-15, LOV-2007-06-29-75-§9-16, LOV-2007-06-29-75-§9-17 jf LOV-2015-04-10-17-§23-2
Kunngjort
KorttittelForskr. om kapitaldekning, finansinstitusjoner

Hjemmel: Fastsatt av Finans- og tolldepartementet (nå Finansdepartementet) 22. oktober 1990 med hjemmel i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-9 annet og tredje ledd, § 2-9a åttende ledd og § 3-17, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 21, lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 25, lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 7-3 og § 3-5, lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 4 jf. § 1 annet ledd og lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 8-10 annet ledd.
Tilføyd hjemmel: Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 6-3. Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 9-15, § 9-16 og § 9-17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (direktiv 2000/12/EF endret ved direktiv 2004/69/EF, direktiv 2006/48/EF) og nr. 30a (direktiv 2006/49/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 25 mars 1991 nr. 215, 27 juni 1991 nr. 435, 17 jan 1992 nr. 24, 14 sep 1992 nr. 679, 15 mars 1996 nr. 276, 23 april 1996 nr. 380, 17 juli 1996 nr. 782, 20 des 1996 nr. 1253, 15 mai 1998 nr. 482, 15 juli 1998 nr. 717, 17 aug 1998 nr. 813, 11 jan 2000 nr. 23, 21 juni 2000 nr. 629, 5 mars 2001 nr. 191, 12 feb 2001 nr. 152, 3 des 2002 nr. 1341, 4 feb 2003 nr. 116, 22 des 2003 nr. 1770, 24 april 2006 nr. 437, 28 sep 2006 nr. 1101, 22 des 2006 nr. 1649, 30 mars 2007 nr. 372, 18 des 2009 nr. 1726, 21 des 2009 nr. 1734.

§ 1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder for banker og andre institusjoner som benytter adgangen etter forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingsselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) § 49-2 første ledd til å beregne kapitalkravet etter forskriften her frem til og med 31. desember 2007. Forskriften gjelder også for forsikringsselskaper og andre institusjoner som benytter adgangen etter forskrift 22. desember 2006 nr. 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikringskonsern § 9 annet ledd til å beregne kapitalkravet etter forskriften her frem til og med 31. desember 2007.

Forskriften fastsetter minstekrav til kapitaldekning for institusjoner som er nevnt i første ledd, samt beregningsgrunnlag og beregningsmåte for dette.

Denne forskriften gjelder dessuten som grunnlag for å beregne minstekravet som er fastsatt i kapitalkravsforskriften § 49-2 syvende og ellevte ledd.

0Endret ved forskrifter 17 juli 1996 nr. 782 (i kraft 31 des 1996), 22 des 2006 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2007), 21 des 2009 nr. 1734 (i kraft 1 jan 2010).
§ 2.Kapitaldekningskrav

Institusjonene skal til enhver tid ha en kapitaldekning tilsvarende 8 pst. av beregningsgrunnlaget slik dette er fastsatt i § 4.

§ 3.(Opphevet av forskrift 17 jan 1992 nr. 24.)
§ 4.Beregningsgrunnlag og beregningsmåte

Beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet omfatter både eiendelsposter og poster utenom balansen. De ulike poster gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer. Balanseposter til bokført verdi og omregnet verdi av poster utenom balansen, jf. §§ 6 og 6a, skal multipliseres med den tilhørende risikovekten og deretter summeres for å komme frem til beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget for derivater som er klassifisert som eiendeler skal beregnes etter bestemmelsene som gjelder for poster utenom balansen.

Beregningsgrunnlaget skal ikke omfatte eiendelsposter og poster utenom balansen som inngår i beregningsgrunnlaget for kravet til kapitaldekning av markedsrisiko knyttet til institusjonens handelsportefølje i henhold til forskrift 17. juli 1996 nr. 7801 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

Den ansvarlige kapital skal ha en sammensetning som fastsatt i forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner av 1. juni 1990 nr. 435.

0Endret ved forskrifter 17 juli 1996 nr. 782 (i kraft 31 des 1996), 15 juli 1998 nr. 717, 11 jan 2000 nr. 23 (med virkning fom regnskapsåret 1999).
1Forskriften er opphevet, se nå forskrift 22 juni 2000 nr. 632.
§ 5.Risikovekter for eiendelspostene

De ulike eiendelspostene skal ha følgende risikovekter:

A.Eiendelsposter med risikovekt 0 pst.
-Kassebeholdning og tilsvarende eiendelsposter
-Fordringer på og fordringer garantert av De europeiske fellesskap samt stater og sentralbanker innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år
-Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt eller garantert av De europeiske fellesskap samt stater og sentralbanker innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år
-Fordringer på stater og sentralbanker utenom EØS og OECD-området som lyder på debitors valuta og som er finansiert ved innlån i samme valuta
-Fordringer garantert av stater og sentralbanker utenom EØS og OECD-området som lyder på og som er finansiert ved innlån i garantistens og debitors felles valuta
-Fordringer med sikkerhet i finansinstitusjonens egne innlån.
-Gjenforsikringsandel av forsikringstekniske bruttoavsetninger i skadeforsikring.
B.Eiendelsposter med risikovekt 10 pst.
-Fordringer på og fordringer garantert av norsk statsforetak tatt opp før 1. januar 2003.
-Obligasjoner i obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV.
C.Eiendelsposter med risikovekting 20 pst.
-Fordringer på og fordringer garantert av de multilaterale utviklingsbankene
-Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt eller garantert av de multilaterale utviklingsbankene
-Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske finansinstitusjoner og utenlandske kredittinstitusjoner innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år, som ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital
-Fordringer på og fordringer garantert av banker utenom EØS og OECD-området med avtalt løpetid på ett år eller mindre, som ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital
-Fordringer på og fordringer garantert av norske kommuner
-Fordringer på og fordringer garantert av utenlandsk offentlig sektor innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år utenom stater og sentralbanker
-Fordringer på og fordringer garantert av verdipapirforetak innen EØS eller OECD-området, anerkjente verdipapirforetak fra tredjestater eller anerkjente oppgjørssentraler eller børser, og som ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital.
D.Eiendelsposter med risikovekt 50 prosent:
-Lån med pantesikkerhet i bolig som er eller vil bli bebodd av låntaker eller i bolig som er utleid innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag.
-Tidsavgrensede eiendelsposter (opptjente, ikke forfalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader). Poster som fordeles på debitorsektor gis risikovekt avhengig av den gruppe postens debitor går inn under.
E.Eiendelsposter med risikovekt 100 pst.:
-Øvrige eiendelsposter i balansen, med unntak av eiendelsposter som er trukket fra ved beregningen av finansinstitusjonens ansvarlige kapital, jf. forskrift fastsatt 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner.

Eiendeler som er tilknyttet avtale om livsforsikring med investeringsvalg og hvor selskapet ikke har gitt noen avkastningsgaranti, skal ha en risikovekt på 20 pst. av risikovekten som fastsatt i denne paragrafs første ledd.

0Endret ved forskrifter 15 mars 1996 nr. 276, 23 april 1996 nr. 380, 17 juli 1996 nr. 782 (i kraft 31 des 1996), 20 des 1996 nr. 1253, 15 mai 1998 nr. 482 (i kraft 1 juli 1998), 12 feb 2001 nr. 152 (i kraft 1 april 2001), 4 feb 2003 nr. 116, 22 des 2003 nr. 1770 (i kraft 1 jan 2004), 28 sep 2006 nr. 1101, 30 mars 2007 nr. 372.
§ 5a.Eierandeler i aksje- og obligasjonsfond mv.

Ved anvendelsen av reglene i § 4 tredje ledd, jf forskrift 1. juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner og verdipapirforetak, og av reglene i § 5, skal eierandel i verdipapirfond eller tilsvarende investeringsfond regnes som en tilsvarende direkte eierandel i de eiendeler som forvaltes av fondet

a)når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter § 5 har risikovekt 0,
b)når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter § 5 har risikovekt på 10 prosent,
c)når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter § 5 har risikovekt 20 prosent,
d)når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter § 5 har risikovekt 50 prosent,
e)i den utstrekning fondets midler er plassert i ansvarlig kapital i finansinstitusjoner eller verdipapirforetak.

Når mer enn halvparten av et fonds midler er plassert i eiendelsposter som omfattes av henholdsvis første ledd bokstav a, b, c eller d, kan Finanstilsynet bestemme at bestemmelsen i første ledd skal gjelde tilsvarende.

0Endret ved forskrifter 17 juli 1996 nr. 782 (i kraft 31 des 1996), 11 jan 2000 nr. 23, 22 des 2003 nr. 1770 (i kraft 1 jan 2004), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6.Poster utenom balansen og derivater som er klassifisert som eiendeler

Forpliktelser som ikke føres i balansen og derivater som er klassifisert som eiendeler i balansen skal omregnes til antatt kredittrisiko ved å multiplisere de nominelle beløp med en konverteringsfaktor. Resultatet - dvs. den antatte kredittrisiko som derved fremkommer - veies deretter direkte inn i beregningsgrunnlaget ved tilsvarende anvendelse av de risikovekter som er angitt i § 5.

Følgende konverteringsfaktor skal gjelde:

1.Rene lånesubstitutter (f.eks. lånegarantier, solidaransvar for gjeld og aksepter) skal ha konverteringsfaktor 100 pst. Lånegarantier og kausjoner som har karakter av å være lånesubstitutter kan risikovektes med 50 pst. når disse fullt ut er sikret med pant i fast eiendom som oppfyller vilkårene i § 5 første ledd bokstav D første strekpunkt, forutsatt at garantisten har et direkte krav til en slik sikkerhet.
2.Overdragelser av eiendeler med gjenkjøpsavtale og transaksjoner med regress hvor finansinstitusjonen selv beholder kredittrisikoen, samt endosserte lånedokumenter (f.eks. rediskonterte veksler og avbetalingskontrakter) som ikke er forpliktende undertegnet av annen finansinstitusjon, skal ha konverteringsfaktor 100 pst. Den beregnede kredittrisikoen innveies etter de risikovekter som er angitt i § 5 avhengig av den gruppe debitor ifølge det underliggende låneinstrumentet/eiendelen tilhører.
3.Terminkjøp av eiendeler, avtaler om og fremtidig innskudd (forward deposits) og ikke betalt del av delvis betalte aksjer og verdipapirer skal ha konverteringsfaktor 100 pst. Den beregnede kredittrisikoen for terminkjøp av eiendeler innveies etter de risikovekter som er angitt i § 5 avhengig av den gruppe debitor ifølge det underliggende låneinstrumentet/eiendelen tilhører.
4.Forpliktelser som er knyttet til gjennomføringen av en annen transaksjon (f.eks. kontraktsgarantier, betalingsgarantier og garantier for skatter) skal ha konverteringsfaktor 50 pst.
5.Sertifikatprogrammer o.l. med avtalt løpetid over ett år (NIFs og RUFs) skal ha konverteringsfaktor 50 pst.
6.Remburser og andre forpliktelser knyttet til vareleveranser skal ha konverteringsfaktor 20 pst.
7.Andre forpliktelser med avtalt løpetid over ett år (f.eks. bevilgede, men ikke benyttede rammelån og lånetilsagn med avtalt løpetid over ett år) skal ha konverteringsfaktor 50 pst. Forpliktelser med kortere avtalt løpetid enn ett år samt forpliktelser som uten betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp uten varsel, skal ikke medregnes.
8.Derivater skal konverteres til kredittrisiko ved å kalkulere reinvesteringskostnader i markedet og legge til potensiell fremtidig eksponering over gjenstående løpetid (markedsverdimetoden). Derivater som omsettes på anerkjente børser der de er underlagt daglige marginkrav og valutakontrakter med en opprinnelig løpetid på 14 dager eller mindre, er unntatt. Derivater som omsettes utenom anerkjent børs og som avregnes av oppgjørssentral godkjent av Finanstilsynet, er unntatt inntil 31. desember 2006. Tillegget for potensiell fremtidig eksponering beregnes ved å multiplisere nominell utestående hovedstol i kontrakten med følgende faktorer: 

Tabell 1

KontraktstypeGjenstående løpetid
Ett år eller mindreMer enn ett år og opp til fem årMer enn
fem år
Renterelaterte0,000,0050,015
Valuta- og gullrelaterte0,010,050,075
Egenkapitalrelaterte0,060,080,10
Edelmetallrelaterte0,070,070,08
Andre varerelaterte0,10,120,15

Institusjoner som handler i begrenset omfang med slike instrumenter, kan etter Finanstilsynets tillatelse foreta omregning til kredittrisiko ved å multiplisere de nominelle beløp med en konverteringsfaktor avhengig av avtalt løpetid (opprinnelig engasjement metoden). Følgende faktorer skal benyttes: 

Tabell 2

KontraktstypeAvtalt (opprinnelig) løpetid
Ett år eller mindreMer enn ett år og opp til to årFor hvert år i tillegg utover to år
Renterelaterte0,0050,010,01
Valuta- og gullrelaterte0,020,050,03

Omregnet verdi skal vektes etter bestemmelsene i § 5 men slik at disse kontraktene gis risikovekt 50 prosent der hvor andre poster i og utenom balansen blir vektet 100 prosent.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2000 nr. 629, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6a.Motregning av derivater

Ved konvertering av derivater til kredittrisiko som nevnt i § 6 annet ledd nr. 8 (konvertering etter markedsverdimetoden), godkjennes bilaterale motregningsavtaler som nevnt i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 10-1, samt motregningsavtaler som reguleres i en annen jurisdiksjon og som i denne jurisdiksjonen kan gjøres gjeldende i en konkurs, som risikoreduserende på følgende vilkår:

1.Institusjonen må ha inngått en motregningsavtale med sin motpart som skaper én enkelt juridisk forpliktelse som omfatter samtlige transaksjoner i derivater, slik at institusjonen ved motpartens manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser, vil ha en fordring på eller forpliktelse til å betale nettosummen av transaksjonenes positive og negative markedsverdi.
2.Institusjonen må ha meddelt Finanstilsynet at den besitter skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at institusjonens fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen, etter:
a)gjeldende lovgivning i den stat motparten har sitt forretningskontor, og gjeldende lovgivning i den stat en filial har forretningskontor,
b)lovgivningen som regulerer de aktuelle transaksjoner, og
c)lovgivningen som regulerer enhver kontrakt eller avtale som er nødvendig for å gjennomføre motregningsavtalen.
3.Institusjonen må ha fastsatt rutiner som sikrer at motregningsavtalens juridiske gyldighet vurderes løpende i lys av eventuelle endringer i aktuell lovgivning.

Fornyelsesavtaler (netting by novation) konverteres til kredittrisiko ved å benytte netto reinvesteringskostnad og netto nominell utestående hovedstol.

Andre motregningsavtaler enn fornyelsesavtaler konverteres til kredittrisiko ved å benytte hypotetisk netto reinvesteringskostnad som følger av avtalen. Potensiell fremtidig kreditteksponering for kontrakter som omfattes av motregningsavtalen kan beregnes etter følgende formel: 

PFE = (0,4 x PFEbto ) + (0,6 x NBF x PFEbto )

hvor:

PFE = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen,

PFEbto = summen av potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen og som er beregnet etter tabell 1 i § 6 annet ledd nr. 8,

NBF = «netto-brutto-forholdet»: netto reinvesteringskostnad for kontraktene som omfattes av motregningsavtalen dividert med brutto reinvesteringskostnad for de samme kontraktene.

Ved beregning av potensiell fremtidig kreditteksponering for valutaterminavtaler og andre liknende avtaler hvor den nominelle hovedstolen forfaller som en kontantstrøm, er det bare nettobeløp for betalinger som forfaller på samme dag og i samme valuta som kan legges til grunn.

0Tilføyd ved forskrift 15 juli 1998 nr. 717, endret ved forskrifter 11 jan 2000 nr. 23 (med virkning fom regnskapsåret 1999), 21 juni 2000 nr. 629, 3 des 2002 nr. 1341 (i kraft 1 jan 2003), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6b.Fradragsposter
a)Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal en eventuell positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og investeringens anskaffelseskost komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder ikke livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.
b)Det skal gjøres fradrag for avsetninger til tap på utlån og garantier (både spesifiserte og uspesifiserte).
c)Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan gjøre fradrag i beregningsgrunnlaget for urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler. Fradraget beregnes som differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskostnad for hvert enkelt finansielt omløpsmiddel multiplisert med tilhørende risikovekt, jf. § 5. Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler i datterselskap og tilknyttet selskap i sin helhet komme til fradrag i beregningsgrunnlaget.
d)Ved bruk av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) eller regnskapsstandarder tilpasset IFRS, skal urealiserte gevinster som ikke inngår i resultatet eller beregningen av den ansvarlige kapitalen komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Urealiserte tap som ikke er gjort fradrag for i resultatet eller ved beregningen av den ansvarlige kapitalen, skal legges til beregningsgrunnlaget. Fradraget og tillegget i beregningsgrunnlaget beregnes som differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskostnad for hver enkelt eiendelspost multiplisert med tilhørende risikovekt under hensyn til andelen som ikke er innregnet, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Bestemmelsen her gjelder ikke for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.
0Tilføyd ved forskrift 11 jan 2000 nr. 23 (med virkning fom regnskapsåret 1999). Endret ved forskrifter 5 mars 2001 nr. 191 (med virkning fom regnskapsåret 2000), 22 des 2006 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2007).
§ 7.Konsolidering

Dersom en institusjon som er regulert av denne forskrift har eierandeler i andre finansinstitusjoner som representerer 20 pst. eller mer av aksjekapitalen eller stemmene, skal kapitaldekningsreglene etter denne forskrift også anvendes på konsolidert basis, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-9 med tilhørende forskrift. Finanstilsynet kan gi pålegg om slik konsolidering også for eierandeler i selskaper som ikke er finansinstitusjoner og for eierandeler ned til 10 pst.

0Endret ved forskrifter 11 jan 2000 nr. 23 (med virkning fom regnskapsåret 1999), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 8.Utfyllende regler

Finanstilsynet gir nærmere regler vedrørende gjennomføring og avgrensning av denne forskrift.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 9.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft 31. mars 1991. Fra samme tidspunkt trer forskrift fastsatt 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner i kraft, jf. forskriftens § 10.

Institusjonene skal på grunnlag av reglene i denne forskrift beregne sin kapitaldekningsprosent pr. 31. mars 1991.

§ 10.Overgangsbestemmelser

Følgende overgangsbestemmelser gjelder: 

Forretningsbanker, sparebanker og kredittforetak

For forretningsbanker og kredittforetak som pr. 31. mars 1991 ikke oppfyller kapitaldekningskravene etter denne forskrift, må kravene etter §§ 2 og 7 være oppfylt innen 31. desember 1992.

For sparebanker må kravene etter §§ 2 og 7 være oppfylt innen 31. desember 1992.

Innen 31. desember 1991 skal forretningsbankenes, sparebankenes og kredittforetakenes kapitaldekningsprosent være økt med minimum 30 prosent av differansen mellom 8 prosentkravet etter §§ 2 og 7 og kapitaldekningsprosenten pr. 31. mars 1991. 

Finansieringsselskaper

For finansieringsselskaper trer kravene etter §§ 2 og 7 i kraft 31. desember 1991. Inntil 31. desember 1991 gjelder kapitaldekningskravet på 10 pst. beregnet etter gamle regler, slik at en bloc-fond, goodwill o.l. og anleggsreserver på leasingportefølje ikke inngår som ansvarlig kapital. 

Forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper

For forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper må kravene etter §§ 2 og 7 være oppfylt innen 31. desember 1997. Forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper skal innen 31. desember 1991 ha en kapitaldekning beregnet etter reglene i denne forskrift på minimum 3,5 prosent, innen 31. desember 1992 minimum 4,25 prosent, innen 31. desember 1993 minimum 5,0 prosent, innen 31. desember 1994 minimum 5,75 prosent, innen 31. desember 1995 minimum 6,75 prosent og innen 31. desember 1996 minimum 7,5 prosent.

I perioden fra denne forskrift trer i kraft og frem til 31. desember 1991 skal forsikringsselskapene og morselskapene til forsikringsselskapene oppfylle kapitaldekningskravene etter kgl.res. 25. august 1989 nr. 825 III punkt 4. Frem til 31. desember 1991 benyttes den definisjon av egenkapital som lå til grunn da kgl.res 25. august 1989 nr. 825 ble gitt.

De to foregående ledd gjelder ikke for bank som er morselskap til kredittforsikringsselskap.

Forskrift fastsatt 8. september 1989 nr. 930 om kapitalforvaltning § 6 siste ledd oppheves.